Statssekretær Jan Erik Sundby

Instituttpolitisk forum

Tale ved åpningen av Instituttpolitisk forum, Olavsgaard hotell, 19. - 20. februar 1998

Jeg vil ønske velkommen til dette første møtet i Instituttpolitisk forum. Jeg er glad for at interessen har vært så høy. Dette er et arrangement som vi planlegger skal bli et fast innslag i kontakten mellom departement, forskningsråd og forskningsutførende sektor.

Instituttpolitisk forum skal være en møteplass der vi møtes for å diskutere dagsaktuelle temaer med relevans for aktørene i forumet.

Eksempler på slike tema kan være praktiseringen av den nye instituttpolitikken, samarbeid mellom Universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, faglig samarbeid, faglige grensesnitt og mulige tverrfaglige satsinger. Samrøreproblematikken og forskningsetikk, osv. Vi skal dessuten alltid sørge for å være oppdatert på de nasjonale forskningspolitiske linjer og prioriteringer.

I dette møtet i Instituttpolitisk forum har vi valgt å la den første dagen bli viet instituttpolitikken og rulleringen av Langtidsplan for landbruksforskningen. I morgen skal vi gå inn i EUs 5. rammeprogram og den kommende stortingsmeldingen om forskning.

Hva er så bakgrunnen for at vi har tatt initiativ til denne møteplassen?

De siste par årene har medført store forandringer for den forskningsutførende sektor på landbruksområdet.

De to høgskolene NLH og NVH er blitt overført til KUF.

De fire forskningsinstituttene NILF, NISK, Planteforsk og VI har gått fra å være statlige til det som kalles Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. De øvrige i salen er aksjeselskaper, stiftelser og to vitenskapelige høgskoler.

Både de jeg nevnte ved navn og flesteparten av de andre forskningsinstituttene som er representert her i dag, er underlagt de ºnyeº retningslinjene for statlig finansiering av forskningsinstitutter.

Omorganiseringen av høyere utdanning og sektorforskning på landbruksområdet har vært en overgang. Spørsmålene har vært mange. Sektorforskningen i tilknytning til landbruket er nå ºtonet innº mot øvrig nasjonal instituttpolitikk, slik Stortinget ba om i den forrige sektorovergripende meldingen (St.meld. nr 36, 1992-93: Forskning for fellesskapet).

Vi i Landbruksdepartementet ser at overgangen har vært stor, men vi tror at reformen har vært riktig, men trenger tid til å "gå seg til". Ikke minst med det for øye, vil Instituttpolitisk forum være en viktig møteplass for utveksling av erfaringer, ideer og spørsmål, og for knytting av kontakter for senere samarbeid. Vi må ha i mente at LD ønsket å fristille i alle fall tre av instituttene til stiftelser, slik de resterende er, mens Stortinget endte opp med mellomløsningen: Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Dette momentet ligger i bunn for den evaluering Stortinget har bedt om at skal gjennomføres etter fire år.

