Prosjektet har til nå gjort funn som viser at økonomiske forhold ikke nødvendigvis er hovedårsaken til at ungdom kan se på landbruket som lite tiltrekkende. Lav sosial status og negative holdninger hos foreldre, hos venner og i storsamfunnet kan være minst like viktige forklaringsfaktorer. Næringen og næringens organisasjoner må selv ta ansvar. Myndighetene kan bidra med bevisstgjøring av egen forvaltning, og formidle kunnskap til næringen.

Bred kompetanse og rom for entreprenørskap

– Å gi ungdom høy og riktig kompetanse vil bli en avgjørende faktor for framtidig utvikling av et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. Ut fra behovet for kreativitet og for å gi kreativiteten grobunn, har jeg selv sørget for at entreprenørskap har blitt fokusert i landbruksmeldingen. Entreprenørskap må stimuleres, gis handlingsrom og følges opp, understreket Gjønnes. – Muligheter for etter- og videreutdanning er også viktig for rekrutteringen og for landbrukssektoren generelt.

Velferdsordninger er viktig

Gjønnes påpekte også at er viktig fortsette å videreutvikle velferdsordningene, slik at landbruksbefolkningen også har mulighetene til ferie og fritid.

Bedre velferdsordninger, tidligpensjonsordning og etableringstilskudd ved generasjonsskifte er av de tiltakene kvinnelige bønder selv anser som viktigst for å rekruttere flere kvinner til landbruket. Dette kom fram i en telefonundersøkelse MMI 4 Fakta gjorde for Landbruks-departementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Statens nærings- og distriks-utviklingsfond i fjor sommer.