Historisk arkiv

Regjeringen satser på landbruket

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Landbruksdepartementet

Pressemelding

Nr. 24/98
Dato: 5. oktober 1998

Regjeringen satser på landbruket

Ved framleggingen av Stortingsproposisjon nr 1 (1998-99); Budsjettproposisjonen med en samlet ramme på 14 685,7 mill. kr., viser regjeringen at det satses på det norske landbruket. Gjennom mat- og landbrukspolitikken tar regjeringen grep for å sikre forbrukerne trygg mat, og for å sikre verdiskaping, aktivitet og bosetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket.

Budsjettframlegget fremstår som et budsjett preget av behovet for innstramminger i statsbudsjettet. Innenfor rammen prioriterer regjeringa likevel matvaretryggheten, forskning og utviklingsarbeid, skogbruk, jordvern og god arealforvaltning.

Jordbruksoppgjøret for 1998-99 gav et betydelig løft i forhold til inntjeningsmulighetene i norsk landbruk. Dette var og er viktig, men skal vi møte morgendagens utfordringer kreves det vilje og evne til å se på etablerte ”sannheter”, virkemidler og ordninger på nytt. Gjennom arbeidet med den nye Stortingsmeldingen om landbrukspolitikken som regjeringen vil legge fram neste år, vil regjeringa gjennomgå de utfordringene landbruket står ovenfor, og foreslå tiltak for å være rustet til å møte disse. Utfordringene spenner fra å integrere forbrukerperspektivet i landbrukspolitikken til å styrke rekrutteringen til landbruket gjennom en bedring av inntektsmulighetene og sosiale forhold.

I framtiden vil forbrukerne være den viktigste premissleverandøren for norsk landbruk. Med større konkurranse blir forbrukernes preferanser og verdier avgjørende. I St prp nr 1 for 1998-99 ligger det inne en økning i satsingen på matvaretrygghet. Gjennom overvåkings- og kontrollprogram vil regjeringen gi norske forbrukere størst mulig trygghet for at maten de tilbys er trygg og av høy kvalitet. Innen forskning og utviklingsarbeid vil en også rette seg spesielt mot mat, helse og miljø.

For å sikre god matvaretrygghet, matvarekvalitet og god dyre- og plantehelse foreslår regjeringen å bevilge 555,6 mill. kr som utgjør en økning på sju prosent fra 1998.

Det er viktig å at myndighetene har en god dialog med forbrukerne, og at det skjer en samhandling til forbrukernes beste mellom de ulike aktørene fra jord og fjord til bord. For å ta vare på og styrke tilliten mellom myndigheter, forbrukere og forbrukerorganisasjoner, er det etablert et eget program med særlig vekt på temaer som forbrukerrepresentasjon i mat- og landbrukspolitikken og risikokommunikasjon; Kommunikasjonsprogrammet trygg mat, dette vil bli videreført i 1999.

En vesentlig del av Landbruksdepartementets budsjett går til gjennomføring av jordbruksavtalen. Å sikre faglig kvalifisert rekruttering til landbruket og at kvinner finner det attraktivt å bli boende i distriktene er to klare målsettinger i jordbruksavtalen for 1998-99. Både gjennom prioriteringer over tilskuddsordningene til brukerne og tiltaksstøtte over Bygdeutviklingsmidlene ønsker regjeringen å legge forholdene til rette for at kvinner og ungdom etablerer seg i landbruket eller i nye næringer tilknyttet landbruket.

For 1999 foreslår regjeringen å bevilge 12 545 mill. kr til gjennomføring av jordbruksavtalen.

I tillegg foreslås lånerammen for Landbruksbanken økt med 150 mil. kr til 400 mill. kr.

For å sikre landbrukets produksjonsgrunnlag på lang sikt, spesielt arealer i de beste klimasoner, må det føres en restriktiv jordvernpolitikk. Landbruksdepartementet vil legge økt vekt på at landbruksmyndighetene går aktivt inn i og påvirker de planprosessene som styrer arealbruken og vilkår for landbruksnæringen. Revisjon av jordskifteloven (Ot prp nr 57) ligger til behandling i Stortinget. Det ligger en stor samfunnsmessig gevinst i å bruke jordskifte til å løse utbyggings- og omdisponeringssaker, som ved veibygging (samferdselsjordskifter).

På skogsiden prioriterer budsjettframlegget langsiktige investeringer i skogbruket og næringsutvikling i små og mellomstore bedrifter. Skogen spiller en betydelig rolle både i verdiskapingen og på miljøsiden. I løpet av høsten vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om skogpolitikken der utfordringer og virkemidler i denne viktige næringen vil bli drøftet.

Landbruksdepartementets forvaltningsansvar:
Matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse

Regjeringen ønsker en langsiktig matpolitikk i samsvar med føre-var-prinsippet. Hovedmålet er å sikre forbrukerne trygge matvarer som blir produsert på en etisk, helsemessig og ressursmessig akseptabel måte. All mat som omsettes i Norge skal være trygg og oppleves som trygg. Forbrukernes krav skal ivaretas gjennom:

  • å sikre et høyt nivå på norsk dyre- og plantehelse
  • videreføre arbeidet for bedre miljø for dyra,
  • ivareta miljøhensyn i produksjonen,
  • sikre høy kvalitetsmessig og etisk produksjon og foredling
  • og forsterket oppfølging og kontroll av hele kjeden i matproduksjonen

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling er en stadig viktigere forutsetning for verdiskapingen og samfunnsutviklingen, også i landbrukssektoren. Målsettingen er at forsknings- og utviklingsarbeidet skal bidra til en langsiktig og bærekraftig utvikling i landbruket og landbruksbasert virksomhet. Det vil bli lagt vekt på forskning om mat og helse, miljø og landbruk, arealforvaltning og skogen som ressurs.

