Statssekretær Jan Erik Sundby

Mot en helhetlig skogpolitikk

Nordisk treuke i Trondheim,
13. november 1997

Innledning

Som de siste dagene har vist er trevirket en ressurs som har hatt mange anvendelsesområder. Skog og trevirke har vært en grunnleggende forutsetning for samfunnet i mange deler av Norden. Fra skogen har vi fått energi, materialer og nødvendige produkter. Dette har ført til en betydelig verdiskaping.

Forbruket av trevirke i norden er høyt sammenlignet med andre europeiske land. Dette viser at vi har en godt utviklet trekultur. Byggeskikken er et synlig eksempel på det. Trekulturen er på mange måter typisk for store deler av Norden, og det er viktig at vi tar vare på og utvikler den videre.

Trekulturen henger nøye sammen med utnyttelsen av skogen. Ny kunnskap om skjøtsel og bruk av skogen gir nye prioriteringer og utviklingsretninger. I dag er bærekraftig utvikling et høyt prioritert mål. Skogsektoren møter mange utfordringer i den sammenheng. Langsiktig ressursforvaltning, verdiskaping og miljø vil være sentrale innsatsområder i tiden framover.

Det er mer enn 10 år siden den siste omfattende gjennomgangen av skogpolitikken her i landet. Det er foretatt en del justeringer gjennom de årlige budsjettene, men i hovedsak har skogpolitikken vært basert på de retningslinjene Stortinget ga på midten av 80-tallet.

Som de fleste antagelig er kjent med arbeider Landbruksdepartementet med en ny stortingsmelding om skogpolitikken. Siktemålet er at den skal være ferdig i løpet av 1998. Jeg vil si litt om de vurderingene som ligger til grunn for dette arbeidet. Jeg vil også trekke fram noen momenter fra det Regjeringen vil legge vekt på i arbeidet for en mer helhetlig skogpolitikk.

Internasjonal utvikling

Arbeidsvilkårene for skogsektoren har endret seg ganske mye siden midten av 80-tallet. (Det er mange årsaker til dette.) Skogbruket og skogindustrien er uskjermede næringer som påvirkes av en rekke utviklingstrekk både hjemme og ute. Internasjonale organisasjoner og institusjoner har gått inn i skogspørsmålene med stor tyngde. Samtidig har det skjedd en markedsutvikling som har betydning både for virkesprodusentene og industrien. Miljøspørsmålene har fått større betydning enn før, og forbrukerne synes å stille større krav til de skogproduktene som omsettes.

Internasjonalisering og markedsutvikling

Et generelt trekk ved utviklingen i markedene er at de tidligere handelsgrensene viskes ut. Prisforskjeller mellom ulike land og regioner er redusert. Stadig flere land tilbyr en økende mengde trevirke til industriell produksjon og fordeling. Det foregår også fusjonsvirksomhet som medfører etablering av store og konkurransedyktige globale industrienheter. Dette bidrar til sterkere konkurranse bl a for det nordiske skogbruket. Det hører også med til dette bildet at de "nye" eksportlandene - bl a Russland, de baltiske og østeuropeiske landene - over tid kan tilpasse seg kvalitetskravene fra industrien bedre. Konkurransen blir ikke bare sterkere på kvantitet, men også på kvalitet.

Utviklingen viser at den norske industrien veier pris og kvalitet på norsk virke mot lønnsomheten ved bruk av importvirke. Økende import medfører en viss reduksjon i etterspørsel etter virke produsert her hjemme. En følge er redusert lønnsomheten i skogbruket.

Trevirket har også fått økende konkurranse fra andre materialer. Drivkreftene bak dette synes å være endringer i tilbudet av råvarer, forandringer i preferanser i markedene og rammebetingelsene for produksjon av substituter for trevirke. Rundt om i Europa ser en stadig reklame som fremmer miljøvennligheten i andre materialer på bekostning av trevirke, og "sparing" av trær er et av miljøargumentene. For de fleste av oss som arbeider med utnytting av fornybare naturressurser er slik argumentasjon vanskelig å forstå, men samtidig forsterker den behovet for at vi arbeider for å ta vare på vår trekultur - og vise hva den innebærer.

