Landbruksminister Kåre Gjønnes (Krf)

Landbrukspolitisk innledning på leder-konferanse i Norges bondelag 14. november 1997:

Utfordringene i landbruket og landbruks-politikken

DISTRIKTSPOLITIKK

Endringer i befolkningssammensetning, bosettingsmønster

Av landsdelene er det først og fremst Sørlandet og Sør-Vestlandet som har hatt stor vekst i folketallet siden først på 1980-tallet. Også det sentrale Østlandsområdet har hatt en betydelig vekst over landgjennomsnittet. På Vestlandet har folketallet økt omtrent som landet forøvrig, mens veksten i Nordmøre og Trøndelag har vært halvparten av landsgjennomsnittet. Folketallet på det indre Østlandet og i Nord-Norge er omtrent det samme i dag som for 15 år siden. Konsentrasjonen innenfor landsdelene har vært sterkest i Nord-Norge. I 1996 har Nord-Norge hatt en nedgang i det totale folketallet og denne nedgangen har fortsatt i 1997.

Arbeidsmarkedet har en gunstig utvikling og har i den senere tid bidratt til en økt flytting til sentrale strøk og spesielt sentrale Oslofjordområde.

Den lave folketettheten og store avstander i deler av landet gjør at bosettingsmønsteret enkelte steder er svært sårbart. Dersom folketallet går for mye ned i slike områder, kan det være vanskelig å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner både i privat og offentlig sektor.

Utkantkommunene taper

Mange kommuner har hatt nedgang i folketallet gjennom flere tiår. De siste ti årene har det vært nedgang i så mye som 231 kommuner. Dette er da først og fremst kommuner i såkalte perifere strøk, som det opereres med i statistikken. I 125 kommuner var nedgangen i i tiårsperioden større enn 5 %, mens 50 kommuner hadde en nedgang på mer enn 10 %. Videre hadde 12 kommuner en nedgang som var større enn 15 %.

I mange utkantkommuner har denne utviklingen ført til en skjev struktur i befolkningen. På grunn av dette er det fare for at folketallet vil fortsette å gå ned, selv om utflytting fra kommunene stanser opp. Det er derfor en stor utfordring å rekruttere flere unge familier til disse kommunene. Det er en særlig utfordring å rekruttere unge kvinner.

I svært mange av utkantkommunene hvor folketallet er synkende er jordbruk og skogbruk viktigste næringsvei. Det er en stor utfordring for landbrukspolitikken i årene framover å markedsføre landbruket som en attraktiv yrkesvei. Videreutvikling av et aktivt landbruk vil i stor grad bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Samtidig vil det være viktig å sette fokus på lokalsamfunnsutvikling som sikrer et vel fungerende arbeidsmarked og et tilfredstillende tjeneste -og service tilbud for lokalbefolkningen.

Befolkningsutviklingen i bygdenorge er altså bekymringsfull. Jo lengre den negative trenden får vedvare jo mer bekymringsfull blir den. De fleste grendesamfunn har en smerteterskel og som vi forstår av statistikken er det grunn til å tro at flere grendesamfunn befinner seg svært nær eller på denne terskelen.

Regjeringens satsing på distriktspolitikk

Den nye Regjeringen ønsker å gripe fatt i disse utfordringene. Distriktspolitikken har da også fått en sentral del i den såkalte "Voksenåsenerklæringen".

Den distriktspolitiske effekten av innsatsen på politikkomoråder som for eksempel landbruk, fiske, kommuneøkonomi, samferdsel, energi og den generelle økonomiske politikken er meget omfattende. Derfor er det behov for å samordne denne "brede" distriktspolitikken, slik at beslutninger som har betydning for utviklingen i distriktene kan ses i sammenheng med de distriktspolitiske målsettingene.

Sentrumsregjeringen vil styrke det tidligere Kommunal- og Arbeidsdepartementet som et samordnende distriktsutbyggingsdepartement. Dette departementet skal overvåke virkningen av ulike beslutninger på bosettings- og flyttemønsteret og rapportere til Stortinget om den faktiske utviklingen i forhold til de fastlagte mål for dikstriktspolitikken.

Distriktspolitikken har forankring i ressursgrunnlaget. Som dere vet er det landbruksnæringen som forvalter naturressurser i bygdenorge og er således en stedbunden næring. Bestemmelsene om bo- og driveplikt forsterker denne effekten. Slik sett er denne næringen unik i distriktspolitisk sammenheng. Regjeringen ser derfor på landbruket som en sentral pillar i den samlede disktriktspolitikken. Det er helt på det rene at landbruket fortsatt er bærebjelken i mange grendesamfunn.

