- Dette viser at vi er blitt oppfattet og tatt på alvor i arbeidet med å gi det multifunksjonelle begrepet et innhold som har gjennomslag i de videre forhandlingene. Det har vært avgjørende at Norge har vist et sterkt engasjement så langt på dette området, sa landbruksminister Kåre Gjønnes da han holdt foredrag på en nasjonal kommunekonferanse på Gardermoen i dag.

- De pågående WTO-forhandlingene vil sette dagens jordbrukspolitikk på en hard prøve, sa landbruksministeren.

- Både priser, produksjonsvolum og overføringer vil bli satt under press. Virkningene av Uruguay-runden merker vi allerede. Vi må legge til grunn at rammevilkårene for jordbruket vil bli endret. Det er regjeringens målsetting at Norge skal beholde et nasjonalt handlingsrom for utforming av sin jordbrukspolitikk, og at vi skal kunne beholde de virkemidler som ansees nødvendige for fortsatt å kunne ha en aktiv landbruksproduksjon over hele landet. Dette krever et solid grensevern, sa Gjønnes, som uttrykte tilfredshet med at et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til det norske forhandlingsopplegget.

- Heldigvis står ikke Norge alene i WTO-forhandlingene. Vi må huske på at over halvparten av WTOs 135 medlemsland er netto importører av jordbruksvarer og har således i utgangspunktet defensive interesser på jordbruksområdet i likhet med Norge, sa landbruksminister Gjønnes.

- Særlig har vi så langt samarbeidet tett med EU, Japan, Sør-Korea og Sveits for å skape større forståelse for de ulike samfunnsgodene som det multifunksjonelle jordbruket leverer. En rekke andre land har også meldt sin interesse for disse samfunnsgodene, eller ikke-handelsmessige hensyn som de kalles i WTO-jargongen. Tida er nå inne for å bygge bredere allianser med både u- og i-land som deler vurderingen av at jordbrukets særtrekk tilsier at denne sektoren også i framtida behandles separat i WTO, at ethvert land har rett på et nasjonalt jordbruk for å sikre ulike samfunnsgoder og at betydelig fleksibilitet og handlingsrom i nasjonal politikkutforming er nødvendig, sa han.

Jordbruket i Norge er multifunksjonelt i den forstand at det i tillegg til å produsere mat også bidrar til å sikre en rekke samfunnsgoder som for eksempel levende bygder, en langsiktig matvareberedskap, biologisk mangfold, et levende kulturlandskap og kulturarv og en god plante, dyre- og folkehelse. Disse samfunnsgodene er avhengig av et aktivt jordbruk og av løpende produksjon.