Internasjonale prosesser

På samme måte som markedsutviklingen har det internasjonale arbeidet som skjer i regi av FN og andre internasjonale institusjoner stor betydning for utviklingen i skogsektoren. Det internasjonale arbeidet er en helt sentral drivkraft, og prioriteringene i internasjonale fora gjenspeiles for en stor del i de kravene markedene stiller. Vel så viktig er det at det internasjonale arbeidet gir konsekvenser for den nasjonale skogpolitikken og rammevilkårene for skogbruket i det enkelte land.

Det internasjonale skogpanelet (IPF) som ble opprettet av FNs kommisjon for bærekraftig utvikling for 2 år siden, la fram sin rapport i vår. Rapporten inneholder en rekke anbefalinger om fortsatt arbeid for en bærekraftig skogforvaltning. Mange av anbefalingene er rettet mot de enkelte land. Oppfølgingsarbeidet vil prege utformingen av norsk skogpolitikk framover. IPF-arbeidet videreføres nå i et internasjonalt forum for skogbruk (IFF), og vi venter at dette forumet skal legge fram en rapport i 1999. IFF vil bl a fortsette drøftelsene omkring behovet for en internasjonal skogkonvensjon.

FNs klimakonvensjon kan også ha betydning for internasjonal og nasjonal skogpolitikk. Skog kan bidra betydelig i klimasammenheng. Prinsippene for Norges tiltak på dette området vil bli utviklet videre etter de forestående klimaforhandlingene i Kyoto. I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 1998 har Regjeringen allerede foreslått for Stortinget at bevilgningene til skogbruk økes med ca 10 mill kr, bl a med begrunnelse i skogens klimabetydning.

Som et ledd i arbeidet med oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold utvikles det nå et arbeidsprogram for skog. Spørsmålene knyttet til biologisk mangfold i skog har også vært tema i skogpanelets mer helhetlige tilnærming til skogforvaltning. Norge har vært gjennom en prosess med utvikling av sektorvise handlingsplaner for biologisk mangfold. På dette området blir både skogsektoren og andre stadig stilt overfor nye utfordringer. Ikke minst er det viktig å finne fram til et tilfredsstillende overvåkingsopplegg for biologisk mangfold.

I europeisk sammenheng er det etablert opplegg med ministerkonferanser både på skogsiden og på miljøsiden. Disse prosessene bidrar til en samlet europeisk oppfølging av det FN-relaterte arbeidet. Prosessen på skogsiden er en av flere regionale prosesser rundt omkring i verden som arbeider for en mer bærekraftig skogforvaltning. Kriterier og indikatorer for dokumentasjon av skogtilstanden og utviklingen er et sentralt tema. Departementet regner med at dette arbeidet kan gi grunnlag for justeringer i skogpolitikken.

Den neste ministerkonferansen på skogsiden blir arrangert i Lisboa i 1998, og hovedtemaet der blir sosiale og kulturelle forhold knyttet til skogbruket. Som et ledd i forberedelsene arbeides det nå med felles europeiske retningslinjer for bærekraftig skogbruk. Dette kan også medføre et behov for visse justeringer i regelverket for skogbruk i Norge.

Nasjonal utvikling

Skogsektoren har gjort en god innsats for å tilpasse seg utviklingen internasjonalt. Grunnlaget for å få til økt verdiskaping bør derfor være godt. Regjeringen mener det er viktig å satse på utvikling av næringslivet i fastlands-Norge, slik at vi ikke blir for avhengige av inntektene fra Nordsjøen. Utnytting av naturressurser generelt og fornybare ressurser som skog spesielt, er derfor viktig for den samlede arbeids- og næringspolitikken.