Rekruttering og likestilling

Den utviklingen vi har sett med en nedgang både i antall bruk og antall årsverk i jordbruket de senere årene er bekymringsfull. Næringa har vært igjennom en periode med stor frustrasjon. Fortsatt er sentrale rammebetingelser i endring. Det ser ut til at næringa også i tida framover vil måtte leve med betydelig usikkerhet knyttet til sentrale rammebetingelser. Stikkord her er neste forhandlingsrunde i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), tidligere GATT, og utviklingen i regler knyttet til plante- og dyrehelse.

Det er alarmerende når den eldre generasjon råder den yngre til ikke å starte som bonde. Dette har jeg selv hørt eksempler på.

Virkningen av egen signalgivning bør næringa ta på alvor. Næringa må ikke legge et pessimistisk bilde til grunn ved enhver anledning. Pessimismen er selvforsterkende. Det er meget viktig å klare å sikre generasjonsskifte, både for næringa og for distriktsnorge. Dette er da også en utfordring for sentrale myndigheter som har ansvar for rammevilkårene. Men husk det har gått opp og ned med lønnsomheten i norsk landbruk også tidligere.

I denne sammenheng er det naturlig å nevne at det, som en oppfølging av jordbruksoppgjøret i 1997, er nedsatt et bredt partsammensatt utvalg som skal vurdere likestilling og rekruttering til landbruket. Fra landbruksministerens side vil nettopp likestilling i- og rekruttering til jordbruket bli gitt høy prioritet framover.

RAMMEVILKÅR FOR LANDBRUKET FRAMOVER

Forbrukerorientering

Min prognose er at det er forbrukerne som i tiden fremover kommer til å sette de viktigste rammevilkåre for norsk landbruk. Dette gjelder både hvilke type jordbruksvarer som vil bli etterspurt og til hvilken kvalitet.

Landbrukspolitikken framover må ta utgangspunkt i at det er et marked i Norge som etterspør kvalitetsprodukter. Det er denne etterspørselen produksjonen må rettes inn mot.

Som et tillegg til hjemmemarkedet skal vi fortsatt arbeide med våre eksportstrategier for å videreføre satsing på eksport av spesielle kvaliteter.

De produsentene som tar disse utfordringene på alvor, vil være de som har størst mulighet til å lykkes som jordbrukere i framtida.

Som sentrale myndigheter med ansvar for rammebetingelsene er det vår oppgave å bidra til at vi kan ha et konkurransedyktig landbruk her i landet også i framtida. Jeg håper således at vi i fellesskap, skritt for skritt, kan bidra til at landbruksnæringa igjen blir ei attraktiv næring å gå inn i for ungdommen.

Inntektsmålsettinga

Jeg har til nå konsentrert meg om utfordringer i norsk landbruk og som dere forstår vil det heller ikke i framtida være mangel på utfordringer for denne næringa. Landbruket er og vil fortsatt komme til å bli ei næring i endring.

Inntektsutvikling og sosiale forhold vil avgjøre om en kan få en rekruttering til næringa som kan sikre et livskraftig landbruk. Sentrumsregjeringen legger til grunn at yrkesutøverne i landbruket skal ha en inntektsutvikling og tilbys sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn og at det inntektsgap som har oppstått i forhold til andre grupper de senere år blir redusert. Det er klart at det som er sagt i den såkalte "Voksenåsenerklæringen" og gjentatt i Stortinget forplikter den sittende Regjering.

Stadig fler brukerfamilier henter en større del av inntektene utenom bruket

Sentrumsregjeringen ønsker å videreføre et desentralisert småskala-jordbruk med en variert bruksstruktur som alternativ til en mer industribasert næring.

Jeg vil i denne sammenheng vise til en pressemelding fra Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) som kom for noen uker siden. Driftsgranskningene, som består av regnskapsundersøkelser fra omlag 1000 bruk viser at for første gang utgjør jordbruksdelen bare 50 prosent av nettoinntekten til brukerfamilien. Utvalget består av bruk som henter en betydelig del av familiens inntekt fra jord og skogbruk.

Dette er etter mitt syn ikke et entydig negativt bilde. Som en følge av den almenne situasjonen på arbeidsmarkedet er det i mange områder lett å skaffe seg en tilleggsjobb utenom bruket. Mange deltidsbrukere ønsker dessuten å kompensere for inntektstapet i jordbruket.

I mitt eget nærmiljø har jeg imidlertid sett flere eksempler på at bønder med fullt arbeid utenom bruket, etterhvert når et tretthetspunkt der i mange tilfeller landbruksdelen taper. Denne trenden kan bli veldig negativ for landbruket framover når vi vet at flertallet av brukere henter en dominerende del av den totale inntekten utenfor bruket.

Mange heltidsbrukere har ikke anledning til å kompensere bortfall av inntekt i jordbruket da de ikke har ressurser til overs for å hente inn annen inntekt utenfra. Dette gjør etter min mening disse brukerne mer sårbare for endringer i rammebetingelsene enn hva tilfellet ofte er med deltidsbrukere.

Jeg mener derfor det er spesielt viktig å følge nøye med på situasjonen til heltidsbrukere framover, uten at en dermed tar oppmerksomheten bort fra deltidsbrukernes plass i det norske småskala-jordbruket.

Nasjonale rammevilkår som begrenser regjeringens handlefrihet

Næringa kan ikke regne med at inntektsoppgjørene heretter skal gå rett opp. Vi har ikke noe vesentlig annerledes sammensetning av Stortinget nå enn før og alle løsninger statsråden søker å bære fram må ha en realistisk mulighet for å bære igjennom i Stortinget. Den nye Regjeringen ønsker imidlertid å snu en trend der næringa har tapt terreng. Dette kan etter mitt syn oppnås gjennom en politikk der en i små skritt går, etter denne Regjeringens syn, i en mer riktig retning

De historiske skillelinjene i Stortinget når det gjelder landbrukspolitikken har tradisjonelt gått mellom Sentrumspartiene, Arbeiderpartiet og SV på den ene siden og Høyre og Fremskrittspartiet på den andre. Når det gjelder valg av virkemidler har det imidlertid spriket mer i det siste. Vi har gjentatte ganger sett eksempler på at Ap står sammen med H og FrP i komiteinstillinger. Min oppgave som statsråd blir å utfordre Stortinget til en virkemiddelbruk som gjør at Regjeringen kan nå sine landbrukspolitiske mål, og på den måten styrke distrikts-Norge.

Internasjonale rammevilkår som begrenser regjeringens handlefrihet

Når dette er sagt vil jeg samtidig peke på endel ytre rammebetingelser som vi må forholde oss til.

Norsk økonomi er avhengig av et omfattende varebytte med med utlandet. Omfattende internasjonal arbeidsdeling har vært en forutsetning for økt verdiskapning og utviklingen av vårt velferdsnivå. Norges åpne økonomi gjør oss avhengige av et sterkt flernasjonalt handelssystem. Det internasjonale samarbeidet innefor WTO systemet, tidligere GATT, med felles kjøreregler for handelen er derfor viktig for oss.

WTO - avtalen fører til nye utfordringer for norsk landbruk og norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri. Sammen med 131 andre land har vi i denne avtalen forplikta oss til å gi de øvrige WTO-medlemmene en viss markedsadgang til Norge. Vi må innstille oss på at det ikke blir mulig å drive dumpingsalg av overproduksjonen vår i framtida siden det er lagt restriksjoner på hvor store offentlige eksportsubsidier vi kan betale.

Dels på grunn av forpliktelser gjennom WTO-avtalen og dels som en følge av nasjonal landbrukspolitikk er følgende tilpasninger foretatt:

• Omlegging til et tollbasert importvern og reduksjon av tollsatsene fra 1. januar 1995.
• Importkvoter for minste markedsadgang og tollpreferanseordning for jordbruksvarer fra U-land.
• Begrensninger i eksportsubsidiene.
• Begrensninger i internstøtta til jordbruket.

Vi står overfor en ny forhandlingsrunde i WTO, som kan ende opp med reduksjon såvel i det generelle tollnivået, som i mulighetene for internstøtte og eksportstøtte. Som dere forstår vil det ikke mangle på utfordringer for norsk landbruk i åra som kommer.

Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at Norge og EU med 2 års mellomrom skal gjennomgå handelen med landbruksvarer. Vi er nå midt inne i en forhandlingsrunde som trolig vil bli avsluttet i 1998. Hvilke resultater dette vil bringe er det for tidlig å si noe om, men det vil være naturlig for meg å drøfte noen av disse problemstillingene med næringsorganisasjonene før endelig resultat foreligger.

STRATEGIER OG TILTAK FOR TRYGG MAT

SPS -og EØS- avtalen

I en separatavtale under WTO kalt "avtale om sanitære og plantesanitære forhold" - SPS avtalen - reguleres forhold av betydning for matvaretrygghet, helse og miljø. Avtalen skal sikre at tiltak knyttet til helse/hygiene har sin basis i faglige avveininger og ikke benyttes til å begrense eller hindre handel. Krav som stilles skal ta utgangspunkt i internasjonale standarder og retningslinjer

Gjennom EØS-avtalen har vi på matsektoren i store trekk felles regler med EU hva helse/hygiene angår. Vi har imidlertid beholdt det nasjonale systemet for kontrolltiltak ved handel, og nasjonale regler for handel med land utenom EØS området. I tillegg har vi egne bestemmelse på en del sentrale områder.

Som det vel er kjent, foreligger det til behandling i EU-systemet forslag til en revidert EØS-avtale for veterinær sektor, som blant annet innebærer tilpasning til EU's kontrollregler. Forslaget forventes ferdigbehandlet fra EU i løpet av kort tid. Regjeringen vil i samråd med Stortinget forholde seg til denne avtalen, som forventes behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen - 98.

De siste dagers hendelser med påvisning av antibiotika-resistente salmonella-bakterier i kjøtt i Sverige viser hvor ømtålig flyten av matvarer er, og det er derfor vesentlig at det nye avtaleverket sikrer forbrukerne trygg mat, enten den er produsert i eget land eller i utlandet. Regjeringen har på bakgrunn av hendelsene i Sverige tatt forholdet opp med Europa-Kommisjonen og i dag skal etter planen utenriksministeren selv ha samtaler om saken med representanter fra Europa-Kommisjonen. Hva som kommer ut av disse samtalene kan jeg altså på det nåværende tidspunkt ikke si noe om, men jeg kan ihvertfall forsikre dere om at regjeringen tar saken meget alvorlig og vil utnytte hele sitt politiske handlingsrom for å bidra til at avtalen blir så god som mulig både i forhold til norske forbrukere sine interesser og i forhold til norsk jordbruk. Det er imidlertid klart at Regjeringen ikke vil foreta seg noe som svekker den fremforhandlede avtalen i forhold til fiskerinæringens interesser.

Gjennom årets forslag til Statsbudsjett er det foreslått betydelige midler avsatt til en styrking av arbeidet med å sikre forbrukeren trygg mat, blant annet gjennom oppfølging av Matmeldingen og nasjonale tiltak knyttet til EØS. Den nye regjeringen har i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 1998 foreslått en ytterligere styrking av området gjennom en tilleggsbevilgning på 12 mill kroner. Sentrumsregjeringen har foreslått å benytte midlene til å øke omfanget av kontrolltiltak i forbindelse med endret EØS-avtale på veterinær sektor og å styrke innsatsen på det matpolitiske området.

Oppfølging av Matmeldinga

Stortingsmelding nr. 40 (96/97) om Matkvalitet og forbrukertrygghet ("Matmeldingen") ble behandlet i Stortinget 18. juni i år. I meldingen beskrives et helhetlig opplegg for å styrke og ivareta matvaretryggheten for norske forbrukere innenfor rammen av internasjonale avtaler. Dette innebærer kvalitetssikring i alle ledd i matvarekjeden fra jord og fjord til bord.

Bruken av antibiotika i norsk husdyrhold

Norsk matproduksjon skulle ha spesielle forutsetninger for å imøtekomme forbrukernes krav til trygg mat av god kvalitet. Vi har en restriktiv politikk hva gjelder bruk av antibiotika, både som forebyggende middel og til bruk i helbredelsen av syke dyr. Næringen har i tillegg pålagt seg selv restriksjoner for tilsetning av antibiotika i fôr.

I forbindelse med behandlingen av Matmeldingen har Stortinget bedt Regjeringen sørge for at det totale forbruket av antibiotika blir minst mulig og risikoen for utvikling av resistensutvikling minimal. Landbruksdepartementet nedsatte i vår ei gruppe som fikk i oppdrag å vurdere bruken av antibiotika i norsk husdyrbruk. Gruppen leverte sin rapport i forrige uke. Gruppen foreslår at antibiotikaforbruket overvåkes fortløpende og at det blir etablert et program for overvåking av antibiotikaresistens. Arbeidsgruppa mener at det viktigste bidraget til fortsatt reduksjon av antibiotikaforbruket er økt satsing på forebyggende innsats blant de forskjellige aktører i næringen.

