Departementsråd Per Harald Grue

Nordisk oppfølging av FNs toppmøte om matvaresikkerhet

Nordisk Kontaktorgans Sommermøte, Sunne 25. juni 1998

Innledning

FNs Toppmøte om matvaresikkerhet samlet i november 1996 delegater fra 186 land i Roma for å ta stilling til de økende problemene globalt med underernæring og sult. På Toppmøtet vedtok man en Deklarasjon om å halvere antall sultende og underernærte innen år 2015, samt en Handlingsplan for å nå dette målet.

Handlingsplanen fra Toppmøtet er delt inn i følgende sju Forpliktelsesområder (eng.: Commitments):

1. Samfunnsforhold som bidrar til matvaresikkerhet i et bredt perspektiv
2. Fattigdomsbekjempelse
3. Bærekraftig utvikling av landbruks-, fiskeri- og bygdeutviklingspolitikken
4. Handelsregimer internasjonalt som bidrar til global matvaresikkerhet
5. Katastrofeberedskap både i forhold til natur- og menneskeskapte katastrofer
6. Offentlige og private investeringer
7. Oppfølging på bred basis internasjonalt gjennom det multilaterale systemet

Hvert enkelt land er ansvarlig for oppfølging av Handlingsplanen fra Toppmøtet. For å sikre den internasjonale koordineringen har FAOs Komite for matvaresikkerhet (CFS) fått oppgaven med å koordinere rapporteringen om oppfølgingsarbeidet både blant FAOs medlemmer og resten av det internasjonale samfunn slik at dette når kjernen av FN-systemet. I den forbindelse har det blitt rapportert fra Nordisk Ministerråds Sekretariat om den nordiske oppfølgingen så langt.

De nordiske land samarbeidet i forberedelsene til Toppmøtet og sto for felles holdninger på flere områder. På et Ministerrådsmøte for jord- og skogbruksministrene kort tid etter Toppmøtet ble Deklarasjonen og Handlingsplanen diskutert. Det ble klart at de nordiske land er forent i viljen til å analysere industrilandenes ansvar for eget jordbruk og hvordan dette i sin tur kan bidra til global matvaresikkerhet.

På denne bakgrunn ble det utarbeidet et forslag til en nordisk handlingsplan for oppfølging av Toppmøtet om matvaresikkerhet. Planen ble vedtatt av Jord- og skogbruksministrene under fjorårets sommermøte i Danmark. I november i fjor ble planen godkjent av Nordisk Råd.

Ministerrådssekretariatet er trukket sterkere inn i det nordiske FAO-arbeidet som et ledd i utarbeidelsen av den nordiske oppfølgingsplanen. Selve planen ble utarbeidet i samarbeid med den nordiske FAO-komiteen. Fjorårets norske formannskap og Ministerrådssekretariatet var ansvarlige for å utforme forslaget til oppfølgingsplan.

Den nordiske handlingsplanen for oppfølging av Toppmøtet om matvaresikkerhet

De nordiske landene har en felles plattform i det internasjonale samarbeidet om bærekraftig utvikling og utnytting av naturressurser. Vi har spesielt god erfaring med det nordiske samarbeidet om bevaring og utnytting av genetiske ressurser og overføring av dette til det internasjonale nivået. Forslagene i planen skal primært gjennomføres nordisk, men dette kan også skje nasjonalt dersom det er hensiktsmessig.

Matvaresikkerhet er i seg selv et begrep av sektorovergripende karakter. I den nordiske oppfølgingsplanen tas det derfor til orde for et økt tverrsektorielt samarbeid om disse spørsmålene. Fra før samarbeider jord- og skogbrukssektoren med henholdsvis miljø- og regionalsektoren. Med bakgrunn i de gode erfaringene fra denne typen samarbeid vil vi se på muligheten for økt tverrsektorielt samarbeid. Ett første initiativ i så måte er tatt overfor EK-Livs, næringsmiddelsektoren, om et merkingsprosjekt. Jeg vil komme mer detaljert tilbake til dette etter hvert.

Vi har valgt å konsentrere den nordiske oppfølgingsplanen omkring 5 hovedområder. Disse anses å være områder hvor enten nordisk samarbeid allerede fungerer og kan settes inn i rammen av oppfølgingen av Toppmøtet, eller områder hvor oppfølgingen av Toppmøtet best

skjer i en nordisk sammenheng.

1. Bærekraftig landbruk

Det første av disse er bærekraftig landbruk. Hele Forpliktelsesområde 3 i Handlingsplanen fra Toppmøtet kan sies å omhandle nettopp bærekraftig landbruk. Videre må alt arbeid som skjer innen jord- og skogbrukssektoren også anses å være et ledd i arbeidet for et bærekraftig landbruk. Vi ønsker derfor først og fremst å bruke den felles nordiske oppfølgingen som en anledning til å profilere felles nordisk innsats på området.

Nordisk landbruk står overfor en rekke utfordringer i å utvikle mer bærekraftige landbrukssystemer under våre klimaforhold. Vi kan ikke forvente at den generelle europeiske eller globale utvikling i landbruksforskning kan anvendes fullt ut for løsning av våre behov. Det er derfor viktig at det nordiske samarbeidet på dette området videreutvikles for å sikre at nordisk landbruk er tilstrekkelig konkurransedyktig i europeisk og global sammenheng.

Bærekraftig skogbruk er en del av dette punktet i oppfølgingsplanen. Norden står i en europeisk særstilling når det gjelder skogressurser og har således et spesielt forvaltningsansvar å ivareta. Ministerrådet legger stor vekt på at nordisk samarbeid kan brukes aktivt i internasjonale sammenhenger for å fremme bærekraftig skogbruk på global basis.

Ett annet viktig område i Handlingsplanen fra Toppmøtet dreier seg om miljøtrusler i forhold til matvaresikkerhet. Nordisk innsats gjennom gjeldende Handlingsprogram for jord- og skogbrukssektoren er innrettet på å redusere slike miljøtrusler. På ett av innsatsområdene i Handlingsprogrammet, kvalitetsproduksjon inkludert jordbruksmiljø, prioriterer Ministerrådet spesielt samarbeid om blant annet miljøkvalitetsovervåkning, husdyrmiljø og miljøspørsmål i nærområdene.

De nordiske land bør arbeide videre med å utvikle bærekraftig landbrukssystemer under våre klimaforhold. Målet må være å gjøre nordisk landbruk mer konkurransedyktig i europeisk og global sammenheng. En særlig utfordring er knyttet til de aller nordligste og mest marginale landbruksområdene der også produksjonsomfanget er begrenset.

2. Genetiske ressurser/biodiversitet

Bærekraftig bevaring og utnytting av genetiske ressurser anses å være så viktig at vi har valgt å skille det ut som et eget satsingsområde i den nordiske oppfølgingsplanen. Samtidig erkjenner vi at det må ses på som en integrert del av et bærekraftig landbruk.

De genetiske ressursene har stor betydning for utviklingen av bærekraftig landbruk, blant annet med tanke på å møte eventuelle klimaendringer. Bevaring og utnytting av de genetiske ressursene er en integrert og viktig del av støtten til utvikling av primærproduksjon som gis innen det regionale nordiske samarbeidet.

To institusjoner står sentralt i arbeidet med genetiske ressurser på jord- og skogbrukssektoren, Nordisk Genbank og Nordisk Genbank for Husdyr. Nordisk Genbank er ansvarlig for bevaring og utnytting av plantegenetiske ressurser gjennom arbeid ved institusjonens hovedsete i Alnarp i Sverige og gjennom omfattende prosjektvirksomhet med medvirkning fra nasjonale nemnder. Tilsvarende står Nordisk Genbank for Husdyr med hovedsete på Ås for arbeidet med husdyrgenetiske ressurser. Deltakende land tar imidlertid større del i arbeidet her enn det som er tilfellet for Nordisk Genbank.

Vårt nordiske samarbeid om genetiske ressurser har tjent som forbilde både for utvikling av liknende regionalt samarbeid i SADC-regionen i Afrika og i de baltiske land. Nordisk Genbank har i tillegg bidratt med konsulenttjenester til dette samarbeidet, finansiert i fellesskap av de nordiske bistandsorganisasjonene.

Toppmøtet om matvaresikkerhet satte økt fokus på bærekraftig bevaring og utnytting av genetiske ressurser. Det vil derfor være viktig å videreutvikle og forsterke det nordiske samarbeidet på dette området. Her vil det være avgjørende å sikre en samordning av en miljømessig og en landbruksmessig strategi. Dette bør blant annet skje gjennom en balansering av ex situ- og in situ bevaringstiltak.

Hittil har mye av den nordiske innsatsen vært rettet inn mot bevaring av plantegenetiske ressurser. Vi skal selvsagt videreføre og videreutvikle dette. Like viktig vil det imidlertid være å øke innsatsen når det gjelder dyregenetiske ressurser. Ministerrådet tok et første steg gjennom å øke bevilgningen til Nordisk Genbank for Husdyr for inneværende år fra 1,1 mill. kroner til 3 mill. kroner. Av den samlede bevilgningen til Nordisk Genbank for Husdyr kommer ca. 1,8 mill. kroner direkte fra nasjonal side.

3. Sikker mat

I de senere år har vi vært vitne til en nærmest eksplosiv utvikling av teknologier omkring blant annet genmodifisering av organismer. Dette har blant annet medført sterkere fokus på matkvalitet og matsikkerhet i betydningen ”Vet vi hva vi spiser?”. Temaet er spesielt relevant i vår del av verden hvor forbrukerne nå utgjør det store flertall og produsentene etter hvert et klart mindretall. Bærekraftig utvikling må således sikres både på tilbudssiden og på etterspørselssiden gjennom respekt for kravet om livskvalitet.

Det er viktig at alle samfunn har tilstrekkelige muligheter for kontroll og innflytelse på den bioteknologiske forskning og utvikling, samt muligheter for å informere offentligheten om teknologien. Forbrukerne vil på denne måten bli bedre rustet til å foreta kvalifiserte valg. Merkingsordninger kan i det globale, handelspolitiske miljø og med den aktuelle utvikling omkring bioteknologien være et middel til lokal kvalitetsfremming for matvarer. En forutsetning her er selvsagt at slike ordninger ikke er nasjonalt diskriminerende.

Utviklingen har i den senere tid gått i en retning av større behov for å se hele matvarekjeden ”fra jord/fjord til bord” i sammenheng. Dette skjer ikke bare i Norge/Norden, men også ellers i Europa. Økt kunnskap om helsevirkninger av ulike innsatsmidler i primærproduksjonen kombinert med den teknologiske utviklingen i næringsmiddelindustrien er de bakenforliggende årsaker til denne utviklingen. Matvaresikkerhet er, som før nevnt, et tema som går utenfor tradisjonelle profesjonsgrenser og samarbeid på tvers av slike grenser blir derfor avgjørende.

EK-Livs har invitert Jord- og skogbrukssektoren til å delta i et tverrsektorielt merkingsprosjekt, noe som må ses som det første konkrete oppfølgingspunktet på dette området. Det er fra Generalsekretæren i Nordisk Ministerråds side foreslått å bevilge 1,1 millioner DKK til dette tverrsektorielle merkingsprosjektet. Jord- og skogbrukssektoren har støttet dette og vil delta i prosjektet.

Ved utformingen av systemer for merking av matvarer er det viktig å sørge for at dette skjer i et samarbeid mellom flere land. På den måten kan forbrukerne får en mest mulig informativ, enkel og enhetlig informasjon uavhengig av hvilket land matvaren er produsert eller foredlet i. Det arbeidet som er planlagt gjort i nordisk sammenheng kan forhåpentligvis i neste omgang bli et viktig grunnlagsmateriale for utformingen av merkingssystemer i EU.

4. Det sivile samfunn i Norden og Nordens nærområder

Det sivile samfunn er gitt en viktig rolle i oppfølgingen av Toppmøtet om matvaresikkerhet. Representanter for ulike frivillige organisasjoner samarbeidet tett med flere lands myndigheter, blant annet de nordiske, i forberedelsene til Toppmøtet. Erfaringene med dette samarbeidet er gode. Som et første steg i retning av økt samarbeid med det sivile samfunn om disse spørsmålene er flere av de nordiske FAO-komiteene utvidet til å omfatte flere frivillige organisasjoner enn før Toppmøtet. Vi vil dessuten, så langt dette viser seg mulig, inkludere representanter for frivillige organisasjoner i de nordiske delegasjonene ved framtidige FAO-møter.

Samarbeid med Nordens nærområder er et etablert samarbeidsområde for de nordiske landene, blant annet på jord- og skogbrukssektoren. Utviklingen av demokratiet i betydningen av folkelig deltakelse i landbrukets og landsbygdas utvikling er så vidt kommet i gang både i Baltikum og i Russland. Her gjenstår imidlertid mye og Norden bør kunne bidra på dette området. Folkelig deltakelse gjennom ulike former for frivillige organisasjoner har til dels bidratt betydelig i utviklingen av den nordiske samfunnsmodellen. Erfaringene med dette bør kunne overføres til våre nærområder.

Den nordiske handlingsplanen for oppfølging av Toppmøtet tar til orde for en økt koordinering av de nordiske lands pågående aktivitet, først og fremst på matvaresikkerhetsområdet, i Baltikum og deler av Russland. Den Nordiske Samrådskomiteen for jord- og skogbrukssamarbeid med Baltikum og Nordvest-Russland vil her spille en sentral rolle. Komiteens hovedoppgave er å sørge for gjensidig informasjon mellom de nordiske land om planlagte tiltak og prosjekter rettet mot de baltiske land og Nordvest-Russland innen jord- og skogbruk. Det er i den forbindelse utarbeidet en prosjektliste over nasjonale prosjekter eller prosjekter hvor to eller flere nordiske land er involvert. Denne listen vil bli forbedret for å gjøre den mer anvendelig i forbindelse med oppfølgingen av Toppmøtet om matvaresikkerhet.

For tiden er det under en planlegging et felles baltisk/nordisk seminar. Hensikten med seminaret vil være å kartlegge behov på baltisk side og mulig innsats fra nordisk side på dette området. Her vil en føre sammen representanter både for forvaltningen og for det sivile samfunn ellers fra baltisk og nordisk side. Et hovedtema for seminaret vil være organisasjonsdemokrati og dets betydning for utvikling av landsbygda.

5. Internasjonalt samarbeid

Handlingsplanen fra Toppmøtet om matvaresikkerhet skal følges opp nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Det innebærer blant annet at oppfølgingen av dette Toppmøtet skal ses i sammenheng med andre store multilaterale oppfølgingsprosesser, som for eksempel Agenda 21 etter Rio-konferansen og Beijing-konferansen om kvinner. Her må alle stater være seg sitt ansvar bevisst i både å følge opp planen nasjonalt og samtidig bidra til at det internasjonale samfunn koordinerer sin oppfølgingsprosess på en hensiktsmessig måte.

Det er gode erfaringer med nordisk samarbeid innen FAO og resten av FN-systemet. Dette gav seg blant annet utslag i det felles nordiske forslaget til reform av FN på de økonomiske og sosiale områdene. Gjennomslagskraften har i det hele tatt vist seg å være god i de saker hvor en har opptrådt samlet. Det taler for et fortsatt høy nivå på det nordiske samarbeidet om matvaresikkerhetsspørsmål både innen FAO og resten av FN-systemet. Gjennom slik koordinert nordisk opptreden vil det samtidig bli mulig å profilere det nordiske samarbeidet på den internasjonale arenaen. Et spesielt viktig område er knyttet til det internasjonale arbeide med å sikre mat som menneskerett.

Vi har i den nordiske oppfølgingsplanen foreslått at det utarbeides en mer samlet nordisk strategi for oppfølging av Toppmøtet i FN- og multilateral sammenheng. En slik strategi skal søkes basert på to hovedpilarer:

(a) den knyttes opp mot det nordiske FN-prosjektet

(b) den tar sikte på å samordne og effektivisere både den nordiske og den internasjonale oppfølgingen av Toppmøtet om matvaresikkerhet.

Erfaring med praktisk nordisk samarbeid på flere FAO-møter det siste halvåret har vist at behovet for en slik strategi er stort. Vi må dessverre erkjenne at den nordiske dimensjonen bare i liten grad har kommet til uttrykk ved blant annet FAOs Generalkonferanse og det siste møtet i Komiteen for matvaresikkerhet. Den nordiske handlingsplanen for oppfølging av Toppmøtet forplikter oss klart på dette området. Til tross for det har det vist seg vanskelig å få til synlig nordisk samarbeid i disse sammenhengene. Arbeidet med å utvikle denne strategien bør derfor prioriteres høyt.

Arbeidet videre framover

Som det går fram av det jeg har sagt har vi kommet godt i gang med det nordiske samarbeide. Det er likevel på flere områder vi bør vurdere å sette oss mer ambisiøse mål. Jeg vil kort gjennomgå hvert av disse områdene som grunnlag for en videre debatt.

c) Det internasjonale området

På det internasjonale området har det nordiske samarbeidet både innen FAO og overfor resten av FN-systemet blitt noe svekket. Det gjelder også oppfølgingen av Matvaretoppmøtet mer spesielt. De nordiske lands ulike handelspolitiske tilknytning forklarer dette i noen grad. Jeg tror likevel at alle de nordiske land har mest å tjene på en sterkere nordiske koordinering. Erfaring har tidligere vist at gjennomslagskraften har vært god i saker hvor vi har maktet å stå samlet. Det videre arbeide med å få anerkjent mat som menneskerett vil være et slikt viktig område for samarbeide.

d) Samarbeidet med nærområdene

Samarbeidet med Baltikum og Nord-Vest Russland bør kunne utvides betydelig i åra som kommer. Det er her viktig å ta politiske initiativ for økt samarbeide og utvikle dette på konkrete områder. Det er her viktig at vi får i stand en politisk prosess basert på et felles nordisk-baltisk landbruksministermøte i løpet av året.

e) En sterkere forbrukerdimensjon

I alle de nordiske land er det et sterkt og økende forbrukerengasjement for matvarespørsmålene. Nordisk Råds engasjement de siste par år viser at dette også er et felles nordisk engasjement. Det er nå avgjørende at jord- og skogbrukssektoren viser et sterkere forbrukerengasjement også nordisk. Vi må her videreutvikle samarbeidet med EK-Livs og andre komiteer i det nordiske samarbeidet. Vi må videre prioritere en nordisk profil på områder som merking av produkter, antibiotikaresistens, salmonella osv. Vi må markere at landbrukssektoren prioriterer forbrukerhensynene minst like sterkt som de øvrige hensyn.

f) Genetiske ressurser og biodiversitet

Samarbeidet på dette området er et flaggskip og et forbilde både nordisk og internasjonalt. Det er viktig at dette området videreutvikles i åra som kommer. Et sentralt spørsmål blir å videreutvikle samarbeidet med miljøsektoren som et ledd i oppfølgingen av Konvensjonen for biologisk mangfold. Et annet hovedspørsmål blir å utvikle Nordisk Genbank for Husdyr til å bli et internasjonalt flaggskip på linje med det vi har oppnådd på plantesektoren.

g) Større vekt på bærekraftige landbrukssystemer

De nordiske land bør legge større vekt på å videreutvikle bærekraftige landbrukssystem under våre klimaforhold. Det krever styrket nordisk samarbeide, ikke minst i de mer marginale landbruksområder der de kommersielle interessene for landbruk aldri vil være sterke.

Det er viktig at de langsiktige perspektivene for matvaresikkerhet som peker framover mot år 2015 – 2030 blir tilstrekkelig vektlagt. Det er her viktig å minne om at Matvaretoppmøtets konklusjoner innebærer en forpliktelse og et ansvar for å ta vare på og videreutvikle landbrukets ressurser i mer marginale områder.