Statssekretær Jan Erik Sundby

Skogen i tjeneste for samfunnet

Tale ved Skogbrukets Landsforening sin generalforsamling 26. februar 1998

"Skogen gav vårt folk gjennom alle tider dets hus og hjem, dets tusen hjem fra landsende til landsende, og lys og varme og bohave og bruksting og mange slags prynad. Og alle slags redskap og doning, både på land og sjø, både slede, skib, skogen gav oss det. Skogen gav tjære og farvestoffer og den gav legemidler. Skogen gir arbeid til alle årets tider, skogen gir beite, skogen hjalp oss en gang til å gjøre oss selvhjulpne med korn og mat. Skogen er fuglenes hjem og viltets skjul og begges forrådskammer.

Skogen fulgte alltid med tiden, og i dens skattkammer hvilte folkets framtid, trygg og rik, og intet framskritt kunne være skogen foruten. Skogen smeltet jernet, skogen smidde jernet. Skogen gav oss kullene og skogen satte oss i stand til å betale for dem. I tidens fylde skapte skogen oplysningens tidsalder og bar den fram på sin brede rygg, og bøkene og avisene bar den ut til folket og inn i alle hjem.

Og skogen har nok ennu mange flere, ennu uoppdagede utviklingsmuligheter. "

Kilden for disse gode formuleringene er som noen kanskje har skjønt Chr Gierløff, Skogen og folket fra 1923. Sitatet er sikkert brukt i mange foredrag før, men det har ikke mistet sin aktualitet.

Skogen har utvilsomt betydd mye for samfunnsutviklingen i Norge. De fleste kan vel ogsåslutte seg til at skogen og trevirke har mange bruksområder, og at det ligger et potensial for verdiskaping og velferd i å utforske de muligheter skogen byr på.

Departementet er som kjent i gang med å utforme en stortingsmelding om skogpolitikken. I den sammenheng er det nettopp "mulighetene" som står sentralt. Skog og skogbruk sammen med skogindustrien danner et "produksjonssystem" som genererer markedsgoder og miljøgoder (rekreasjonsverdier, økologiske verdier og klimagevinster). Hovedspørsmålet er; utnytter vi dette godt nok ?.

Arbeidet med den nye skogmeldingen ble startet opp under Jagland-regjeringen, og er videreført etter regjeringsskiftet. Vi tar sikte på å legge den fram i løpet 1998.

Jeg vil legge til at departementet også parallelt vil arbeide med en landbrukspolitisk melding, som skal legges fram vårsesjonen 1999. Dette arbeidet er i oppstartingsfasen nå. Av praktiske hensyn, og for å få den nødvendige dybden i vurderingen av de skogpolitiske spørsmålene, ser vi det imidlertid som nødvendig også å ha en melding som spesielt omhandler skogsektoren. Likevel er det - og vil fortsatt være - viktig å se jord- og skogbruk i sammenheng i landbrukspolitikken.

Åpen og deltagende prosess

Vi legger vekt på å trekke så vel andre departementer som interesserte parter i skogsektoren aktivt med. Det er opprettet et interdepartementalt kontaktforum, og lagt opp til dialog med organisasjonene, med kontaktmøter og anledning til skriftlige innspill.

Både skogeierorganisasjonene, industrien, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og idretts,- friluftslivs- og miljøvernorganisasjonene er med på dette. Vi håper at den åpne prosessen vil stimulere til aktiv deltagelse i debatten om videre utvikling av skogpolitikken.

Synspunkter fra SL har vi allerede fått, og vi takker for de innspillene dere har gitt både gjennom møter og brev. Jeg har merket meg at SL bl a tar opp investeringene, arbeidskraftspørsmålene, kompetanse og skogoppsynets rolle og funksjon. Dette er temaer som vil bli gjenstand for grundige vurderinger.

Betydelige endringer i skogsektoren

Det er, som også SL har vært inne på, skjedd store endringer i skogsektoren de siste årene. Utviklingen stopper ikke opp. Siktemålet må være å finne fram til en kombinasjon av virkemidler som legger til rette for at skogsektoren kan yte et større bidrag til nasjonaløkonomien og bærekraftig samfunnsutvikling. Skogbrukets distriktsbetydning og lokal videreforedling er en del av dette, og økt verdiskaping er et helt sentralt punkt.

Mer krevende internasjonale rammevilkår

Skogsektoren er inne i en betydelig omstilling. Både utvikling i internasjonal skogpolitikk og endringene i markedene bidrar til dette. De tidligere handelsgrensene er visket ut, og konkurransen er hard både generelt og på de enkelte produktområder. Mer energikrevende produkter har på stadig flere områder utkonkurrert skogprodukter.

Redusert sysselsetting og verdiskaping

I Norge isolert sett har sysselsetting og verdiskaping i skogbruk og skogindustri vist en fallende tendens i forhold til andre næringer og industrier. Investeringene er gått ned og det er lav aktivitet når det gjelder avvirkning. Kort og brutalt sagt har skogsektoren fått mindre samfunnsmessig betydning. Selv om den nasjonale betydningen er redusert, spiller imidlertid skogbaserte næringer en viktig rolle regionalt, og utgjør i mange distrikter et helt grunnleggende fundament for sysselsetting og verdiskaping.

Nødvendig mekanisering

En av årsakene til den lave aktiviteten er at skogbrukets driftsinntekter er redusert. Mekaniseringen i skogbruket har vært helt nødvendig for å opprettholde lønnsomheten i skogbruket, men på tross av rasjonaliseringen har lønnsomheten gått ned. Transport- og håndteringskostnadene for virket er høye sammenlignet med i andre land vi konkurrerer med, og varierer kraftig som følge av forskjellig infrastruktur i de ulike regionene. Situasjonen er at skogbruket ut fra dagens situasjon faktisk er lite konkurransedyktig i mange områder.

Arbeidskraftsituasjonen

Departementet er enig med SL i at menneskene som arbeider i og med skogen er en viktig ressurs for å sikre lønnsomhet og konkurransedyktighet i skogbaserte næringer. Jeg har ved tidligere anledning pekt på at rasjonalisering i skogbruket og industrien har sine negative sider. Det blir færre personer som har sitt yrke i skogen og industrien. For meg er det naturlig å stille spørsmål ved om det er denne utviklingen skogsektoren ønsker også i tiden framover - hvor langt kan og vil skogsektoren gå i arbeidet for å kutte kostnader og effektivisere på den måten det har skjedd fram til nå?

Jeg kan vanskelig se at det vil være mulig å få til bedre kommunikasjon i verdikjeden, innovasjon og markedsføring uten at mennesker jobber sammen, forstår hverandre og utvikler sin kompetanse.

Jeg har merket meg at mange av de innspillene vi har fått i forbindelse med meldingsarbeidet oppfatter råstofforsyningen som kritisk, og de aller fleste tar til orde for økt avvirkning.

Min påstand er at de kritiske faktorene er innovasjonsevne, markedstilpasning og kompetanseutvikling. For å utvikle skogsektoren dit vi ønsker må fokus være på markedet og mulighetene vi har til å tilpasse oss kravene som markedet stiller.

Spørsmålet om helårs sysselsetting og kvalifisert arbeidskraft til sesongbetont skogkulturarbeid er også svært viktig. Svikt i forbindelse med planting og annen skogkultur gir konsekvenser langt inn i framtiden. Vi har indikasjoner på at kvaliteten på skogkulturarbeidet kunne vært bedre, og i noen områder skyldes nok svikt i skogkultur mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor et klart mål å sørge for at vi har tilstrekkelig og god arbeidskraft til disse oppgavene.

Vi vil bl a vurdere tiltak innenfor arbeidskraftorganisering m m for - om mulig - bidra til at helårs sysselsetting skal gjøre skogbruksyrket mer attraktivt. Jeg tror SL vil være enig med meg i at skogbrukets "politikk" for arbeidskraftorganisering har vært for svak de siste 10-15 årene, og at den ikke har fanget opp de endringene som har skjedd i bruksmønsteret. Jeg har merket meg at SL ønsker å bidra konstruktivt på dette området, og dere vil få anledning til å drøfte dette videre med departementet.

Utdanning og kompetanse

Jeg hadde gjerne sett at rekrutteringen til skogsarbeiderfag var bedre. Vi har fra departementets side tatt et initiativ overfor KUF til en "dybdeevaluering" av landbruksutdanningen. (Bør utdypes: SL er nok interessert i dette.)

Potensialet utnyttes ikke godt nok

Jeg tror for min del at potensialet i skogsektoren ikke utnyttes godt nok, og mener det må være et klart mål å øke skogbrukets bidrag på flere samfunnsområder. Skal vi øke skogsektorens samlede bidrag og styrke den distriktsmessige betydningen må vi vurdere nye grep i politikken. Det er et stort behov for nytenking og fokus på markedsføring av trevirke og skogprodukter som miljøvennlige alternativer. Vi har naturligvis ikke alle løsningene på plass, og den nye skogmeldingen kan neppe gi svar på alle vanskelig spørsmål.

Grundig bransjegjennomgang

Et viktig grunnlag for vurderingene legger vi nå gjennom en relativt omfattende bransjestudie. Vi har i samarbeid med nærings- og handelsdepartementet dratt i gang et prosjekt som skal gjennomgå status og felles utfordringer i skogbaserte næringer. I dette ligger også analyse av hvilke områder som har størst verdiskapingspotensial, og drøfting av hvilke virkemidler som bør prioriteres. Prosjektet er tidsbegrenset og skal være ferdig i juli i år, slik at vi kan få nytte av det i meldingsarbeidet.

Nye lovmessige rammer?

På virkemiddelsiden vil jeg nevne at vi allerede har signalisert at meldingen vil varsle en revisjon av skogbruksloven. Någjeldende lov er fra 1965, og selv om den er justert flere ganger siden, framstår den som noe gammeldags både i språk og innhold. Både Finland og Sverige har revidert sin skogbrukslovgivning de siste årene, og det er naturlig at også vi vurderer om vår lov dekker opp for de utfordringene vi står overfor framover. Jeg er ikke i tvil om at hovedprinsippene i den loven vi nå har vil bli videreført. Regjeringen vil legge vekt på at en ny lov skal være en næringslov, men også vurdere formålsparagrafen ut fra den utviklingen vi ser framover.

Arbeidet med en ny skogbrukslov vil nok ta noe tid, og er bare et av flere elementer vi drøfter.

Vi har en eiendomsstruktur og eierforhold mange vurderer som en hemsko for rasjonell drift. Mange har vært inne på at endringer i (eller til og med opphevelse av) konsesjons- og odelslovgivningen bør vurderes, og at friere prisfastsetting og eiendomsomsetning kan bidra til et mer aktivt skogbruk og høyere avvirkning.

Produktene fra skogbruket verdsettes og omsettes i internasjonale markeder, men verdien på eiendommene er under streng politisk styring. Påvirker dette investeringene ?

Dette er en viktig debatt, men samtidig et komplisert politisk spørsmål. Hvilke gevinster kan vi få av å endre systemet for omsetning av eiendommer ? Hvilke distriktspolitiske konsekvenser har det ? Hvilke effekter kan egentlig endret eiendomsstruktur gi på aktiviteten i skogbruket ? Dette vil bli vurdert under arbeidet med meldingen, men vårt utgangspunkt er at andre tiltak kan være vel så viktige for å øke aktiviteten i skogbruket.