Utvalget oppsummerer med at forbruket av antibiotika i Norge er lavt sammenlignet med forholdene i våre naboland. Resistenssituasjonen synes å være lite problematisk i forhold til humanmedisinen. Utvalget konkluderer med at denne situasjonen er spesiell i forhold til mange andre europeiske land og USA, og gir norsk husdyrnæring et forsprang i internasjonal sammenheng i arbeidet for å oppnå en husdyrproduksjon med en restriktiv bruk av antibiotika. Det må likevel nevnes at Sverige gjennom en unntaksbestemmelse fra EU-regelverket har et midlertidig forbud mot antibiotika i fôr. Utvalget understreker videre at det er en utfordring for samfunnet å stimulere til produksjonsbetingelser som bidrar til lavest mulig og riktig bruk av antibiotika. Landbruksdepartementet vil gjennomgå rapporten og vurdere den videre oppfølgingen på området.

Det går fram av den såkalte "Voksenåsen-erklæringen" at regjeringen vil ha forbud mot tilsetting av antibiotika i dyrefôr. Det gjenstår imidlertid å se i hvilken grad Regjeringen vil kunne få flertall for en slik politikk i Stortinget.

Veksfremmende stoffer og genmodifiserte organismer

Bruk av vekstfremmende stoffer for å bedre produksjonsøkonomien er forbudt i Norge.

Stortinget har bedt Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte organismer som omsettes i Norge. Midlertidige retningslinjer trådte i kraft 4. oktober 1997, og tar utgangspunkt i å synliggjøre for forbruker genmodifisering som prosess. Merkebestemmelsene gjelder så godt som alle genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddel-ingredienser. En godkjennings-ordning er under utarbeidelse og vil sannsynligvis være klar ved årsskiftet.

Annet

Norge har en streng lovgivning for farve-og søtningsstoffer og for konserveringsmidler, og har hittil ikke overtatt EUs regelverk på området.

I budsjettet for 1998 er det lagt vekt på å styrke arbeidet med å etablere og revidere internkontroll-systemene i næringsmiddelproduserende bedrifter. Formålet med kontrollen er å forsikre seg om at gjeldende regelverk er overholdt, herunder nasjonale regler for anvendelse av tilsetningsstoffer (E-stoffer).

Også på plantevernmiddelområdet har vi beholdt nasjonale bestemmelser gjennom et unntak i EØS avtalen. Vi har godkjent kun ca 120 virksomme stoffer i plantevernmidler, mot EUs ca 800.

Myndighetene legger opp til en registering og merking av levende storfe i løpet av kommende år. Dette systemet vil legge grunnlaget for en ordning for opprinnelsesmerking av storfekjøtt.

MILJØPOLITIKK

Målet for miljøpolitikken i landbruket er bærekraftig produksjon og forvaltning av ressursene. Landbrukspolitikken skal bidra til å sikre et variert kulturlandskap, vern av kulturminner og opprettholdelse av biologisk mangfold. Miljøkvaliteten i produksjon og produkter skal økes.

Sentrumsregjeringen vil føre en restriktiv jordvernpolitikk som kan holde produktive arealer i hevd og opprettholde kulturlandskapet. Jeg kom så sent som i går kveld tilbake fra møter i FAO og Nordisk Råd. I Roma sto oppfølgingen av Toppmøtet om matvaresikkerhet på dagsorden. Nordisk Råd vedtok på sitt møte et nordisk program for oppfølging av fjorårets Toppmøte om matvaresikkerhet. Dette bekrefter at nettopp spørsmålet om matvavresikkerhet vil komme til å stå høyt på dagsorden fremover.

Viktige temaer i den nordiske oppfølgingen er videre utvikling av et bærekraftig landbruk under vårt nordlige klima, forbrukertrygghet og matkvalitet, og utnytting og bevaring av genetiske ressurser. Det er min spådom at disse temaene også vil være meget sentrale for landbruket i tida som kommer.

Økologisk landbruk

Interessen og etterspørselen etter økologiske produkter har økt betraktelig de siste årene også her i Norge. Dette har ført til at vi nå har en underdekningssituasjon hvor primærproduksjonen er for liten til å dekke etterspørselen. Etter min mening har økologisk landbrk positiv strategisk interesse. Økologisk landbruk representerer en miljø- og ressursvennlig produksjon som også har interesse for det konvensjonelle jordbruket. Det viktigste er at det bidrar til å forbedre forbrukernes valgmuligheter og produksjon av spesielle varer det er etterspørsel etter. Det er et spesialprodukt folk er villige til å betale noe mer for.

Utviklingen av det økologiske landbrket viser viktigheten av etterspørsel fra forbrukerne som drivkraft for bærekraftig utvikling av landbruket. Mulighetene som finnes i markedet må utnyttes i samarbeid mellom næringa og myndighetene.

BU-MIDLENE

Bygdeutviklingsmidlene er en nødvendig og nyttig vitamininnsprøytning for næringa. Bøndene utfordres gjennom disse til å være utviklere og tenke nytt. Jeg ser på BU-midlene som et meget konstruktivt spleiselag mellom myndighetene og næringa gjennom avsetningen på jordbruksavtalen. I Sør-Trøndelag har faktisk antall nye arbeidsplasser som et resultat av BU-satsinga erstattet bortfallet av arbeidsplasser i det tradisjonelle landbruket. Dette må selvsagt ikke bli noen sovepute i forhold til nedgangen i det tradisjonelle landbruket, men et viktig bidrag for å skape noe nytt.

Evaluering av effekten av BU-midlene som er foretatt i endel fylker og foreløpige resultater fra den landsomfattende evalueringen av BU-midlene tyder på at denne satsingen har hatt god effekt og at satsingen har vært kostnadseffektiv når det gjelder å skape nye arbeidsplasser i distriktene.

SKOGPOLITIKK

For meg som Landbruksminister vil det være helt unaturlig å holde et foredrag om landbrukspolitikken uten å nevne skogbruket. Skogressursene betyr mye for nasjonaløkonomien og er en viktig kilde til verdiskaping i store deler av landet. Det er også store muligheter for økt verdiskaping i og fra skogbruket. Dette krever et nærmere samarbeid mellom skogbruket og skogindustrien og er et felles ansvar for hele skognæringen. Skogressursene har derfor stor betydning for Regjeringens mål om å videreutvikle næringslivet på fastlandet. Regjeringen vil vurdere rammebetingelsene for skogsektoren og arbeide for en mer helhetlig politikk for skogbruk og skogindustri. Arbeidet med en ny stortingsmelding om skogpolitikken blir derfor videreført.

Skogkulturaktiviteten har gått betydelig ned de seinere årene. Dagens relativt lave investeringsnivå medfører at markas produksjonsevne utnyttes dårlig og at framtidsskogen blir av dårlig kvalitet. Økt satsing på skogkultur er derfor avgjørende for skogen som ressursgrunnlag for framtidige generasjoner. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 1998 foreslår å sette av 10 mill kroner ekstra til investeringer og næringstiltak i skogbruket.

Regjeringen ønsker med dette også å stimulere skogens positive klimaeffekt da skog som vokser tar opp CO ₂. Investeringer i skogkultur er avgjørende for å sikre skog i god vekst, og dermed økt binding av karbon. Samtidig er det sammenheng mellom økt oppbygging av skogressursene og de valgmuligheter dette gir for økt bruk av trevirke i fremtiden. Investeringer i skogkultur i dag vil bidra til å opprettholde skogen som ressursgrunnlag for kommende generasjoner, slik at en større del av fremtidig forbruk kan baseres på fornybare ressurser.

Våre skogarealer omfatter også andre verdier enn det vi får av det trevirke som produseres. I en samfunnsøkonomisk analyse av skogsektoren er det klart at verdier knyttet til for eksempel utmarksnæring og biologisk mangfold vil det være betydelig etterspørsel etter i tida som kommer. Også her ligger det et potensial for både produktutvikling og økt verdiskaping.

AVSLUTNING

Den nye politiske ledelsen ser fram til å sette sitt preg på utformingen og gjennomføringen av landbrukspolitikken. Jeg har en positiv opplevelse av embetsverket i departementet både når det gjelder måten den nye politiske ledelsen er blitt mottatt på og den kvalitet embetsverket utviser.

Min arbeidsform blir å utnytte kompetansen i embetsverket kombinert med et godt og konstruktivt forhold til organisasjonene på alle nivåer - og ut fra dette forme en politikk som tjener næringen og landet.

Jeg utfordrer Norges Bondelag til å spille med på dette laget til beste for forbrukere og næringsutøvere, i et felles ønske om levende bygdesamfunn også i framtida.

Takk for oppmerksomheten.