Vi ser imidlertid en utviklingslinje nasjonalt som bl a innebærer reduserte investeringer i skogbruket, fallende tømmerpriser over tid, mindre lønnsomhetsmarginer og omfattende miljøutfordringer. Skogen drives oftest i kombinasjon med jordbruk. Jordbruket har de siste årene gjennomgått en betydelig omstilling. Situasjonen er at mange gardsbruk henter stadig større del av inntekten utenfor bruket, og dette har også betydning for aktiviteten i skogbruket.

Vi har hatt en økning i mekaniseringen, og antallet heltids skogsarbeidere er nå nede i omkring 1250. Mye tyder på at kvaliteten på skogkulturarbeidet ikke er god nok, og det er grunn til å tro at dette bl a har sammenheng med arbeidskraftsituasjonen.

I sum innebærer disse forholdene en viss usikkerhet i skogbruket og skogsektoren for øvrig. Vi har fått en noe annerledes utvikling enn antatt på midten av 80-tallet. Potensialet for økt avvirkning og sysselsetting den forrige stortingsmeldingen om skogpolitikken skisserte er ikke fullt ut realisert.

I denne situasjonen er det viktig å se hvilke muligheter som ligger i skogsektoren. Vi må vurdere om det er sider ved rammevilkår og virkemiddelbruk som kan endres med sikte på å oppnå økt aktivitet og høyere verdiskaping. Det er dette som ligger til grunn for at Regjeringen ser det som nødvendig å foreta en helhetlig gjennomgang av vår skogpolitikk.

Arbeidet med skogmeldingen

Arbeidet med skogmeldingen er organisert med sikte på trekke aktørene i skogsektoren aktivt med. Det er lagt opp til dialog med organisasjonene, med kontaktmøter og anledning til skriftlige innspill. Både skogeierorganisasjonene, industrien, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og idretts,- friluftslivs- og miljøvernorganisasjonene er med på dette.

Det er også opprettet et interdepartementalt kontaktforum, som trekker de viktigste samarbeidende departementene med i analyser og vurderinger. Denne arbeidsmåten er i tråd med prinsipper om åpenhet og medvirkning som er nedfelt i en rekke internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til. Vi håper at den vil stimulere aktørene til å delta aktivt i debatten om videre utvikling av skogpolitikken.

Meldingen kommer til å dekke et relativt bredt spekter. Den vil ta opp forhold knyttet til langsiktig ressursforvaltning, verdiskaping, miljøvern og skogsektorens øvrige samfunnsmessige betydning. Departementet legger i prinsippet opp til en bredere tilnærming enn gjennomgangen for drøyt 10 år siden.

Å utforme en mer helhetlig skogpolitikk for skogbruk og skogindustri er en tøff oppgave. Skogbruket er tradisjonspreget. Vi har en eiendomsstruktur mange vurderer som en hemsko for rasjonell drift. Vi har også så store regionale forskjeller i forholdene for skogproduksjon at den nasjonale skogpolitikken nødvendigvis må tilpasses lokalt, innenfor de rammer Regjering og Storting legger. Transport- og håndteringskostnadene for virket varierer kraftig som følge av forskjellig infrastruktur i de ulike regionene.

Før jeg nå gir noen kommentarer til innholdet i meldingen vil jeg understreke at Regjeringens oppgave er å bidra til tilfredsstillende rammevilkår, føre kontroll med aktivitetene. En kan ikke regne med at ny skogmelding løser alle problemer i skogsektoren. Mye må skogbruket og industrien selv ta ansvar for. Jeg vil imidlertid tro at både skognæringen, industrien og myndighetene kan møtes på en rekke områder, og i mange tilfelle kan etablering av felles arenaer for diskusjon og problemløsning være hensiktsmessig. Dette er et aspekt som vi også vil vektlegge i den nye skogmeldingen.

