Innledning

Landbruket i fylket (Sogn og Fjordane)

Det politiske landskapet

Regjeringens politikk

Dialog med næringen

Optimisme – positiv snuoperasjon

• Takk for invitasjonen
• Omfattende tema
• Ser at vi står foran store utfordringer i framtida
• Dette gjelder ikke minst for Sogn og Fjordane og Hordaland, som i likhet med resten av landet har opplevd en sysselsettingsnedgang i jordbruket de senere årene. Typisk for denne regionen er grovfôrdyrking og mjølke- og kjøttproduksjon. Først og fremst storfe, men også noe sau. Dette gjør jordbruket i regionen spesielt sårbart.
• Tidligere var det svært vanlig med kombinasjonen jordbruk/fiske. Utviklingen har gått i retning av mer spesialisering; en velger enten jordbruk eller fiske. Omfanget av jordleie har økt.
• HAFS-regionen i Sogn og Fjordane (Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Sollund) er en region i fylket hvor arbeidsmarkedet utenom landbruket ikke er like godt som i andre regioner. 1 stor bedrift (skipsverft). Gulen/Nordhordland har fått bedre forbindelse bl. annet mot Bergen, så her er det litt flere muligheter (bl. annet Mongstad). Landbruket er derfor forholdsvis viktig for distriktet.

Sogn og Fjordane:

• Antall bruk som har søkt om produksjonstillegg gikk ned fra 5 952 i 1992 til 5 370 i 1997
• Jordbruksarel i drift har økt fra 457 847 daa i 1994 til 462 688 daa i 1997
• Se for øvrig vedlegg

Regionen:

• Gulen er en kommune hvor jordbruk er viktig. Fjaler og Askvoll er de største jordbrukskommunene i HAFS-regionen.
• Tall for Gulen kommune kommer i ettermiddag (innen kl. 17 den 17/4)

(Skogbruk i regionen:

· Skogreisningskommuner

· Fjaler mest skog. Skogreising i 50-60-åra. En av de viktige skogbrukskommuenen i fylket.

· Hyllestad noe seinere ute med skogreising. Foreløpig lite kvantum, men vil øke etterhvert når skogen blir eldre.

· I Gulen og Askvoll betyr skogen lite)

• De historiske skillelinjene i Stortinget når det gjelder landbrukspolitikken
• Landskapet noe mer uklart senere år med hensyn til valg av virkemidler
• Har utfordret Stortinget på dette (slik jeg har varslet i tidligere foredrag)
• God respons så langt:

Komiteinnstillingen ved behandlingen av statsbudsjettet

Senere uttalelser fra AP om jordbruksoppgjøret (fullmakt)

• Vi er imidlertid fortsatt en mindretallsregjering, og må forholde oss til det.
• Voksenåsendokumentet er Regjeringens felles plattform
• Har imidlertid varslet en Stortingsmelding om landbrukspolitikken.

Mitt utgangspunkt:

• Meldingen skal ta utgangspunkt i hovedlinjene i St.prp 8. «Landbruk i utvikling».
• behov for en oppdatering av landbrukspolitikken og en oppsummering av hvilke resultater politikken til nå har gitt.
• forbrukerens krav til landbruket både om trygg mat, høy kvalitet og etisk produksjon er heller ikke godt nok reflektert i politikken.
• behov for å tenke langsiktig og å legge en best mulig samlet strategi for landbrukspolitikken - i et lengre tidsperspektiv enn fram til vårens jordbruksoppgjør – det har næringa krav på
• Ønsker en konstruktiv dialog med næringsorganisasjonene og øvrige representanter for bygdesamfunn rundt om i hele landet.
• Ser møtet her i dag i en slik sammenheng.
• Skal ikke være en fagforeningsrepresentant for landbruket, men ser det som viktig å bidra til at næringa selv skal kunne være med å påvirke politikken i en fornuftig retning både for jordbruksbefolkningen og samfunnet for øvrig.
• Midt oppe i alle de utfordringer vi står overfor, har jeg sett det som viktig å mane til optimisme og pågangsmot
• Både staten og næringa har et ansvar for å bidra her
• Vi kan legge til rette, men til syvende og sist avhenger det av entrepenørskap, vilje til å tenke nytt og vilje til å se muligheter, men selvsagt; en må samtidig ha et realistisk syn på framtida for å kunne tilpasse seg best mulig
• Her er det vi fra departementshold må bidra til at informasjon om sentrale prosesser, ikke minst internasjonalt landbrukspolitiske prosesser, gjøres tilgjengelig for næringa så fort det er forsvarlig
• Det er allerede etablert faste møter mellom departementet og organisasjonene der nettopp disse spørsmålene settes på dagsorden

