Statsråd Kåre Gjønnes

Landbrukets rolle i distriktspolitikken rettet mot innlandet/fjellbygdene

Innledning ved Fjellregionkonferansen på Otta 3.-4. mars 1998

Innledning

Etter vel 100 dager i statsrådsstolen - opplevd en storm av invitasjoner fra hele landet. Temaene har bl.a. vært:

• Østfoldjordbruket inn i år 2000
• Visjoner for landbruket i Midt-Norge
• Nord-Norgesjordbruket inn i år 2000
• Fremtiden for kystjordbruket
• Signaler om hva som venter jordbruket på Jæren
• Og nå landbrukspolitikken rettet mot innlandet/fjellbygdene.

Dekker tilsammen alle variasjoner av klima, arronderinger og produksjoner.

Landbrukspolitikk som skal dekke alt fra Finnmark i nord til Sørlandets skjærgård, et puslespill som ikke er lett å legge.

Krav om forenklinger og mer grovmaskede virkemidler.

Samtidig forventninger om treffsikre ordninger for å sikre mest mulig like økonomiske rammevilkår i alle deler av landet.

Skjæringspunktet ikke lett, gjelder å finne en god balanse

Landbrukets betydning i distriktspolitikken

Når lokalsamfunnene blir for små, blir bosettingsmønsteret svært sårbart. Der er en nedre smerteterskel. Om den overskrides blir det vanskelig å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og vanskelig å få til et godt, aktivt miljø.

Landbruksnæringen er spesiell i distriktspolitisk sammenheng fordi den forvalter naturressursene og er stedbunden. Bo- og driveplikt forsterker den virkning landbruksproduksjon har på bosetting og sysselsetting i utkantområder. Regjeringen ser på landbruket som en sentral pillar i en helhetlig distriktspolitikk. Landbruket er fortsatt bærebjelken i mange grendesamfunn.

Landbruk og situasjonen i fjellbygdene/innlandet

Yrkesaktive knytta til jordbruk og skogbruk, 1990. Kilde: SSB, folke- og boligtellingen:

Oppland 11,9 %

Hedmark 10,2 %

Sør- Trøndelag 6,7 %

Hele landet 5,2 %

Yrkesbefolkningen i landbruket omtrent halvert siste 20 år.

Vanskelig å kompensere denne nedgangen, men befolkningen i innlandet/fjellbygdene viser stor omstillingsdyktighet. Mulighetene innenfor reiseliv har lagt grunnlag for nye arbeidsplasser i innlandet/fjellbygdene: Oppland, fjellbygdene i Sør - Trøndelag (Røros-regionen) og Nord - Østerdal i Hedmark. Hedmark, som er et tungt skogbruksfylke, har lykkes med tiltak innen videreforedling skog: Flere laftebedrifter i nettverk satser foreløpig på hyttebygging og utnytter på denne måten potensialet som ligger i et kjøpesterkt marked.

Dagens krav til økonomi, livsstil og levemåte bygger på at gjennomsnittsfamilien - også i landbruket - skal ha to inntekter. Nye næringer i landbruket har skaffet tilveie arbeidsplasser som er etterspurt av kvinner. Dette er av stor betydning for distriktene.

Endrede rammevilkår gir seg forskjellig utslag i sentrale områder og mer perifere strøk. Tilgangen på alternative arbeidsplasser er forskjellig. Oppgangstider og lav ledighet kan bidra til å trekke arbeidskraft ut av landbruksnæringen i mindre sentrale områder.

I tillegg kommer det faktum at jordbruksdriften i innlandet/fjellbygdene i Midt- og Sør-Norge er basert på intensiv husdyrproduksjon.

Regjeringens svar på utfordringene

· opprettholde kanaliseringspolitikken

Hvis landbruket skal opprettholde sin produksjon i fjellregionene og i innlandet må vi beholde husdyrproduksjonen i området. Regjeringen ønsker ikke å stimulere til at deler av husdyrproduksjonen flyttes til sentrale strøk. Både hensynet til en best mulig utnyttelse av landets naturressurser og hensynet til sysselsetting og bosetting tilsier dette.

Fjellregionen i Hedmark er et typisk husdyrområde. Her finner vi nær halvparten av melkekyrne i området. I Sør - Trøndelag fokuseres det nå sterkt på spørsmålet om kjøp og salg av melkekvoter.

Dette er et spørsmål som opptar også meg. Kan nevne noen stikkord.

• Hvem selger?
• Hvem kjøper?
• Salg fra næringssvake områder?
• Forflytning mellom kommuner?

Personlig - litt bekymret for neste salgsomgang

Har sett referert en undersøkelse hvor hver 4. produsent i et område tenker på å selge.

Resultatet etter første salgsomgang behøver selvsagt ikke å være en varig trend. Kan kanskje være mange som har ventet på en anledning til å selge.

Men; skjer noe spesielt ved salg. Reduserer driftsgrunnlaget for bruket. Bruket ikke så enkelt å omsette som selvstendig bruk.

· styrke betingelsene for heltidsbonden

Voksenåserklæringen understreker viktigheten av et desentralisert småskalajordbruk med en variert bruksstruktur. Heltidsbonden kan ikke kompensere med inntekter utenfra. Går ut først og blir hardest rammet. Rammer spesielt arbeidsintensive produksjoner. Regjeringen utformer sin politikk ut fra et sterkt ønske om å styrke distriktsjordbruket og bosettingen i mer perifere strøk der vi i dag har en negativ utvikling i folketallet.

· utrede situasjonen i landbruket når det gjelder likestilling og rekruttering

Utviklingen - nedgang både i antall bruk og antall årsverk i jordbruket - bekymringsfull.

Næringa har vært igjennom en periode med stor frustrasjon.

Sentrale rammebetingelser i endring.

Det ser ut til at næringa også i tida framover vil måtte leve med betydelig usikkerhet

knyttet til sentrale rammebetingelser.

Stikkord

• neste forhandlingsrunde i Verdens Handelsorganisasjon (WTO)
• utviklingen i regler knyttet til plante- og dyrehelse

Viktig å sikre generasjonsskifte, både for næringa og for distriktsnorge.

En utfordring for sentrale myndigheter som har ansvar for rammevilkårene.

Oppfølging av jordbruksoppgjøret i 1997, nedsatt et bredt partssammensatt utvalg som skal vurdere rekruttering til- og likestilling i landbruket.

Utvalgets arbeid er ennå ikke avsluttet og endelige konklusjoner foreligger ennå ikke.

For å hente inn innspill til utvalgets arbeid har LD engasjert firmaet Maximite as til å gjennomføre en møteserie på fem samlinger. Til de fem samlingene var følgende nøkkelaktører invitert: unge bønder, ungdom, folk fra landbruksorganisasjonene og foreldre, folk fra landbruksforvaltninga og folk fra utdanningssystemet. Deltakerne på samlingene kom fra hele landet. Møteserien skulle gi en mulighet til at de gruppene som rekrutteringen direkte angår kunne komme med sine opplevelser av virkeligheten og sine forslag til tiltak og løsninger. Dette som et supplement til det utvalgets gjennomgang av statistikk og forskningmateriale kan gi. Fra alle samlingene er det skrevet referater som har munnet ut i en rapport. Ut fra rapporten har det så vært mulig å trekke fram en del problemstillinger som møterunden har vist er viktige.

- Hva har utvalget avdekket?

Likestilling: Det er en relativt lang vei å gå før det er likestilling i landbruket. Dersom kvinner ikke finner det attraktivt å arbeide i landbruket vil det utvikle seg en næring utelukkende basert på mannlige verdier. Dette vil i sin tur få negativ effekt på kvinners interesser for å bo på bygda.

Rekruttering: Ut fra generell statistikk er det vanskelig å konkludere med at rekrutteringen til landbruket er dårlig. (Ingen ordinær kjøp/salg situasjon - odelsloven.) Men det er trekk i samfunnsutviklingen som virker foruroligende mht. framtidas rekruttering til landbruket (fraflytting, eldre befolkning, mindre ungdomskull osv.).

Ut fra det som er nevnt over foregår det nå en diskusjon i utvalget om hva som kan gjøres for å bedre rekrutteringen til og likestillingen i landbruket. Utvalget går bl.a. i dybden på problemstillinger rundt:

• de unges økonomi ved overtakelse av gård og eventuelle offentlige virkemidler
• andre forhold rundt generasjonsskifte
• velferdsordninger og ungdoms og kvinners behov
• mulighetene for utdanning og kompetanseheving
• kvinners og ungdoms innflytelse i beslutningsprosesser
• holdningsskapende arbeid og informasjon

Ut fra utvalgets arbeid kan det se ut til at framtidige utfordringer for landbrukspolitikken blir å stimulere til:

• større andel yngre gårdbrukere
• større andel kvinnelige gårdbrukere
• større andel gårdbrukere med styrket landbruksfaglig utdanning (i forhold til i dag) og løpende oppdatert kunnskap og kompetanse

Fra landbruksministerens side vil nettopp rekruttering og likestilling bli gitt høy prioritet framover, også i forbindelse med jordbruksoppgjøret.

· redusere inntektsgapet i forhold til andre grupper

Inntektsutvikling og sosiale forhold vil avgjøre om en kan få en rekruttering til næringa som kan sikre et livskraftig landbruk. Sentrumsregjeringen legger til grunn at yrkesutøverne i landbruket skal ha en inntektsutvikling og tilbys sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn, og at det inntektsgap som har oppstått i forhold til andre grupper de senere år blir redusert. Det er klart at det som er sagt i «Voksenåsenerklæringen» og gjentatt i Stortinget, forplikter den sittende Regjering.

Stortingsmelding om landbrukspolitikken

Allerede varslet en Stortingsmelding om landbrukspolitikken, tar sikte på å legge fram våren 1998.

Mitt utgangspunkt:

• behov for en oppdatering av landbrukspolitikken og en oppsummering av hvilke resultater politikken til nå har gitt.
• forbrukerens krav til landbruket både om trygg mat, høy kvalitet og etisk produksjon er heller ikke godt nok reflektert i politikken.

Meldingen skal ta utgangspunkt i hovedlinjene i St.prp 8. «Landbruk i utvikling».

Stortingsmelding om skogpolitikken

Viktig å se jord- og skogbruk i sammenheng - likevel nødvendig med en melding som omhandler skogsektoren spesielt.

Skogmeldingen vil bl.a. varsle utarbeidelse av en ny skogbrukslov. Regjeringen vil legge vekt på at en ny lov skal være en næringslov, men også vurdere formålsparagrafen ut fra den utviklingen vi ser framover, bl.a. med tanke på økt fokusering på klima og miljø.

Rapport om skog og klima:

Oppbygging av skogressurser og økt bruk av treprodukter reduserer CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Dermed blir drivhuseffekten avdempet.

Klimarapporten foreslår:

• Økt skogplanting: Dagens investeringer i skogkultur er avgjørende for å sikre tilstrekkelig mengde skog i god vekst og dermed fortsatt binding av CO2 i framtida.
• Økt bruk av trevirke framfor mer energikrevende materialer.
• Økt bruk av bioenergi.

Et viktig tema i Skogmeldingen vil bli økt verdiskaping basert på våre skogressurser. Jeg tror ikke at potensialet i skogsektoren utnyttes godt nok, derfor må vi vurdere nye grep i skogpolitikken.

Skogbruket og skogbasert industri såvel som håndtverkstradisjoner framstår i en rekke regioner som selve fundamentet for sysselsetting og verdiskaping. Jeg vet at nettopp i denne regionen er gamle håndtverkstradisjoner basert på trevirke en viktig del av de aktive bygdesamfunnene. Det som skjer på lafteområdet i Hedmark er et godt eksempel på slik verdiskaping. Jeg tror det blir viktig framover å se sammenhenger mellom produksjon, foredling og marked. Regjeringen vil støtte slike tiltak og ser slike initiativ som viktig i arbeidet for å opprettholde levende bygder.

Reindrift

Et mangfold av næringer er viktig for god ressursutnyttelse. En økologisk balansert reindrift representerer etter mitt syn en god og miljøvennlig utnyttelse av utmarksressursene i marginale fjellområder.

I Nord-Gudbrandsdal og øvre del av Valdres foreligger det en betydelig næringsvirksomhet i tilknytning til tamreinslagene Lom, Vågå, Fram og Filefjell. I Trollheimen og områdene rundt Røros utgjør samisk tamreindrift en total sysselsettingseffekt på vel 140 årsverk.

For Regjeringen er det viktig å ta vare på disse arbeidsplassene og likedan den sør-samiske kulturen.

BU-midlene

BU-ordningen i sin nåværende form ble etablert fra 1.1.94. Totalrammen for BU-midlene i 1997 var 520 mill. kroner. For 1998 utgjør totalrammen 580 mill. kroner. Disse pengene skal gå til

1. utviklingstiltak (400 mill)
2. tilskott for investeringer i tradisjonelt jord og hagebruk (180 mill)

Ved jordbruksoppgjøret i år ble rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk økt med 60 mill kroner (fra 120 mill i 1997).

I tillegg er det åpnet opp for at det innenfor rammen for utviklingstiltak kan nyttes inntil 25 mill kr som investeringsstøtte til jordbruksproduksjoner med markedspotensiale slik som økologisk landbruk, produksjon for eksport, forskjellige nisjeproduksjoner osv.

Alle fylker kan derfor regne med økte kvoter i 1998 når det gjelder investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk. Økningen er kommet etter at det har vist seg at de fleste fylkene, deriblant Oppland og Hedmark, har hatt lave rammer i forhold til behovet. Økningen i søknadspågangen skyldes først og fremst de nye forskriftene for hold av storfe og svin, som vil føre med seg betydelige bygningsinvesteringer for de fleste gardbrukere som driver med disse produksjonene.

Evaluering av BU-midlene

Gjennomført av Senter for egenutvikling ved Øyvind Sørbrøden og Svend Aubert. Det er den bedriftsrettede støtten til ny næringsutvikling som er evaluert. 25 % av etablererne i 9 fylker er intervjuet.

Resultater: Bygdeutviklingsetablerere gir kreative og verdifulle bidrag til nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser på bygdene. BU-midlene bidrar også til å erstatte reduserte inntekts- og sysselsettingsmuligheter innen det tradisjonelle landbruket. Evalueringsrapporten indikerer at bygdeutviklingsmidlene har bidratt til å skape ca. 4.000 årsverk i nye næringer tilknyttet landbruket i perioden 1988-95. Satsingen på ny næringsutvikling bidrar til en bedre utnyttelse av gårdens samlede ressurser og til å opprettholde inntektene på det enkelte gårdsbruk.

Videre:

- Bak hvert av de årsverk er samlet tildeling av stipend, tilskudd og investeringslån i

gjennomsnitt 165.000 kr.

• Gjennomsnittlig omsetning er i underkant av 400.000 kr.
• Gjennomsnittlig overskudd er 60.000 kr. før lønn er tatt ut og nye investeringer foretatt.
• For prosjekter med overskudd er gjennomsnittlig overskudd 94.000 kr.
• Kvinneetablerere kan ha et lavere økonomisk resultat enn menn; samtidig er risikoen

i deres prosjekter mindre.

- BU-prosjekter bidrar i en del tilfeller direkte eller indirekte til å fremme generasjonsskifte

på gården. Dette virker som en god politikk for å gi ungdommen en viktig start på

bygdene.

- Av den enkelte næring er det tjenesteyting som gir best økonomisk resultat. Skogbruk er

en god nummer to. Reiseliv/utmark har mange små prosjekter, men resultatene er på nivå

med industri/håndverk. Nye biologiske driftsformer viser de dårligste resultatene.

Anbefalinger:

• saksbehandlingen for BU-midlene bør forenkles og effektiviseres
• oppfølging av etablerere bør vektlegges sterkere
• det bør ikke pekes ut bestemte næringer som satsingsområder
• det viktigste er å satse på den rette typen nyskaper og de prosjektene som har størst

potensiale

- kvinner, ungdom og næringssvake distrikter bør prioriteres klarere ved tildeling av midler

Bygdeturisme og landbruk

BU-evalueringen er kritisk til satsing på utpekte næringer.

Bygdeturismen har fått egen omtale i St.prp 8. «Landbruk i utvikling».

Mange av arbeidsplassene som skapes av BU-midler finner vi innenfor reiselivsbransjen. Dette gjelder også denne regionen.

Når vi holder sammen ferieønskene til dagens turister med landbrukets ressurser og hvordan de kan utnyttes, ser vi at potensialet nettopp innenfor småskala reiseliv er interessant. Landbruket har betydelig interesse av å utnytte de muligheter som ligger i å bruke bl.a. bygninger og andre ressurser til å utvikle ny næringsvirksomhet innen reiseliv.

Som evalueringen viser er ikke reiselivsprosjektene blant de mest lønnsomme BU-prosjektene. Dette er en utfordring å ta tak i.

Det overordnede mål for myndighetenes innsats rettet mot reiselivsnæringen er å stimulerere til en markedsrettet og lønnsom næring. Dette er også et overordnet mål for bruken av BU-midler på reiseliv. Landbruksdepartementet har derfor trukket inn representanter for næringsaktørene for å utvikle en Handlingsplan for bygdeturisme. En av handlingsplanens målsettinger er å få til en mer effektiv bruk av BU-midlene. Rullering av planen er allerede oppstartet. LD ber bl.a. representantene for næringsutøverne vurdere om det på temaene «reiseliv og mat» og «virkemiddelbruk og bærekraft» kan foreslås strategier og tiltak som inkluderes i planen.

BU- evalueringens anbefaling om at oppfølgingen av etablerere bør vektlegges sterkere, og særlig overfor de prosjektene som har størst potensiale bør vurderes i forhold til alle typer BU-etableringer, ikke minst fordi dette kanskje kan bidra til å få opp lønnsomheten for de mange etableringene innen reiseliv/utmark og industri/håndverk.

Forslag til endringer i BU-ordningen vil bli vurdert ved årets jordbruksoppgjør.

Prøveordningen med interkommunale BU-midler

BU-midlene fordeles på sentralt nivå, fylkesnivå og kommunalt nivå. Tilsammen 49 kommuner med høy sysselsetting i landbruket har fått kommunale BU-midler. Fra 1996 er det og iverksatt en prøveordning med interkommunale BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdal. Den interkommunale ordningen skal også vurderes i forhold til vårens jordbruksoppgjør.

Jeg har merket meg at man lokalt og regionalt ser på erfaringene fra prøveordningen som meget gode og bedre enn de erfaringene man har med kommunale BU-midler:

- Det interkommunale samarbeidet har gitt positive ringvirkninger i flere sammenhenger,

f.eks. når det gjelder felles problemforståelse og felles BU-prioritering.

• Kommunale saksbehandlere har vokst på dette.
• Kommunikasjonen mellom FMLA og kommunene har blitt god.
• Man har lykkes i å få til samsvar mellom bruken av BU-midlene og anbefalingene i fylkes-

delplan (strategisk næringsplan).

Så kan man spørre seg om dette virker urettferdig overfor de kommunene som ikke er med.

Forskningsprosjektets struktur

Foredlingsbedriftene for landbruksvarer har gjennomgått til dels store strukturendringer over lang tid, og nærheten mellom produsent, foredlingsbedrift og forbruker har forsvunnet mange steder. For småskala nisjeproduksjon kan slike forhold ha betydning.

Har satt i gang et forskningsprosjekt om virkningen av strukturendringene i landbrukets foredlingsbedrifter. Vil se på:

• hvilke konsekvenser har slike strukturendringer for produsenter og lokalmiljø?
• er virkningen for bedriften selv blitt som forutsatt?
• hvilken betydning har den innflytelsen dagligvarekjedene har?

Forhåpentligvis vil prosjektet gi et bedre grunnlag for debatt om beslutninger om lokalisering og struktur i forhold til småskala matproduksjon.

Internasjonale rammebetingelser

Gjeldene WTO-avtale setter begrensninger for nivået på og utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken. Det vil være behov for å tenke nytt i utformingen av landbrukspolitikken.

Neste forhandlingsrunde i WTO skal etter planen starte i 1999. På landbruksområdet kan vi forvente diskusjoner knyttet til både reduksjoner i tollsatser, eksportstøtte og nasjonal støtte.

Regjeringen vil arbeide for å utvikle og forbedre WTO-avtalen, slik at den i større grad ivaretar hensynet til miljø og matvaresikkerhet i form av matvarekvalitet og behovet for en innenlands matvareberedskap. Regjeringen vil videre legge stor vekt på at det fortsatt må være mulig å ha økonomiske virkemidler rettet inn mot de samfunnsgoder som landbruket produserer. Det er et mål å finne løsninger som gjør det mulig å videreføre det tradisjonelle småskalajordbruket som vi har i dette landet.

Internasjonale utfordringer og problemstillinger Norge vil møte på landbruksområdet vil bli sentralt i arbeidet med den nye Stortingsmeldingen.

En politisk plattform.

Voksenåsendokumentet, utgjør regjeringens felles plattform

Mye av mitt arbeid i startfasen har vært å finne en politisk plattform i Stortinget.

Vi er en mindretallsregjering, og må forholde oss til det.

«Gjennombrudd» ved behandlingen av statsbudsjettet

Bredt flertall i Stortinget samlet seg om de mål og forpliktende retningslinjer for landbrukspolitikken som Regjeringen har satt seg.

Spesielt gledelig at flertallet i Næringskomiteen ikke hadde innvendinger mot reduksjon av inntektsgapet.

«Plattformen» ble bekreftet av Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann Bjarne Håkon Hansen, Dagsavisen for kort tid siden.

Lagt til rette for en politisk plattform. Gir regjeringen noe større frihet til å tenke inn i neste årtusen.

Jordbruksoppgjørene

Men - næringa kan ikke regne med at inntektsoppgjørene heretter skal gå rett opp.

Den nye Regjeringen ønsker imidlertid å snu en trend der næringa har tapt terreng. Dette kan oppnås gjennom en politikk der en i små skritt går, etter denne Regjeringens syn, i en mer riktig retning.

Jeg vil ikke her foregripe jordbruksforhandlingene, jeg regner med at det blir tøffe forhandlinger også i år.

Alle grupper i samfunnet, også bøndene vil tape dersom den økonomiske temperaturen blir for høy.

Oppsummering/konklusjon

Til slutt vil jeg vise til at det nå ser ut til å være politisk plattform for et bedre jordbruksoppgjør for den norske bonden. Jeg vil understreke betydningen av stabile rammebetingelser for landbruket. En næring som er så avhengig av politisk goodwill trenger rammevilkår som er mest mulig langsiktig. Dette er spesielt viktig i en periode der alt tyder på at mindretallsregjeringer blir mer regelen enn unntaket.

Det er imidlertid grunn til å minne om de tunge internasjonale forhandlingsprosesser vi står overfor og som vil få stor betydning for den nasjonale handlefriheten i tida som kommer.

LD like mye et forbruker- som et landbruksdepartement

Min prognose - forbrukerne som i tiden fremover kommer til å sette de viktigste rammevilkåra for norsk landbruk.

Gjelder både kvalitet og varespekter som etterspørres, trygg mat.

Landbrukspolitikken - må ta utgangspunkt i at det er et marked i Norge som etterspør kvalitetsprodukter. Det er denne etterspørselen produksjonen må rettes inn mot. Forbrukerne kan bli viktigste alliansepartner. Landbruket må ta forbrukernes signaler på alvor.

Våre satsinger:

• St.meld. om skogpolitikken
• St.meld. om hovedstrategier i norsk landbruk
• Forskningsprosjekt om strukturendringer
• Samordning av matlovene
• Revisjon av konsesjonsloven
• Vurdering av deler av virkemiddelbruken
• Forberedelser til jordbruksforhandlingene
• Forhandlinger om ny reindriftsavtale
• Løpende saksbehandling