Landbruksminister Kåre Gjønnes

Helse, miljø og sikkerhet i landbruket - forenlig med samfunnets effektivitets- og kvalitetskrav?

Landbrukets arbeidsmiljøkonferanse, Trondheim 24.-25.09.98

Voksenåsenerklæringen

En sentrumsregjering mener norsk landbruk skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskapning som kan bidra til å opprettholde sysselsettingen på bygdene. Landbruket har dessuten et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner. En sentrumsregjering vil føre en landbrukspolitikk som ivaretar disse viktige samfunnshensyn.

Inntektsutvikling og sosiale forhold vil avgjøre om en kan få en rekruttering til næringen som kan sikre et livskraftig landbruk. En sentrumsregjering legger til grunn at yrkesutøverne i landbruket skal ha en inntektsutvikling og tilbys sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn og at det inntektsgap som har oppstått i forhold til andre grupper de senere år blir redusert.

Regjeringa legger stor vekt på den betydningen landbruket har - både som matprodusent og som en grunnpilar i distriktene.

Den ensomme bonden

Landbruksnæringa sysselsetter mange færre i dag enn før. Teknikk og kjemi har gjort det mulig å produsere mye mer for hvert årsverk. Hver for seg har nyvinningene vært sett som hjelp og forbedringer. Men bondeyrket og tilværelsen på gården har etter hvert blitt et ganske annet - bare siden jeg vokste opp.

Vi var vant til at flere generasjoner levde og arbeidet på gården, og at drenger og tauser ble henta inn når det trengtes. Vi levde i en storfamilie som satte inn arbeidskrafta der gården trengte det.

I dag er det færre mennesker på gårdene, og det er lengre mellom gårdstun i aktiv drift. Bondeyrket er i ferd med å bli et ensomt yrke. Ektefelle og barn har ofte arbeid og interesser på andre kanter, og kanskje er naboen det som noen kaller «fritids-bonde» - dvs. begge ektefeller arbeider full tid utenfor bruket, og gården er folketom på dagtid.

Arbeidsdagen kan være ensom, og fagmiljøet blir lite. De som har yrker utenom gården, får sosiale og faglige nettverk der, og det kan selvsagt være positivt. Men det landbruksfaglige nettverket kan bli svakt, særlig for heltidsbonden.

Den stressede bonden

Vi har alle merket hvordan samfunnet stiller stadig større krav om effektivisering og rasjonalisering. Produsér mer, men bruk mindre tid! Jobb hardt, men lev det gode livet som om du ikke trengte å arbeide! Høyere lønn og mer fritid. Mindre plikt og mer nytelse. Det er ikke så lett å passe inn i dette bildet når en f.eks. er melkebonde.

Vi produserer mer for hvert årsverk enn før. Men samtidig må bonden arbeide hurtigere og hardere. Inntektene fra det tradisjonelle landbruket har gått ned, og mye kapital er bundet i driftsmidler. Den økonomiske handlingsfriheten er liten, og det er mange krav som skal oppfylles. Samtidig må bonden ofte hente inntekt utenfor bruket, eller være kreativ i forhold til å skape nye næringer ut fra bruket.

Den teknologiske utviklinga gjør at vi kan få mer ut av hver arbeidstime. Men sannelig stiller den også nye krav som bonden skal leve opp til. Høyteknologien krever mer kunnskap og nye rutiner, mer vedlikehold og stadig oppdatering. Det er snart ingen arbeidsplass som er så kompleks og sammensatt som et gårdsbruk.

Alt dette gjør at bonden jobber under mye mer stress enn før.

Den risikoutsatte bonden

Maskiner og kjemikalier har gjort hverdagen mer effektiv og fjernet mange plager. Men samtidig vet vi godt at de bringer med seg mer risiko. Traktorulykkene og andre maskinulykker er vel kjent. Mange får belastningslidelser når de bruker teknisk utstyr over lengre tid. Støy, støv og kjemikalier kan gi farlige langtidsvirkninger.