Arealforvaltning

Ansvaret for å forvalte naturressursene hviler både på samfunnet og på enkeltmennesker. Målsettingen er å sikre areal som grunnlag for varig landbruksproduksjon, og nytte arealressursene slik at en fremmer miljøhensyn, verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser. Regjeringen vil føre en restriktiv jordvernpolitikk som kan holde produktive arealer i hevd og opprettholde kulturlandskapet.

Næringsutvikling og miljø

Hovedmålet er et bærekraftig landbruk som gir grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av landet, både i primærproduksjon og foredlingsindustri. Dette vil være et viktig bidrag til virksomhetsutviklingen i fastlands-Norge.

Nye næringer

Innenfor de ”nye næringer” skal det skapes lønnsom virksomhet og sysselsetting i og i tilknytning til landbruket, bl.a. gjennom bruk av bygdeutviklingsmidler. Disse arbeidsplassene skal være attraktive alternativer for kvinner og menn og sikre et mer variert arbeidstilbud for bygde-Norge. Regjeringen vil stimulere til produksjon og foredling som i større grad utnytter lokale produktvarianter og nisjer i markedet.

Jordbruk

Inntektsutvikling og sosiale forhold vil avgjøre om en får rekruttering til næringen som kan sikre et livskraftig landbruk. Yrkesutøverne i jordbruket skal ha mulighet til å skaffe seg inntekt og levekår på linje med det øvrige samfunnet, slik at en sikrer rekruttering av kvalifiserte yrkesutøvere av begge kjønn. Produksjonen skal være miljøvennlig og ta hensyn til det biologiske mangfoldet, kulturlandskapet og kulturminner. Den skal også sikre næringsmiddelindustrien råvarerer av høy kvalitet til rimelige priser.

Skogbruk

For skogbruket er målsettingen å legge forholdene til rette for lønnsom og miljøriktig utnyttelse av skogressursene på både kort og lang sikt. Konkurranseevnen og utnyttelsesgraden i hele verdikjeden må styrkes. Det er et stort potensiale for større grad av videreforedling og derav verdiskaping i distriktene og nasjonalt innen skogbruket. Skogen spiller også en betydelig rolle i miljø- og klimasammenheng..

Reindrift

Det overordnede målet er å utvikle en reindrift som er økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Det er nødvendig å få en reindriftsnæring i balanse med naturressursene, og med driftsformer som kan sikre inntektsgrunnlaget og åpne for et videre produktspekter. Reindriftspolitikken skal medvirke til tilleggs- og kombinasjonsnæringer i reindriften med utgangspunkt i samisk tradisjon og kultur. Det er viktig å styrke kvinnenes posisjon i næringen.

Miljø

Landbrukets forvaltning av ressursene skal være bærekraftig og ta vare på kulturlandskap og biologisk mangfold. Det er derfor nødvendig å sikre at produksjonen både i jord- og skogbruk og reindrift skjer på en miljøvennlig måte, og at ressursgrunnlaget blir tatt vare på. Det er dessuten viktig å redusere skadevirkninger som erosjon, tap av næringssalter, miljøgifter og pesticider.

Landbruksadministrasjon

Hovedmålet for landbruksadministrasjonen på alle forvaltningsnivåer er å gjennomføre mat- og landbrukspolitikken på en effektiv måte. Regjeringen arbeider for en klarere rolledeling mellom ulike nivåer i forvaltningen, sammen med bedre samhandling mellom sektorer og etatsnivåer.

Budsjettforslag for 1999 – Landbruksdepartementet

Vedtatt budsjett 1998 i mill krForslag 1999 i mill kr
Landbruksdepartementet109,6113,8
Fylkesmannens landbruksavdeling272,9287,6
Sum landbruksadministrasjon382,5401,4
Statens dyrehelsetilsyn168,7173,5
Statens landbrukstilsyn68,779,7
Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.132,6139,2
Statens næringsmiddeltilsyn147,7163,2
Sum matvarekvalitet, plantehelse og dyrehelse517,7555,6
Forskning og utvikling247,3249,6
Sum forskning og utvikling247,3249,6
Miljø- og næringstiltak i jordbruket55,845,7
Miljø- og næringstiltak i skogbruket155,4162,0
Jordskifteverket109,6128,6
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging56,858,9
Reindriftsforvaltningen36,636,7
Naturskade - erstatninger og sikring47,042,7
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.11 904,312 545,5
Til gjennomføring av reindriftsavtalen m.m.75,075,0
Statsskog SF - forvaltningsdrift23,223,2
Statens landbruksbank363,0338,9
Statens kornforretning22,121,9
Sum næringsutvikling, miljø og arealforvaltning12 848,813 479,1
Sum Landbruksdepartementet13 966,314 685,7

Kontaktperson:
Ekspedisjonssjef Arni Hole. Telefon 22 24 91 15
Avdelingsdirektør Rolf Ivar Gran. Telefon 22 24 91 34

Lagt inn 5. oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen