Evaluering av BU-midlene 1998

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Landbruksdepartementet

Rapport | Dato: 08.01.1999

Evaluering av BU-midlene 1998

Øyvind Sørbrøden og Svend Aubert

Desember 1998

Innholdsfortegnelse

Lagt inn 8. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

1 Forord

Denne rapporten viser resultatene av tilskudd til ny næring i landbruket, slik de framkommer etter telefonintervjuer med 517 etablerere i bedriftsrettede BU-prosjekter i 9 fylker høsten 1998. Det fremmes forslag til videre resultatrapportering

Bygdeutvikling er en relativt “ung” del av jordbruksoppgjørene i Norge. De første ordninger med etablerertilskudd til ny virksomhet i landbruket, oppsto sist på 1980-tallet. Fra 1993 har BU-midler (“BU” står for bygdeutvikling) til ny næring i landbruket, vært en landsomfattende ordning. I de senere år har også omfanget av BU-midlene økt betydelig, til de samlede midlene til bygdeutvikling utgjorde 580 millioner kroner i 1998.

I januar i år la vi fram den første landsomfattende evaluering av BU-midlene, som del av Finansdepartementets områdegjennomganger. Rapporten bygde på telefonintervjuer av 651 etablerere (25 %) i ni fylker. I høst har de resterende ni fylker gjennomført intervjuer med i alt 517 “prosjekteiere” (18 %), og resultatene legges fram i denne rapporten.

Vi tar her for oss resultater fra bedriftsrettede prosjekter som har fått midler fra fylkesnivå. Slike midler utgjør rundt halvparten av den totale rammen til BU-ordningene. Sentrale midler, kommunale BU-midler og såkalte overrislings- eller bygdemobiliseringsprosjekter, er ikke med i undersøkelsen.

Utvikling av nye, lønnsomme arbeidsplasser i landbruket kan ikke vedtas. Politikerne og det offentlige har en viktig rolle i å legge til rette for næringsutvikling, men det er den enkelte etablerer det hele står og faller med. En forståelse av etablerernes situasjon, utfordringer og beslutninger, er derfor viktig. Vi håper å gi et bidrag til en slik forståelse.

Drammen, 16.12.98

Øyvind Sørbrøden

Svend Aubert

Senter for Egenutvikling
Tollbugata 54 · 3044 Drammen
Tlf 32 89 66 73

Lagt inn 8. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

2 Resultater og forslag

Bygdeutviklingsmidler fra fylkene til bedriftsrettede enkeltprosjekter har i perioden 1988-97 skapt henimot 5.000 årsverk i tilleggsnæringer i landbruket. BU-midlene er dermed av stor betydning for å kompensere for nedgangen i antall arbeidsplasser i det tradisjonelle landbruket

Tilskudd til ny næring i landbruket, gjennom bevilgninger over jordbruksavtalen, er en relativt ny ordning. Fra en beskjeden start i enkelte fylker på slutten av 80-tallet, har disse tilskuddene nå et betydelig omfang. Vi har i rapporten forsøkt å kartlegge de resultater BU-midler fra fylkene til bedriftsrettede enkeltprosjekter har gitt, gjennom intervju med 517 tilskuddsmottakere (snaut 1/5 av dem som har fått tilskudd i 9 fylker).

Kapittel 3 gjennomgår mandatet for oppdraget.

Kapittel 4 redegjør for metode og utvalg av prosjekter for intervju. Undersøkelsen er gjennomført ved at landbruksavdelingene i 9 fylker har foretatt telefonintervjuer av henimot hvert femte BU-prosjekt som fikk støtte i perioden 1988-95.

Noe av hensikten med å involvere saksbehandlere fra fylkene, har vært å legge grunnlaget for et mer permanent opplegg for resultatvurdering. Vi ser også at opplegget har bidratt til i større grad å sette fokus på resultater av tidligere tildelinger, i forhold til å dele ut nye midler til nye søkere. Det gir større nærhet til “kundene”.

Intervjuene fungerer også som en oppfølging i seg selv. De fleste setter pris på å bli kontaktet, og dermed få anledning til å snakke om sitt prosjekt. Dette tror vi er viktig, da det ligger et stort potensiale for nye arbeidsplasser i de prosjektene som er kommet godt i gang.

Kapittel 5 i rapporten gjør utførlig rede for de resultater som er klarlagt. Det er svarene fra intervjuobjektene som er registrert som resultater, altså den enkelte “prosjekteiers” subjektive vurdering. Vi tror dette gir et godt og representativt bilde av status for BU-prosjektene.

Kapittel 6 presenterer vårt forslag til videre opplegg for resultatrapportering for BU-midlene.

Framstillingen nedenfor oppsummerer resultatene fra telefonintervjuene og vårt forslag til videre resultatrapportering.

Resultater

Sysselsetting

Vi har intervjuet nesten hvert femte prosjekt (18 %) i halvparten av landets fylker, og denne halvparten av fylkene representerer litt over halvparten av antall prosjekter (52,7%) som er tildelt midler i perioden 1988-95. Ut fra oppgitt sysselsetting i 1997, kan vi anslå at det er skapt henimot 5.000 nye årsverk gjennom BU-tildelingene for 1988-95. Resultater i 1996- og 1997-prosjektene ville kommet i tillegg.

388 prosjekter har oppgitt sysselsettingstall for 1997. I disse prosjektene er det skapt 468 årsverk, eller i gjennomsnitt 1,21 årsverk i hvert av disse prosjektene. 383 av prosjektene hadde sysselsetting av kvinner, i gjennomsnitt 0,58 årsverk pr. prosjekt.

21 % av de 388 prosjektene har mer enn 1,5 årsverk i sysselsetting og står for 297 årsverk, eller 63 % av totalen.

Status for prosjektene

Over tre firedeler av alle prosjektene er prosjekteierens levevei, er “godt i gang” eller “i gang”. Dette bekrefter tidligere undersøkelser, som også viser at BU-prosjektene har høy overlevelsesevne.

Omsetning

369 prosjekter har oppgitt omsetning i 1997, og denne spenner fra 1.000 kroner til 10 mill. kr. Gjennomsnittet for disse 369 prosjektene er 489.000 kr. Tilsvarende tall i fjor var 398.000 kr. Snaue 10 % av dem omsetter for over millionen. Til sammen omsettes ca. 180 mill. kroner.

80 av dem som har omsetning (altså drøyt 20 % av dem), omsetter over en halv million kroner. Disse står for litt over 80 % av den samlede omsetning. En femdel av prosjektene omsetter fire femdeler av kronene.

70 prosent av dem som svarer, antar at omsetningen vil øke framover.

Resultat

356 prosjekter oppgir resultat. Resultatene varierer fra et underskudd på 1,3 millioner, til et overskudd på 900.000 kr. I gjennomsnitt har prosjektene et positivt resultat (overskudd) på 67.000 kr. 304 prosjekter med overskudd, hadde et gjennomsnittlig overskudd på 90.000 kr.

Vi har krysskjørt resultatet for dem med overskudd, med tallene for “prosjekteiers tid i prosjektet”. Vi finner at prosjektene genererer et kontantoverskudd pr. årsverk på 166.000 kroner. Vi må minne om at tallene for kartlegging av tidsbruken nok er litt usikre, så vi tar forbehold om dette resultatet. Men det indikerer at lønnsomheten for prosjekter som er kommet “over streken”, kan ligge en del over Landbruksbankens “minstekrav” på 100.000 kr pr. årsverk for egen lønn, slik dette angis i “Saksbehandlingsmal for BU-saker på fylkesnivå”. Kontantoverskuddet pr. årsverk er noe lavere enn i fjorårets undersøkelse (da var det 173.000 kroner).

Ser vi på resultatet til de 77 (25.3 % av dem som oppgir lønnsomhet) som har resultat større enn 100.000 kroner, så er gjennomsnittlig resultat for dem 237.000 kroner. Korrigert for eiers tid i prosjektet (83.75 % i snitt) får vi et resultat på 283.000 kroner pr. årsverk. Denne gruppa står for 2/3 av de samlede resultatene.

52 % sier at prosjektet er meget viktig eller helt avgjørende for gårdens totale økonomi, mens under en femdel sier at prosjektet ikke er viktig. 64 % sier at prosjektet er et viktig supplement eller helt avgjørende for heltids arbeidsplasser på gården, mens 8 % sier at prosjektet har gått på bekostning av det tradisjonelle landbruket.

72 % tror resultatet vil øke framover.

Framtidsutsikter

Årets undersøkelse er foretatt på et tidspunkt med noe dårligere økonomiske utsikter enn fjorårets. Vi har sett på om dette gir seg utslag på optimismen for framtiden mht. sysselsetting, omsetning og resultat.

Det er merkbart mindre optimisme i år, særlig med hensyn til økning i sysselsettingen. Mens det i fjor var 63 % som svarte at sysselsettingen i prosjektet ville øke framover, var dette tallet i årets undersøkelse sunket til 57 %. For prosjekter med sysselsetting over ett årsverk, har tallet gått ned fra 80 til 58 %.

Hjertet på gården

Vi har kartlagt hvor mange som har sin hovedbeskjeftigelse (over 0,5 årsverk) i prosjektet og/eller i gårdsdriften, og brukt dette som en indikasjon på om tilskuddsmottakeren har “hjertet på gården” eller har mest oppmerksomhet andre steder.

Det at prosjekteier eller “paret på gården” går helhjertet inn for prosjektet og virksomheten ellers på gården, gir veldig klare utslag på status for prosjektet og sysselsettingen. Det å legge sin omtanke og energi i prosjektet, er en klar suksessfaktor.

Gjeld

187 prosjekter har en gjennomsnittlig gjeld til Landbruksbanken på 215.000 kroner. 141 prosjekter har en gjennomsnittlig gjeld til andre långivere på 487.000 kroner.

Bedre liv, bygdemiljø, generasjonsskifte

72 % opplever å ha fått et bedre liv gjennom sin etablering, men 25 % mener prosjektet har gitt en dårligere tilpasning av familiens liv. 65 % mener at prosjektet har bidratt til å styrke kvaliteten i bygdemiljøet.

53 av prosjektene har bidratt til å framskynde generasjonsskifte på gården.

Kjønn

Prosjektene har en “eier”; den som har startet prosjektet eller er drivkraften i det. Vi har kartlagt om prosjekteier er mann eller kvinne. Der mann og kvinne sammen er “prosjekteier” (vi kan ikke peke ut en person eller et av kjønnene som drivkraft), snakker vi om et “mann/kvinne-prosjekt”.

I denne undersøkelsen er 37 % av prosjektene “kvinneprosjekter”, 41 % er “mannsprosjekter” og 22 % er “mann/kvinne-prosjekter”.

Alder

Prosjekteiernes alder varierer mellom 23 og 73 år, med et gjennomsnitt på 46.

Distriktsprofil

Etter BU-forskriften skal det legges vekt på å fremme sysselsetting i “distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag”.

I årets undersøkelse er 74 % av prosjektene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er en høyere andel enn i 97-evalueringen (67 %).

Næring

BU-prosjektene fordeles på næring etter en klassifisering som bl.a. benyttes i utbetalingssystemet “Fagsystem Tilskott” (det datasystemet som Statens Landbruksbank og landbruksavdelingene benytter for håndtering av bl.a. BU-midler). Vi har sett hvordan prosjektene fordeler seg på næring:

Næring	Antall 1998	Prosent 1998	Prosent 1997

Nye biologiske driftsformer	77	15	19
Skogbruk	30	6	4
Reiseliv/utmark	177	35	26
Industri/håndverk/husflid	149	29	30
Tjenesteyting	77	15	14
Annet	2	0	7

Vi har tatt med tallene fra 1997-evalueringen i tabellen. Som vi ser, er bildet fra 1998 ikke ulikt bildet fra 1997.

Stipend, tilskudd og lån

Prosjektene i undersøkelsen har i gjennomsnitt fått 37.500 kr i stipend. Det er imidlertid ikke alle som har fått stipend. 59 % fikk stipend, og for disse var stipendet i gjennomsnitt 63.000.

Gjennomsnittlig støttebeløp i form av stipend og tilskudd er 118.000 kr pr. prosjekt. Samlet tildeling av stipend, tilskudd og investeringslån er for våre prosjekter i gjennomsnitt 183.000 kr.

Opplegg for videre resultatrapportering

Fram til i år har Landbruksbanken rapportert resultater ut fra forventninger på søknadstidspunktet. Den store forbedringen i vår undersøkelse og i forslaget til et mer permanent opplegg for rapportering, er at det rapporteres faktiske resultater og ikke forventninger.

Vi forslår at man de kommende tre-fire år gjennomfører en årlig resultatvurdering av BU-midlene etter et slikt opplegg:

· Departementet gir signaler om årets opplegg i tildelingsbrevene til fylkene på nyåret.
· Den ansvarlige for evalueringen fra hvert fylke, eller eventuelt et mindre arbeidsutvalg med representanter fra tre-fire fylker, deltar på et planleggingsmøte utpå våren, hvor justeringer i årets opplegg og utforming av spørreskjema drøftes.
· Det holdes en dags startseminar i august hvor den ansvarlige for evalueringen i hvert fylke deltar.
· Det tilbys regionale samlinger med opplæring av alle som skal intervjue. Alternativt kan fylket velge å kjøre 3-4 timers opplæring av sine intervjuere i egen regi.
· Landbruksavdelingene intervjuer prosjekteieren i hvert femte prosjekt som er drøyt 2-5 år gammelt i september (i 1999 vil de 18 fylkene da kontakte drøyt 800 prosjekter, eller i gjennomsnitt noe under 50 intervjuer i hvert fylke, altså en del færre enn i årets undersøkelse).
· Resultatene registreres og bearbeides sentralt, og presenteres i en rapport tilsvarende årets evaluering. Fylkene bør få fylkestabeller med resultater slik de har fått i år og i fjor.
· Erfaringsseminar kombineres med en faglig samling for BU-medarbeidere, med to deltakere fra hvert fylke.

Når et slikt opplegg har vært gjennomført tre-fire ganger, kan det med fordel vurderes på nytt.

Oppfølging og veiledning

Vi ser at det fremdeles gjenstår en del før fylkenes tilbud om oppfølging og veiledning framstår som likeverdige og tilfredsstillende. Særlig gjelder dette for etablerere som har holdt på noen år, og som har fått det til. Dette er en viktig gruppe for bygdeutviklingen, men som det gjøres lite for. Det til tross for at det etterspørres mest oppfølging fra denne gruppen. Det bør derfor arbeides videre med sikte på å bedre dette.

Vi fremmet en del forslag i så måte i rapporten i januar, blant annet at departementet bør pålegge alle fylkene å ha en plan for arbeidet på dette feltet. Vi tror også at oppfølging og veiledning jevnlig bør stå på dagsorden i et eventuelt faglig samarbeidsforum for BU-medarbeiderne.

Lagt inn 8. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

3 Oppdraget

Den første landsomfattende evaluering av BU-midlene ble lagt fram i januar 98. I høst er den første rapporten fulgt opp med en ny evaluering, i de ni fylkene som ikke var med sist. Rapporten skal klarlegge hvilke resultater/effekter som BU-midlene bidrar til å skape, og gi innspill til en mer permanent resultatrapportering i regi av landbruksavdelingene.

I samarbeid med Finansdepartementet gjennomførte Landbruks-departementet i 1997 en landsomfattende evaluering av BU-ordningen. Som ledd i evalueringen, ble det gjennomført en intervjuundersøkelse blant støttemottakere i ni fylker. Senter for Egenutvikling v/Øyvind Sørbrøden gjennomførte evalueringen, i samarbeid med siviløkonom Svend Aubert.

Gjennom evalueringen ønsket Landbruksdepartementet bl.a. å legge grunnlaget for et permanent opplegg for resultatrapportering. Med utgangspunkt i det opplegget som ble benyttet høsten 97, foreslo vi et opplegg for et permanent system. Vi foreslo også at det i 1998 burde gjennomføres et “prøveår” til, i de ni fylkene som ikke deltok i evalueringen sist, før et mer permanent system etableres.

Et “prøveår” til

Landbruksdepartementet besluttet å gjennomføre en slik evaluering i de ni fylkene som ikke deltok i 1997, og sendte brev til fylkene om opplegget i mai i år. Øyvind Sørbrøden og Svend Aubert ble på nytt engasjert til å foreta evalueringen.

Siktemålet med evalueringen er å få dokumentert resultater og få kunnskap om effekten av BU-midlene på landsbasis. I tillegg er en viktig hensikt med å gjennomføre et slikt opplegg i de resterende fylkene, å få økt fokus og bevissthet omkring resultater og oppfølging i forvaltning av midlene. Det er også viktig å få lært opp dem som skal foreta intervjuene.

Departementet viste i sitt brev til at de ni fylkene som deltok i 1997, var godt fornøyd med opplegget og mente de hadde mye igjen for å være med. Departementet mente også det er viktig at alle fylker har vært med på en prøverunde, før et permanent system innføres.

Departementet tar sikte på å etablere et permanent resultatrapporterings-system for BU-midlene fra 1999. Departementet har gitt Statens Landbruksbank i oppdrag å innføre et slikt system. En hensikt med denne evalueringen har derfor vært å gjennomføre tilpasninger og utprøvinger som kan gi grunnlag for etableringen av et slikt system. Et permanent opplegg må bygge på en registrering av oppnådde effekter etter gjennomføring av tiltaket, i tillegg til den registrering av opplysninger om prosjektene som skjer når det søkes om penger.

Opplegg for evalueringen

Evalueringsundersøkelsen omfatter den bedriftsrettede støtten over BU-ordningen til utvikling av ny næringsvirksomhet, dvs. følgende ordninger:

· Etablererstipend
· Investeringsstøtte til nye næringer
· Bedriftsutviklingstøtte

Evalueringen skulle gjennomføres på tilsvarende måte som i de ni første fylkene. Opplysningene var forutsatt innhentet fra etablererne ved hjelp av telefonintervjuer, foretatt av saksbehandlere ved landbruksavdelingene i fylkene. De som skulle lede opplegget i hvert fylke, skulle få opplæring gjennom et to dagers startseminar, og ville i tillegg delta på et to dagers erfaringsseminar etter at intervjuene var utført.

Departementet mente at gjennom å delta aktivt i evalueringsarbeidet, ville landbruksavdelingene få inngående kjennskap til resultater av BU-ordningen i eget fylke, innføring i evalueringsmetodikk og få delta i utformingen av det permanente opplegget for oppfølging og rapportering

Lagt inn 8. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

4 Metode og utvalg

Effekten av BU-midler er kartlagt gjennom telefonintervju med henimot hvert femte BU-prosjekt som fikk tildeling i perioden 1988-95, i alt 517 “prosjekteiere” i halvparten av landets fylker

Tilbudet på evaluering av Landbrukets Utviklingsfond ble gitt av Senter for Egenutvikling, i samarbeid med siviløkonom Svend Aubert. Utgangspunktet for tilbudet var at det skulle gjennomføres en evaluering etter et liknende opplegg som den første landsevalueringen i 1997, men noe forenklet og forbedret.

Øyvind Sørbrøden har vært prosjektleder og har koordinert gjennomføringen.

Formål med evalueringen

Evalueringen skal gi ytterligere innspill for å etablere en permanent resultatrapportering i regi av landbruksavdelingene. Vår rapport skal konkretisere et slikt opplegg.

Tilbudet var basert på at de ni fylkene som ikke deltok i fjorårets intervjuundersøkelse, skulle gjennomføre intervjuer etter samme opplegg som sist. Opplegget skulle blant annet ivareta disse to siktemål:

1. at evalueringen skal utdype resultatene fra sist og gi sikre resultater på landsbasis
2. at opplegget skal være starten på en senere rullerende resultatvurdering i egen regi

Vi foreslo at et representativt utvalg på 20-25 % av alle prosjekter som har mottatt BU-midler i perioden 1988-95 i halvparten av landets fylker (9 fylker), skulle inngå i undersøkelsen. Vi visste ikke eksakt hvor mange prosjekter dette kunne dreie seg om i de ni nye fylkene, men antok at det kunne dreie seg om et tilsvarende antall som i fjorårets undersøkelse (da var det 651).

Tilbudet var basert på at personell fra de deltakende fylkene selv gjennomfører telefonintervjuene, og at man ville følge opp med sikte på nær 100 % svar. Erfaringene fra i fjor tilsa at det for hver intervjuer, ville være mulig å gjennomføre 6-7 telefonintervjuer pr. dag. Vi forutsatte også at de deltakende fylkene selv skulle rydde i sin statistikk over BU-prosjekter, og selv trekke utvalget av prosjekter etter en omforent metode.

Gjennomføring av undersøkelsen

Resultatene som BU-midlene bidrar til å skape, er i fjor og i år belyst gjennom telefonintervjuer i regi av landbruksavdelingene i de enkelte fylker. Halvparten av fylkene (9 fylker) ble involvert i opplegget i fjor: Østfold, Akershus, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nordland og Finnmark.

I årets undersøkelse er derfor disse fylkene med: Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Troms.

På møte i Landbruksdepartementet 27.4.98 ble en del forhold ved opplegget i tilbudet ytterligere avklart:

Det kan vurderes å redusere intervjuutvalgets størrelse fra 25 til 20 %.
Det er ønskelig at alle de ni fylkene har med del 3 i spørreskjemaet om oppfølging og veiledning. Det er bare aktuelt å fravike dette dersom noen allerede har dokumentert gode og systematiserte opplegg som gjør denne del av undersøkelsen overflødig.

· Selv om noen av fylkene måtte ha gjennomført undersøkelser i egen regi, eller er i ferd med å gjennomføre slike, skal alle ni fylker være med i evalueringen. Dette ikke minst fordi dette blir en opplæring før en permanent ordning for resultatrapportering etableres for alle fylker. Det kan eventuelt vurderes å gå noe ned på utvalgets størrelse (f. eks. fra 20 til 10 %) i fylker som akkurat har gjennomført en liknende evaluering. Dette er i utgangspunktet ikke ønskelig, men kan aksepteres unntaksvis.

Det er ønskelig at de ni fylkene som deltok sist, blir representert med 1-2 personer på startseminar m.v., for å formidle sine erfaringer.
Gjennomgang av målsettinger og kontrollrutiner er ikke med i opplegget denne gang, men resultatorientering og opplegg for resultatrapportering skal stå i fokus på seminarene og i rapporten.

De ni fylkene ble samlet til orienteringsmøte om evalueringen i Statens Landbruksbank 10. juni. Deretter ble det holdt startseminar i slutten av august. På seminarene deltok Audun Rake fra Rogaland, og formidlet nyttige erfaringer fra undersøkelsen i fjor.

Enkelte av fylkene hadde relativt nylig gjennomført liknende evalueringer i egen regi, eller var i ferd med gjennomføre slike. Det ble derfor gjort en vurdering om dette skulle medføre tilpasninger i opplegget.

Det ble avklart med oppdragsgiver at størrelsen på intervjuutvalget denne gang skulle være 20 % av prosjektene. Hedmark og Oppland tok opp spørsmålet om å få slippe å være med på opplegget. Departementet avslo dette, men aksepterte at Hedmark, som hadde gjennomført en undersøkelse i 97, fikk redusere størrelsen på utvalget fra 20 til 10 %.

Hedmark hadde problemer med å delta på startseminaret, og det ble derfor gjennomført egen opplæring av deres intervjuere på Hamar. Oppland, som hadde gjennomført en evaluering i 1996, benyttet svarene fra den gang for dem som ble trukket ut til intervju på nytt.

Troms var i ferd med å starte en evaluering sammen med SND og fylkeskommunen, og klarte å innpasse vår evaluering i opplegget for dette. Andre fylker med relativt nylig utførte undersøkelser, søkte å unngå nytt intervju av de samme informantene.

Etter disse tilpasninger, ble resultatet at 517 av i alt 2.881 prosjekter, eller 18 % av prosjektene som fikk støtte i 1988-95 i de ni fylkene, er kontaktet. I fjor ble 651 av 2.588 prosjekter kontaktet. Årets ni fylker hadde altså 293 (11 %) flere prosjekter.

Oppfølging av etablerere

Gjennom en slik runde med telefonintervjuer med mottakere av BU-midler, ble det også lagt vekt på at dette skulle være både en evaluering og en oppfølging.

For å ta hånd om denne siden ved intervjurunden, ble det lagt inn en egen del om oppfølgingsbehov i spørreskjemaet (alle fylkene benyttet denne delen av spørreskjemaet), og det ble satt fokus på dette temaet under seminarene. De enkelte fylkene fikk i oppgave å skissere en oppfølgingsstrategi på basis av de behov som intervjuene avdekket, til sluttseminaret i november.

Datakvalitet

Vi var i år som i fjor, spente på om et slikt omfattende intervjuopplegg i ni fylker lot seg gjennomføre, og om kvaliteten på de innsamlede dataene ville bli tilfredsstillende.

Alt i alt må vi si at høstens spørreundersøkelse har gått bra.

Det vil alltid bli noen få “ukurante” skjemaer i slike undersøkelser, og antallet her er lite (det er kun 9 av 517 prosjekter som ikke er kategorisert etter “status for prosjektet”). Dette er dels personer som nektet å la seg intervjue, og dels prosjekter som ikke skulle vært med i undersøkelsen.

Enkelte av fylkene hadde en del arbeid med å rydde i sine lister over tildeling av midler. Det tok derfor noe tid å få avklart hvor mange prosjekter vi egentlig snakket om, og fastlegge antallet intervjuer i hvert fylke. Ut over dette, ser det ut til at rydding i listene og trekking av prosjekter for intervju, gikk rimelig greit.

Det var med to saksbehandlere fra hvert fylke på startseminaret i august og på erfaringsseminaret i november (Hedmark stilte med en). Det var derfor disse to som fikk grundig opplæring i opplegget og gjennomføring av intervjuene.

Fra Rogaland ble det orientert om positive erfaringer ved å jobbe 4-5 personer sammen i team, ved gjennomføring av fjorårets undersøkelse. Det ble derfor anbefalt at fylkene også i år benyttet en slik arbeidsmetode, der dette var hensiktsmessig. Vi ser at de fleste fylkene har gjort dette, og stort sett med godt resultat. Men vi ser også eksempler på at “de nye” intervjuerne ikke i tilstrekkelig grad har blitt lært opp i intervjuteknikk og bruk av spørreskjemaet, slik at dette kan ha gitt noe utslag på datakvaliteten.

Vi ser også at enkelte intervjuere nok har vært mer opptatt av å komme gjennom skjemaet enn å få fram det riktige og fullstendige bildet, men jevnt over har det vært gjort en meget god innsats. Noen intervjuer er ganske krevende, bl.a. der prosjektet er lagt ned. Også i disse tilfellene kan man få fram viktig informasjon.

Et eksempel på mangelfulle opplysninger, er det at 23 skjemaer mangler prosjekteiers alder (i fjor var det 37 skjemaer med denne mangelen). Det er også et tegn på mangelfull innsats i intervjuingen når en del skjemaer helt mangler verbale kommentarer.

Enkelte intervjuere har ikke forstått hva vi mente med “prosjekteiers kjønn”. Vi ønsket å vite om drivkraften bak prosjektet var kvinne, mann eller begge kjønn i fellesskap. Noen har krysset mann/kvinne ut fra hvem prosjektet sysselsetter - det var ikke meningen. Og eksempelvis 14 skjemaer i et fylke mangler helt utfylling av denne rubrikken.

At man i Oppland benyttet svar fra en to år gammel undersøkelse, hvor spørsmålene dels var de samme og dels forskjellige, ga en lavere datakvalitet enn om disse personene var blitt kontaktet på nytt. Men dette har ikke vært avgjørende for landsresultatene.

Eksemplene på mangler ved dataregistreringen kunne vært gjort lengre. Der vi har forstått hva som “egentlig” var det riktige, har vi gjort rettelser.

Men vi skal ikke glemme at på noen punkter var det mer orden i datagrunnlaget i år. Eksempelvis var det i fjor en viss usikkerhet mht. hvilken næring prosjektene skulle plasseres i, hele 46 prosjekter havnet i gruppen “andre”. I år var dette tallet 2. Dette skyldes blant annet at Landbruksbanken i år hadde lagt fram en oversikt over “næringsart” som hjalp fylkene og oss å plassere prosjektene riktig.

Det er svarene som kommer fram fra informantene gjennom telefonsamtalen, som er registrert som resultater, altså den enkelte “prosjekteiers” subjektive vurdering. Vi tror dette gir et godt og representativt bilde av status for BU-prosjektene, og et klart riktigere bilde enn ved postale undersøkelser.

Vi utarbeidet et A4-ark med tips til intervjuerne for å klargjøre avgrensninger og heve kvaliteten på intervjuet, og tror dette var et passe omfang. Men det er viktig at alle intervjuerne er bevisst sitt ansvar for at tipsene blir fulgt opp i praksis. Det er nemlig bl.a. gjennom dette at telefonintervjuer blir kvalitativt bedre enn en brevundersøkelse.

Det har nok vært helt nødvendig å ha et strukturert opplegg og en omfattende opplæring/gjennomgang før intervjurunden. Selv med et slikt opplegg, vil det være en god del feil og mangler i resultatene. Omfanget at disse er likevel ikke større enn at materialet gir godt grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Det er samtidig klart at kravene til kvalitet ikke kan senkes i en mer permanent rutine for resultatoppfølging. Dette må blant annet innebære at alle som skal foreta intervjuer, gis tilstrekkelig opplæring for å sikre kvaliteten i intervjuene.

Framdrift i prosjektet

Arbeidet med evalueringsrapporten har hatt denne framdriften:

Mai	Avtale om oppdraget er inngått
Juni	Endelig opplegg og spørreskjema er avklart. Forberedende møte i Statens Landbruksbank med de 9 fylkene
August	Startseminar på Sem Gjestegård i Asker
September	Fylkene intervjuer, resultatene avgis
Oktober	Dataregistrering, bearbeiding, første kladd resultatrapport
November	Erfaringsseminar på Storaas Gjestegaard, Bolkesjø. Resultatene drøftes
Desember	Resultattabeller, herunder fylkestabeller legges fram 1.12. Endelig rapport legges fram 18.12

Framdriften har hele tiden vært i tråd med den oppsatte planen.

Lagt inn 8. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

5 Hva viser intervjuene?

I de prosjektene som inngår i undersøkelsen (perioden 1988-95), var det skapt 468 nye årsverk. Omregnet til alle prosjekter og hele landet, indikerer dette at BU-midlene har bidratt til å skape henimot 5.000 årsverk i tilleggsnæringer i landbruket

Hvert femte prosjekt som fikk BU-støtte i perioden 1988-95 i de ni fylkene som har vært med i prosessen, skulle trekkes ut til intervju som ledd i denne evalueringen. I ett av fylkene ga Landbruksdepartementet tillatelse til at under 20 % av prosjektene skulle intervjues. Dermed ble omkring 18 % prosjektene i de ni fylkene intervjuet. Intervjuene har klarlagt status i prosjektene, resultater som sysselsetting, omsetning og lønnsomhet, forventninger til framtiden og behov for videre oppfølging.

Antall prosjekter

I alt 2.881 prosjekter har fått BU-støtte i perioden 1988-95. 517 prosjekter, eller ca. 18 % av dem, er kontaktet. Tabellen viser antallet for hvert fylke, samt antallet intervju for fylket og hvilken andel av intervjuene dette utgjør:

Fylke	I alt	Intervju	Prosent

Hedmark	381	39	7,5
Oppland	386	68	13,2
Buskerud	373	69	13,4
Vestfold	160	32	6,2
Vest-Agder	181	36	7,0
Hordaland	397	79	15,3
Møre og Romsdal	451	88	17,0
Nord-Trøndelag	327	63	12,2
Troms	225	43	8,3

Sum	2881	517	100

Startår

Prosjektene er tildelt et “startår” ut fra når de fikk sine første BU-midler.

Fordelingen på startår er slik:

1988	28
1989	25
1990	59
1991	36
1992	68
1993	100
1994	95
1995	105

Prosjekteiers kjønn

Andelen slike prosjekter kan være noe høy i dette materialet, fordi enkelte intervjuere har trodd at dersom prosjektet sysselsetter begge kjønn, så er det dette vi mener med “mann/kvinne-prosjekt”.

Fordelingen er:

Prosjekteier	Antall	Prosent

Kvinneprosjekt	193	37
Mannsprosjekt	210	41
Mann/kvinne	114	22

Det er altså flere prosjekter som er initiert av menn enn av kvinner. I 1997-evalueringen var det omvendt (42 % kontra 37 %).

Alder

Prosjekteiernes alder varierer mellom 23 og 73 år, med et gjennomsnitt på 46. Gjennomsnittet er ett år høyere enn i forårets undersøkelse. Siden vi ser på prinsipielt samme gruppe et år senere, så skal gjennomsnittsalderen være ett år mer.

Fordelt på seks grupper ser bildet slik ut:

Alder	Antall	Prosent

23-30	30	6
31-38	87	18
39-46	143	29
47-54	136	28
55-62	69	14
63-73	29	6

Den største gruppen av BU-mottakere i undersøkelsen er mellom 39 og 54 år. Bare 6 % er 30 år eller yngre, og nesten like mange er 63 eller eldre. I 23 prosjekter mangler opplysning om alder.

Distriktspolitisk virkeområde

Etter BU-forskriften skal det legges vekt på å fremme sysselsetting i “distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag”. I Landbruksbankens rapportering om BU-midlene er dette tolket til å være sammenfallende med det distriktspolitiske virkeområde slik SND definerer dette (område A-D). Vi har brukt samme definisjon her. Tabellen viser hvordan prosjektene fordeler seg i forhold til dette:

SND-omr.	%

Innenfor	74
Utenfor	26

Dette er en høyere andel innenfor (74 %) enn i 97-evalueringen (67 %).

Næring	Antall 1998	Prosent 1998	Prosent 1997

Nye biologiske driftsformer	77	15	19
Skogbruk	30	6	4
Reiseliv/utmark	177	35	26
Industri/håndverk/husflid	149	29	30
Tjenesteyting	77	15	14
Annet	2	0	7

I fjorårets evaluering påpekte vi mye usikkerhet hos intervjuerne med å plassere prosjekter i riktig næring. Dette har fungert mye bedre i år, bl.a. fordi intervjuerne har kunnet støtte seg på en ny veileder for næringsinndeling som Landbruksbanken har utviklet. Vi ser da også at bare to prosjekter er plassert i kategorien “annet” denne gang.

Vi har tatt med tallene fra 1997-evalueringen. Som vi ser, er bildet fra 1998 ikke ulikt bildet fra 1997.

Status for prosjektet

En viktig side ved evalueringen er å kartlegge hvor prosjektet står. Vi har valgt å dele inn i fem kategorier: om det er blitt en levevei for tilskuddsmottakeren, om det er godt i gang, i startfasen (“kommet i gang”), nedlagt, eller ikke kommet i gang.

Prosjektene fordeler seg slik:

Status	Antall	Prosent	% 1997

Levevei	79	15	18
Godt i gang	222	44	39
I gang	88	17	19
Nedlagt	84	17	15
Ikke i gang	35	7	9

Status for prosjektene likner det vi så i fjorårets evaluering.

Det er verdt å merke seg at godt over tre firedeler av alle prosjektene er “oppegående”, de er i gang. Dette bekrefter tidligere undersøkelser, som også viste at BU-prosjektene har høy overlevelsesevne.

Vi tror at dette henger sammen med at prosjektene er en tilleggsaktivitet på gården, slik at familiens økonomi ikke står og faller med om prosjektet lønner seg etter kort tid. Situasjonen for mange andre etablerere (f.eks. i SND-prosjekter) kan være annerledes. Dersom folk slutter i en jobb for å starte ny virksomhet og leve av den, så har de begrenset med tid på seg, før “dommen” faller.

(9 intervjuskjemaer er utelatt i tallene over. Den lille andelen “ukurante” skjemaer har minimal betydning for resultatene.)

Svarene på prosjektenes status er subjektive. Vi har bedt om prosjekteiers subjektive vurdering av hvor prosjektet står.

Vi har imidlertid ønsket å teste om det er sammenheng mellom det som svares og de resultatene som oppnås. Derfor har vi sett på gjennomsnittlig sysselsetting og omsetning for statuskategoriene:

Status	Gj.sn. sysselsetting årsverk	Gj.sn. omsetning i 1000 kr.

Levevei	2.60	1146
Godt i gang	0.99	366
I gang	0.51	173
Nedlagt	0.48	88
Ikke i gang	0.22	….

Vi ser at det er god sammenheng mellom de subjektive svar og de mer objektive resultater, men det forhindrer ikke at to personer begge kan svare “godt i gang” selv om resultatene kan være nokså forskjellige. (Vi ser ellers at også nedlagte prosjekter har sysselsetting og omsetning - dette skyldes at vi spurte etter resultater for året 1997. Prosjektene må siden ha blitt lagt ned.)

Vi har sett i tidligere undersøkelser at det tar en viss tid å få prosjektene skikkelig i gang, og eventuelt utvikle dem til å kunne bli en levevei for en eller flere personer. Vi så derfor på hvordan “status for prosjektet” varierer i forhold til startåret. Vi har i tabellen slått sammen gruppene “levevei/godt i gang”, og også slått sammen gruppene “nedlagt/ikke i gang” og fått dette bildet:

Startår	Andel levevei/godt i g	Andel nedlagt/ikke i g

1988	52	33
1989	46	33
1990	63	24
1991	43	43
1992	57	29
1993	59	23
1994	68	16
1995	61	15

Tallene gir ikke noe entydig bilde. Det er som forventet at andelen “nedlagte/ikke i gang” er økende, jo lengre tid som er gått siden starten. Men det er ikke slik at andelen “levevei/godt i gang” er økende, jo lengre tid som går. For oss ser det ut som om en kanskje har fått bedre “grep” på håndteringen av BU-prosjekter etter hvert, og at kvaliteten i prosjektene var noe variabel i tidlige år, iallfall i noen av fylkene.

Kommentarer om status

Det var anledning til å gi kommentarer m.h.t. status. De som gir kommentarer på dette punkt, forteller stort sett om prosjekter som “skar seg”:

Nedlagt pga. astma, men også manglande økonomisk inntening.
Avslutta pga. skilsmisse, men ideen er ikkje lagd på is.
Nedlagt. Produserte i Holland med norske råvarer, slapp ikke ekstrautgifter til toll. Omsatte for mange millioner i halvannet år.
Nedlagt, men neste generasjon er interessert i å starte opp att.
Nedlagt, prosjektet er begjært konkurs pga. manglande lønsutbetalinger, eigar har flytta til Polen.
Nedlagt førebels, grunna sjukdom.
Ligger foreløpig nede p.g.a. sykdom og flomskader i 1995.

Videre planer

Vi ba om en kort beskrivelse av videre planer. Vi fikk dermed et godt bilde av hvor prosjektet står, og hvor veien går videre. Vi kan ikke gjengi alt som kom fram, men vil peke på noen hovedtrekk:

En god del ønsker å konsolidere stillingen:

Vente på høgare etterspørsel.
Videreføre dagens produksjon og omsetning.
Fortsette med vevinga, gå eit kurs til for å styrke kompetansen.
Å bli ein betre plomme- og fruktdyrkar.
Lage avtaler og brosjyremateriell (gårdsturisme).
Intensivere og målrette markedsføringen. Trappe ned ammekuproduksjonen. Reparere og vedlikeholde eiendommen pga. stor slitasje.
Stor usikkerhet om framtida.
Bli mer strukturert og flinkere, men ingen vesentlig utvidelse. Kanskje utbygging av sommer-kennel - tjene mer om sommeren.

Andre vil utvide prosjektet, til dels markert:

Tilbygg for kjøkken og lager, nytt møterom.
Produsere mer.
Bygging av nytt kjøkken og pumpestasjon (i det gamle våningshuset). Ny pumpestasjon (kr 2-300.000)
Utvide samarbeidet med andre aktørar.
Fullføre oppbyggingen for 26 faste campingvognplassar. Byggje hytter.
Diverse tiltak for å forlenge sesongen. Vurdere å investere i serveringslokale.
Kjølerom for frukt og bær. Produktutvikling, nye markeder.
Skape en full arbeidsplass for meg selv.
Prosjektet vil bli eneste levevei fra 1999.
Komme inn på nye markeder. Produkter til Riksantikvaren, gamle hus, spesialdimensjoner og spesialkvaliteter, f.eks. malmskur.
Skal utvide markedet til satsing på Nord-Sverige og Nord-Finland. Trenger støtte til det.
Forventer at virksomheten vil vokse. Har planer om nye produkter, nye markeder og større nettverk/samarbeid (driver oppdrett av fisk og produksjon og salg av næringsmidler og gårdsmat).
Har planer om å bygge et lagerhus for å få ryddet opp og få mer orden
Flytte bedriften til annet småbruk p.g.a. beliggenheten.
Ønsker å ta opp igjen prosjektet (ligget nede p.g.a. flomskade) i 1998.
Utvide sengekapasiteten med 16 senger i eksisterende bygninger på sagbruket. Serveringsdel skal utvikles.
Bygge ut nåværende produksjonslager.
Rideinstruksjon på egen bane. Planlagt bygd i 1999.
Jobber i nettverk med 9 andre; markedsføring, salg og produktutvikling.
Jobbe mer, bygge vinkjeller og produksjonsanlegg. Bygge Bodega.
Vurderer å utbedre området, utbygging av lekeplass og nye apparater + evt noen bryggeplasser.
Utvide produksjonen ytterligere. Markedet er meget godt. Doble areal.
Lagt ut prosjektet på internett, satser på markedsføring.
Planer om å femdoble produksjonen.
Planer om å doble produksjonen.
Ønsker å utvide og ha overnattingsmuligheter til 25 personer.
Videreutdanning i Sverige. Massasje av hest.
Samarbeid med Human factor-psykologi-team/engelsk - lederutvikling i naturen.

Stipend, tilskudd og lån

Vi har kartlagt hvor mye hvert prosjekt har fått i BU-støtte i form av stipender, arbeidskraftstøtte, bedriftsutviklingsstøtte og investeringstilskudd (alle de tre siste omtales senere som “tilskudd”), samt rentefrie investeringslån i Landbruksbanken.

Prosjektene i undersøkelsen har i gjennomsnitt fått 37.500 kr i stipend. Det er imidlertid ikke alle som har fått stipend. 59 % fikk stipend, og for disse var stipendet i gjennomsnitt 63.000.

Gjennomsnittlig støttebeløp i form av stipend og tilskudd er 118.000 kr pr. prosjekt.

Samlet tildeling av stipend, tilskudd og investeringslån er for våre prosjekter i gjennomsnitt 183.000 kr. (Investeringslån er rentefrie lån fra Landbruksbanken. Lånene er avdragsfrie i 5 år. Banken gir også rentelån, men disse er altså ikke regnet med.)

Vi har sett på hvordan sysselsetting, omsetning og resultat (i 1997) varierer med samlet tildeling av stipend, tilskudd og lån. Vi har delt prosjektene i tre grupper, med samlet tildeling under 100.000 kr, 100-300 tusen og over 300´. Vi fikk slike gjennomsnittstall (sysselsetting i årsverk pr. prosjekt som har sysselsetting, omsetning og resultat i tusen kr):

Samlet tildeling	Syssels.	Omsetn.	Resultat

<100´	0.96	399	62
100-300´	1.03	389	64
>300´	1.87	791	81

Som vi burde forvente, blir sysselsettingstall og resultater bedre med høyere støttebeløp. Særlig gjør de med høyere støttebeløp det bra. Det er store variasjoner mellom prosjektene i alle de tre kategorier.

Gått bra - vært vanskelig

Vi spurte om hva som hadde gått bra i etableringsprosessen.

Mange peker på planlegging og finansiering:

Plankonseptet var lett å følgje og var godt forberedt.
Fikk god finansiering gjennom BU-fondet. Godt samarbeid med reiselivet ellers.
BU-midler gjorde at han kunne setje i gang. Prosjektet har gjort at han kan overdra garden til sonen i ein alder av 50 år.
Fekk økonomiske midlar, som var avgjerande.
Planlegginga gikk bra, god hjelp fra regnskapsfører og kommunens næringsetat. Etableringa gikk greit, basert på eksisterende virksomhet.
Det var lett å skaffe kapital. Oppbackingen fra landbruksnæringa lokalt.
Har fått satt Norge, Vestfold og Borre på kartet. God mediedekning, journalister fra hele verden, ros for prissetting.
Er svært fornøyd. Lykkes på alle fronter.
Positivt overrasket da jeg fikk BU-støtten som har vært til uvurderlig hjelp.

For mange var opplæring og oppfølging og hjelp i startfasen viktig:

God opplæring i stell av juletre. Fornøyd med oppbygging av juletreplantasjen.
God hjelp av jordbrukssjefen.
God oppfølging av saksbehandlar i kommunen.
God oppfølging fra tiltakskontoret.
Fått mye god erfaring gjennom prøvedrift (kveiteoppdrett), praktiske problem er rydda av veien, god og lærerik etableringsperiode.
Har hatt god hjelp av næringsmiddeltilsynet.
Ønsker å fremheve betydningen av å få positiv respons på prosjektideen.
Avklaringsprosessen om hvorvidt prosjektet var lønnsomt.
Nettverk har vært viktig.
Samarbeidet med flere, bl.a. deltatt i samtalegrupper på Gjennestad Gartnerskole.
Kurset i arbeidslivskunnskap. Satte tankene i sving.
Kom ut og fikk se hvordan produksjonen bør drives. Studieturer viktig.

Mange traff godt i markedet:

Har treft marknaden godt. Fått god rettleiing og god hjelp av handverkarar.
God respons på salget.
Dyrefoto er blitt godt mottatt i markedet. Funnet en nisje som andre fotografer ikke har.
Tilbud om riding er etterspurt. Passer bra inn med eksisterande turismeverksemd.
Tilfredsstillende økonomisk utvikling.
Det ble etablert et eget salgsforum på samme tid som da jeg startet.
Er i nettverk med andre liknande verksemder andre stader, og driv felles marknadsføring.
Nettverket, mange norske og utenlandske bekjente samarbeidspartnere. Velvilje fra landbruksmyndigheter.
Blitt en del av det offentlige helsetilbudet, med godt samarbeid med sykehus og primærleger.
At vi har fått godt rykte med kvalitetsplanter.
Treningsopplegget for fuglehunder er over-booket i 1998. Fått et godt navn blant kunder.
Salget over all forventning.
Salget har gått strøkent, utkonkurrerer importen (utvikling av asp)

Det er stor spennvidde i svarene:

Det har vært frøktli arti.
Gunstig anbud, flink entreprenør, gunstige renter, gunstig tidspunkt.
Samarbeidet internt i familien.
Ingenting gikk bra. Begynte i nedgangstidene for pelsdyr. OK kurs.
Ingen ting. Har slitt mye.
Bruk av fredede bygninger til næringsvirksomhet har gått meget bra. Viktig å ha satset på kvalitet og egenart. Gode utvidelsesmuligheter.

Hva har vært vanskelig?

Mange peker på personlige forhold, og at ting tar tid:

For enkelt å starte opp, for dårlig oppfølging seinere i driftsfasen.
Må gjøres i tillegg til alt det andre hjemme og på gården. Ikke fått full aksept for at dette er en skikkelig jobb.
Tvil og tro i startfasen.
Trua på meg sjøl - og at noen ville ha det jeg hadde å tilby. Dårlig sjøltillit.
Lunken holdning i nabolaget i starten.
Tar lang tid å opparbeide kundegrunnlag for rideleir sommerstid. Tok lang tid å få utbetalt midler.
Å kombinere satsinga med to nye småbarn.
Samlivsbrudd.
Lite forutsigbart i startfasen. Det å utvikle et prosjekt krever at prosjekteierne er en stor buffer selv.
Alt tek tid. Meir arbeid enn tenkt. For mykje papirarbeid.
Å få gjennomslag i BU-styret tross positiv saksbehandler.
Samarbeidsproblemer (to drev sammen) - vanskelig å ta avgjørelser når man er to - endte med skilsmisse. Nå driver vi hvert vårt firma.
Flyttet fra gården i 91. Skilt.
De har hele tida pløyd ny mark. Pionerproblemer.

Svært mange peker på problemer med byråkrati og konflikter på ulike hold:

Alt for lang saksbehandlingstid på BU-søknaden - tar motet fra søkarane. Salg og marknadsføring er vanskelig.
Å få gehør i landbruksavdelingen for kapitalbehovet, stønadsbeløpet ble korta ned for hardt.
Lang saksbehandlingstid. Vanskelig å gjera endringer undervegs - gjera annleis enn først tenkt i søknaden.
Å få gehør for planane i starten.
Å få tak i BU-midlar har vore vanskeleg. Det har tatt lang tid, og mykje utsetjing av ulike delar av prosjektet.
Det var tungrodd i kommunen.
Skilting, vegvesenet er ikkje enkle.
Samarbeidet med kommunen, ikke fått velvilje og forståelse.
Ble for store investeringer, mange offentlige krav.
Sein offentlig finansiering.
Vanskelige beiteforhold - konflikter med naboer.
Forholdet til Norsk Kjøtt i perioder, og konkurransen med matvarekjedene (lager økologisk spekemat)
Møtte mye motbør i fiskerinæringa, fiskarlag osv. Mye papirmølle.
Vanskelig før bygginga kom i gang, godkjenning av reguleringsplan.
Tungvint byråkrati. Problemer med vegvesenet ang. skilting.
Lang ventetid før saka ble ferdigbehandlet. Lite tilskudd, liten støtte og oppfølging.
Litt stivbeinte samvirkeorganisasjoner.
Ble vurdert å være for ung av de som vurderte prosjektet, men har skapt min levevei.
Mye tid til rapportering til BU om de midlene han fikk.
Utradisjonell bedrift ei utfordring. Hindringer i overgangen fra BU til SND (falt seint på plass).
Den elendige fylkesveien.
Lovverket til næringsmiddeltilsynet.
Møte med uhederlige maktmennesker. Kommunens politikk med å starte tilsvarende virksomhet.
Problemer med regulering, vann og kloakkutslipp (begynner nå å løses).
Problem med å få melkekvote til økologisk produksjon.
Offentlige krav, næringsmiddeltilsynet.
Dårlig koordinering i tilskottssystemet. Offentlige system er ikke samkjørte. Tapt penger på dette.
Tungt alt med arbeidsmarkedsetaten.
Byråkratiet. Hvordan forholde seg til diverse kontorer.
Den nye bygningsloven.
Vinmonopolet har vært hemsko, tar stor provisjon.
Stor bedrift lokalisert utenom byen. Veivesenet nekter skilting fra E18.
Dårlig veiledning fra landbrukskontoret.
Det var vanskelig å få produktet inn i de store kjedene.
Ligningsmyndighetene tar nesten livet av prosjekteier. Sliter med å få aksept for at det er ei landbruksnæring (knaskegulrøtter)
Kommunens skeptiske holdning. Er der fremdeles (meget vellykket prosjekt).
Å nå fram i skjemaveldet.
Bakoversveis av hvordan papirmølla kveler initiativ.
Prosjektet ble for stort p.g.a. rådgivingsfeil. Arbeidstilsynet.
Lover og regler etter EØS-avtalen.

Andre peker på problemer knyttet til produksjon eller marked:

Mange interessert i å kopiere produktideene.
Redusert omsetning av flis pga. nedlagt bossfylling.
Vanskelig å produsere nok til å leve av.
Finne rette formen i gardsturismen.
Bli synlige i markedet, hva ønsker markedet?
Marknadsføring, lite belegg i starten.
Priskonkurranse med andre som driver på hobbybasis.
Problemet er markedsføring. Det har vært vanskelig å komme inn med produktet (lanolin ullundertøy) i sportsforretninger o.l.
Kombinasjonen av prosjektet og melkeproduksjon har vært særlig vanskelig.
Nok tid til å arbeide på saga er største vansken.
Markedsføring.
Ingen i området som driv med angora, langt å reise for å treffe kolleger.
Den sterke konkurransen.
Å treffe riktige målgrupper med markedsføringen.
Klimaet med nattefrost i juni.
Å ta seg godt nok betalt i begynnelsen.
Kristendommen, pietisme i forhold til naturmedisin.
Oppsto etiske problem, kundene ønsket service som var etisk uforsvarlig.

Å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet er en utfordring i mange BU-prosjekter, hvilket også gjenspeiles i kommentarene:

Lite utbytte i forhold til nedlagt innsats. Tok inn mykje varer på provisjon. Førte til ekstra arbeid. Kombinasjon av barn og etablering.
Tar tid før det blir fortjeneste.
Kostnadsoverskridelser.
Økonomien.
Lager blomsterdekorasjoner. Fra frø til ferdig dekorasjon er det mange timers arbeid. Ikke mulig å ta en pris som gir en rimelig timebetaling. Minimal/ingen fortjeneste.
Har hatt mye å gjøre, dårlig likviditet.
Å finne egna daglig leder. Å få riktig sammensetning av styre. Å få anlegget til å gå.
Økonomien, feilkalkyler av bygg, låneopptak - økonomi.
Finansiering gikk for sakte. For mange uklare signaler.

Oppfølging og bistand

Vi spurte om man hadde behov for oppfølging eller bistand det kommende året. 473 personer svarte på spørsmålet, og ca. halvparten (235 personer, 50 %) svarte “ja”. Dette indikerer et omfattende behov som landbruksavdelingene må forholde seg til.

Vi har sett på hvem som svarte ja og nei, i forhold til status for prosjektet. 74 % av dem som svarer “ja”, har prosjektet som levevei eller er godt i gang. 48 % av dem som svarer “nei”, har status levevei/godt i gang. Gjennomsnittlig sysselsetting i prosjekter hvor det svares “ja”, er 1,4 årsverk, mens tallet for nei-prosjekter er 0,94.

De som ønsker oppfølging, er altså kommet lengre i prosjektene sine, enn de som svarer “nei”. Det er altså de som er godt i gang, som signaliserer størst oppfølgingsbehov.

Hva slags oppfølging/bistand?

Vi spurte om hva den enkelte trengte av oppfølging eller bistand. Her var det mange forskjellige svar:

Impulsar for å sjå nye sakar.
Bør vera meir oppfølging og midlar knytta til marknadsføring.
Har behov for å se hvordan andre driver, men kan ikke komme fra, da jeg driver alene.
Har behov for å komme ut og besøke andre som driver i samme bransje. Det er viktig med nye impulser for å kunne utvikle nye produkter.
Ein person som kan ta meg på alvor (veiledningstenesten).
Markedsføring. Evaluering.
Landbrukspraktikant ønskes, særlig om vinteren.
Opplæring i rensing av gass (svovel og CO2)
Skolering i strikkeprogram på PC.
Hjelp til distribusjon.
Bedriftslederkurs.
Bistand fra regnskapskontor, regnskapsfører.
Markedsføring via internett.
Markedsføring. Totalvurdering av produktene.
Det å drive bedrift + noe faglig inspirasjon.
Tips om markedsføring, gjerne individuell rådgiving, spesialsydde kurs.
Går på kurs i regi av sagforening hver vinter.
Nye produkter som kan prises høyere. Målgruppe: menn.
Skatteplanlegging, pengeplassering.
Økonomi og markedsføring.
På den faglige delen, ja. Må utenlands.
Studietur til England for å hente mer fagkunnskap før nye investeringer tas.
Studiereiser.
Totalgjennomgang av hele virksomheten (økonomi, planer, utvikling osv.).
Konsulenthjelp til konseptutforming.
Konfliktløsning i team.
Data, markedsføring.
Se gården som en helhet for å utnytte de samlede produksjonsmuligheter. Økonomi, juss, eiendomsspørsmål osv.
Savner nettverk på passende nivå (for viderekomne).
Rådgiving.
Mer nettverk, samordning mot messer.
Norsk Gardsmat. Ønsker medlemskap.

Viktige oppfølgingstema

Vi spurte videre: Hva bør oppfølging av ditt prosjekt dreie seg om (og ba dem velge ett eller flere svar).

Tema	Antall	Prosent

Markedsføring	176	34
Lønnsomhet/økonomi-styring	92	18
Prosjektstyring	36	7
Produktfaglige spørsmål	127	25
Bygge nettverk	75	15
Annet	38	7

Markedsføring er viktig for en tredjedel av de spurte. Produktfaglige spørsmål og lønnsomhet/økonomistyring framheves også av mange.

Vi har sett på om det er noen forskjell på svarene, ut fra hvilken næring prosjektene er innenfor. Vi finner at viktigste tema for de forskjellige næringene er:

· Nye biologiske driftsformer - Produktfaglige spørsmål
· Skogbruk - Produktfaglige spørsmål
· Reiseliv/utmark - Markedsføring
· Industri/håndverk/husflid - Markedsføring
· Tjenesteyting - Markedsføring

Svarene gir en pekepinn om hvor oppfølgingstilbudet bør rettes.

Formen på oppfølging

Vi spurte videre om hvilken form oppfølgingen av ditt prosjekt bør ha (og ba om ett eller flere svar). Her fikk vi disse svarene (siste kolonne er prosent av alle prosjekter):

Form	Antall	Prosent

Kurs, seminarer	127	25
Studieturer	99	19
Regionvise samlinger	44	9
Regelmessig kontakt	58	11
Veiledningssamtaler hos meg	119	23
Andre behov	30	6

Kurs, seminarer og “veiledningssamtaler hos meg” er de oppfølgingsformer flest ønsker seg.

Bedre resultater med bedre oppfølging?

Så lurte vi på om man ville fått bedre resultater i prosjektet ved bedre tilrettelegging og oppfølging fra landbruksmyndighetenes side. 479 personer svarte:

Bedre resultater?	Antall	Prosent

Ja	123	26
Nei	274	57
Vet ikke	82	17

23 % av dem som svarte “nei”, hadde lagt ned prosjektet eller var ikke i gang. 28 % av dem som svarte “ja”, var i samme kategori (nedlagt/ikke i gang). Det er altså en god del av dem som det gikk dårlig med, som kunne tenkt seg bedre oppfølging. Men vel så interessant: Av dem som svarer “ja”, har en like stor andel (15 %) prosjektet som levevei, som av dem som sier “nei”.

Det er altså en del som har kommet godt i vei, som oppgir at de ville fått enda bedre resultater i prosjektene med bedre tilrettelegging og oppfølging .

Kommentarer

Vi ba om kommentarer på dette spørsmålet. Mange svarer nei, og har ikke savnet mer innsats fra landbruksmyndighetene:

Nei, alle har ansvar for prosjektet, ikkje spesielt landbruksmynighetene.
Fikk svært god hjelp i landbruksetaten.
Nei, fiskerisjefen er problemet.
Nei, men ho var alt for ung og urøynd for å setje i gang prosjektet. Burde meir aktivt søkt støtte frå rettleiingsinstansane og andre bedrifter. Landbruksmyndighetene var flinke.
Landbrukskontoret var supre!
Positivt at jeg fikk midler. Midlene var avgjørende for å komme i gang med prosjektet.
Tilrettelegging og oppfølging fra landbruksmyndighetene var fullt ut tilfredsstillende både på kommune- og fylkesplan.
Hadde håpet på Norsk Gardsmat.
Personen bak prosjektet avgjørende for suksess.

Noen er ikke riktig sikre, og har bl.a. slike kommentarer:

Litt mer informasjon om mulighetene.
Vet ikke, savner skikkelig faglig tilbud, landbruksmyndighetene kan ikke kanin.
Landbruksmyndighetene var litt trege i starten.
Finansiering innan tradisjonelt landbruk bør ikkje ses i samanhang med tilskot til tilleggsnæring.
Veldig bra oppfølging i etableringsfasen og første året, men så ble det stille. Savner et tilbud for oss som har drevet en del år.
Vanskelig å seie kva som hadde skjedd om vi ikkje fekk BU-midler. Verre å kome i gang.
Kunne trengt noe mer entusiasme fra kommunen. Gjekk svært seint på landbruksavdelingen. Teknisk etat var flinke.
Landbrukskontoret kunne ha hjulpet med søknad.
Vet ikke, visste ikke hvilke krav vi skulle stille. Kunne være bra å ha noen som var lettere å spørre, om økonomi og andre ting. Seminar sammen med andre etablerere var positivt.
Vet ikke, resultatene er så gode at jeg ikke vet hva som kunne vært gjort annerledes.
Har variert. Tre ulike personer på landbrukskontoret, de har fulgt opp på svært ulik måte. Bør ikke bare få penger, men også oppfølging.
Ville vært positivt med et besøk fra landbruksmyndighetene etter et halvt års tid, for å vise interesse og gi oppmuntring i en vanskelig oppstartsperiode.
Landbruksmyndighetene bør jobbe mer for å bedre mulighetene for konsesjon for innenlandsfiskeoppdrett.

Endelig er det en ganske stor del som bekrefter at de kunne fått bedre resultater i prosjektet ved bedre tilrettelegging og oppfølging fra landbruksmyndighetenes side:

Ja, kommunens landbruksfaglige etat engasjerer seg for lite. Har heller ikke tid eller kompetanse til å følge opp slike prosjekt.
Kunne fått bedre rådgjeving både på landbruksdelen og ikkje minst bygningsteknisk.
Stor utskifting i saksbehandlere i BU- og SND-systemet gjør det vanskelig å finne de riktige personene å forholde seg til.
Har behov for mer faglig rådgiving. Kunne godt gitt mer inspirasjon.
Uklare signaler fra fylket, utskifting av folk i kommunen.
Landbrukskontoret hadde ikke peiling på kaniner.
Landbrukskontoret burde hjelpe til med avtaler slik at konfliktene hesteeier-grunneier i starten av prosjektet hadde blitt mindre.
Jeg ville satt stor pris på besøk fra landbruksmyndighetene for samtaler og veiledning om dyrking og salg.
Ta tid til å sette seg inn i mitt prosjekt og mine ønsker.
For lite oppfølging etter at det er gitt tilsagn og støtte. En telefonkontakt ville ha hjulpet mye. Erfaringsutveksling nyttig.
Savner en mer aktiv oppfølging, også ut over etableringsperioden.
Enklere hvis en kunne få alle opplysninger på en plass (landbruksavdelingen), i stedet for å måtte kontake mange ulike aktører og instanser for å svare på faglige spørsmål.
Tilrettelegging/oppfølging fra landbruksmyndighetene har vært totalt fraværende. Føler å ha blitt forhåndsdømt. Hadde ønsket engasjement, inspirasjon og en kritisk samtalepartner.
Lite aktiv støtte fra lokalt landbrukskontor.
Med bedre oppfølging i starten kunne kanskje prosjektet vært reddet.
Kunne fått mer hjelp til å takle samarbeidsproblemer.
Vanskelig å nå fram i starten. Virket som om tiltaket var for stort.

Søke mer BU-midler?

Endelig stilte vi spørsmålet: Kommer du til å søke om ytterligere BU-midler det kommende året? 482 svarte på dette:

Ny søknad	Antall	Prosent

Ja	115	24
Nei	266	55
Vet ikke	101	21

I forårets undersøkelse svarte 32 % “ja” og 47 % “nei”.

Vi sjekket om det er prosjekter med et visst omfang som svarer “ja” på dette. Det viser seg at blant prosjekter som har sysselsetting over ett årsverk, så svarer 32 % “ja”. Blant prosjekter som har sysselsetting over to årsverk, så svarer 35 % “ja”. Tilsvarende andel i fjor var 49 % og 50 %.

Lysten til å gå videre er altså mindre i år.

Kommentarer

Til dette spørsmålet åpnet vi også for kommentarer

Ja, til ombygging av eksisterende driftsbygning
Nei, skal investere, men har brukt opp kvoten.
Kanskje, var ikkje klar over at det går an å søkja om ekstra BU-midlar.
Nei, har fått full kvote og synest eg er på eit passeleg nivå.
Nei, må vente til det har gått 10 år fra siste utbetaling av tilskott.
Vet ikke, har behov for utvidelse av produksjonslokalene, men er skeptisk til å ta opp lån.
Ja, har planer om å investere i nytt produksjonsutstyr dersom produktutviklingen slår til.
Arbeidskraftstøtta har vore positiv.
Ønsker å bygge lagerhus. Usikker på om han er berettiget til støtte.
Det vil ta noen år før jeg tør satse på noe nytt. Prosjektideen var bra, men gjennomføringa ble for vanskelig og krevende.
I forbindelse med anlegg av bane og innkjøp av utstyr for ridning.
Bedriftsutvikling.
Planer om å investere i nytt minikraftverk.
Vil se hva som kan kombineres, BU-SND-Kommunen.
Bedriftsutviklingstiltak og istandsetting av bryggerhuset.

Lokalisert på gårdsbruk?

Vi spurte om prosjektet var lokalisert på gårdsbruk eller ikke. 486 svarte på dette:

På gårdsbruk	Antall	Prosent

Ja	391	80
Nei	97	20

Vi ser at fire femdeler av prosjektene er plassert på gårdsbruk.

Dette spørsmålet viste seg å være noe vanskelig å besvare for noen. Det kan skyldes enkelte vanskelige grensetilfeller, men også mangelfull opplæring av intervjuerne i noen fylker (vi hadde under opplæringen på startseminaret presisert spørsmålet til å gjelde på eller i umiddelbar tilknytning til gården, og gården som hele eiendommen, inklusive utmark m.v.).

Arbeidstid i prosjektet

Vi har registrert hvor mye tid prosjekteier arbeider i prosjektet, i prosent av fullt årsverk. I 380 prosjekter hvor prosjekteier bruker tid i prosjektet, er denne tiden i gjennomsnitt drøyt et halvt årsverk (52,5 %). 61 % av disse jobber et halvt årsverk eller mindre. Drøyt en fjerdedel av svarerne (100 personer) arbeider tilnærmet fullt årsverk i prosjektet.

Hjertet på gården

Hjertet på gården	Antall	Prosent

Ingen	95	22
Prosjekteier	158	37
Ektefelle/samb.	36	8
Begge	136	32

Vi har sett på hvordan disse svarene fordeler seg i forhold til “status for prosjektet” og sysselsetting. Vi har i tabellen nedenfor slått sammen gruppene “levevei/godt i gang” og “nedlagt/ikke i gang”, og fikk disse prosenttallene:

Hjertet på gården	Levevei, godt i g	Nedlagt, ikke i g

Ingen	42	33
Prosjekteier	75	8
Ektefelle/samb.	55	20
Begge	75	8

Det at prosjekteier eller “paret på gården” går helhjertet inn for prosjektet og virksomheten ellers på gården, gir veldig klare utslag på status for prosjektet og sysselsettingen. Dette underbygges av funn vi har gjort i tidligere undersøkelser, bl.a. fjorårets evaluering. Det å legge sin omtanke og energi i prosjektet, er en klar suksessfaktor.

Vi sjekket også hvordan sysselsetting og omsetning varierer i forhold til svarene vedr. “hjertet på gården”. Tabellen nedenfor oppgir for hvert svaralternativ gjennomsnittlig sysselsetting (andel av årsverk) og omsetning i tusen kr (gjennomsnitt for de prosjekter som har oppgitt tall):

Hjertet på gården	Syssels.	Omsetn.

Ingen	0.58	175
Prosjekteier	1.42	591
Ektefelle/samb.	0.66	244
Begge	1.32	511

Vi ser igjen at de høye tallene henger sammen med at prosjekteier eller begge har hovedbeskjeftigelse i prosjektet og/eller på gården.

Sysselsetting

21 % av disse 388 prosjektene har mer enn 1,5 årsverk i sysselsetting og står for 297 årsverk, eller 63 % av totalen.

Litt over 5 % av de 388 prosjektene har mer enn 4 årsverk sysselsatt. Disse skaper ca. 30 % av all sysselsettingen.

Vi har intervjuet nesten hvert femte prosjekt (18 %) i halvparten av landets fylker, og denne halvparten av fylkene representerer litt over halvparten av antall prosjekter (52,7%) som er tildelt midler i perioden 1988-95. Ut fra dette, kan vi anslå at det er skapt henimot 5.000 nye årsverk gjennom BU-tildelingene for 1988-95. Resultater i 1996- og 1997-prosjektene ville kommet i tillegg.

Vi har sett på hvordan sysselsetting i prosjektene varierer mellom fylkene. Vi vil presisere at resultatene på landsbasis statistisk sett er mer holdbare enn fylkesresultater.

Tabellen nedenfor viser for hvert fylke, hvor mange prosjekter fylket har med i undersøkelsen, og hvor mange av disse som hadde sysselsetting, samt gjennomsnittlig sysselsetting i årsverk i forhold til prosjekter med sysselsetting:

Fylke	Sum prosjekter	Prosjekter med syss.	Syss. pr. prosjekt med syss.

Hedmark	39	27	1,49
Oppland	68	51	1,06
Buskerud	69	57	1,17
Vestfold	32	26	1,44
Vest-Agder	36	26	1,13
Hordaland	79	49	1,02
Møre og Romsdal	88	64	0,95
Nord-Trøndelag	63	58	1,28
Troms	43	30	1,83

Sum	517	388	1.21

Vi har kartlagt hvordan man forventer at sysselsettingen i prosjektet vil utvikle seg framover, om den vil øke, være konstant eller gå ned. Årets undersøkelse er foretatt på et tidspunkt med noe dårligere økonomiske utsikter enn fjorårets. Vi har derfor tatt med prosentene fra 1997 for å se om de generelle utsikter gir utslag på optimismen. I 405 av årets prosjekter har man en oppfatning om dette:

Syssels. videre	Antall	Prosent 1998	Prosent 1997

Øke	231	57	63
Konstant	143	35	34
Redusert	31	8	3

Vi ser at troen på framtiden er noe mindre enn i fjorårets undersøkelse, men det er mye optimisme ennå.

Vi sjekket for sikkerhets skyld hvordan svarene fordelte seg for de prosjekter som har en viss sysselsetting. Det viser seg at for prosjekter med sysselsetting fra ett årsverk og oppover, så tror 58 % at sysselsettingen vil øke framover (mot 80 % i fjor). For prosjekter med sysselsetting fra tre årsverk og oppover, så tror 55 % at sysselsettingen vil øke framover. Høy sysselsetting er et tveegget sverd i trangere tider.

Er dette 468 årsverk som BU-midlene har skapt?

De 468 årsverkene er ikke skapt av BU-midler. Det er etablereren som har skapt resultatene. BU-midlene har bidratt til resultatene.

Vi valgte i denne undersøkelsen å ikke inkludere spørsmål som graderer betydningen av BU-midlene i forhold til andre viktige faktorer. Dette fordi det var landbruksavdelingen selv som intervjuet. Vi får da lett et dilemma for svareren: hvis BU-midlene egentlig ikke betydde særlig mye, skal jeg si det, eller er det taktisk å si at det var veldig viktig? Vil svaret påvirke mine sjanser en annen gang?

Vi hadde med spørsmål om betydningen av BU-midler i våre undersøkelser i Buskerud og Oppland. Det viste seg at hele 80 % i Oppland og 85 % i Buskerud mente at BU-støtten var meget viktig eller helt avgjørende for realiseringen av prosjektet (og “helt avgjørende” hadde størst andel).

Vår konklusjon blir at det er etablereren som skaper resultatene, men at BU-støtten er svært viktig for svært mange.

Omsetning

Mens sysselsettingstall er mulig å få for stort sett alle prosjekter som er i gang, så er det noe vanskeligere med omsetningstall. Dette skyldes dels at prosjektet kan være ført sammen med det øvrige regnskapet på gården, og dels at noen er tilbakeholdne med å oppgi slike opplysninger.

80 av dem som omsetter (altså drøyt 20 % av dem), har over en halv million kroner i omsetning. Disse står for litt over 80 % av den samlede omsetning. En femdel av prosjektene omsetter fire femdeler.

Vi spurte om omsetningen i prosjektet vil øke, være konstant eller bli redusert framover, og fikk svar fra 406 prosjekter (det er altså kommet med oppfatninger fra en del prosjekter som ikke oppga tall for omsetning). Også her har vi sammenlignet med fjorårets tall:

Omsetning videre	Antall	Prosent 1998	Prosent 1997

Øke	286	70	78
Konstant	81	20	18
Redusert	39	10	4

Vi sjekket ja-andelen for prosjekter som sysselsetter henholdsvis over to og over tre årsverk, og fant en andel på ca. 87 % for disse. Optimismen m.h.t. omsetning er altså størst i de større prosjektene.

Igjen ser vi at framtidsptimismen var noe større i fjor. Vi ser også at det er høyere andel her som svarer “øke”, enn det var for sysselsettingen (“omsetningen øker mer enn sysselsettingen”), så kanskje også resultatet vil utvikle seg positivt?

Resultat

Tilsvarende som for omsetning, så er det ikke alltid like lett å få oppgitt tall for resultatet.

Vi valgte å kartlegge resultatet i prosjektet i 1997, etter at driftsutgifter (inkl. lønn til andre) og faste utgifter (inkl. avdrag og renteutgifter) var betalt, men før prosjekteier hadde tatt ut egen lønn eller investert overskuddet. Dette tilsvarer “hva du har igjen når regningene er betalt”. Dette avviker noe fra det regnskapsmessige resultatet, som inneholder avskrivninger (mens bl.a. investeringslån fra Landbruksbanken er avdragsfrie de første fem årene).

Vi tror at etablereren både før prosjektstart og underveis tar sine beslutninger ut fra kontantstrømmen i prosjektet, ikke ut fra regnskapstall. Dette har vært den viktigste grunnen for oss til å fokusere på kontantstrømmen. En annen grunn kunne være at det for mange prosjekter ikke føres eget regnskap, slik at det erfaringsmessig er vanskelig å få regnskapstall på bordet.

356 prosjekter oppgir resultat. Resultatene varierer fra et underskudd på 1,3 millioner, til et overskudd på 900.000 kr. I gjennomsnitt har prosjektene et positivt resultat (overskudd) på 67.000 kr. Ser vi på de prosjektene som hadde overskudd, så har disse (304 prosjekter) et gjennomsnittlig overskudd på 90.000 kr.

Hvis vi krysskjører resultat for dem med overskudd, med tallene for “prosjekteiers tid i prosjektet”, finner vi at prosjektene genererer et kontantoverskudd pr. årsverk på 166.000 kroner. Vi må minne om at tallene for kartlegging av tidsbruken nok er litt usikre, så vi tar forbehold om dette resultatet. Men det indikerer at lønnsomheten for prosjekter som er kommet “over streken” kan ligge en del over Landbruksbankens “minstekrav” på 100.000 kr pr. årsverk for egen lønn, slik dette angis i “Saksbehandlingsmal for BU-saker på fylkesnivå”. Kontantoverskuddet pr. årsverk er noe lavere enn i fjorårets undersøkelse (da var det 173.000 kroner).

Vi spurte om lønnsomheten i prosjektet ville øke, være konstant eller bli redusert framover, og fikk svar fra 398 prosjekter:

Resultat videre	Antall 1998	Prosent 1998	Prosent 1997

Øke	286	72	80
Konstant	86	22	16
Redusert	26	7	4

Vi ser at optimismen er noe større m.h.t. lønnsomhet enn m.h.t. omsetning. Igjen ser vi at optimismen er mindre i år enn i fjor.

Det er rimelig at de som driver med tap i startfasen, forventer at lønnsomheten vil bli bedre framover. Vi kontrollerte derfor hva svarandelen blir, når vi bare tar med de prosjektene som allerede går med overskudd. Det viser seg at da tror 71 % at lønnsomheten vil bli bedre, 23 prosent tror konstant, mens 6 prosent regner med reduksjon.

Resultat i små og store prosjekter

61 % av dem som oppgir “min tid i prosjektet”, sier at de bruker halve tiden eller mindre på prosjektet. Vi skal se litt nærmere på lønnsomhet i forhold til tid brukt i prosjektet:

Min tid i prosjektet, årsverk	Antall prosjekt	Resultat i 1000 kr	Resultat pr. årsverk

0,1	50	28	280
0,2	34	28	140
0,3	33	39	130
0,5	45	58	116
1,0	95	138	138

Dette er tall som er nokså usikre. Særlig er anslaget på “min tid i prosjektet” usikkert. Men resultatene indikerer at mange små prosjekter kan være relativt sett minst like lønnsomme, som prosjekter der eieren er involvert på full tid. Her blir arbeidskombinasjoner på gården interessante.

Viktig for gårdens økonomi?

Derfor spurte vi: Hvor viktig er prosjektet for gårdens totale økonomi? 380 svarte på dette.

Hvor viktig for gårdens totale økonomi?	Antall prosjekt	Andel i %

Ikke viktig	72	19
Litt viktig	112	29
Meget viktig	125	33
Helt avgjørende	71	19

Som vi ser, sier 52 % at prosjektet er meget viktig/helt avgjørende, mens under en femdel sier det ikke er viktig.

Kommentarer

For en del er prosjektet meget viktig:

Uten prosjektet måtte eg ha gått ut i jobb.
Større inntekt på prosjektet enn på garden.
Verkstaden er hovudarbeidet. Alternativet er pendling til verna bedrift.
Gården er for liten til å drive bare gårdsbruk.
Stadig viktigere.
Dette gjorde det mulig å overlate gården til datter.

Andre krysser av for at prosjektet er avgjørende for gårdens/familiens økonomi, og gir slike kommentarer:

Helt avgjørende, vil bli hovedbeskjeftigelsen i framtida.
Så det som viktig å få etablert en ekstra arbeidsplass i tillegg til gården.
Gårdsdrifta ville ikke kunne gi tilstrekkelig inntekt. Alternativet ville vært arbeid utenfor bruket.
Prosjektet er skilt ut frå garden. Gir likevel viktige arbeidsplasser i tilknytning til garden.
Inntektene i landbruket går så mye ned at vi må supplere med annen virksomhet.
Hadde ikke drevet småbruket dersom jeg ikke hadde hatt en jobb utenom som kunne kombineres med drifta.
Betyr veldig mye.
Salg av gårdens produkter i serveringsdelen, leieinntekter. Kan ikke leve av gården alene.
Helt avgjørende for heltids arbeidsplasser på gården.
Uten gårdsturisme ville vi ikke kunne betale vedlikeholdet av bygninger.

Forhold til tradisjonelt landbruk

Så spurte vi: Hvilken innvirkning har prosjektet hatt på den tradisjonelle landbruksvirksomheten din? (Kryss av det alternativet som passer best.) 408 har svart på dette.

Hvilken innvirkning har prosjektet hatt…?	Antall prosjekt	Andel i %

Jeg har ikke gård/har ikke drift på gården	77	19
Prosjektet går på bekostning av den tradisjonelle virksomheten	32	8
Prosjektet er et viktig supplement	154	38
Prosjektet er avgjørende for heltids arbeidsplasser på gården	105	26
Vet ikke	40	10

Bare 8 % sier at prosjektet har gått på bekostning av det tradisjonelle landbruk, mens hele 64 % sier at prosjektet har vært et “viktig supplement” eller “avgjørende for heltids arbeidsplasser på gården”.

Svarene på begge disse to påstander viser at BU-prosjektene har blitt meget viktige både for økonomien og virksomheten på mange av de deltakende gårder og dermed også for aktiviteten og sysselsettingen på bygdene.

Kommentarer

Også her ble det åpnet for kommentarer. For noen går prosjektet på bekostning av den tradisjonelle virksomheten:

Konfliktsituasjon på noen tidspunkter, spesielt om våren.
Prosjektet går på bekostning av den tradisjonelle virksomheten, men er også et supplement.
Går på bekostning. Prioriterer prosjektet og bruker midlene til det. Kun vanlig vedlikehold for den tradisjonelle virksomheten.
Besøksvirksomheten krever at onnene går raskt, har derfor investert i større og flere maskiner.

Andre ser prosjektet som et viktig supplement:

Er blitt hovednæring på gården.
Deler av dyrkajorda er omdisponert til juletre- og pyntegrøntproduksjon. Sagbruket erstatter tidligere jordbruksdrift.
Landbruksdelen drives som egen drift med egne ansatte utenom prosjektet (prosjektet sysselsetter mer enn 5 årsverk).
Utnytter ledig kapasitet vinterstid.
Har gitt arbeidsplasser til ungdom.

Atter andre har prosjekter som er avgjørende for heltids arbeidsplasser på gården:

Avgjørende for heltids arbeidsplasser på gården. Å bygge ut for økt landbruksvirksomhet ville krevd urealistisk store investeringer.
Leier vekk jorda, og lever av prosjektet.
Målet er at begge skal ha arbeid på gården, prosjektet avgjørende.
Bidrar til å opprettholde bygningsmassen, og slipper å ta arbeid utenom gården.
Ønsker å leve av gården begge to.

Varierer resultatene mellom næringer?

Vi var interessert i å se om det er klare forskjeller mellom næringer, i forhold til sysselsetting, omsetning og resultat. I tabellen nedenfor har vi for hver næring tatt med:

· gjennomsnittlig sysselsetting i årsverk i de prosjekter som har sysselsetting
· gjennomsnittlig omsetning i tusen kroner for de prosjekter som har oppgitt omsetning
· gjennomsnittlig resultat i tusen kroner for de prosjekter som har oppgitt tall for resultat
· gjennomsnittlig tall for prosjekteiers tid i prosjektet, prosent av årsverk
· gjennomsnittlig resultat i tusen kroner pr. eierårsverk i denne næringen

Næring	Syssel-setting	Om-setning	Res. pr. prosj.	Min tid i prosj.	Res. pr. eierårsv.

Nye biol. dr.	1,46	388	89	61	146
Skogbruk	0,95	504	68	51	133
Reiseliv/utmark	0,76	224	42	44	95
Industri/håndverk	1,68	802	63	56	113
Tjenesteyting	1,35	648	95	61	156

Vi synes at tjenesteyting ser ut til å vise best resultater. Vi synes også at nye biologiske driftsformer ser ut til å være en god nummer to. Reiseliv/utmark har mange små prosjekter med lav omsetning og med svake resultater. Resultatene varierer en del i forhold til fjorårets undersøkelse, særlig kommer “nye biologiske driftsformer” ut med bedre resultater.

Vi vil advare mot at man trekker den slutning at den næringen bør vi prioritere, og den andre næringen bør vi konsekvent avslå søknader fra. Vi finner gode og dårlige prosjekter innen alle næringer. Et viktig poeng er vel at det må være etablererne som tar hovedbeslutningen om å starte et prosjekt, det er ikke BU-styret eller landbruksavdelingen som har det beste grunnlag for en slik avgjørelse. Vi tror at prosjekter med bra utsikter innen alle næringer bør gis en sjanse.

Vårt hovedsyn er at det viktige er å satse på den rette typen nyskaper.

Gjeld

I den forrige undersøkelsen ble investeringssiden i prosjektene lite undersøkt. Vi har ønsket å kartlegge dette noe i årets undersøkelse. Vi har spurt om hvilken restgjeld prosjekteier har på prosjektet nå, til Landbruksbanken og til andre.

187 prosjekter har en gjennomsnittlig gjeld på 215.000 kroner til Landbruksbanken. 141 prosjekter oppgir en gjennomsnittlig gjeld på 487.000 kroner til andre.

Vi har sett på hvordan gjeld (i 1000 kroner) til Landbruksbanken og til andre långivere fordeler seg på type næring:

Næring	Gjeld landbr. banken	Antall prosj.	% av alle pr. i næring	Gjeld andre	Antall prosjekt	% av alle pr. i næring

Nye biol. dr.	212	22	29	271	17	22
Skogbruk	132	6	20	211	9	30
Reiseliv/utm.	235	101	57	479	54	31
Industri/hånd.	189	31	21	721	37	25
Tjenesteyting	185	25	33	418	22	29

Vi ser at reiseliv/utmark peker seg ut med høy gjennomsnittlig gjeld og høy andel prosjekter med gjeld. Dette er også den næringen som har dårligst resultat. Næringen peker seg med andre ord ut som en utsatt næring når lån med rente- og avdragsfrihet må betales tilbake.

Er det forskjell på kvinneprosjekter og mannsprosjekter?

Vi har sett på hvordan prosjekteiers kjønn henger sammen med status for prosjektene. I tabellen har vi slått sammen gruppene levevei/godt i gang og nedlagt/ikke i gang (prosent):

Prosjekteiers kjønn	Levevei, godt i g	Nedlagt, ikke i g

Kvinne	48	30
Mann	62	23
Kvinne/mann	72	13

Fellesprosjektene viser best overlevelsesevne. En større andel kvinneprosjekter enn mannsprosjekter blir nedlagt. En vesentlig større andel av mannsprosjektene enn kvinneprosjektene, er blitt levevei eller kommet godt i gang. Forskjellene mellom de tre kategoriene er noe forsterket i forhold til i fjorårets undersøkelse.

Vi har også sett på resultater som sysselsetting, omsetning og resultat i forhold til prosjekteiers kjønn.

Tabellen gir gjennomsnittstall for de prosjekter som har oppgitt resultater. Sysselsetting er i årsverk pr. prosjekt. Tredje kolonne gir gjennomsnittstall for sysselsatte kvinner i prosjektet. Siste kolonne er samlet støtte i form av stipend og tilskudd. De tre siste kolonnene har tall i tusen kr:

Prosjekteiers kjønn	Syssel-setting	Syssels. kvinner	Omset-ning	Resultat	Stipend, tilskudd

Kvinne	0.92	0.83	268	59	99
Mann	1.40	0.31	748	70	123
Kvinne/mann	1.28	0.70	374	74	144

Vi ser dette bildet:

· Kvinner sysselsetter kvinner, menn sysselsetter menn.
· Kvinneprosjektene har betydelig lavere omsetning og noe svakere resultat enn mannsprosjektene.

Vi har videre tatt for oss prosjekter med underskudd og prosjekter med overskudd, og vi fant at:

· Kvinneprosjekter med underskudd har et gjennomsnittsresultat på -24.000 kr, mens mennenes underskudd er 126.000 kr i snitt.

· Kvinneprosjekter med overskudd har et gjennomsnittsresultat på 68.000 kr, mens menn har 104.000. Tar vi med i betraktningen hva som er oppgitt for “min tid i prosjektet” for disse prosjektene (0,50 årsverk for kvinner og 0,51 for menn), får vi at i prosjekter med overskudd, har kvinneprosjektene et resultat pr. årsverk på 136.000 kr, mens mennene har et resultat på 204.000 kr pr. årsverk.

Vi har også sett på gjeld til Landbruksbanken og gjeld til andre. Kvinnene skylder i gjennomsnitt 144.000 kroner til Landbruksbanken og 202.000 kroner til andre. Tilsvarende for menn er 233.000 kroner og 568.000 kroner. Andelen menn som har gjeld er også en god del høyere.

Det er altså klare forskjeller på kvinne- og mannsprosjektene. Menn tar høyere risiko, har høyere lån, har større underskudd, men også større overskudd. Kvinner ser ut til å foretrekke redusert risiko, med mindre lån og mindre underskudd, men dette gir også mindre overskudd.

Resultater av ikke-økonomisk karakter

Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen også skulle kartlegge resultater som er av kvalitativ eller ikke-økonomisk karakter.

Bedre liv

Vi spurte først om prosjekteier opplevde å ha fått et bedre liv gjennom sin etablering (inntekt, trivsel, andre faktorer), og fikk svar fra 454 personer:

Bedre liv	Antall	Prosent 1998	Prosent 1997

Ja	329	72	78
Nei	66	15	12
Vet ikke	59	13	9

De aller fleste opplever at prosjektet har bidratt til å gi dem et bedre liv, men fjorårets ja-tall var høyere.

Kommentarer

Mange svarer “ja” på spørsmålet om bedre liv, og gir bl.a. slike kommentarer:

Ubetinga ja. Driv med noko som eg trivst med. Fått utvida kontakt.
Prosjektet har fungert og det har vært tilfredsstillande.
Spennande faglig.
Hektisk i perioder, men generelt godt fornøyd.
Likar å lukkast i arbeidet og får gode tilbakemeldingar.
Har lært mykje, og treft mykje folk.
Prosjektet er vellukka, og det er ein tilfredsstillelse. Har ikkje teke ut ferie. Meir inntekt.
Ja, det er viktig å få prøvd ut en forretningside.
Treffer mange kjekke folk, viktig tilleggsinntekt.
Ja, jobbe med noe eg likar.
Mindre stress.
Livskvaliteten er meget bra, til tross for mykje arbeid.
Treffer mykje folk, personleg utvikling.
Ja, var arbeidsledig før etableringa.
Fått det meir lettvint. Eigen sjef, vere heime, kort arbeidsveg.
Blei veldig selvstendig.
Fått det triveligere, gjort hobby til yrke.
Trivsel, artig å reise ut og treffe folk i forbindelse med salg. Blir ikke einstøing.
Mye jobbing, mer fleksibilitet, tynnere nettverk. Det å være annerledes gårdbrukere koster!
Ser det som en fordel å bo og arbeide i samme bygd.
Sjøl etter en knekk startes det opp igjen med friskt mot.
Trivselen har økt. Vi treffer mange trivelige folk.
Det har vært spennende å realisere sine drømmer.
Traff et godt fagmiljø, viktig å komme ut i nye miljø.
Jobber sammen flere - det sosiale.
Driver sammen med ektefelle og koser seg med det. Både hobby, jobb og liv.
Sikker inntekt.
Får brukt sider av meg selv som gir bedre selvtillit og bedre livskvalitet.

Men andre svarer nei, og gir bl.a. slike kommentarer:

Har lært ein del om etablering. Starta på lånte midlar. Burde hatt eigenkapital.
Nei, har gått til dunders, ligg i separasjon.
Har ikkje fritid lenger. Går i full jobb ved siden av.
Mye arbeid - men på sikt vil det gi et bedre liv.
Nei, fekk et stort økonomisk tap pga. prosjektet (måtte leggje ned da helsa svikta)
Får ikkje sjanse til å reise på ferie f.eks.
Både og. Ble veldig stressende.
For mye arbeid som har gått ut over helsa.
Mye plunder og stress.
Jobber, jobber, jobber!

Andre igjen svarer vet ikke, og gir slike kommentarer:

Meir arbeid, mindre fritid, men vi kan vere heime i nærmiljø (viktig pga. barn og eldre generasjon).
Veit ikkje, romslegare økonomi, mindre tid til andre ting.
Vanskelig å få ordnet fritid, men positivt å ha med folk å gjøre.

Tilpasning av familiens liv

Vi spurte videre om prosjektet har ført til en bedre tilpasning av familiens liv (mer tid til barn og gamle, mindre reising, mer fleksibilitet). Vi fikk 434 svar som fordeler seg slik:

Familiens liv	Antall	Prosent

Ja	150	35
Nei, ingen betydning	115	27
Nei, dårligere tilpasning	110	25
Vet ikke	59	14

Litt over en tredjedel svarer at prosjektet har gitt en bedre tilpasning, men så mange som en fjerdedel sier at tilpasningen er blitt dårligere.

Kommentarer

Mange svarer ja på spørsmålet om bedre tilpasning av familiens liv, og gir bl.a. slike kommentarer:

Ja, fordi vi kan være mer hjemme i lag med barna.
Meir fritid.
Mindre reising (liten betydning, barna forholdsvis store).
Er hjemme sjøl om eg er på jobb.
Meir tid heime.
Greit å sleppe å reise langt på jobb. Meir tid til barnebarn. Bestemmer tida sjøl, arbeid og fritid.
Blir meir opplagt av å arbeide med det ein likar.
Ja, fungerer godt for alle i familien.
Lettere å tilpasse seg barnas behov med fleksibel arbeidstid.
På grunn av små barn og gamle hjemme.
Ingen reisevei, greit når barna er syke (hun er ansatt i et datafirma i Oslo, men har fått BU-midler for å kunne arbeide hjemmefra i hjemfylket på Vestlandet).
Er hjemme når skolebarna kommer hjem.
Er glad, har mer å gi.

Andre mener det ikke har hatt noen betydning:

Etableringen skjedde i en gunstig fase etter at barna var blitt voksne. En datter er sysselsatt i bedriften.
Lite fritid - mye frihet.

Andre igjen opplever at familielivet er blitt skadelidende:

Får for liten tid totalt sett.
Veldig bunden i sommerhalvåret (dårligere tilpasning).
Verken skule eller barnehage om sommaren.
Nei, dårligere tilpasning. Mindre tid til familie og barn. Må regne med det når ei bedrift skal etableres.
Mye borte fra hjemmet.
Slitt på familiens liv og virke.
Kona hater prosjektet.

Kvaliteten i bygdemiljøet

Vi spurte så om prosjektet har bidratt til å styrke kvaliteten i bygdemiljøet, og 442 svarte på dette:

Bygdemiljø	Antall	Prosent

Ja	287	65
Nei	73	17
Vet ikke	82	19

De aller fleste synes altså at prosjektet deres er et godt bidrag til å styrke miljøet i bygda.

Kommentarer

Svært mange svarer “ja” på spørsmålet om styrket kvalitet i bygdemiljøet, og har bl.a. disse kommentarene:

Ja, bygda ser positivt på at det skjer noko.
Ja, men det var vanskelig i starten. Folk trekte seg vekk, men no etter utbygginginga har det snudd totalt.
Deltar på messer osv. i området, positivt mottatt.
Har fått til betre samarbeid med naboen, faglig og sosialt.
Vanskelig å svare på, men alle meiner det er positivt.
Ja, håper å få til fleire arbeidsplasser.
Det kjem folk til gards, og desse bur lenge på hotell i bygda.
Ja, mange lokale folk, viktig for identitet i bygda.
Mine gjester legger igjen mye penger i nærområdet.
Mange unger, skuler og barnehagen var på besøk.
Fått bare positive tilbakemeldinger lokalt.
Har gode samarbeidsprosjekt på gang. Bygdefolket er positive til prosjektet.
I starten var naboane litt skeptiske, men det har ordna seg etter kvart.
Ja, spesielt dei unge syns dette er stas. Bidratt til å vise at jenter kan!.
Fått god attendemelding fra naboar, brukarar og kjøparar. Dei slepp å reise langt for å få reparert maskinane sine.
Kundane set pris på at dei får grendesag i nærmiljøet.
Ja, omsetning i butikken, forsamlingssted for bygda.
Bruker gamle tradisjoner, skaper liv i bygda, har påvirket andres holdninger.
Ja, de får jo kjøpt krabber!
Det skjer noe. Her var meget stille, nå er ikke utposten lenger utpost.
Viktig for framtidig bosetting på øya.
Bygdefolket setter stor pris på butikken, som har vist seg å ha stor betydning for det sosiale livet i bygda. Mange andre tilbud er i ferd med å forsvinne.
Ny virksomhet i bygda som har bidratt til å styrke kvaliteten i et bygdesamfunn som har mistet mange av sine tilbud de siste årene.
Auka aktivitet innan husflid. Gamle teknikkar blei tatt opp på nytt.
Har gitt nye kvinnearbeidsplasser i bygda.
Lita bygd, får inn turister som syns og handler, spiser i nærmiljøet. Berikelse i bygdemiljøet.
Ja, men må være tjukkhuda - jantelova er sterk.
Ja, på en måte. Men avindsjuka er sterk - misunnelsen over at noen får til noe.
På tross av misunnelse og baksnakk.
Flere båter leverer fisk på kaien, som er et møtested for fiskerne før de drar til feltet.
Viktig med alle virksomheter som kan være i bygda.
Ja, jeg var med og bidro positivt!
Har fått positive meldinger fra nærmiljøet. Kundene er for det meste fra lokalmiljøet.
Gitt arbeidsplasser etter gruvenedleggelse. Ufaglærte (ca. 50-60 år) fikk jobb.
Det har resultert i oppstart av Innkjøpsringen. Den har samlet 99 produsenter i et fellesskap, der målet er å få ned innkjøpskostnadene.
Kulturelt utbud som aldri har vært før i denne delen av kommunen. Samler mange mennesker gjennom hele året.
Et gammelt gårdstun er restaurert og gitt nytt liv. Viktig også for kulturlandskapet.
Vokst sterkt og blitt flyttet til Oslo.
Stadig sosiale samlinger på gården. Også i etablerersammenheng. Bygdefolket setter pris på åpenheten. Er et levende gårdsbruk.
Velkjent virksomhet over store områder. Noe å vise frem. Et kulturhistorisk sted som er velkjent og positivt for bygda. Styrker andre turisttiltak i området.

En del er usikre på hva de skal svare:

Vet ikke, har følt at bygda har sett litt rart på dette prosjektet, sjøl om dette no har forandra seg litt.
Veit ikke, har hatt blanda reaksjoner frå bygdefolk. Enkelte meiner at aktiviteter i prosjektet går ut over miljøet i bygda.
Det er ikke jeg den rette til å svare på. Iallfall ikke i negativ retning. Men avindsjuka er der - janteloven.
Vet ikke, janteloven. Vanskelig å komme tilbake til bygda og kunne noe.

De som svarer nei, gir gjennomgående ikke så mange kommentarer:

Etter at driftsselskapet gikk konkurs, ble prosjektet en belastning for bygdemiljøet.
Janteloven i bygda!

Generasjonsskifte/rekruttering

Helt til slutt spurte vi om prosjektet har bidratt til å framskynde generasjonsskifte på gården. Vi fikk 423 svar:

Generasjonsskifte

Antall	Prosent i 1998	Prosent i 1997

Ja	53	13	12
Nei	331	78	75
Vet ikke	40	9	13

Fra tidligere undersøkelser vet vi at BU-prosjektene gir nye bein å stå på, og at dette kan øke neste generasjons interesse for gården og mulighet til å overta. Dette er tilfelle også i en del prosjekter her. Dette styrker dermed de unges muligheter på gården og i bygda.

Ellers er det stor likhet mellom svarfordelingen i årets og fjorårets undersøkelse.

Kommentarer

Kommentarer gis her primært av dem som har svart ja:

Ja, prosjektet viser at det er inntekter og potensiale på bruket.
Utan etableringa ville ikkje barna hatt interesse.
Håper at bruket nå blir mer attraktivt å overta.
Sia eg hadde lyst å starte opp med dette, fekk eg overta garden.
På sikt vil prosjektet sikre og framskynde generasjonsskifte.
Vil sikre og kanskje også framskynde generasjonsskifte.
Prosjektet tilførte nye ressurser til garden. Den nye generasjon har no overteke drifta.
Sønnens familie bor på gården.
Gården ville sannsynligvis vært nedlagt uten prosjektet.
Ja, planen var at prosjektet skulle framskynde generasjonsskifte.
Har hatt vesentlig betydning for eiendomsoverdragelse i rett tid.
Prosjektet har gitt mulighet for to generasjoner å ha sin levevei på gården.
Vurderer nå seriøst å selge gården p.g.a. utbrenthet.
Ungdommen er blitt svært engasjert og interessert.
Vil kunne hoppe over en generasjon.

Noen gir også kommentarer til sitt nei-svar:

Nei, men målet er likevel å gjøre bruket mer attraktivt for neste generasjon.
Nei, virker motsatt.
Nei, men det kan sikre generasjonsskifte på garden.
Nei, heller motsatt. Vi ønsker å holde på lenger, fordi det går så godt økonomisk.

BU-prosjekter bidrar i en del tilfeller direkte eller indirekte til å fremme generasjonsskifte på gården. Dette virker som en god politikk for å gi ungdommen en viktig start på bygdene, noe regjeringen er spesielt opptatt av. Ungdommens rolle i bygda er i dag på “kartet” i departement, kommuner og distrikter.

Lagt inn 8. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

6 Videre opplegg for resultatrapportering

Vi foreslår et opplegg for en mer permanent resultatrapportering i fylkenes regi, og tror dette opplegget med fordel kan gjennomføres i 3-4 år før det revideres. Vi har drøftet ulike måter å gjøre dette på, og har landet på et forslag om årlig å telefon-intervjue et mindre antall prosjekter i hvert fylke

Oppdragsgiver har bedt oss legge fram forslag til et mer permanent opplegg for resultatvurdering av BU-midlene. Forslaget skulle ta utgangspunkt i rapporten fra den første landsevalueringen i fjor, supplert med de erfaringer som ble gjort under årets undersøkelse.

I forbindelse med forespørselen om tilbud på evalueringsoppdraget i fjor, skrev Landbruksdepartementet bl.a.:

“Som en oppfølging av det nye økonomireglementet vil en på sikt etablere et permanent opplegg for resultatrapportering i regi av landbruksavdelingene. Ved forslag til valg av metode for evalueringen bør institusjonene legge vekt på hvordan metodikken kan legge grunnlaget for etablering av en permanent resultatrapportering.”

Dette var en viktig grunn til at vi foreslo at landbruksavdelingene selv skulle stå for intervjuingen.

Til nå har Landbruksbanken rapportert resultater ut fra forventninger på søknadstidspunktet. Den store forbedringen i vår undersøkelse og i et mer permanent opplegg for rapportering, er at det rapporteres faktiske resultater og ikke forventninger.

I den første landsevalueringen fra januar 98, foreslo vi justeringer i opplegget for et nytt “prøveår” med de resterende ni fylkene. Disse justeringene er stort sett innarbeidet i opplegget i høstens undersøkelse. Noen spørsmål ble tatt ut eller forenklet, og nye spørsmål ble lagt inn. Blant annet har vi denne gang kartlagt gjeldsbelastningen i prosjektene.

Videre foreslo vi et opplegg for en permanent resultatvurdering i regi av fylkene. Vi vil her gjengi hovedtrekkene i dette forslaget:

Forslag til permanent resultatrapportering

Vi tror det er viktig at en slik enkel resultatrapportering utføres av landbruksavdelingene selv. Dette vil dreie fokus mot resultater av tidligere tildelinger, og det tror vi er verdifullt. Samtidig er det klart at det vil kreve tid og ressurser, slik at omfanget av undersøkelsen (spørsmål og antall intervjuer) må holdes på et rimelig nivå. Dybdeundersøkelser vil fra tid til annen være aktuelt i en del fylker, og kan utføres av andre.

Vi vil foreslå at man hvert år intervjuer en fjerdedel av de prosjekter som er drøyt 2-5 år gamle. Vi tror det er fornuftig å vente med intervju til prosjektet er kommet ordentlig i gang, det tar tid før resultatene kommer. Det betyr at i 98 intervjues hvert fjerde prosjekt som fikk tildeling i årene 1992-95. For å få et bilde av status for eldre prosjekter, gjøres et mindre utvalg, for eksempel hvert fjerde prosjekt fra hvert annet år før de 2-5 år gamle prosjektene (i eksemplet her ville det bli årene 90 og 88).

En del prosjekteiere får midler flere ganger, enten til samme prosjekt eller til nye tiltak. Vi har i vår undersøkelse kalt disse for “gjengangere”. Vi tror det er en god måte å håndtere disse på, at de figurerer flere ganger i de listene man trekker ut intervjuobjekter fra, men at man gjennomfører kun ett intervju. For de fleste slike “gjengangere” er det meningsfylt å betrakte deres ulike tiltak som deler av et “sammenhengende prosjekt”.

Noen ganske få prosjekter er andelslag eller aksjeselskaper som ikke er direkte knyttet til et gårdsbruk. Vi tror ikke det er nødvendig å ha spesielle spørreskjemaer eller opplegg for disse, de bør kunne håndteres på linje med de andre BU-prosjektene som har lønnsomhet som siktemål.

Vårt forslag innebærer at man etter noen år har vært i kontakt med alle/de fleste prosjektene. (Det blir selvfølgelig viktig uansett opplegg, at fylkene har god orden i sine prosjektlister, og vet hvem som blir intervjuet i de enkelte år.)

Vi har ikke gått inn på en vurdering av hvordan gjennomføring av undersøkelsene bør løses datateknisk. Her kan det tenkes mange alternativer, fra en utvidelse av “Fagsystem Tilskott” via utvikling av et eget datasystem for resultatrapportering, til en enkel registrering i et standard statistikkprogram.

Vi har i undersøkelsen i 1997 sett at enkelte lurer på hva svarene skal brukes til. Etter oppfordring fra fylkene ble det klart angitt i spørreskjemaet at et utfylt skjema er unntatt offentlighet. Personvernhensyn og konfidensialitet er altså en del av en vurdering av hvordan svarene skal registreres og bearbeides.

En enkel måte å håndtere dette på, er et opplegg tilsvarende det vi har benyttet i denne evalueringen: Hvert enkelt utfylte spørreskjema blir påført et løpenummer som svarer til et nummer i et statistikkprogram. Resultatdatabasen blir dermed anonym. Fylkene kunne med fordel utføre denne registreringen, og arkivere skjemaet på saksmappen til den enkelte. Et slikt opplegg ivaretar personvernet, samtidig som det gir mulighet til å respondere på behov for oppfølging. Det gir også full fleksibilitet i forhold til behovene for statistisk analyse.

Er det gjennomførte opplegget svært ressurskrevende?

Vi har sett på hvilken merbelastning det er for fylkene å delta i en slik undersøkelse som vi har gjennomført i høst. På erfaringsseminaret i november ba vi alle fylkene angi hvor mange medarbeidere som arbeider med BU-saker, hvor mange årsverk som går til dette, hvor mange medarbeidere som var involvert i undersøkelsen, og hvor mange dagsverk til sammen som gikk med til evalueringen i 98.

Svarene når det gjelder antall medarbeidere og antall som ble involvert i undersøkelsen, ser slik ut:

Fylke	Antall medarbeidere	Med i undersøkelsen
Hedmark	7	4
Oppland	11	6
Buskerud	8	7
Vestfold	7	5
Vest-Agder	7	3
Hordaland	10	5
Møre og Romsdal	6	5
Nord-Trøndelag	8	7
Troms	6	3
Gjennomsnitt	7,8	5

Fra 3 til 7 medarbeidere deltok i arbeidet med evalueringen, i gjennomsnitt 5 i hvert fylke.

Vi har videre sett på hvilken andel av det totale arbeidet med BU-saker evalueringen utgjør, ut fra antall dagsverk brukt (vi ba om å få oppgitt all tid brukt til evalueringen, medregnet seminarer, møter og telefonintervjuer).

Vi har i beregningen nedenfor tatt utgangspunkt i at et årsverk er 1.875 timer eller 250 arbeidsdager. Så vil et visst antall arbeidsdager gå vekk pga. sykdom, annet fravær, opplæring, intern administrasjon etc. Når vi trekker fra dette, sitter vi igjen med de dagsverk som kan medregnes i “direkte produksjon”. Vi har regnet at 200 dagsverk kan medregnes som direkte produksjon, mens 50 dagsverk faller ut (det er mulig vårt fratrekk er litt lavt stipulert, men vi har ikke gått nærmere inn i dette).

Vi har deretter beregnet hvor stor del av årets arbeidsinnsats for BU-medarbeiderne, som har gått med til evalueringen, ut fra fylkenes svar (i Hordaland har vi i totaltallene tatt med to statlig-regionale medarbeidere som utgjør 1,25 årsverk):

Fylke	Dagsverk totalt	Dagsverk evaluering
Hedmark	1360	30
Oppland	1700	36
Buskerud	1080	50
Vestfold	960	22
Vest-Agder	940	23
Hordaland	1120	26
Møre og Romsdal	1200	35
Nord-Trøndelag	1600	29
Troms	600	40
Sum	10560	291

Svarene fra fylkene indikerer at ca. 2,8 % av arbeidsinnsatsen i 1998 gikk med til resultatvurderingen. (Vi hadde på forhånd anslått at tallet ville ligge mellom 2 og 3 prosent.)

Vi kan stipulere at de 291 dagsverkene utgjør henimot halvannet årsverk. Antar vi at hvert statlig saksbehandlerårsverk i direkte produksjon koster rundt en halv million kroner, kan vi anslå fylkenes kostnader ved deltakelsen i årets undersøkelse til henimot trekvart million kroner. Hvis alle fylkene hadde vært med, ville de samlede kostnader sentralt og for fylkene med et slikt arbeidsomfang, antakelig ligget under 1 % av de tildelte støttebeløp (som i sum utgjør rundt 250 millioner årlig).

Gode erfaringer med opplegget

Vi synes at opplegget for årets undersøkelse fungerte bra. Det er også det inntrykket vi får av fylkenes kommentarer under erfaringsseminaret i november:

· Alt i alt svært nyttig for oss som arbeider med bygdeutvikling å gå gjennom denne prosessen. Ved seinare evaluering vil vi plukke ut personar som ikkje var med denne gangen, for å bevisstgjere dei som arbeider med bygdeutvikling.
· Intervjuerne opplevde arbeidet som spennende og trivelig. At vi var så mange som arbeidet med det samme på samme tid, opplevdes også som positivt.
· De fleste av oss syntes det var en nyttig erfaring - viktig for kontakten med etablererne. Nesten alle etablerere satte pris på oppringingen. Slike evalueringer (resultatene) kan brukes til å styre bruken av BU-midlene, derfor er det viktig at vi gjennomfører slike evalueringer.
· Intervjuerne sier det var meget interessant, hyggelig og tankevekkende.
· Samla er erfaringene meget gode og positive. Vi brukte 1,75 månedsverk på arbeidet, 0,25 månedsverk mindre enn anslått. Alle intervjuene så nær som ett, og etterarbeidet, var unnagjort 21.9, to uker etter oppstart, nøyaktig som planlagt. Det var ingen negative kommentarer eller dårlig stemning underveis i opplegget. Alle gjorde den innsatsen som måtte til for å gjennomføre arbeidet, selv om det kom i sterk konkurranse med andre arbeidsoppgaver. Noe av bakgrunnen for den vellykkede gjennomføringa kan ligge i at overtidsgodtgjøring for arbeid utover normal arbeidstid var klarert med ledelsen i forkant. Dessuten var arbeidet lagt opp som en temaoppgave. To møter ble avholdt underveis, og ett møte avslutta det hele. Møtene ble brukt til erfaringsutveksling og justering. Uka før intervjuarbeidet starta, blei også ledelsen og alle de involverte orientert om hva dette innebar i form av arbeidsoppgaver og omfang.
· For intervjuerne var det en positiv og nyttig erfaring. Slik den ble gjennomført i Hedmark var det heller ikke for ressurskrevende. Folk svarte villig, sjøl om det for enkelte var 3. eller 4. gangen de ble intervjuet. De fleste syntes det var positivt med en henvendelse fra landbruksavdelingen, og noen gjorde avtaler om besøk i etterkant.

Fylkene peker også på forhold som var problematiske:

· Halvparten av de oppsatte intervjuene måtte få ny avtale om tidspunkt.
· Noen av informantene var vanskelige å få tak i (de fleste var enkle)
· Det er for sent å få varsel om en slik undersøkelse 15. mai.
· Litt klabb ved uttrekning pga. usikkert antall og manglende arkiv for 1989 og 1991.
· De fleste intervjuer ble på kveldstid.
· Vanskelig å få gode svar på økonomien i det aktuelle prosjektet.
· Arbeidet kom i konflikt med andre arbeidsoppgaver. Seinere bør en være enda flinkere til å rydde tid i forhold til andre arbeidsoppgaver i god tid på forhånd.
· Landbruksbanken burde kunne hjelpe til med å kjøre lister over prosjektene.

Spørreskjemaet kan forbedres

Vi drøftet på erfaringsseminaret i november også selve spørreskjemaet og formuleringen av spørsmålene. Det kom mange synspunkter omkring dette, med konstruktive forslag til forbedringer.

Noen mente at enkelte av spørsmålene var upresise. Samtidig er mangfoldet så stort ved BU-prosjektene, at det er vanskelig å stille spørsmål som passer i alle sammenhenger. Dermed vil mye av kvaliteten i undersøkelsen bero på intervjueren. Vi tror at kvaliteten i undersøkelsen blir bedre ved telefonintervju, enn ved brevundersøkelse. Særlig ved spørsmål om sysselsetting og økonomi i prosjektene, kan det være god hjelp for den som skal svare, å kunne resonnere seg fram sammen med intervjueren.

Vi har i kapittel 4 gått noe inn på datakvaliteten i undersøkelsen, og vil ikke gjenta det her. Vi vil bare minne om at god kvalitet i gjennomføringen avhenger av skikkelig opplæring av alle som skal intervjue. Telefonintervjuet skal være en hyggelig og konstruktiv samtale, og vi ser at mange av etablererne har opplevd det slik.

Ut fra diskusjonen på erfaringsseminaret, vil vi anbefale at det gjøres slike endringer i spørreskjemaet:

1. På side 1 tilføyes “prosjekteiers kjønn” ved rubrikken for kvinneprosjekt, mannsprosjekt eller mann/kvinne-prosjekt.

2. Spørsmålet om hvor mye prosjekteier jobber i prosjektet (5 a) bør gjelde det samme året som man ellers kartlegger resultater for.

3. Spørsmålet om hvor viktig prosjektet er for gårdens totale økonomi, bør endres til “gårdens/familiens”.

4. Intervjuene er i seg selv en god oppfølging av etablererne. Vi synes at spørreskjemaet fortsatt bør inneholde spørsmål som går på oppfølging og veiledning, men at denne delen kan forenkles i forhold til opplegget i år.

Vi synes også at det fortsatt bør stilles spørsmål om kvalitative forhold, som for eksempel om man opplever å ha fått et bedre liv gjennom sin etablering. Selv om slike forhold er vanskelig å “måle” presist, er disse kvalitative sidene viktige for etablererne, og derfor viktige å berøre i en kartlegging av helheten.

Det bør før hver nye evaluering vurderes om enkelte spørsmål er mindre aktuelle, eller om nye bør tas inn. Samtidig bør man ivareta behovet for sammenlikning fra år til år. Det kom mange forslag om justering av spørsmålene på erfaringsseminaret (noen av disse har vi ivaretatt i de foregående punktene). Vi viser også til våre kommentarer om justering av spørsmålene i den forrige evalueringsrapporten (side 93-94).

Det kom også forslag om å se på oppsett og utforming av skjemaet. Vi synes det er vesentlig at intervjueskjemaet skal fungere som et “samtalemanus”, hvor mye av ansvaret for god utfylling ligger hos intervjueren. Men det er sikkert mulig å forbedre skjemaet også når det gjelder layout.

Forslag til videre resultatrapportering

Departementet har i år endret BU-forskriften, slik at fylkesmennene nå bl.a. er pålagt å gjennomføre resultatrapportering etter nærmere retningslinjer.

På erfaringsseminaret i november arbeidet deltakerne i grupper for å gi innspill til et mer permanent opplegg for resultatoppfølging. Forslagene varierte blant annet når det gjaldt hvor ofte evalueringene skal gjennomføres, fra en årlig undersøkelse til annet hvert eller tredje hvert år med større utvalg.

Som også en av gruppene påpeker, vil det fra tid til annen være behov for mer dyptgående analyser i de enkelte fylker. En landsomfattende evaluering bør derfor begrenses til viktige hovedtrekk.

Det ble også lansert en tanke om å danne et felles forum for de som arbeider med BU-saker i fylkene, og at evaluering kan være ett av flere temaer på felles, faglige samlinger. Vi tror dette er en god tanke.

Vi vil foreslå at det gjennomføres en begrenset evaluering hvert år. Dermed blir det kontinuitet i dette, slik at man slipper full ny opplæring hver gang. Intervjuutvalgets størrelse bør begrenses, slik at ikke arbeidsbelastningen blir unødig stor. Vi synes ikke at en arbeidsinnsats på i underkant av 3 % av totalen, er for mye i denne sammenheng. Men vi er enig i at opplegget må varsles i god tid, slik at gjennomføringen kan planlegges nøye.

Jo større utvalg en intervjuer, jo sikrere blir resultatene. Resultater for det enkelte fylke vil ha større usikkerhet enn landstallene. Fylkesresultater må derfor ses over flere år, for å få større sikkerhet.

I undersøkelsen i fjor var hvert fjerde prosjekt med. I år gikk vi ned til hvert femte, og diverse forhold bragte utvalgets størrelse ned til 18 %. Likevel viser resultatene meget godt samsvar med tallene fra i fjor.

I rapporten fra januar forslo vi at hvert fjerde prosjekt som er drøyt 2-5 år gamle, skulle inngå i en årlig undersøkelse. I tillegg foreslo vi at en noe mindre andel av eldre prosjekter skulle trekkes ut, for eksempel fra annet hvert år.

Vi tror at en vil oppnå tilstrekkelig sikre resultater med mindre utvalg enn 25 %. Videre tror vi at en godt kan vurdere å sløyfe prosjekter som fikk tildeling lenger tilbake enn fem år siden, for å forenkle opplegget og redusere arbeidsmengden.

Dersom ikke tallet på BU-tildelinger varierer sterkt fra år til år, vil også resultatene fra hver undersøkelse bli godt sammenlignbar med de foregående undersøkelsene. Det er bl.a. viktig for å se om bruken av BU-midler blir bedre fra år til år. Dette har særlig med prosjekteieren selv å gjøre, men saksbehandlingen (satsing på de rette prosjektene) og oppfølging er også viktig.

Vi forslår derfor at man de kommende tre-fire år gjennomfører et slikt opplegg for resultatvurdering av BU-midlene:

· Departementet gir signaler om årets opplegg i tildelingsbrevene til fylkene på nyåret.
· Den ansvarlige for evalueringen fra hvert fylke, eller eventuelt et mindre arbeidsutvalg med representanter fra tre-fire fylker, deltar på et planleggingsmøte utpå våren, hvor justeringer i årets opplegg og utforming av spørreskjema drøftes.
· Det holdes en dags startseminar i august hvor den ansvarlige for evalueringen i hvert fylke deltar.
· Det tilbys regionale samlinger med opplæring av alle som skal intervjue. Alternativt kan fylket velge å kjøre 3-4 timers opplæring av sine intervjuere i egen regi.
· Landbruksavdelingene intervjuer prosjekteieren i hvert femte prosjekt som er drøyt 2-5 år gammelt i september (i 1999 vil de 18 fylkene da kontakte drøyt 800 prosjekter, eller i gjennomsnitt noe under 50 intervjuer i hvert fylke, altså en del færre enn i årets undersøkelse).
· Resultatene registreres og bearbeides sentralt, og presenteres i en rapport tilsvarende årets evaluering. Fylkene bør få fylkestabeller med resultater slik de har fått i år og i fjor.
· Erfaringsseminar kombineres med en faglig samling for BU-medarbeidere, med to deltakere fra hvert fylke.

Vi har vurdert om det ville være fornuftig å overlate dataregistreringen til fylkene. Vi tror ikke dette er riktig, både pga. merarbeidet og fordi noen bør sikre at dette skjer etter et enhetlig opplegg. Vi tror det vil være mer fornuftig at dette gjøres i departementets regi, enten med egne folk eller innleid assistanse.

Når et slikt opplegg har vært gjennomført tre-fire ganger, kan det med fordel vurderes på nytt.

Oppfølging og veiledning

Oppdragsgiver bestemte at også årets undersøkelse skulle ha med enkelte spørsmål omkring prosjekteiernes behov for oppfølging og veiledning. Vi foreslo ovenfor at noen spørsmål omkring dette tema bør inngå også i det videre opplegget.

På erfaringsseminaret i november skulle alle fylkene legge fram sitt opplegg (hva de har gjort og hva de vil gjøre framover) for videre oppfølging og veiledning overfor BU-mottakerne.

Vi synes at dette feltet er i klar bedring, men ser samtidig at det fremdeles gjenstår en del før fylkenes tilbud om oppfølging og veiledning framstår som likeverdige og tilfredsstillende. Særlig gjelder dette for etablerere som har holdt på noen år, og som har fått det til. Dette er en viktig gruppe for bygdeutviklingen, men som det gjøres lite for. Det til tross for at det etterspørres mest oppfølging fra denne gruppen. Det bør derfor arbeides videre med sikte på å bedre dette.

Lagt inn 8. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen