Litt bredere inngang til problemstillingen

Voksenåsen-dokumentet

Næringskomiteens innstilling

Stortingsmelding om landbrukspolitikken

Dialog med næringen

Optimisme - positiv snuoperasjon

Jordbruksoppgjørene små skritt i riktig retning

Innledning

Takke for invitasjonen

Er bedt om å utdype mine siste uttalelser om lokale konsekvenser av sentraliseringen innen landbrukssamvirket

Først litt om den politiske plattform vi har

Vil også si noe om landbrukets distriktspolitiske rolle, før jeg vil utdype litt næringsmiddelindustriens distriktspolitiske rolle og lokale konsekvenser av sentralisering innen mottak og foredling av landbruksvarer (som ikke omfatter bare landbrukssamvirket)

En politisk plattform

Voksenåsendokumentet, utgjør Regjeringens felles plattform

Mye av mitt arbeid i startfasen har vært å finne en politisk plattform i Stortinget.

Vi er en mindretallsregjering, og må forholde oss til det.

«Gjennombrudd» ved behandlingen av statsbudsjettet

Bredt flertall i Stortinget samlet seg om de mål og forpliktende retningslinjer for landbrukspolitikken som Regjeringen har satt seg.

Spesielt gledelig at flertallet i Næringskomiteen ikke hadde innvendinger mot reduksjon av inntektsgapet.

Lagt til rette for en politisk plattform i landbrukspoltikken. Gir regjeringen noe større frihet til å tenke inn i neste årtusen

Allerede varslet en Stortingsmelding om landbrukspolitikken, tar sikte på å legge fram våren 1999.

Mitt utgangspunkt:

• behov for en oppdatering av landbrukspolitikken og en oppsummering av hvilke resultater politikken til nå har gitt.
• forbrukerens krav til landbruket både om trygg mat, høy kvalitet og etisk produksjon er heller ikke godt nok reflektert i politikken.

Meldingen skal ta utgangspunkt i hovedlinjene i St.prp 8. «Landbruk i utvikling».

Lagt vekt på positiv, åpen dialog med næringsorganisasjonene. Skal ikke være en fagforeningsrepresentant for landbruket. Imidlertid viktig med dialog med en næring som har så stor betydning for distriktene.

Jeg er opptatt av å skape optimisme og pågangsmot i landbruksnæringa.

Fra min side som landbruksminister har jeg tidligere sagt at vi har et felles ansvar, både fra politisk side og fra næringa i å medvirke til en positiv snuoperasjon. Da tenker jeg på økonomien i landbruket hvor mange i dag er i en presset situasjon, men hvor det også finnes dem som klarer seg bra. Sikter her også til en mental snuoperasjon hvor næringen selv får et mer optimistisk og positivt syn på mulighetene i framtida.

Næringa kan ikke regne med at jordbruksoppgjørene heretter skal gå rett opp.

Den nye Regjeringen ønsker imidlertid å snu en trend der næringa har tapt terreng. Dette kan oppnås gjennom en politikk der en i små skritt går, etter denne Regjeringens syn, i en mer riktig retning.

Befolkningsutviklingen i distrikts-Norge

Regjeringens «brede» distriktspolitiske innsats

Landbruket pilar i distriktspolitikken

Landbrukets distriktspolitiske rolle

Mange kommuner med nedgang i folketall gjennom lengre tid. Ca. 230 av landets kommuner har hatt nedgang i folketallet i siste 10-års periode. Først og fremst «perifere» strøk. Utviklingen bekymringsfull.

Regjeringen vil ta hele landet i bruk, og det er en viktig målsetting å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En stabil bosetting er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel.

Den lave folketettheten og store avstander i deler av landet gjør at bosettingsmønsteret enkelte steder er svært sårbart. Dersom folketallet går for mye ned i slike områder, kan det være vanskelig å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner både i privat og offentlig sektor.

Den distriktspolitiske effekten av innsatsen på politikkområder som f.eks. landbruk, fiske, kommuneøkonomi, samferdsel, energi og den generelle økonomiske politikken er meget omfattende. Derfor er det behov for å samordne denne "brede" distriktspolitikken, slik at beslutninger som har betydning for utviklingen i distriktene kan ses i sammenheng med de distriktspolitiske målsettingene.

Distriktspolitikken har forankring i ressursgrunnlaget.

Landbruksnæringen forvalter store naturressurser i distrikts-Norge og er en svært stedbunden næring. Slik sett er denne næringen unik i distriktspolitisk sammenheng. Regjeringen ser derfor på landbrukspolitikken som en helt sentral pillar i den samlede disktriktspolitikken. Det er helt på det rene at landbruket fortsatt er bærebjelken i mange grendesamfunn. Landbruket skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskapning som kan bidra til å opprettholde sysselsettingen på bygdene.

Dette må markedsføres på en positiv måte.