• I Voksenåsenerklæringen har regjeringen tatt tak i landbrukspolitikken og betydningen av forskningsbasert kunnskap som grunnlag for politikken.
• Det er behov for en oppdatering av landbrukspolitikken og en oppsummering av hvilke resultater politikken til nå har gitt. Forbrukerens krav til landbruket både om trygg mat, høy kvalitet og etisk produksjon er ikke godt nok reflektert i politikken. Det er heller ikke bredden i landbrukets produksjon av fellesgoder. Derfor har statsråden tatt initiativet til en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken, med utgangspunkt i hovedlinjene i St.prp 8. “Landbruk i utvikling”. Det tas sikte på å legge fram meldingen i 1999.
• Forbrukernes krav til landbruket og landbruksproduksjonen vil være noen av de viktigste rammevilkårene i årene fremover. Vi ønsker derfor innspill og engasjement på dette området i den nye stortingsmeldingen. Videre er det særdeles viktig å få lagt en basis i form av en forutsigbar landbrukspolitikk, slik at landbruket som næring får stabile og langsiktige rammebetingelser å forholde seg til. Landbruksnæringen har stor betydning for distriktene både for den totale verdiskapningen og arbeidsplassene. Det vil også være sentralt i arbeidet med en ny melding å se på de internasjonale utfordringer og problemstillinger Norge vil møte på landbruksområdet, særlig i forhold til WTO-forhandlingene som starter opp i 1999.
• Å opprettholde hovedtrekkene i bosettingen i distriktene er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. Befolkningsutviklingen i bygdenorge er bekymringsfull. Mange kommuner har en skjev alderssammensetning, og dermed vil folketallet fortsatt gå ned selv om utflyttingen stanser opp. I svært mange utkantkommuner hvor folketallet er synkende er jord- og skogbruk viktigste næringsvei.
• Men presset i arbeidsmarkedet og andre tendenser tyder på at regjeringens ønskemål kan bli vanskelige å oppnå på kort sikt. Å satse på landbruksbaserte næringsveier i distriktene er kanskje det viktigste virkemiddelet vi har i dette arbeidet. Dette trenger vi mer forskningsbasert kunnskap om!
• Regjeringen ønsker også en økt satsing på kompetanseutvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette er teknologi som kan være med å redusere avstandsulemper og skape nye muligheter for desentralisering av statlig så vel som privat virksomhet. Dette vil kunne bli gode regionalpolitiske FoU-tema!
• Vi legger et miljøpolitisk føre-var-prinsipp til grunn for all miljø- og ressursforvaltning, som dermed også blir et viktig utgangspunkt for politiske føringer i landbruket. Vi mener norsk landbruk skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskaping som kan bidra til å opprettholde sysselsettingen på bygdene. I landbrukspolitikken, som i samfunnet ellers, skal brukerne, dvs. forbrukerne, stå i sentrum. Landbruket har dessuten medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner. Landbruket er avhengig av og produserer med utgangspunkt i ulike naturlige livsbærende prosesser. Landbruket skal være basert på en varig utnyttelse av ressursene hvor det er balanse mellom økologi, økonomi og kulturbetingede forhold. Det innebærer at forskning må skje på tvers av forskningsfaglige disipliner.
• Det er nødvendig med en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturgrunnlaget, både lokalt, nasjonalt og globalt og i alle samfunnssektorer. Regjeringen vil intensivere arbeidet for å redusere forurensning til jord, luft og vann. Vi legger til grunn at vi skal høste av det naturen gir på en måte som gjør at vi etterlater oss et livsmiljø i like bra stand som vi overtok det. Forskning og utvikling er en viktig innsatsfaktor her.

I Voksenåsenerklæringen heter det at vi vil øke bevilgningene til forskningsformål med sikte på å nå gjennomsnittet for OECD-landene og vurdere ulike tiltak for å øke næringslivets FoU-innsats. (Som minimum må vi sørge for å unngå kutt i de forestående budsjettprosessene). Videre mener vi at det generelt er behov for mer frie midler til forskning. På denne bakgrunn har vi vedtatt å videreføre arbeidet med stortingsmeldingen om forskning, som ble startet opp under den forrige regjeringen. Den nye forskningsmeldingen skal være kort og konkret. Prosessen i forkant av meldingen er viktig for å utkrystallisere sentrale forskningspolitisk problemstillinger. Regjeringen har vedtatt å gjenopprette Regjeringens forskningsutvalg (RFU) som vil fungere som et koordinerende organ for arbeidet med Forskningsmeldingen.

Av sentrale spørsmål det nå arbeides med kan nevnes:

• Hvordan kan den nasjonale forskningsinnsatsen økes, f eks opp til gjennomsnittlig OECD-nivå, slik regjeringen foreslår i Voksenåsenerklæringen?
• Bør grunnforskningsandelen økes?
• Hvordan kan vi øke andelen privatfinansiert FoU, evt beholde andelen privatfinansiert FoU gjennom en generell økning av aktiviteten?
• Hvordan kan vi stimulere til økt FoU i og for SMB, og hvordan stimulerer vi til bruk av ny kunnskap og forskningsresultater i SMB?
• Hvilket bidrag gir forskningen til utviklingen og utnyttelsen av landets natur- og kunnskapsressurser?
• Hvordan få til en kobling mellom forskning og det næringsrettede virkemiddelapparatet (SND, SLB, KRDs næringsfond og fylkeskommunalt ºeideº regionale utviklingsprogrammer).