Som dere vet er skogpolitiske virkemidlene Landbruksdepartementet har i liten grad rettet mot industrien. Den er bl a svært avhengig av kraftforsyning til gunstige priser. De samfunnsmessige rammebetingelser som legges gjennom den økonomiske politikken er også avgjørende. En sterk norsk økonomi basert på oljeinntekter kan fort gi virkninger på pris- og kostnadsveksten, og påvirke rammebetingelsene og konkurransekraften langt mer enn skogpolitikken isolert sett kan gjøre.

Skogens positive bidrag i klimasammenheng

Generelt har det vært en sterk fokusering på de negative effektene av skogbruket. Både miljøvernorganisasjonene og miljøvernmyndighetene på ulike nivåer har spesielt vært opptatt av skogbrukets effekter på biologisk mangfold. Det skal jeg komme litt tilbake til.

Skogen gir også mange positive miljøbidrag. Dette må vi få fram på en bedre måte:

Skogproduktene kan bidra til et mer bærekraftig forbruk. Bruken av trevirke har klare fordeler framfor de andre materialer som framstilles ved høy energibruk og ikke i samme grad kan resirkuleres. Eksempelvis kan utvikling av byggesystemer og metoder basert på en helhetlig tenking omkring de mulighetene som ligger i bruk av tre bidra positivt til å utvikle et mer miljøvennlig forbruk. I arbeidet med skogmeldingen er det aktuelt å se nærmere på hvordan skogpolitikken kan brukes som et verktøy for å sikre mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre.

Skogen har en positiv innvirkning på klimaregnskapet, både ved at den binder CO2 og ved at trevirke kan bidra til reduserte utslipp. Skogressursene gir bl a grunnlag for å utvikle og ta i bruk bioenergi til erstatning for fossilt brensel. Hovedårsaken til at Regjeringen vektlegger skogtiltak i klimasammenheng er at det gir en dobbeltgevinst - økt verdiskaping og større måloppnåelse i miljøpolitikken.

Disse mulighetene må vi utnytte. Det er svært få andre former for ressursutnytting som kan skilte med det samme potensialet for bærekraftighet. miljøgevinstene i dette må veies opp mot de negative miljøeffektene av skogbruket.

En arbeidsgruppe med representanter for Landbruksdepartementet, miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Statens forurensingstilsyn har vurdert skog og klima i en rapport som nylig er gitt ut.

Rapporten omhandler skog og treproduktenes potensiale for å motvirke klimaendringer, og viser at i 1995 bandt den norske skogen nær 14 millioner tonn CO2, eller over en 1/3 av det totale norske fossile CO2 utslippet.

Større skogproduksjon, mer bruk av trevirke i stedet for mer energikrevende materialer, samt større satsing på bioenergi er tiltak rapporten peker på vil virke til å forsterke den gunstige klimaeffekten, gjennom økt CO2 binding og reduserte utslipp. I arbeidet med skogmeldingen vil omtalen av skogens klimabetydning bli bygget på denne rapporten. Dette vil det også bli tatt hensyn til i en egen klimamelding som bl a skal vurdere oppfølgingen av Kyoto-konferansen.

Jeg har lagt merke til at SL mener investeringene i bioenergi må økes vesentlig, og det er et syn både jeg og Regjeringen deler. Landbruksdepartementet samarbeider med flere andre departementer om bioenergispørsmålene, og dette er på mange måter et satsingsområde. Anvendelse av trevirke til bioenergiformål kan på sikt bli et viktig alternativt marked for trevirke.

Økt satsing på skogkultur

Klimaproblematikken var en medvirkende årsak til at Regjeringen styrket statsbudsjettet for 1998 med 10 mill kr til skogkulturformål. Investeringene i skogkultur er i likhet med andre langsiktige investeringer i skogbruket redusert de siste årene, og det er et mål å snu denne utviklingen. På bakgrunn av klimarapporten og meldingsarbeidet vil det bli foretatt en vurdering av hvordan den videre satsingen på skogkultur skal gjennomføres.

Departementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av skogkulturspørsmålene med tanke på det lave investeringsnivået, med vekt på den offentlige virkemiddelbruken. Arbeidsgruppen starter sitt arbeid med en skogkulturkonferanse i slutten av mars. Konferansen vil sette søkelys på det lave investeringsnivået. Dette vil forhåpentligvis gi et godt grunnlag for arbeidsgruppens vurdering av tiltak.

Miljøtilpasninger i skogbruket

Jeg nevnte at en målsetning med meldingsarbeidet er å få til en god miljøprofil i skogpolitikken. Meldingen skal også ta for seg miljøoppgavene, og balansen mellom næringsvirksomhet og miljøvern. Et godt grep om miljøarbeidet er viktig av hensyn til skognaturen, og i konkurransesammenheng.

De som har fulgt utviklingen i skogbruket over tid vil vite at departementet har gjort et omfattende arbeid med å integrere miljøbestemmelser i regelverket de siste årene. En rekke forskrifter er revidert, og i praktiseringen av lov- og regelverket er det lagt opp til en mer aktiv bruk av de muligheter en har til å begrense eller hindre tiltak som kan være negative i miljøvernsammenheng. Departementet har dessuten tatt initiativ til et større miljøregistreringsprosjekt, der siktemålet er å utvikle et verktøy som kan brukes i skogbruksplanleggingen. Fra 1998 omfatter dette opplegget både biologisk mangfold og kulturminner.

Departementet sendte ved årsskiftet 1997/98 en forskrift om miljøtilpasninger i skogbruket til høring. Hensikten med en slik forskrift er å samle miljøbestemmelsene, klargjøre miljøkravene og synliggjøre miljøprofilen i regelverket bedre. En eventuell miljøforskrift vil nå bli sett i sammenheng med skogmeldingen.

Utvikling av sertifiseringsløsninger vil ikke gjøre det mindre aktuelt å utforme en miljøforskrift. Fra myndighetenes side ser vi positivt på at skogsektoren selv tar ansvar for ressursforvaltning og miljøarbeid, men av kontrollhensyn kommer vi naturligvis ikke utenom visse statlige spilleregler.

Fra departementets side har vi for øvrig betydelige forventninger til arbeidet i Levende skog. I arbeidet med skogmeldingen vil vi selvfølgelig dra nytte av resultatene fra prosjektet. I mange sammenhenger må offentlig påvirkning vurderes ut fra det ansvaret skogsektoren selv tar. Det er klart at Levende skog gir økt bevisstgjøring og et kunnskapsmessig løft som på sikt bør gi utslag både på miljøtilpasninger og helhetstenkningen i skogsektoren. Jeg har merket meg at Nationen har omdøpt prosjektet til "Døende skog", men det er ikke et inntrykk departementet deler.

Avslutning

Jeg håper jeg med dette har gitt et innblikk i en del av de spørsmålene vi som skogmyndighet legger vekt på i en helhetlig gjennomgang av skogpolitikken. Det offentlige har i prinsippet som oppgave å sikre at skogressursene forvaltes til beste for samfunnet. Det innebærer visse kontrolloppgaver og tilrettelegging for at næringen kan skape verdier ved en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Det konkrete arbeidet for å videreutvikle skogbruk og skogindustri som næring må sektoren selv gjøre.

Det er noen trekk ved skogsektoren som forundrer meg og som jeg avslutningsvis vil nevne. Det er bl a:

at en liten næring kan operere så fragmentert, med mange organisasjoner med lite samlet profil mot resten av samfunnet og aktuelle myndigheter

at næringen har en lite synlig strategi for utvikling av kompetanse i en tid med behov for store omstillinger

og at den finansielle innsatsen fra næringen selv i forskning og utvikling ikke er høyere.

Jeg regner med at dette også er problemstillinger som SL drøfter, men denne debatten bør etter mitt syn bli mer åpen og bredere, og jeg håper SL kan spille en rolle i dette.