Landbruket pilar i distriktspoltikken

• Lav folketetthet og store avstander i deler av landet gir et svært sårbart bosettingsmønster enkelte steder
• Dersom folketallet går for mye ned i slike områder, kan det være vanskelig å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner både i privat og offentlig sektor – ”Terskel”
• Distriktspolitikken har forankring i ressursgrunnlaget.
• Landbruksnæringen forvalter store naturressurser i distrikts-Norge og er en svært stedbunden næring. Slik sett er denne næringen unik i distriktspolitisk sammenheng.
• Regjeringen ser derfor på landbrukspolitikken som en helt sentral pillar i den samlede disktriktspolitikken.
• Det er helt på det rene at landbruket fortsatt er bærebjelken i mange grendesamfunn
• Voksenåsenerkleringen understreker i denne sammenhengen viktigheten av et desentralisert småskalajordbruk med en variert bruksstruktur.
• Har inntrykk av at det er et bredt anlagt engasjement for landbruksnæringa og en forståelse av distriktspolitiske sammenhenger (gjensidig avhengighet).
• Dette synliggjør landbrukets betydning i en distriktspolitisk sammenheng og er i seg selv en vitkig erkjennelse og kanskje også forutsetning for å klare å snu utviklinga.

Kanaliserings-politikken

Heltidsbonden

Generasjonsskifte

• I følge landbruksavdelingen er det en negativ utvikling i folketallet i mange landbruksavhengige bygder. Samtidig skaper den økonomiske veksten i andre næringer, ofte lokalisert i byer og tettsteder, økt fraflytting og problemer med rekruttering både for landbruket og andre ”bygdenæringer”.
• Kanaliseringspolitikken en bærebjelke for landbruket i fylker som Sogn og Fjordane og Hordaland
• Hvis distriktene/regionene skal opprettholde sin produksjon må denne politikken opprettholdes. Både hensynet til en best mulig utnyttelse av landets naturressurser og hensynet til sysselsetting og bosetting i distriktene tilsier at kanaliseringspolitikken ligger fast.
• Jordbruksdriften i denne delen av landet i større grad enn for eksempel på østlandet basert på husdyrproduksjoner.
• Ikke frigjort tid til yrkeskombinasjonsløsninger
• Ikke samme tilgang på alternative arbeidsplasser som i mer sentrale strøk.
• Jeg har derfor lagt spesiell vekt på forholdene for heltidsbonden, men det er også klart at kornøkonomien er sentral for dagens kanaliseringspolitikk. Med andre ord er det viktig at solidariteten i næringa ikke forvitrer.
• Meget viktig å klare å sikre generasjonsskifte, både for næringa og for distrikts-Norge.
• En utfordring for sentrale myndigheter som har ansvar for rammevilkårene.
• Men; husk det har gått opp og ned med lønnsomheten i norsk landbruk også tidligere.
• Alarmerende når den eldre generasjon fraråder den yngre fra å starte som bonde.

Rekrutterings- og likestillingsutvalget

Inntekt og sosiale forhold

Budsjettnemnda for jordbruket

• I denne sammenheng er det naturlig å nevne at det, som en oppfølging av jordbruksoppgjøret i 1997, er nedsatt et bredt partssammensatt utvalg som skal vurdere rekruttering til- og likestilling i landbruket.
• Utvalgets rapport ble offentliggjort før påske.
• Utvalget anbefaler at det settes presise mål for å oppnå likestilling i og rekruttering til landbruket.
• Utvalget foreslår syv strategier for å nå målene; økonomiske tiltak, tidligere generasjonsskifte, velferd, utdanning/kunnskap og kompetanseheving, innflytelse, holdningsskapende arbeid/informasjon samt videre kunnskapsinnhenting og utredninger.
• Det er foreslått en rekke tiltak som både ivaretar likestillings- og rekrutteringsperspektivet:

· Etableringstilskudd og bedre velferdsordninger, spesielt for yngre bønder

· Førtidspensjonering og avkorting av produksjonstillegg ved 67 år for å fremme yngre rekruttering. Ytterligere utredning om dette vil være nødvendig

· Etter- og videreutdanning, etableringskurs for kvinner i tradisjonelt landbruk, bedret studieveiledning og evaluering av eksisterende landbruksfaglige studietilbud

· Holdningsskapende arbeid og konsekvensvurderinger

· Utrede hvordan de juridiske virkemidlene slår ut fra et likestillings- og rekrutteringsperspektiv

· Forskningsmidler for å øke kunnskapen om årsakssammenhengene rundt rekruttering

• Fra landbruksministerens side vil nettopp rekruttering og likestilling bli gitt høy prioritet framover, også i forbindelse med jordbruksoppgjøret.
• Inntektsutvikling og sosiale forhold vil avgjøre om en kan få en rekruttering til næringa som kan sikre et livskraftig landbruk. Regjeringen legger til grunn at yrkesutøverne i landbruket skal ha en inntektsutvikling og tilbys sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn, og at det inntektsgap som har oppstått i forhold til andre grupper de senere år blir redusert.
• Det er klart at det som er sagt i «Voksenåsenerklæringen» og gjentatt i Stortinget, forplikter den sittende Regjering.
• Inntektsutviklingen for jordbruket samlet sett skal vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, som omfatter landbruksbefolkningens inntekter fra tradisjonelt jordbruk og hagebruk.
• Både NILFs driftsgranskinger og Statistisk sentralbyrås undersøkelser om landbruksbefolkningens inntekter totalt sett, viser at disse ikke skiller seg vesentlig fra andre grupper når det gjelder jordbrukshusholdningenes totale inntekter.
• BFJ: Bruttoinntektene reduseres med 127 mill kroner fra 1996 til 1997, mens kostnadene er beregnet å øke med 325 mill kroner. Totalt vederlag til arbeid og egenkapital reduseres med ca 450 mill kroner. Pr. årsverk er det beregnet en inntektsreduksjon på 1 700 kroner fra 1996 til 1997.
• Fjorårets avtale var beregnet å kunne gi en økning i inntektene på 3,5%. Bl. a. markedssituasjonen gjorde at dette ikke lot seg realisere. Svikt i kjøttsektoren og endring i buskapsverdien forklarer alene om lag 4 000 kroner i manglende inntektsutvikling

Jordbruksoppgjørene små skritt i riktig retning

Minkende solidaritet i næringa

• Næringa kan ikke regne med at jordbruksoppgjørene heretter skal gå rett opp.
• Den nye Regjeringen ønsker imidlertid å snu en trend der næringa har tapt terreng, jfr forpliktende uttalelser i Voksenåsen dokumentet
• Dette kan oppnås gjennom en politikk der en i små skritt går, etter denne Regjeringens syn, i en mer riktig retning.
• Som dere sikkert forstår kan jeg ikke i dag foregripe vårens jordbruksforhandlinger, men en ting kan jeg forsikre og det er at årets jordbruksforhandlinger ikke blir noen enkel øvelse – det er det flere grunner for.

( Stortinget, WTO, budsjettet og presset i økonomien. Kostnadsreduksjonene i næringa hadde ikke vært mulig uten rentenedgangen de senere åra. Vi må derfor ikke innrette oss slik at renta går opp igjen og spiser opp det som er oppnådd).

• Har en følelse av minkende solidaritet i næringa. Dette er en utfordring også til næringsorganisasjonene. Vedlikeholde en fellesskapstenkning.
• Også de store endringene med økt vertikal integrasjon og hardere konkurranse spesielt innenfor grøntsektoren utgjør etter mitt syn en utfordring for næringa der det er spesielt viktig å holde sammen

Gjensidig avhengighetsforhold primærproduksjon/ næringsmiddelindustri

• Stor distriktspolitisk betydning ved at mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien er plassert i mindre sentrale strøk av landet.
• Norsk primærproduksjon har behov for en konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri for å finne avsetning for produksjonen, samtidig som store deler av næringsmiddelindustrien er basert på at en betydelig del av råstoffbehovet kan tilføres fra norsk primærproduksjon. Det eksisterer således et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og store deler av næringsmiddelindustrien.
• Det er viktig at en ikke kommer i en situasjon hvor næringsmiddelindustriens produkter blir utkonkurrert på det norske markedet, som i neste omgang vil bety at norske bønder mister en viktig avtaker av råvarer og dermed må redusere den totale produksjonen.

Økt konkurranse og konsentrasjon

• Utvikling mot stadig færre og større anlegg
• Kan også på noe lengre sikt føre til et press på produsenter i de ytterste distriktene, ved at bedriftsøkonomiske kalkyler tilsier at de blir for kostbare.
• De samfunnsmessige konsekvensene av strukturendringene har vært tydelige når bygdesamfunn, ansatte, lokale eiere og politikere har gått sammen for å kjempe mot nedleggelse av lokale foredlingsanlegg.
• En bredere samfunnsdebatt om årsaker til og konsekvenser av de endringer som har skjedd har vi i mindre grad hatt.
• Vi i den politiske ledelsen i Landbruksdepartementet har derfor tatt initiativ til et forskningsprosjekt organisert gjennom Norges Forskningsråd, for å etablere en omforent kunnskapsplattform omkring disse forholdene.

Samordning av matlovene

• Næringslovutvalget avga sommeren 1996 sin utredning ”Effektiv matsikkerhet” til Nærings- og energiministeren. Næringslovutvalget er et lovutvalg oppnevnt av Regjeringen i 1990. Mandatet til dette utvalget er å fremme forslag til forbedringer og forenklinger i regelverk som berører næringslivet. Utredningen er utgitt i Norges offentlige utredninger 1996 nr. 10.
• Hovedforslagene i utredningen går ut på å samle de fem mest sentrale lovene på næringsmiddelområdet i èn ny lov. Forvaltningen av dette området i dag er fordelt mellom Sosial- og helsedepartementet (2 lover), Fiskeridepartementet (1 lov) og Landbruksdepartementet (2 lover).
• Utredningen foreslår også endringer i tilsyns- og forvaltningsapparatet, og konkluderer med å samle tilsynsapparatet sentralt og lokalt i en organisasjon, herunder statliggjøre det kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynet, og samle ansvaret i ett departement.
• Det synes å være bred enighet om å lage en ny samlet lov på dette området, en ”matlov” som har til formål å sikre et redelig frambud av helsemessige trygge næringsmidler. Hvorvidt èn lov skal føre til endringer i tilsyns- og forvaltningsapparatet er ennå ikke avklart.
• Jeg mener at det forestående reformarbeidet for utforming av en samlet lov bør ha som mål å få et lov- og forvaltningssystem som regulerer produksjon fra jord og fjord til bord og som avklarer hvilke deler av kvalitetsbegrepet myndighetene skal ha ansvar for. Systemet skal baseres på våre internasjonale forpliktelser, hvor hovedtyngden av bestemmelsene er en del av EØS-avtalen.

Skogpolitikk

(hvis du vil snakke om skogbruk)

• Næringspolitikken i skogbruket har det siste tiåret vært basert på St.meld.nr.18 (1984-85) Næringspolitikken i skogbruket og Stortingets behandling av denne.
• Nasjonalt er utfordringene på skogsiden omfattende, både i forhold til næringsutvikling og verdiskaping, og i forhold til miljø.
• Vi har nå startet opp en ny gjennomgang av skogpolitikken, og tar sikte på å legge fram en egen skogmelding for Stortinget høsten 1998. Ressursforvaltning, verdiskaping og miljø blir viktige temaer i denne meldingen.
• De siste årene har det vært en utvikling i retning av lavere aktivitet i skogbruket, med mindre avvirkning og reduserte investeringer. Tømmerprisene har vært fallende over tid, og lønnsomhetsmarginene er blitt mindre. Det er et mål å snu denne utviklingen, og økt verdiskapning fra skogarealene blir et sentralt tema i den nye skogmeldingen.
• Det har generelt vært en sterkt fokusering på de negative effektene av skogbruket. Samtidig vet vi at skogbruket i mange sammenhenger kan gi positive bidrag i miljøsammenheng. Skogmeldingen vil derfor også vurdere den samlede miljøprofilen i skogpolitikken.
• Jeg er i økende grad også opptatt av at skogbruket har betydelige positive miljøvirkninger i et samfunnsmessig perspektiv. Regjeringen har lagt vekt på skogens klimabetydning i Voksenåsenerklæringen, og bevilgningene til skogbruk ble for 1998 styrket blant annet med 10 mill. kr., med tanke på skogens mulige bidrag til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

Evaluering av BU-midlene

Viktig med oppfølging

• Anbefalinger:
• Saksbehandlingen for BU-midlene bør forenkles og effektiviseres
• Oppfølging av etablerere bør vektlegges sterkere
• Det bør ikke pekes ut bestemte næringer som satsingsområder
• Det viktigste er å satse på den rette typen nyskaper og de prosjektene som har størst potensiale
• Kvinner, ungdom og næringssvake distrikter bør prioriteres klarere ved tildeling av midler
• Dette er forhold som evalueringen har avdekket og som vil få betydning for videre bruk av BU-midler.
• Hittil har bygdeturismen vært et satsingsområde og mange av arbeidsplassene som er skapt av BU-midler finner vi innenfor reiselivsbransjen.
• Som evalueringen viser er ikke reiselivsprosjektene blant de mest lønnsomme BU-prosjektene. Det blir en utfordring å få opp lønnsomheten i de tilbudene som er satt i gang.
• Det ser ut til at kyst- og fjord-fylkene på Vestlandet har større forutsetninger for å oppnå økte overskudd enn andre regioner. Dette takket være konkurransefortrinn kyst- og fjord-kulturen gir, for eksempel muligheten til fiskeaktiviteter. Bygdeturismestatistikk fra de siste år viser at tilbudene på Vestlandet har hatt lengre sesong og større inntjening enn hva som har vært tilfellet i andre regioner.
• BU- evalueringens anbefaling om at oppfølgingen av etablerere bør vektlegges sterkere, og særlig overfor de prosjektene som har størst potensiale, bør vurderes i forhold til alle typer BU-etableringer, ikke minst fordi dette kanskje kan bidra til å få opp lønnsomheten for de mange etableringene innen reiseliv/utmark og industri/håndverk.
• Forslag til endringer i BU-ordningen vil bli vurdert ved årets jordbruksoppgjør.

Landbruksforvaltninga på kommunenivå

• Kommunene sentral rolle i virkemiddelbruken, ansvar for å bidra til lokal næringsutvikling på bakgrunn av statlige midler
• I flere strøk vært en tendens til nedbygging av kapasitet og kompetanse etter kommunaliseringa
• Har også et ansvar for å bevisstgjøre brukere og lokalsamfunn om disse ressursene
• Viktig å ta en diskusjon omkring disse forholda i kommunene også, selv om vi selvsagt er takknemlige for å få henvendelser om hvordan situasjonen oppleves ute i kommunene.