Arealspørsmålene

Skogbruk er en arealkrevende næring. Areal- og ressursspørsmålene vil bli viet en del oppmerksomhet også i den nye meldingen. Innretningen av arealpolitikken er viktig for arbeidet med å bevare ressursgrunnlaget på lang sikt. Regjeringen vil arbeide for et sterkt jordvern, også når det gjelder produktive skogarealer.

I utgangspunktet er det nå slik at bare omkring halvparten av det skog- og tresatte arealet i Norge blir brukt til næringsmessig skogbruk. Resten har store skog- og miljøverdier, men i praksis har lønnsomhetsutviklingen medført en marginalisering av store arealer. Så langt det er mulig vil meldingen trekke opp en politikk for hvordan disse arealene best kan brukes framover. Den delen av arealet som det drives et aktivt skogbruk på har dessuten varierende kvaliteter, og i forhold til utforming av skogpolitiske virkemidler kan det ligge an til en viss arealsortering med utgangspunkt i det totale skog- og tresatte arealet. I denne sammenheng vil vurderingene i meldingen bl a bygge på nylig gjennomførte utredningsarbeider knyttet til skogsveier, skogbruksplanlegging og klima.

Jeg vil også nevne at mange av de innspillene vi har fått så langt har tatt opp spørsmålet om eiendomsstruktur, og pekt på at det kan være hensiktsmessig med endringer i konsesjons- og odelslovgivningen. Dette vil bli vurdert under arbeidet med meldingen, men vårt utgangspunkt er at andre tiltak kan være vel så viktig for å øke aktiviteten i skogbruket. Jeg tenker da først og fremst på tiltak rettet mot arbeidskraftorganisering.

Meldingen vil varsle utarbeidelse av en ny skogbrukslov. Någjeldende lov er fra 1965, og selv om den er justert flere ganger siden, framstår den som noe gammeldags både i språk og innhold. Både Finland og Sverige har revidert sin skogbrukslovgivning de siste årene, og det er naturlig at også vi vurderer om vår lov dekker opp for de utfordringene vi står overfor framover. Jeg er ikke i tvil om at hovedprinsippene i den loven vi nå har vil bli videreført. Regjeringen vil legge vekt på at en ny lov skal være en næringslov, men også vurdere formålsparagrafen ut fra den utviklingen vi ser framover.

Verdiskaping

Sentrale deler av meldingen vil handle om verdiskaping fra skog. Når trevirket utnyttes i skogbruk, industri og marked dannes en verdikjede. Et hovedspørsmål er om de enkelte leddene i verdikjeden bidrar til at skogsektoren som helhet fungerer godt nok, tatt i betraktning relativt betydelige endringene i rammebetingelser. Skogbruket og skogindustrien utgjør sammen et produksjonssystem. Utnyttes de mulighetene som ligger i dette systemet godt nok ?. Mitt inntrykk er at det er en del forbedringsmuligheter. I meldingsarbeidet ønsker vi, gjerne med innspill fra skogsektoren, å se nærmere på dette og samtidig vurdere hvordan skogpolitikken eventuelt kan bidra. I prinsippet innebærer dette at vi i større grad enn tidligere vil vurdere den skogpolitiske innsatsen ut fra en mer helhetlig verdikjedetankegang.

Jeg har allerede vært inne på en forbedringsmulighet - kommunikasjon. Tradisjonelt tilbyr skogeierne tømmer i henhold til standardiserte sortimentsbestemmelser i mengder delvis uavhengig av industriens potensielle etterspørsel. Økt utnytting av trevirke og mer effektiv virkesomsetning forutsetter bedre informasjonsflyt og kommunikasjon mellom råvareprodusenter og videreforedlere. I mange andre næringer og i annen industri skjer utvikling og omsetning av råvarer og produkter i større grad som et resultat av markedsorientering og etterspørselsanalyser. Skogsektoren må få større fart i det arbeidet som gjøres på dette området, og fra departementets side vil vi vurdere hvilken rolle skogpolitikken kan spille.