Voksenåsenerkleringen understreker viktigheten av et desentralisert småskalajordbruk med en variert bruksstruktur.

Ulik respons på endrede rammevilkår

Heltidsbonden

Generasjonsskifte

Mer «perifere» strøk - vil i større grad kunne oppleve nedleggelse av bruk og fraflytting som respons på endringer i rammevilkårene i jordbruket.

• Har ikke tilsvarende tilgang på alternative arbeidsplasser
• Jordbruksdriften ofte basert på arbeidsintensiv husdyrproduksjon

Ønsker derfor å styrke betingelsene for heltidsbonden.

Kan ikke kompensere med inntekter utenfra. Går ut først og blir hardest rammet. Ingen er tjent med en slik utvikling.

Rammer spesielt arbeidsintensive produksjoner.

Må ses i sammenheng med et ønske om å styrke distriktsjordbruket og bosettingen i mer perifere strøk der vi i dag har en negativ utvikling i folketallet.

Meget viktig å klare å sikre generasjonsskifte, både for næringa og for distrikts-Norge.

En utfordring for sentrale myndigheter som har ansvar for rammevilkårene.

Men; husk det har gått opp og ned med lønnsomheten i norsk landbruk også tidligere.

Alarmerende når den eldre generasjon fraråder den yngre til ikke å starte som bonde.

Rekrutterings- og likestillingsutvalget

Inntekt og sosiale forhold

I denne sammenheng er det naturlig å nevne at det, som en oppfølging av jordbruksoppgjøret i 1997, er nedsatt et bredt partssammensatt utvalg som skal vurdere rekruttering til- og likestilling i landbruket.

Fra landbruksministerens side vil nettopp rekruttering og likestilling bli gitt høy prioritet framover, også i forbindelse med jordbruksoppgjøret.

Inntektsutvikling og sosiale forhold vil avgjøre om en kan få en rekruttering til næringa som kan sikre et livskraftig landbruk. Regjeringen legger til grunn at yrkesutøverne i landbruket skal ha en inntektsutvikling og tilbys sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn, og at det inntektsgap som har oppstått i forhold til andre grupper de senere år blir redusert.

Det er klart at det som er sagt i «Voksenåsenerklæringen» og gjentatt i Stortinget, forplikter den sittende Regjering.

Kanaliserings-politikken

Minkende solidaritet i Næringa

Kanaliseringspolitikken en bærebjelke. Et resultat av offentlig styring. Hvis distriktene/regionene skal opprettholde sin produksjon må denne politikken opprettholdes.

Understreke - Regjeringen ønsker ikke å stimulere til at deler av husdyrproduksjonen flyttes til sentrale strøk.

Både hensynet til en best mulig utnyttelse av landets naturressurser og hensynet til sysselsetting og bosetting i distriktene tilsier at kanaliseringspolitikken ligger fast.

Har en følelse av minkende solidaritet i næringa. Dårlig økonomi fører til press mot øvrige produksjoner. Hvorfor ikke produsere nærmere markedene? Dette er en utfordring også til næringsorganisasjonene. Vedlikeholde en fellesskapstenkning.

Næringsmiddel-industrien er en stor industribransje

Gjensidig avhengighetsforhold primærproduksjon/ næringsmiddelindustri

Næringsmiddelindustriens rolle i distriktspolitikken

Norges nest største industribransje, etter verkstedindustrien, både når det gjelder bearbeidingsverdi og sysselsetting.

Ca. 14 % av den totale industrisysselsettingen i landet.

Stor distriktspolitisk betydning ved at mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien er plassert i mindre sentrale strøk av landet.

Norsk primærproduksjon har behov for en konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri for å finne avsetning for produksjonen, samtidig som store deler av næringsmiddelindustrien er basert på at en betydelig del av råstoffbehovet kan tilføres fra norsk primærproduksjon. Det eksisterer således et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og store deler av næringsmiddelindustrien.

Det er viktig at en ikke kommer i en situasjon hvor næringsmiddelindustriens produkter blir utkonkurrert på det norske markedet, som i neste omgang vil bety at norske bønder mister en viktig avtaker av råvarer.

Økt konkurranse og konsentrasjon

Strukturrasjonalisering

Norsk næringsmiddelindustri har de senere år gjennomført tiltak for å effektivisere ulike prosesser i foredlingen.

Generelt sett har norsk næringsmiddelindustri i all hovedsak vært skjermet fra internasjonal konkurranse.

Den interne konkurransen har for de fleste bedrifter sålangt bidratt til den største utfordringen. Den interne konkurransesituasjonen har ikke minst tilspisset seg som følge av den konsentrasjon og integrasjon som har skjedd i dagligvarehandelen de siste 10 årene. Utviklingen i retning av 4 store, landsdekkende kjeder som dekker 97 % av markedet har medført en betydelig skjerping av konkurransen og en konsentrasjon av makt på få aktører i bransjen.

Den bedriftsøkonomiske tilpasning til de rammevilkår og krav som landbruksnæringen og foredlingsindustrien har vært stilt overfor de senere år har resultert i betydelig strukturendring i næringsmiddelindustrien. Utviklingen mot stadig færre og større anlegg kan også på noe lengre sikt føre til et press på produsenter i de ytterste distriktene, ved at bedriftsøkonomiske kalkyler tilsier at de blir for kostbare. De samfunnsmessige konsekvensene av strukturendringene har vært tydelige når bygdesamfunn, ansatte, lokale eiere og politikere har gått sammen for å kjempe mot nedleggelse av lokale foredlingsanlegg. En bredere samfunnsdebatt om årsaker til og konsekvenser av de endringer som har skjedd har vi i mindre grad hatt.

Forskningsprosjekt om strukturendringer innen mottak og foredling av landbruksvarer

Hvorfor forskningsprosjekt

Vi i den politiske ledelsen i Landbruksdepartementet har derfor tatt initiativ til et forskningsprosjekt organisert gjennom Norges Forskningsråd, for å etablere en omforent kunnskapsplattform omkring disse forholdene.

Prosjektet er ment som et grunnlag for:

• politisk debatt og utforming av politikk og virkemidler
• drøftinger og beslutninger i samvirkeorganisasjonene og de øvrige næringsmiddelbedriftene
• økt engasjement i samfunnsdebatten generelt på dette området

Jordbrukets organisasjoner, foredlingsbedriftene og forvaltningen vil være representert i en referansegruppe for prosjektet

Hva ønsker vi å få mer kunnskap om ?

Omfang, årsaker og konsekvenser

Maktkonsentrasjon

Gjennom forskningsprosjektet må det ta sikt på å belyse følgende forhold:

• Omfang av sentralisering av anleggsstrukturen
• Årsaker til sentralisering av anleggsstrukturen
• Konsekvenser når anlegg legges ned

I tillegg er den utviklingen som skjer når det gjelder konsentrasjon i grossist- og detaljistleddet interessant å studere i et maktperspektiv - Hva vil konsekvensen av denne konsentrasjonen være ?

Ytre og indre drivkrefter for strukturrasjonalisering

Effekter av strukturendringer

Første del av dette prosjektet er avsluttet og det er utarbeidet en tema- og forskningsoversikt. Forskerne har først sett på mulige drivkrefter for strukturrasjonaliseringen - disse drivkreftene er delt i to; ytre (politiske, marked osv) og indre (eierskap, organisering osv).

De ytre drivkrefter er forhold som myndighetene i noen grad rår over; markedsregulering og jordbruksavtale, konkurranselovgivingen, infrastruktur og transportstøtteordninger og finansielle virkemidler. I tillegg kommer ytre forhold som andre rår over; tilbuds- og etterspørselsforhold og maktforhold i verdikjeden.

Indre drivkrefter er knyttet til eierform og organisasjonsstruktur.

Forskerne har deretter sett på strukturendringenes konsekvenser for den enkelte bedrift, for mulighetene til nyskapning og innovasjon og for forbrukerne. Videre har en sett på strukturendringenes regionale og lokale fordelingseffekter, effekter for primærprodusentene, sosiale og kulturelle forhold og omstilling i lokalsamfunn.. Forskerne har vist at det allerede er utført mye relevant forskning på disse områdene, samtidig som de har anvist retning for videre forskning.

Behov for ny forskning

Etter den gjennomgangen som er gjennomført er det klart for meg at vi må prioritere mer forskning rettet mot de myndighetstyrte drivkreftene, for å se hvordan en kan innrette virkemidlene på en måte som både styrker næringsmiddelindustrien og distriktene. Vi må se på samspillet mellom lokalsamfunn og næringsmiddelindustri og nisjeproduksjon fordi vi faktisk vet svært lite om hvordan de senere årenes endringer i landbrukspolitikken har slått ut i holdninger til den regionale dimensjon i landbruket og industrien. Dette vil være viktig kunnskap også for den videre utformingen av distriktspolitikken generelt.

Nå er dette mine synspunkter som vil bli formidlet til Norges forskningsråd, så må de gjøre sine vurderinger ut fra relevans og kvalitet på omsøkte prosjekter.

Åpenhet fra myndighetenes side m.h.p. resultatene fra forskningsprosjektet

Avslutning

Jeg vil avslutningsvis få understreke at vi er fra myndighetenes side selvsagt er helt åpne for de resultater som kartleggingen måtte frambringe.

Det vi håper på er at prosjektet kan gi grunnlag for å fatte beslutninger om politiske grep som kan bidra til å sikre næringsmiddelindustri som grunnlag for lokalsamfunnsutvikling innenfor rammen av en «bred» distriktspoltitikk.