Om innlegget

Innledning

I innlegget vil jeg komme inn på landbrukets mange roller

• Landbruket er viktig sektor i distriktspolitikken, der hovedmålet er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
• Landbruket skaper arbeidsplasser i distriktene
• Landbruket ivaretar og skjøtter kulturlandskapet på bygdene

Til slutt vil jeg sette fokus på at

· Rekruttering til og likestilling i landbruket er viktig for landbrukets og bygdenes framtid.

Sør-Trøndelag skal være et godt fylke å bo i

Jeg vil forsøke å se på hvordan landbruket kan bidra, eller kanskje jeg heller skal si bidrar til å gjøre Sør-Trøndelag til et godt fylke å bo i.

Jeg synes det er viktig å gå ned på lokalsamfunnsnivå å se på ulike betingelser som skal til for at innbyggerne skal få et godt liv.

Livskraftige stedssamfunn

Forsker Kristian Aasbrenn snakker om Livskraftige stedssamfunn og sier at de kjennetegnes av:

• De som bosetter seg skal ha tro og vilje til å satse på stedet (holdninger, kultur)
• Innbyggerne skal ha muligheten til å leve et godt og meningsfylt liv (levekår)
• Innbyggerne skal ha sjansen til å få et akseptabelt økonomisk utkomme (økonomi)
• Det skal være god rekruttering (bosetting og menneskelig kapital)

Disse tingen henger naturlig nok nøye sammen. Jeg synes imidlertid det viser kompleksiteten i spørsmålet om bygdeutvikling. Jeg vil forsøke å si noe om hvilken rolle landbruket har i et slikt bredt perspektiv.

Mål for distriktspolitikken

Landbrukets distriktspolitiske rolle

Det sentrale målet i distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I dag opplever mange distriktskommuner stor fraflytting og skjev alders- og kjønnssammensetning. Mange unge flytter inn til byene. Dette gjelder særlig kvinnene.

Utviklingen i Sør-Trøndelag

Ser vi på Sør-Trøndelag fylke skiller ikke det seg betraktelig fra resten av landet. Folketallet i Trondheimsregionen har vokst betydelig de siste 8 årene samtidig som folketallet i distriktskommunene har gått tilbake. (I perioden 1986-94 en tilbakegang på 2000 personer; 70% netto utflytting og 30% fødselsunderskudd). Det er spesielt tilbakegangen i folketall i Vestfylket som gir grunn til bekymring. Vi ser også en klar tendens til økt urbanisering og omfordeling av befolkningen fra utkantene til større eller mindre tettsteder i kommunene.

En viktig politisk utfordring er å utvikle tjenestetilbud og næringsliv i distriktskommunene for å demme opp om fraflytting og alt det medfører.

I innlandsregionen og Fosenregionen i Sør-Trøndelag er primærnæringene den nest viktigste sysselsettingsfaktoren.

Her er om lag hver femte yrkesaktive person sysselsatt i jord og skogbruk. De mest landbruksavhengige kommunene i fylket er Snillfjord, Rennebu og Agdenes, der over 30% av sysselsettingen er knyttet til jord og skogbruk.

Disse regionene vil derfor være svært sårbare overfor eventuelle endringer i landbrukets konkurransevilkår.

Her i Vestfylket er det i stor grad industri som dominerer (produksjon av jern og ferrolegeringer i Hemne) men også sterkt innslag av primærnæringene (16,4% fiske og landbruk).

Landbruket er en pilar i distriktspolitikken

Landbruket er i en spesiell situasjon i distriktssammenheng. Landbruket kan vi ikke flytte med oss til byen.

Verdiskapingen skjer derfor i distriktene og de personene som skal drive landbruket har selvsagt samme behov for et meningsfullt liv som alle andre. Næringsutøverne i landbruket representer stabil arbeidskraft i mange bygder og landbruket er fortsatt en bærebjelke i mange grendesamfunn. Dette gjør at landbruket har stor betydning i distriktspolitisk sammenheng.

Landbruket viktig for mat- og skogproduksjon

Næringsutviklingen i landbruket - bygdeutvikling

Landbruket er selvsagt viktig fordi det gir arbeidsplasser i distriktene både innen mat- og skogproduksjon. Arbeidsplasser er viktig for bygdeutvikling. Her er det ikke kun snakk om arbeidsplassene i primærlandbruket men også arbeidsplasser i forbindelse med videreforedling, transport osv. av landbruksprodukter.

Jeg er opptatt av å skape optimisme og pågangsmot i landbruksnæringa. Her har næringa og myndighetene felles ansvar for å medvirke til en positiv snuoperasjon både mentalt og økonomisk.

Det er en utfordring i landbruket å kombinere behovet for kostnadsreduksjoner i næringa med kavlitetssikring av produktene og god miljø- og ressursforvaltning. Her finnes det ulike strategier:

• Utvikling av ny landbrukstilknyttet næringsvirksomhet og kombinasjonsbruk som kan gi arbeidsplasser og bidra til å opprettholde bosetting i bygdene.
• Viktig å se ressursene i bygdene i sammenheng, dvs. samarbeid på tvers av næringer. Verdiskaping i tilleggsnæringer bør skje med utgangspunkt i lokale menneskelige og naturgitte ressurser.

På dette området vet jeg at kvinner bidrar i stor grad

I fylkesplanen for Sør-Trøndelag er også arbeidsplasser for

kvinner et sentralt satsingsområde.

• Øke verdiskapingen gjennom økt bearbeiding av jordbruksprodukter.
• Tilpasse produktene til kvalitetskrav fra markedet og utnytte miljøkvalitetene i sør-trøndersk landbruk.

Nye næringer i og i tilknytning til landbruket

Tema for innlegget er bygdeutvikling og jeg ønsker derfor å si litt om hva som gjøres for å skape alternative næringer i bygde-Norge.

BU-midlene er det økonomiske virkemiddelet som skal ivareta utviklingen av lønnsom småskalapreget næringsvirksomhet innen og i tilknytning til landbruket.

Kvinner er en prioritert gruppe.

BU-midlene dekker et mangfold av næringer innen bl.a. reiseliv, utmarksnæringer, handverk, tjenesteyting osv. I tillegg går BU-midler til ulike lokalsamfunnstiltak som ikke er direkte knyttet til bedriftsutvikling.

I år har vi fått en evaluering av BU-midlene. 25% av etablererne i 9 fylker er intervjuet. Evalueringen viser at etablererne gir kreative og verdifulle bidrag til nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser på bygdene. BU-midlene bidrar også til å erstatte reduserte inntekts- og sysselsettingsmuligheter innen det tradisjonelle landbruket. Evalueringsrapporten indikerer at BU-midlene har bidratt til å skape ca. 4000 årsverk i nye næringer tilknyttet landbruket i perioden 1988-95. Halvparten av årsverkene er skapt av kvinner. Det viser seg at kvinner ofte satser i det små og bygger seg sikkert og gradvis oppover.

BU-midlene har i stor grad hatt den tilsiktede virkning. Dette gjelder økning i sysselsetting, sikring av eksisterende arbeidsplasser, stimulering til kvinneretta tiltak, samarbeidsprosjekter og distriktsprofil.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er også ett av Regjeringens satsingsområder.

Det er en økende fokus omkring økologisk landbruk og produktene. Gjennom reportasjer i fjernsyn, radio og aviser går det frem at det er alt for lite økologiske produkter på markedet. Dette er varer det utbetales merpris for. Dette er noe de økologiske produsentene i større grad bør benytte seg av samtidig som jeg vil utfordre alle parter, de økologiske produsentene, meieriene, slakteriene, grønnsaks- og fruktgrossistene og matvarekjedene til å samarbeide om å få saken løst og økologiske produkter på markedet. En effektiv dugnad er nødvendig, og jeg forventer at matvarekjedene, meieriene og slakteriene tar ledertrøya.

Myndighetene stimulerer til omlegging og opprettholdelse av økologisk produksjon gjennom særskilte tilskottsordninger. Antall bruk som er omlagt eller under omlegging har økt kraftig de siste årene. I 1997 er det registrert over 1200 bruk. Dette er en økning på 40% fra 1996.

Tradisjonsmat

Landbruksdepartementet har i de seinere åra satt mat, matpolitikk og forbrukertrygghet når det gjelder mat i fokus. Dette kommer i særlig grad til uttrykk gjennom "Matmeldingen", eller St.meld. nr. 40 (19997-98) om "Matkvalitet og forbrukertrygghet".

Fra Regjeringens side er det et mål å øke foredlingen og forbruket av norske råvarer, bl.a. med sikte på ny næringsutvikling, ikke minst i distriktene. Samtidig er det et mål å øke forbrukernes valgmuligheter.

Det norske tilbudet av mat til forbrukerne er langt mindre differensiert enn i de fleste andre europeiske land. For eksempel er det i gjennomsnitt 5500 varelinjer på mat i norske supermarkeder mot 13-14000 i for eksempel England.

En mulighet til å øke forbrukernes valgmuligheter og samtidig øke forbruket av norske råvarer er å ta vare på og videreutvikle den "understrømmen" i matvaremarkedet som utgjøres av lokale nisjeprodukter. Jeg vil heller ikke se bort ifra at matkulturen kan være et aktiv bidrag til å revitalisere bonden som kulturbærer og bidragsyter til det gode liv på bygda.

Forbrukerne vil tradisjonelt ha sunne, trygge matvarer med høy smaks- og ernæringsmessig kvalitet. Og de vil ha den til en rimelig pris. Men senere forbrukerundersøkelser viser at forbrukerne også vil ha en tilleggsverdi; - at maten gir en opplevelse og at måltidet formidler verdier knyttet til ekthet, til tradisjon og folkelynne og til nærhet til det stedet hvor varen er produsert. Dette er verdier som standardiserte volumprodukter for en stor del mangler. En hovedutfordring er imidlertid at denne type produkter, med feste i den norske matkulturen, i mindre grad er tilgjengelige for folk flest og for turister som gjester vårt land.

Jeg mener at nisjeprodukter med basis i lokal matkultur kan bli en viktig tilleggsnæring for mange bønder og for småbedrifter som vil foredle råstoff med basis i lokal tradisjon fordi

• etterspørselen er økende
• de er et alternativ til bulk- og standardvarene og kan blant annet ved å ta opp konkurransen med importerte varer

Regjeringens satsing på matområdet de senere åra:

I regi av Landbruksdepartementet og andre aktører er det på 90-tallet iverksatt en rekke tiltak for å styrke forbrukernes valgmuligheter og øke konkurransekraften til norsk mat i en tid med endring av de nasjonale og internasjonale rammebetingelsene for norsk matproduksjon:

• I regi av Konkurransestrategier for norsk mat er det gjennomført en rekke kvalitets- og utviklingstiltak som er med å sikre en generell basiskvalitet på norsk råvare.
• I tillegg er det gjennomført en rekke delprosjekter i regi av LD og Statens Landbruksbank med relevans for norsk matkultur. Disse omfatter markedsundersøkelser, informasjon, produktutvikling, profilering, markedsføring og salg m.v. Herunder kommer bl.a. Norsk Gårdsmatprogrammet og et produktutviklingssenter for næringsmiddelindustrien som er under forberedelse i samarbeid med fiskerisektoren.

Det videre arbeid på matkulturområdet bør ha som mål å skape synergi mellom næringssektorene fisk og landbruk, men også mellom de tiltak som allerede er utviklet innenfor næringen. Overordnet er behovet for ny næringsutvikling og å få en mer effektiv bruk av offentlige midler.

Landbrukets kulturlandskap

Landbruket som kulturbærer

Kulturlandskapet på bygda er ofte et landbruksprodukt.

Landbrukets kulturlandskap utgjøres av mange elementer. Det er natur som har blitt formet ved menneskers dyrking av jorda, ved husdyrhold og hogst, sanking og annen aktivitet i skog og utmark i vekselvirkning med økologiske prosesser i flere tusen år. Det favner videre ulike kulturminner og små og store bygninger knyttet til gårdsdrifta.

Kulturarvens betydning

Landskapet endres ved endrede driftsformer. Det moderne kulturlandskapet omfatter velpleide enger og åkrer, skjøttede granskoger, hogstflater, nyplantinger og skogsveier. Mer historiske pregede landskap med sine driftsformer kan fortelle om en viktig del av vår kulturarv. Dette er viktig med tanke på landbrukets rolle som kulturbærer.

Bringe kunnskap til kommende generasjoner, identitet og tilhørighet

Landbruk handler ikke bare om skog- og matproduksjon; landbruket er også en viktig produsent av miljøgoder. Skjøtsel av kulturlandskap og ivaretakelse av kulturarven er en viktig del av landbrukets produksjon. Gjennom kulturarven kan vi lese vår historie, lære om vår kultur og våre tradisjoner. En god forvaltning handler om å ta vare på denne kunnskapen slik at den kan bringes videre til kommende generasjoner. Kulturarver en viktig faktor i forhold til samhold, identitet og tilhørighet.

Produksjon av miljøgoder for allmennheten blir stadig viktigere i en tid hvor menneskene fjernes stadig lenger fra ressursgrunnlaget, hvor endringene i landskapet skjer raskt og deler av kulturarven forsvinner i høyt tempo.

Muligheter for næringsutvikling

Det er også viktig å peke på de mulighetene kulturlandskap og kulturarv gir for næringsutvikling. Kulturlandskapet er en ressurs som kan bidra til at det skapes ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i distriktene. Når det gjelder for eksempel turisme er landskapet, og hvordan dette i sin helhet er ivaretatt, av sentral betydning.

Landbruket ivaretar og skjøtter kulturlandskapet

Landbruksnæringen har et ansvar for å ivareta de verdiene landbrukets kulturlandskap representerer, og en viktig del av vår felles kulturarv, hvor kulturlandskapet i bred betydning innlemmes, forvaltes av landbruksnæringen. En god forvaltning handler om å sikre kulturarven, samt å gjøre bruk av den på en fornuftig måte i vårt daglige virke. Landbrukets kulturlandskap blir best skjøttet gjennom en aktiv bruk.

Virkemidler

Landbruksforvaltningen har virkemidler rettet mot både miljø- og næringsutviklingstiltak. Fortsatt vil en del juridiske virkemidler bli vektlagt når det gjelder områder med helt spesielle og langsiktige samfunnsinteresser. De økonomiske virkemidlene er sentrale når det gjelder å stimulere næringsutøvere til å velge god ressursforvaltning og fremme miljøkvaliteter i produksjon og produkt.

Landbruksdepartementet har flere tilskuddsordninger som retter seg direkte mot kulturlandskap og kulturverdier. Dette er midler som bevilges over jordbruksavtalen.

Areal- og kulturlandskaps-tillegget

Areal og kulturlandskapstillegget er et generelt tilskudd som ligger under produksjonstilleggene i jordbruket. Dette er et produskjonsnøytralt rettet tilskudd som gis som et arealtilskudd for planteproduksjon. Det er et basistilskudd til alle bruk i drift over en viss størrelse. Det skal styrke innektsgrunnlaget på gården og bidra til å holde arealer i drift, noe som er grunnleggende i forhold til kulturlandskapet. AK-tillegget har en del grovmaskede miljøkrav, og siktemålet er å opprettholde hovedtrekkene og unngå store skader i landskapet som følge av jordbruksdrifta. AK-tillegget skal bidra til å sikre visse livsbetingelser for planter og dyr, sikre kulturhistoriske verdier, landskapsbilde og opplevelsesmuligheter. Dette tillegget utgjør i overkant av 3 mrd. kr. årlig.

Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger

Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger er en mer spesifikk ordning hvor miljøkravene er sterkere vektlagt. Denne ordningen er beregnet på bønder som driver et aktiv jordbruk, men der tilskudd er nødvendig dersom spesielle verdier skal tas vare på. Ordningen har form som en skjøtselsavtale, og den skal bidra til å ivareta hensynet til miljøverdiene i landbrukets kulturlandskap. Det er et mål at tilskuddet kan danne grunnlag for miljøvennlig produksjon, videreføring av tradisjonsrike driftsformer og næringsutvikling knyttet til landskapet. Tiltakene må ikke komme i konflikt med kulturminner eller sårbare biotoper. I 1997 utgjorde STILK om lag 70 mill. kr.

Når det gjelder økologisk landbruk, som er et satsingsområde fremover, er det nærliggende å anta at en produksjon basert på økologiske prinsipper også vil tilgodese kulturlandskapet.

Utvalg for likestilling og rekruttering

Rekruttering og likestilling i landbruket

I den senere tid har det i landbruksnæringa hersket en viss usikkerhet mht. den videre rekruttering. Dette har bl.a. sammenheng med både stor nedgang i antall bruk og antall årsverk i jordbruket. Det er dessuten relativt lang vei å gå før det er likestilling i landbruket. Dette var en viktig årsak til at det ved fjorårets jordbruksoppgjør ble enighet om å sette ned et bred utvalg som skulle se på rekrutterings- og likestillingssituasjonen i landbruket. Utvalget ble ledet av Landbruksdepartementet. Utvalgets rapport ble offentliggjort før påske (har med noen eksemplarer for de som er interessert).

Utfordringer mht. rekruttering

Det er viktig å sikre generasjonsskifte i landbruket. Spørsmålet om rekruttering handler bl.a. om å sikre kompetanse og et mangfold av personlige ressurser og nyskapende krefter til ei næring som stadig møter nye utfordringer. Økte og endrede krav fra forbrukerne om matvaresikkerhet er et sentralt tema i denne sammenheng. I dag konkurrerer næringslivet om ung arbeidskraft, og landbruket må også være med i denne konkurransen og se på hva som kan gjøre landbruket attraktivt for unge. Andre trekk ved samfunnsutviklingen gjør også at vi bør sette fokus på rekruttering i tida framover. Her tenker jeg å fraflyttingen fra bygdene, utvikling mot eldre befolkning og mindre ungdomskull (færre å rekruttere fra), færre søkere på landbruksfaglig utdanning. Undersøkelser indikerer også på en viss svikt i rekrutteringspotensialet blant odelsberettigede.

Utfordringer mht. likestilling

Kvinner er underrepresentert i landbruket. Det er få kvinner som overtar landbrukseiendommer (17%), 1 av 10 personlige brukere er kvinner, kvinner får mindre overføringer enn menn, de er underrepresentert i landbrukets organisasjoner og i ledende stillinger i landbruksforvaltningen m.m.

Dersom kvinner ikke finner det attraktivt å arbeide i landbruket vil det utvikle seg en næring utelukkende basert på mannlige verdier. Vi vil få mange mannsdominerte bygdesamfunn i landet vårt. Dette vil i sin tur få negativ effekt på kvinners interesse for å bo på bygda. Jeg mener det er viktig for næringa selv og for samfunnet at kvinner ønsker å arbeide som selvstendig næringsdrivende i landbruket.

Det også viktig at kvinner får anledning til å gå inn i landbruket på egne premisser. Landbruket vil på linje med det øvrige næringsliv være tjent med å ta i bruk kvinners verdier og ressurser i sin verdiskaping. Mangfold er nødvendig for å skape verdier.

Mål og tiltak

Utvalgets anbefalinger

Utvalget anbefaler at det settes presise mål for å oppnå likestilling i og rekruttering til landbruket. Det har foreslått en rekke tiltak som både ivaretar likestillings- og rekrutteringsperspektivet.

Holdningsskapende arbeid

Foreldregenerasjonens og samfunnets holdninger til det å være bonde vil også påvirke ungdoms syn på landbruket som mulig yrkesvei. Her har både næringa selv og samfunnet (bl.a. yrkesveiledning i grunnskole og videregående skole) et ansvar når det bl.a. gjelder å markedsføre og profilere landbruket som yrke, både for gutter og kanskje spesielt overfor jentene.

Økonomiske virkemidler til unge bønder

Oppstart i landbruksnæringa er kostnadskrevende og unge bønder møter økonomiske utfordringer ved generasjonsskiftet. Dette gjør at det kan være aktuelt å se på muligheter for å sikre unge bønder investeringsvirkemidler ved etablering.

Samtidig kan ulike samarbeidsformer også gi økonomiske og sosiale gevinster.

Behov for velferdsordninger

Undersøkelser viser at unge bønder ønsker mer fri tid, ikke bare til å dyrke fritidsinteresser, men også til kompetanseheving innen landbruket. Gode avløsningsordninger kan gjøre det mer attraktivt for ungdom å drive landbruk.

For å holde på de som velger å satse på landbruket er inntektsutviklingen og sosiale og velferdsmessige forhold avgjørende.

Debatt om lovverket - odelsloven

Ellers vil jeg oppfordre dere alle til å diskutere hvilken betydning odelsloven har for rekruttering til landbruket og for utnytting av jordbruksarealenes ressurser.

Er odelsloven den største hindringen for en positiv utvikling i bygde-norge i dag? Det er mange som ønsker å kjøpe landbrukseiendommer, men som ikke får muligheten pga. odel. Enkelte odelsberettigede overtar mer av plikt enn av lyst. (Sitat fra samling med unge bønder, utvalgsarbeidet: ”Motivasjonen var ansvar for foreldrene og for at gården skulle vedlikeholdes og bli i slekta. Ikke den strålende lysta.”)

Jenter møter ofte andre hindringer enn gutter når det er spørsmål om hvem som skal overta gården. Vil en fjerning av odelslov være et tilbakeskritt for kvinners mulighet for et yrke i landbruket?

Styrking av landbruksfaglig utdanning og kompetanse

Fleksible utdanningstilbud, etterutdanning og voksenopplæring er også et viktig område innenfor ei næring hvor utøverne går inn i yrket i såpass høy alder. Som i det øvrige næringsliv skjer endringer raskt, noe som stiller krav til styrking av landbruksfaglig kompetanse og mulighet for faglig oppdatering.

Det er opp til partene i jordbruksoppgjøret å ta stilling til hvilke av tiltakene som utvalget har anbefalt som skal fremmes og prioriteres.

Utredningen vil videre bli brukt som bakgrunnsmateriale i Stortingsmelding om landbrukspolitikken som vi tar sikte på å legge fram i løpet av 1999. Det er behov for en oppdatering av landbrukspolitikken og en oppsummering av hvilke resultater politikken til nå har gitt.

Avslutning

Jeg vil også oppfordre kommunene i Sør-Trøndelag til å få i gang debatt om rekruttering til landbruket og hvilket landbruk dere ønsker i framtida. I denne forbindelse vil jeg også nevne viktigheten av at landbruket i større grad enn i dag bør innlemmes i det kommunale planarbeidet.

Sist men ikke minst er det viktig at kvinners og ungdoms interesser bli ivaretatt i alle politiske beslutningsprosesser i kommunene. På denne måten er vi mer sikre på at det skapes gode og livskraftige lokalsamfunn i Sør-Trøndelag