Jeg vil legge til at dette ikke bare er et spørsmål om teknologi, rutiner og systemer. Rasjonaliseringen i skogsektoren er kommet svært langt på få år. Sektoren ha klart å kutte kostnader og i stor grad kompensert for prisutviklingen. Men hva er kostnadene ved rasjonaliseringen ?

Jo, det blir færre personer. For meg er det naturlig å stille spørsmål ved om det er denne utviklingen skogsektoren ønsker også i tiden framover - hvor langt kan og vil skogsektoren gå i arbeidet for å kutte kostnader og effektivisere på den måten det har skjedd fram til nå?

Jeg kan vanskelig se at det vil være mulig å få til bedre kommunikasjon i verdikjeden, innovasjon og markedsføring uten at mennesker jobber sammen, forstår hverandre og utvikler sin kompetanse. Jeg har merket meg at mange av de innspillene vi har fått i forbindelse med meldingsarbeidet oppfatter råstofforsyningen som kritisk, og de aller fleste tar til orde for økt avvirkning. Det er klart at økt aktivitet og jevn og sikker råstofforsyning er viktig, men jeg oppfordrer dere også til å reflektere over hvilken rolle mennesker må spille i verdikjeden. I Norge har vi et svært godt utgangspunkt for å utvikle kompetanse og styrke skogsektorens konkurranseevne, og dette må utnytte på en konstruktiv måte.

Det er et klart mål å få til størst mulig verdiskaping basert på virke produsert i Norge. Trevirke omtales ofte som mulighetenes materiale, og litt av utfordringen ligger i å se hvordan trevirket kan videreforedles og brukes i nye produkter og på nye områder. For å få til dette trenger skogsektoren nok personer med tid og kompetanse til å drive utviklingsarbeid. Min litt provokatoriske påstand er at personer med nok tid og kompetanse begynner å bli den egentlige knapphetsfaktoren i arbeidet for å øke verdiskapingen i skogsektoren.

Det er ikke gitt hverken skogbruket, skogindustrien eller myndighetene å vedta verdiskaping, videreforedling og produktutvikling. Utgangspunktet må likevel være at produktspektret fra skogarealene kan økes, og trevirket må få en langt bedre profilering i markedene.

Det ligger et potensial i å få til lokal videreforedling basert på små og mellomstore bedrifter. Lønnsomheten i dette er avhengig av at en bl a kan utnytte og skape muligheter for avsetning av produktene. I markedsføring kan småbedrifter komme til kort i forhold til større treindustriforetak og sentralt styrte byggevarekjeder - men kan vi finne løsninger på dette bør lokal videreforedling kunne bidra til økt verdiskaping i distriktene. Mange har etterhvert funnet lønnsomme nisjer i markedet. De store lauvtreressursene har tradisjonelt vært svakt utnyttet, men blir nå i økende grad tatt i bruk både til spesielle produkter og til byggeformål. Kvalitetsprodukter av lauvtre er et vekstområde som bør utnyttes bedre.

Dette arrangementet - Nordisk treuke - har vist en rekke eksempler på bruk av tre både i Norge og mange andre land. Kanskje er det her kommet fram ideer som kan følges opp, både av store og små bedrifter. Jeg vil gjerne gi en honnør til initiativtakerne, som her har skapt en arena der også mange andre enn den tradisjonelle skogsektorens folk deltar.

Men, sant og si er jeg noe overrasket over at andre og mindre miljøvennlige materialer vinner terreng på bekostning av trevirke. Utviklingen bør kunne snus, både ved å gjenvinne områder der trevirket er gått ut av bruk, og gjennom nyskaping. Skogsektoren må selv sette inn betydelige ressurser i forskning og utvikling for å få til dette - behovet er stort om bransjen skal opprettholde markedsandeler og trevirke ikke skal tape i konkurranse med andre materialer.

