Vedlegg til pressemelding nr 42, ”Evaluering av StaskogSF”

Hovedpunkter fra sammendraget

Nedbemanningen har blitt håndtert på en profesjonell måte.

På grunn av tidligere overavvirkning i skogen og økt mekanisering er antall ansatte i Statskog i perioden etter omorganiseringen blitt nesten halvert, fra ca 550 til 280. Rapporten konkluderer med at dette har blitt håndtert på en profesjonell måte. I samme periode har avvirkningen blitt halvert, og ligger nå rundt 200.000 kbm i året. Skogsdriften vil fortsatt kunne være en vesentlig bidragsyter til Statskogs økonomi, men kan ikke forventes å bidra til å oppfylle Stortingets målsetting om nye arbeidsplasser i distriktene, heter det i rapporten.

Liten effekt av næringsutvikling

I samsvar med Stortingets målsettinger har Statskog satset mye på å utvikle nye virksomhetsområder og skape nye arbeidsplasser i distriktene, men de fleste av initiativene har det så langt blitt lite av. Østlandsforsking mener at Stortinget hadde urealistiske forestillinger om potensialet for næringsutvikling.

Miljøhensyn ivareatt på en tilfredstillende måte.

Mange interessenter utenfor Statsskog er bekymret for at kommersielle hensyn skal overstyre miljøhensyn. Raporten konkluderer med at Statsskog i hovedsak har ivareatt miljøhensynene på en tilfredstillende måte.

Statsforetaksformen har ikke ført til at samarbeidet mellom Statsskog og kommunene har blitt bedre, eller tettere.

Klageordningen bør endres

Statskog har ansvar for å drive både forretning, forvaltning og offentligrettslig myndighetsutøvelse. Saker fra fjellstyrer kan påklages til Statskog SF, som samtidig kan være part i saken. Østlandsforsking viser til Stortingets forutsetning om klar ansvarsdeling mellom forretningsdrift og offentligrettslig myndighetsutøvelse, og mener at nåværende ordning er dårlig forvaltningsskikk. Ordningen bør derfor endres.

Samerettsutvalgets innstilling gir ikke framtidig plass for Statskog i Finnmark

Statsskog SF er i hovedsak et grunneierselskap, og eier 95 av grunnen i Finnmark. Det har vært og er betydelige reaksjoner blant samiske interesser på at Statskog SF som et kommersielt selskap fikk overført grunnbokshjemmelen på Finnmark. Samerettsutvalgets innstilling vil påvirke rettstilstanden i fylket. Ingen av de forslagene som er drøftet innebærer noen framtidig plass for Statsskog. Rapporten konkluderer med at Statskogs engasjement i debatten om framtidig rettsordning har vært innenfor akseptable rammer.

Må regne med endringer i rettstilstanden også i Troms og Nordland

En eventuell ny rettstilstand i Finnmark vil på sikt få virkninger i Troms og Nordland, der Statskog har 28 % av sin grunn. Østlandsforsking mener at rettstilstanden for statens grunn i disse fylkene er unntakspreget og foreløpig, og at det på lengre sikt neppe vil være mulig å håndtere det økende presset på utmarksressursene via en svært begrenset almenningsrettslig tilstand der lokalsamfunnene har vesentlig mindre rettigheter enn lenger sør i landet, og med en spesialdomstol, Utmarkskommisjonen, med vide fullmakter.

Statskog har behov for å sette rollen som grunneier og samfunnsaktør i sentrum.

Statskogs rolle som grunneier i Sør-Norge har vist en tvetydig utvikling, heter det i rapporten. Statskog har ¼ av sine arealressurser her. Foretaket har mistet mye av sin rolle i oppsyn og naturpleie. Det er hardere konkurranse om skogsdrift og forvaltning av land for andre. Det er uro i blant utmarkskommuner, og en trend i retning av å kjempe for større kontroll over, og inntekter fra eget territorium. Østlandsforsking konkluderer med at Statskog har behov for dyktiggjøre hele organisasjonen på grunneierproblematikk, og sette rollen som grunneier og samfunnsaktør i sentrum.

Østlandsforskning sin rapport er utarbeidet av Svein Erik Hagen, Tor Arnesen og Morten Ørbech fra Østlandsforsking og John Arne Lien, MBU Konsult.