Pressemelding

Nr. 3
05.02.98

Resultater av satsingen på bygdeutvikling

- Bygdeutviklingsetablere gir kreative og verdifulle bidrag til nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser i bygdene. Bygdeutviklingsmidlene bidrar også til å erstatte reduserte inntekts- og sysselsettingsmuligheter innen det tradisjonelle landbruket, uttaler landbruksminister Kåre Gjønnes i en kommentar om den nye evalueringsrapporten om bygdeutviklingsmidlene. Evalueringsapporten indikerer at bygdeutviklingsmidlene har bidratt til å skape omlag 4.000 årsverk i tilleggsnæringer til landbruket i perioden 1988-95.

Det er den bedriftsrettede støtten til ny næringsutvikling som er evaluert. Evalueringen er gjennomført på basis av en intervjuundersøkelse blant 25 prosent (651 prosjekter) av etablererne i ni fylker som mottok bygdeutviklingsmidler (BU-midler) i perioden 1988-95. Den er er utarbeidet av Senter for egenutvikling av cand. oecon Øyvind Sørbrøden i samarbeid med siviløkonom Svend Aubert. Intervjuene er gjennomført av Fylkesmannens landbruksavdeling. Evalueringen er gjennomført på oppdrag av Finansdepartementet og Landbruksdepartementet.

De omlag 4.000 nye årsverkene som BU-midlene har bidratt til å skape, er dels nye arbeidsplasser og dels økt sysselsetting på eksisterende bruk. Bak hvert av d isse årsverkene er samlet tildeling av stipend, tilskudd og investeringslån i gjennomsnitt 165.000 kroner. Prosjektene har i gjennomsnitt en omsetning i underkant av 400.000 kroner og et overskudd på 60.000 kroner før lønn er tatt ut og nye investeringer foretatt. For de med overskudd er gjennomsnittet 94.000 kroner. - Dette viser at en har oppnådd gode resultater av satsingen på småskalaprosjekter. Satsingen på ny næringsutvikling bidrar også til en bedre utnyttelse av gårdens samlede ressurser og til å opprettholde inntektene på de enkelte gårdsbruk, mener Gjønnes.

Enklere saksbehandling og bedre oppfølging

I evalueringsrapporten foreslås det at saksbehandlingen for bygdeutviklingsmidler forenkles og effektiviseres, og at oppfølging av etablererne bør vektlegges sterkere. Dette vil i følge evalueringsrapporten kunne bidra til en mer effektiv bruk av midlene. Evaluator anbefaler at det ikke pekes ut bestemte næringer som satsingsområder. Det viktigste er å satse på den rette typen nyskaper og de prosjektene som har størst potensialer.

Manns- og kvinneprosjekter

Av prosjektene i evalueringen er 42 prosent kvinneprosjekter, 37 prosent mannsprosjekter og 21 prosent fellesprosjekter. Undersøkelsen viser at kvinnelige BU-etablerere ofte starter i det små. Dette medfører at deres prosjekter kan ha et lavere økonomisk resultat enn menn. Samtidig er risikoen i kvinners prosjekter mindre.

- BU-etablerere viser generelt forsiktighet i forhold til risiko i prosjektene. Dette kan ha samenheng med at misslykkede prosjekt også kan få konsekvenser for hele gårdsbruket, mener Gjønnes.

2/3 av prosjektene ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det forelås imidlertid en klarere prioritering av BU-midler til kvinner, ungdom og næringssvake distrikter. Evaluator konstaterer at BU-midlene brukes i samsvar med forskrifter og retningslinjer og at kontrollrutinene rundt ordningen i hovedsak er i samsvar med kravene i det nye økonomireglementet i staten som trer i kraft fra 1. juli 1998.

- Forslagene til endringer i BU-ordningen vil bli vurdert ved årets jordbruksoppgjør, sier statsråd Kåre Gjønnes.

Kontaktpersoner

Underdirektør Ingrid Lauvdal, Seksjon næringsutvikling, Landbruksdepartementet Telefon 22 24 92 14
Rådgiver Bjørn Huso, Seksjon næringsutvikling, Landbruksdepartementet Telefon 22 24 93 49

linkdoc020005-990024#docSammendrag av evalueringsrapporten