For instituttpolitikken arbeides det med disse spørsmålene:

• Hvordan finne rom for at basisbevilgningene økes slik at det kan bli mer langsiktig kompetanseoppbygging ved instituttene? Kompetanse defineres her ut fra samfunnsmessige behov.
• Bør en evt økning i basisbevilgningene gis i form av strategiske instituttprogrammer ?
• Hvordan fungerer samarbeidet i instituttsektoren? Er prosessen for å samordne og effektivisere instituttsektoren ferdig, og er man fornøyd med resultatet? Er det ytterligere tiltak som bør settes i verk? (jf sammenslåinger i inst.sektoren, reglement for statlig støtte)
• Hvilken rolle spiller instituttene i den regionale næringsutvikling og i koblingen til det regionale virkemiddelapparatet, de regionale utviklingsplanene og fylkesplanene?

Forskningsmeldingen vil etter planen bli ferdigstilt høsten 1998.

Matvarekvalitet og -trygghet

• Norsk matpolitikk er i dag fokus for en større oppmerksomhet enn på lenge. Dette henger sammen med økt internasjonal handel med matvarer og problemer som oppstår i den forbindelse, utvikling av ny teknologi (som bio- og genteknologi) og høyere kvalitetskrav blant forbrukerne. Regjeringen ønsker å stimulere til produksjon og foredling som i større grad utnytter lokale produktvarianter og nisjer i markedet. Økologisk jord- og hagebruk må videreutvikles som miljøvennlig produksjonsform og markedsføres i et stadig økende marked. Regjeringen mener at økologisk landbruk er et viktig bidrag til å øke forbrukernes valgmuligheter for produkter det er spesiell interesse for. Jeg er helt overbevist om at forbrukerne vil bli helt sentrale rammesettere for matpolitikken framover. Vi går inn for en matpolitikk og veterinære bestemmelser som er langsiktig og i samsvar med føre-var-prinsippet. Det er derfor viktig at vi hele tiden har oppdatert kunnskap på dette feltet og kan dokumentere vitenskapelig antatte risiki.
• De siste årene har det vært betydelige strukturelle endringer innenfor norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri. En rekke faktorer har bidratt til denne utviklingen. Som eksempler kan jeg nevne en skjerpet konkurranse i matvaremarkedene, en større konsentrasjon i distribusjonsleddene, endringer i landbrukspolitikken, endringer i forbruksmønstre osv. På bakgrunn av disse strukturelle endringene har vi tatt initiativ til et forskningsprosjekt gjennom Forskningsrådet med tema ºStrukturendringer innenfor mottak og foredling av landbruksvarerº. Vi trenger mer samfunnsforskning på dette feltet!

Verdiskaping basert på skog

• Regjeringen vil i tråd med stortingsflertallets forutsetninger øke innsatsen for skogkultur. Større innsats når det gjelder skogkultur vil bidra til økt skogverdi og avkastning og dessuten gi et viktig bidrag til binding av CO2. Regjeringen vil i år fremme en Stortingsmelding om skogpolitikken. Skogmeldingen vil fokusere på skogsektorens totale samfunnsmessige betydning og trevirkets miljømessige fortrinn. Økt verdiskaping basert på trevirke er et av hovedbudskapene, og forskning og utvikling vil i denne sammenheng være et virkemiddel. I dag har vi i hovedsak stor FoU-innsats på biologisk/økologisk forskning. Det er behov for økt innsats innenfor de mer samfunnsvitenskapelige og teknologiske forskningsbehovene, samt stimulans til økt samhandling for utnyttelse av kunnskap mellom aktørene, spesielt små og mellomstore bedrifter, i verdikjeden.
• Jeg har tidligere vist til at regjeringen vil prioritere tiltak for å stimulere til forskning, produkt- og kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter. 85 pst. av sysselsettingen i trelastindustrien er knyttet til små og mellomstore bedrifter. Disse representerer et viktig element i mange distrikter med få alternative verdi- og jobbskapingsmuligheter.

Alternativ landbruksbasert næringsutvikling

• Overgangen fra en oljebasert økonomi til et livskraftig fastlandsbasert næringsliv krever at vi har en nasjonal forsknings- og utviklingskapasitet innen nye teknologier. Næringslivet må stimuleres til å utvikle egen kompetanse på disse områder.
• Et eksempel her er forslaget til en Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi, som regjeringen vil behandle om kort tid. Bakgrunnen for dette arbeidet er det potensial for verdiskaping basert på bioteknologi som finnes i Norge, slik det er vist gjennom dokumentene Perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi og Norges forskningsråds strategi for bioteknologi. Dette er samtidig et område hvor det kreves politisk styring i tråd med de verdier som vi ønsker å legge til grunn for samfunnsutviklingen.
• Små og mellomstore bedrifter står for en vesentlig og stadig økende andel av den totale sysselsettingen i Norge, og regjeringen vil bl.a. iverksette tiltak for å stimulere til forskning, produkt- og kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter. Regjeringen håper at vi finner fram til metoder som gjør det mulig å øke primærleddets egeninnsats til FoU, slik at den kan forenes med de offentlige midlene og representere en god brukerstyring inn mot Forskningsrådet.
• Næringspolitikken må legge til rette for at norske investorer finner det interessant å investere i norsk næringsvirksomhet. Offentlige ordninger må særlig stimulere til forskning, utvikling og nye etableringer.
• Sysselsettingen i Norge er i stor grad knyttet til våre naturressurser. Regjeringen vil derfor arbeide for en langsiktig forvaltning og økt foredling av egne råvarer og ressurser.

Driftsformer, produksjonssystemer og arealbruk

• Vi mener at også Norge må ta et medansvar for den globale matvaresituasjonen og vil derfor føre en restriktiv jordvernpolitikk som kan holde produktive arealer i hevd og opprettholde kulturlandskapet. For regional planlegging og arealpolitikk signaliseres det et sterkere jordvern. Jordvernet skal praktiseres strengest for de arealer som har høyest jordkvalitet og klima best egnet for matvareproduksjon. Sikring av arealer for matproduksjon er et viktig mål. Landbruksnæringen gir et viktig bidrag i arbeidet for å styrke jordvernet.
• Press fra behovet for mer areal til utbygging merkes mest i tettstedene i Sør Norge, som også har den beste jorda og det beste klimaet. Vi må endre utbyggingsmønsteret og finne løsninger som er langsiktig forsvarlige når vi skuer over kommunegrensene. Vi må stille krav til måten samfunnet bygges ut på. Planlegging må foregå i et langsiktig perspektiv.

Uavhengig av dette tror vi at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om arealplanlegging. Denne kunnskapen er nødvendig for å styrke landbrukets rolle i planprosessene og sikre landbrukets produksjonsgrunnlag i et langsiktig perspektiv, og for å få kunnskap om konsekvensene for landbruket, både ut fra økonomiske og sosiologiske vurderinger.

Samfunnsforskning knyttet til landbruk og bygder i omstilling

• Regjeringen vil ta hele landet i bruk. Distriktene må igjen bli attraktive som bosted, særlig for unge, høyt utdannede kvinner, den gruppen som i minst grad vender tilbake til distriktene. Som grunnlag for en vellykket distriktspolitikk trenger vi kunnskap. I samarbeid med en rekke andre departementer har Landbruksdepartementet planlagt og blir en viktig medfinansiør av et nytt forskningsprogram - Regional utvikling - i regi av Norges forskningsråd. Programmet vil ventelig gi ny kunnskap som kan være til nytte for regjeringens distrikts- og regionalpolitikk.
• Dere er alle kjent med Langtidsplan for landbruksforskning. Siden denne ble presentert i 1996 har det vært fremmet en del viktige politiske signaler, som igjen avspeiles i kunnskapsbehov som må reflekteres i langtidsplanen. Jeg tenker da eksempelvis på Matmeldingen og dens forbrukerperspektiv, regjeringens distriktspolitikk, det fokus som er rettet mot miljøspørsmålene, og departementets økte fokus på planprosessene i arealarbeidet. Departementet er i samarbeid med Norges forskningsråd i gang med en mild rullering av langtidsplanen, slik at den skal fange opp i seg de nye kunnskapsbehovene, samtidig som enkelte områder gis prioritet foran andre. Til dette trenger vi hjelp fra dere som er tilstede her i dag. Vi håper dere kan bidra med nyttige innspill, som vil være til gode for både dere og oss.

Med dette erklærer jeg det første møtet i Instituttpolitisk forum for åpnet, og Instituttpolitisk forum for konstituert. Lykke til!