Landbruksminister Kåre Gjønnes

St. prp. nr 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 – Endringer i Statsbudsjettet for 1998 m.m.

Innlegg i Stortinget 18. juni 1998

President

Årets jordbruksavtale er den første som er inngått med både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag siden 1990. Avtalen er en oppfølging av Regjeringens landbrukspolitikk, slik den går fram av Voksenåsenerklæringen. Gjennom flertallsmerknaden fra Næringskomiteen ved Budsjettbehandlingen sist høst har også Stortinget sluttet seg til en landbrukspolitikk og en jordbruksavtale som styrker bøndenes inntektsmuligheter. Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget gjennom innstillingen støtter opp om den inngåtte avtale. Jeg anser det som særlig viktig at et bredt flertall av Næringskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har felles merknader til de fleste viktige spørsmål og prioriteringer i landbrukspolitikken. Ikke minst legger disse merknadene et godt grunnlag for det videre arbeidet internasjonalt forut for de kommende WTO-forhandlingene med vekt på den multifunksjonelle betydning landbruket har i samfunnet. Det er viktig at det finnes et politisk grunnlag som er villig til å gi stabile rammevilkår for landbruket i et lengre perspektiv. Det er videre viktig å understreke at det i dette oppgjøret er tatt aktive forbrukerhensyn og lagt en profil som gjør næringsmiddelindustrien konkurransedyktig.

For å kunne oppfylle målsettingene om trygg matproduksjon, bo- og sysselsetting i distriktene og bærekraftig ressursforvaltning er det nødvendig at jordbrukets inntektsmuligheter styrkes og at næringsutøverne tilbys sosiale ordninger på linje med andre grupper. Dette er også den viktigste enkeltforutsetning for å sikre rekruttering til næringen og opprettholde levende og aktive bygder.

Årets avtale øker gjennom summen av varig ramme, engangsmidler og bortfall av investeringsavgiften inntektsmulighetene i jordbruket med 1 625 mill kroner. Kostnadsreduksjoner i landbruket har vært en hovedstrategi i landbrukspolitikken de senere årene, og bortfall av investeringsavgiften er en naturlig videreføring av denne strategien. Bortfall av investeringsavgiften i jord- og skogbruk vil redusere utgiftene i jordbruket med omlag 400 mill kroner. I en situasjon med begrensende muligheter for økte overføringer til næringen, bl.a. med begrensningene i WTO-avtalen m.v. er det også behov for å vurdere alternative virkemidler og nye løsninger, slik også komiteen understreker. Dette er også et spørsmål regjeringen vil komme tilbake til i den nye Stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

Jordbruket står nå ovenfor betydelige investeringsbehov. Det ble foretatt betydelig nybygging og ombygging i perioden i slutten på 1970-tallet og først på 1980-tallet, og en stor del av bygningsmassen er nå moden for betydelig vedlikehold. Samtidig som en periode med lave investeringer medfører et etterslep når det gjelder behovet for investeringer. Miljøhensyn i landbruket medfører også omfattende, og til dels kostnadskrevende tilpasninger i produksjonen, og ulike tiltak på sektoren. En fjerning av investeringsavgiften fra 1.1.99 er en klar forutsetning for den framforhandlede avtalen slik komiteen understreker.

Fjerningen av investeringsavgiften vil ha ulik betydning pr årsverk for ulike produksjoner. Hele fordelingsprofilen på avtalen er gjort med basis i at IVA faller bort. Jeg konstaterer at Næringskomiteen ikke tar stilling til forslaget om fjerning av investeringsavgiften nå, men vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr 1 for 1999. Jeg har ingen merknader til dette. Jeg legger her avgjørende vekt på de premisser som komiteen har lagt til grunn. Disse premissene samsvarer med de forutsetninger avtalen som en pakkeløsning er basert på.

Den inngåtte avtalen har en klar distriktsprofil. Det er lagt stor vekt på å sikre en tilfredsstillende inntektsutvikling for heltidsbonden, spesielt i melkeproduksjonen. Oppgjøret innebærer en sterk prioritering av småskalajordbruket med variert bruksstruktur. Det er tatt hensyn til prioriteringen av saueholdet i omleggingen av tilskuddssystemet for utmarksbeiting. Den brede støtte avtaleutkastet har fått viser at disse og andre viktige hensyn er ivaretatt.

Gjennom avtalen er det gjennomført viktige endringer og tilpasninger i virkemiddelbruken på mange områder. En viktig reform for å gi yrkesutøverne i landbruket sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn er innføringen av en tidligpensjonsordningen for jordbrukere fra fylte 62 år. Forbedrede avløserordninger for ferie og fritid og ved sykdom er viktige tiltak for å gjøre det mer attraktivt både å gå inn i og bli i næringa. I tillegg er det innført egne tilskudd til unge bruker og muligheten for støtte til investeringer ved etableringer er bedret. Miljøinnsatsen er styrket vesentlig og tiltakene overfor økologisk landbruk er utvidet. Innvilgingsrammen for LUF er styrket vesentlig ved at rammen for investeringer i tradisjonelt landbruk er utvidet og tilskudd til grøfting er utvidet til å gjelde hele landet. Det er videre foretatt viktige endringer i virkemidlene for produksjonstilpassing og markedsregulering.

President

Jeg mener at årets jordbruksavtale er et langt skritt i riktig retning og et viktig bidrag til å bringe større optimisme inn i jordbruket.