Landbruket er ikke bare frihet og ren luft! Særlig utsetter vi barn og unge for risiko. Kreft og allergi er faktisk mer utbredt i landbruket enn i resten av befolkningen. Det er vanskelig å holde seg oppdatert om den kjemiske helsefaren. Jeg har sett at Landbrukshelsen lanserer et nytt hefte om kjemisk helsefare på denne konferansen. Det er en god idé! Landbrukshelsen er en viktig pådriver på mange av disse områdene.

Kvalitetsbonden

Har jeg nå tegnet et bilde av den ensomme, stressede og risikoutsatte bonden? Meningen var å peke på belastningene som bonden utsettes for - og som er en utfordring nettopp i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Hva gjør vi - og kan vi gjøre mer?

Norsk landbruk skal ha et kvalitetsstempel. En kvalitetsstyrt produksjon henger ofte sammen med et godt arbeidsmiljø. Med en ryddig gård og et godt arbeidsmiljø arbeider bonden bedre og gjør generelt en bedre jobb. Dårlig kvalitet på produktene skyldes ofte mangel på system og orden, eller stress og depresjon.

Den første utfordringen er rett og slett å gå gjennom punkter som vi vet kan være farlige, og eliminere dem. Det kan være nødvendig å få bedre rekkverk eller sikringsutstyr på maskiner - eller å oppbevare kjemikalier rett. Har en først tatt jobben med å rydde opp i slike ting, koster det lite å holde det i orden - det kan tvert imot være mer effektivt.

Et mer grunnleggende arbeid med utvikling av gårdsmiljøet kan være å utarbeide tunplan. I 1986 ble tunplanen tatt ut som eget punkt i forskriftene, men det er fortsatt hjemmel for å stille krav om det når fylkesmannen godkjenner bruksutbyggingsplaner. Tunplaner kan være til stor hjelp både for å skape skille mellom maskiner og mennesker, og for å få et tryggere oppvekstmiljø for barna. Jeg har selv erfart at en tunplan kan være nyttig, og jeg mener vi bør gi dette arbeidet større prioritet. Det kan være naturlig å vurdere å ta det inn som et eget punkt i forskriftene igjen.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er i ferd med å bli innført, og en KSL-håndbok kommer i høst. Helse, miljø og sikkerhet er en integrert del av KSL, med egen faggruppe. Innen utgangen av 1998 skal alle gårdsbruk dokumentere produksjonen sin, og før år 2001 skal de ha et moderne kvalitetssystem.

Det blir mer krav om dokumentasjon og kontorarbeid, men samtidig får en fordelene av at kvaliteten blir dokumentert. Bonden får også hjelp til å bli en bedre arbeidsgiver for avløsere og andre. Det er viktig å ta vare på alle som arbeider eller oppholder seg på garden!

Den unge bonden

Regjeringen legger vekt på rekrutteringa til landbruket som helt nødvendig for å sikre ei livskraftig næring. I årets jordbruksavtale har vi gjort grep for å styrke rekrutteringa. Jeg tror også vi har mye å hente gjennom å jobbe med arbeidsmiljøet på gården. Dagens ungdom setter samme krav til gården som til andre arbeidsplasser, og det må da være mer attraktivt å overta et bruk som er en ryddig og god arbeidsplass, og der det er utsikter til å gå gjennom yrkeslivet med helsa i behold!

Motivasjon og interesse betyr mye svært mye for at bonden skal gjøre et godt arbeid og trives med arbeidet sitt. Landbruket trenger bønder som er motiverte og dyktige, og som føler ansvaret for å forvalte ressursene minst like mye som lysten til å eie. Vi må legge til rette for at de skal velge landbruket som levevei.

Vi må arbeide for mer stabile og forutsigbare vilkår også for dem som velger å leie jord - og det blir stadig fler i dag. I noen kommuner eies over 60 % av jorda av folk som bor utenfor kommunen.

Rekrutteringa til avløseryrket er også en utfordring. En arbeidsplass med godt arbeidsmiljø betyr mye både for å ta vare på dem som allerede er avløsere, og for å rekruttere nye.

Den stolte bonden

Vi er i ferd med å få tilbake optimismen i landbruksnæringa. Den har vært ei lavstatusnæring med svak inntektsutvikling og slitsomme arbeidskår. Med årets jordbruksoppgjør har vi tatt et skritt i riktig retning i forhold til inntekt og sosiale ordninger. Men jeg tror også det har sin virkning at landbruket er satt på dagsorden igjen.

Regjeringa har pekt på landbruket som en grunnpilar for bosetting og sysselsetting distriktene. For å satse på distriktene må en satse på landbruksnæringa. Det har vi gjort i årets jordbruksavtale, og det må vi fortsette med.

Vi så tidligere i år en undersøkelse som viste at en stor del av det norske folket har forståelse for den jobben landbruket gjør på vegne av samfunnet. Det er bred aksept for at det er nødvendig med overføringer for å beholde det landbruket vi har i dag. Dette er et løft for næringa som har stor virkning for trivsel og helse.

Vi trenger et nettverk i bygda som kan være støtte for bonden både faglig og sosialt. Vi trenger et levende landbruk, men også annet næringsliv. Vi trenger å beholde fagmiljøet i «nærhetsrommet» rundt bonden. Jeg har tatt initiativ til et forskningsprosjekt for å se på strukturendringene i mottaks- og foredlingsbedriftene og de virkningene de har fått nettopp for produsenter og lokalsamfunn.

I vanskelige situasjoner kan bonden hente hjelp hos distriktsrepresentanten for Landbrukshelsen, som er rådgiver for helse, miljø og sikkerhet. Det beste og mest virkningsfulle er likevel at bonden lever og arbeider i et naturlig nettverk.

Jeg har tro på samdrifter - innenfor begrensede størrelser - som et virkemiddel for bedre trivsel og mindre ensomhet, i tillegg til de rent praktiske fordelene. Derfor har vi bedret vilkårene for samdrifter i årets jordbruksavtale gjennom en egen tilskuddsordning knyttet til avløserordningen.

Spennende løsninger kan dukke opp når noen våger å tenke utradisjonelt. Gjennom tiltaket Grønn omsorg, som startet som BU-prosjekt, har landbruket samarbeidet med skole , helsevesen og sosialetat om opphold og arbeid på gårdsbruk for folk med ulike behov. Forsøket har tildels gitt svært gode resultater, også sammenlignet med konvensjonell behandling - og til langt lavere pris. Og for folka på gården har prosjektet gitt større dybde til arbeidet og mange gleder i hverdagen. De har fått bruke flere sider av seg selv, og hverdagen er blitt rikere. For meg er dette et eksempel på at landbruket har ressurser som rekker langt ut over næringas egne behov, og som kan utnyttes i en vinn-vinn-situasjon både for samfunnet og for arbeidsmiljøet i næringa.

Noen utfordringer til slutt

Til organisasjonene:

Næringa har selv opprettet en forebyggende helsetjeneste - Landbrukshelsen. Den har vist at den er nyttig, men den trenger økt oppslutning. Det setter krav til eierne, Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag.

Til lederne:

Helse, miljø og sikkerhet er et lederansvar i enhver næring. Dette året er både Kirsten Værdal og Torgeir Strøm blitt med i Landbrukshelsen - og det er bra!

Til faglagene:

Helse, miljø og sikkerhet må integreres sterkere i faglagenes arbeid.

Til landbruksmyndighetene:

Staten må signalisere positiv holdening og legge til rette for helse, miljø og sikkerhet i landbruket.

Vi må også arbeide frem løsninger som forenkler regelverk og skjemavelde, og gjør bondens hverdag enklere. Hovedoppgaven for bonden er å drive gården, og det må han eller hun få tid til.

Til politikerne:

Vi må få frem langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for landbruksnæringa. Dette er en av hensiktene med den nye stortingsmeldinga om landbrukspolitikken.

Til oss alle:

Hele landbruksnæringa har tatt ansvar og satt helse, miljø og sikkerhet på dagsorden gjennom Landbrukets arbeidsmiljøår. dette er unikt - også i internasjonal sammenheng. Utfordringern blir oppfølging.

Resultatet må bli positive endringer på den enkelte gård og for bondefamilien. På sikt vil dete styrke lønnsomheten på gården, bygdemiljøet og hele næringa. Investering i helse, miljø og sikkerhet lønner seg både for bonden og for samfunnet.

Lykke til med konferansen - og takk for oppmerksomheten.