I de senere år har myndighetene gradvis lagt mer vekt på virkemidler i skogpolitikken som er rettet mot skogindustri, foredling og utnytting av trevirket. Det er bl a avsatt midler gjennom SND og BU samt spesielle utviklingstiltak ( f eks TTVF - Landbruksdepartementets program "Trevirke og Treindustri - Verdiskaping og Videreforedling"). Skogbruket og skogindustrien må passe på å bruke disse ordningene.

Skogmeldingen vil trekke opp retningslinjer for den delen av forskningen som vil bli finansiert av det offentlige. Vi vil også i arbeidet med meldingen vurdere om det er behov for mer faste finansieringsmekanismer, som sikrer bidrag både fra skogbruk og skogindustri. Ut over dette vil vi vurdere hvordan de etablerte virkemidlene kan videreutvikles, og om det kan være behov for nye. Regjeringen arbeider med sterkere samordning og bruk av offentlige midler til forskning, og dette arbeidet kan også få konsekvenser for FoU i skogsektoren.

Vi skal heller ikke glemme at vi også har andre former for verdiskaping fra skogarealene, enn den vi får av det trevirket som produseres. I en samfunnsøkonomisk analyse av skogsektoren er det klart at verdier knyttet til f eks bygdebasert nåringsutvikling og biloligsk mangfold vil være betydelige poster. Også her ligger det et potensial for både produktutvikling og økt verdiskaping.

Miljøvern

Meldingen skal også ta for seg miljøoppgavene, og balansen mellom næringsvirksomhet og miljøvern.

Det er ikke mange tiår siden den viktigste miljøoppgaven var å sørge for at vi hadde skog. I dag består miljøoppgavene bl a av hensyn friluftsliv og rekreasjon, biologisk mangfold, kulturminner og vannforekomster - kort sagt er miljøoppgavene langt mer omfattende enn tidligere. Både maskinførere og andre som utfører arbeid i skogen er blitt mer bevisste og flinkere til å ta miljøhensyn, men det er fremdeles forbedringsmuligheter. I enkelte sammenhenger bør alternative og mer miljøvennlige driftsformer vurderes nøyere.

Tradisjonelt har mange fokusert på de negative miljøeffektene av skogbruket. I praksis har miljøoppgavene medført en langt større byråkratisering enn det vi hadde før. Det er nå på tide at vi tegner et nytt miljøbilde.

Skogen er utsatt for miljøtrusler som er langt mindre kontrollerbare enn den påvirkningen skogbruket medfører. Jeg tenker da bl a på langtransporterte luftforurensninger. All skogbasert virksomhet er avhengig av at skogens vekst og vitalitet holdes opp, og det er viktig at hele sektoren har den nødvendige oppmerksomhet på dette.

Som jeg tidligere har vært inne på er det en rekke miljøgevinster knyttet til skog og skogbruk.

• Skogproduktene kan bidra til et mer bærekraftig forbruk. Bruken av trevirke har, som dere også har vært inne på flere ganger disse dagene, klare fordeler framfor de andre materialer som framstilles ved høy energibruk og ikke i samme grad kan resirkuleres. Eksempelvis kan utvikling av byggesystemer og metoder basert på en helhetlig tenking omkring de mulighetene som ligger i bruk av tre bidra positivt til å utvikle et mer miljøvennlig forbruk. I arbeidet med skogmeldingen er det aktuelt å se nærmere på hvordan skogpolitikken kan brukes som et verktøy for å sikre mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre.
• Skogen har en positiv innvirkning på klimaregnskapet, både ved at den binder CO2 og ved at trevirke kan bidra til reduserte utslipp. Skogressursene gir bl a grunnlag for å utvikle og ta i bruk bioenergi til erstatning for fossilt brensel. Hovedårsaken til at Regjeringen vektlegger skogtiltak i klimasammenheng er at det gir en dobbeltgevinst - økt verdiskaping og større måloppnåelse i miljøpolitikken. Det forrige Stortinget ba om en egen utredning knyttet til skogens klimabetydning. Utredningen vil foreligge med det første, og vil være et viktig bidrag ved utforming av den framtidige klimapolitikken.

Disse mulighetene må vi utnytte. Det er svært få andre former for ressursutnytting som kan skilte med det samme potensialet for bærekraftighet. Miljøgevinstene i dette må veies opp mot de negative miljøeffektene av skogbruket.

Miljøgevinstene knyttet til skog skal likevel ikke være sovepute. De som har fulgt utviklingen i skogbruket over tid vil vite at departementet har gjort et omfattende arbeid med å integrere miljøbestemmelser i regelverket de siste årene. En rekke forskrifter er revidert. I praktiseringen av lov- og regelverket er det lagt opp til en mer aktiv bruk av de muligheter en har til å begrense eller hindre miljøskadelige tiltak. Samtidig har departementet tatt initiativ til et større miljøregistreringsprosjekt, der siktemålet er å utvikle et verktøy som kan brukes i skogbruksplanleggingen. Fra 1998 omfatter dette opplegget både biologisk mangfold og kulturminner.

Departementet har tidligere varslet at det kan være aktuelt å fastsette en ny miljøforskrift. Hensikten med en slik forskrift vil være å samle miljøbestemmelsene, klargjøre miljøkravene og synliggjøre miljøprofilen i regelverket bedre. En slik miljøforskrift vil bli sett i sammenheng med skogmeldingen, og departementet vurderer å sende forskriften på høring som et ledd i meldingsarbeidet.

Utvikling av sertifiseringsløsninger vil ikke gjøre det mindre aktuelt å utforme en miljøforskrift. Fra myndighetenes side ser vi positivt på at skogsektoren selv tar ansvar for ressursforvaltning og miljøarbeid, men av kontrollhensyn kommer vi naturligvis ikke utenom visse statlige spilleregler. Vi har forventninger til arbeidet i Levende skog. I arbeidet med skogmeldingen vil vi selvfølgelig dra nytte av resultatene fra prosjektet. I mange sammenhenger må offentlig påvirkning vurderes ut fra det ansvaret skogsektoren selv tar. Det er klart at Levende skog gir økt bevisstgjøring og et kunnskapsmessig løft som på sikt bør gi utslag både på miljøtilpasninger og helhetstenkningen i skogsektoren.

Avsluttende kommentarer

Arbeidet med å utforme en mer helhetlig skogpolitikk er altså godt i gang. Innenfor den tidsrammen vi har satt vil det ikke være mulig å finne løsninger på alle spørsmål. Vi har først og fremst som mål å få trukket opp de prinsippene som skal ligge til grunn for skogpolitikken framover. Jeg regner derfor med at meldingen på en del områder vil anbefale mer konkret utredningsarbeid. Skogkultur peker seg ut som et av de områdene vi må gå gjennom noe mer i detalj. I denne sammenheng kan det også være aktuelt å gå grundigere inn på utfordringene knyttet til skogbruk på Vestlandet og i Nord-Norge.

Jeg vil avslutte med å si at skogsektoren er full av muligheter. Ved en gjennomgang av skogpolitikken er vi opptatt av å gi skogbruket og skogindustrien tilfredsstillende rammebetingelser. Samtidig vil vi stille krav til skogsektoren. Langsiktig ressursforvaltning og investeringer i ny skog er et kjernepunkt, men uten verdiskaping gjennom hele verdikjeden vil skogsektoren som produksjonssystem fungere dårlig. En mer helhetlig skogpolitikk kan legge til rette for en ny giv, og skogmeldingen er et bidrag i den forbindelse - men gevinstene er avhengig av en målrettet innsats fra alle aktørene i skogsektoren.