Hva er norske myndigheters utgangspunkt for å ivareta næringsmiddelindustriens interesser gjennom forhandlingsprosessen?
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik I
Utgiver: Landbruksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 05.10.1999
Statssekretær Jan-Erik Sundby
Hva er norske myndigheters utgangspunkt for å ivareta næringsmiddelindustriens interesser gjennom forhandlingsprosessen?
KIFFs WTO-seminar 5. oktober 1999
Innledning
- Takker for invitasjonen.
- Ønsker en åpen dialog med de berørte parter.
Vårt generelle utgangspunkt
- Det viktigste utgangspunktet for forhandlingene i WTO er at vi skal gi best mulig handlingsrom for landbrukspolitikken. Det er opp til politikerne å foreta politiske prioriteringer på hjemmebane ut i fra det handlingsrommet vi har forhandlet oss fram til.
- Vi skal i tillegg forsøke å etterkomme forbrukernes krav om økt mattrygghet som et konkurransefortrinn for norsk landbruk. Det er viktig å oppnå forbrukernes tillit i et stadig tøffere marked.
- Basisen for forhandlingene skal være mandatet i Artikkel 20 i Landbruksavtalen, der det sies at den langsiktige målsettingen er reduksjoner i støtte og vern, mens en samtidig skal ta hensyn til ikke-økonomiske forhold (m.a.o. at landbruket er multifunksjonelt).
Det multifunksjonelle landbruket:
- Vårt mer spesifikke utgangspunkt er at landbruket er multifunksjonelt.
- Landbruket har flere funksjoner i tillegg til hovedrollen å produsere mat.
- Produserer kollektive goder som:
- levende bygder
- miljø
- matsikkerhet
- kulturlandskap
- Det er intet marked for kollektive goder, hvilket innebærer at ingen betaler for å bruke av disse godene (=”non trade concerns” i artikkel 20 i Landbruksavtalen). For å sikre produksjonen av disse godene er det derfor nødvendig med betaling over offentlige budsjetter.
- Norske myndigheter har satt inn store ressurser på å få gjennomslag for argumentet om at landbruket er multifunksjonelt. Viktige norske prioriteringer står sterkere i den internasjonale debatt nå enn tidligere.
Avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien:
- Næringsmiddelindustrien baserer sin virksomhet hovedsakelig på omsetning og foredling av norske landbruksråvarer.
- Råvareintensiv produksjon: råvarekostnadene utgjør ca 75 % av produksjonsverdien. Priser på ferdig bearbeidede produkter er derfor svært avhengig av råvareprisene.
- Primærproduksjonen får avsetning på sine produkter gjennom næringsmiddelindustrien.
- Tollvernet sikrer omsetningen av industriens produksjon.
- Dette innebærer at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien.
Virkemidler:
- Siden eksistensen til de kollektive godene fra landbruket er avhengig av at produksjonen opprettholdes, er virkemidler knyttet til produksjonen viktig for det multifunksjonelle landbruket.
- Norske myndigheter vil prioritere grensevern og interne støtteordninger knyttet mot produksjon i forhandlingene, da de er svært viktige for å opprettholde norsk primærproduksjon og norsk næringsmiddelindustri.
- Det vil ikke være mulig å opprettholde norsk jordbruksproduksjon på lengre sikt kun basert på verdensmarkedets priser og produksjonsnøytrale ordninger.
Grensevern:
- Næringsmiddelindustrien er som sagt tidligere, basert på norske råvarer, og det er derfor viktig at disse er konkurransedyktige.
- Grensevernet holder det norske prisnivået oppe og reduserer konkurransetrykket på basis landbruksvarer så vel som bearbeidede landbruksvarer.
- Nødvendig å se tollsatser på råvarer og ferdigvarer i sammenheng. Dersom for eksempel tollsatsene reduseres mer for ferdigvarer enn for råvarer, vil industriens konkurransesituasjon bli forverret.
Interne støtteordninger:
- Som et resultat av Uruguay-runden, var det et mål å kople intern støtte fra produksjonen. Norske myndigheter vil arbeide for å opprettholde en viss grad av intern støtte knytta til produksjonen, for å sikre det multifunksjonelle landbruket.
- For å opprettholde og videreutvikle den norske industrien er det viktig at næringsmiddelindustrien er konkurransedyktig i forhold til industrien i andre land.
- Nasjonale virkemidler er derfor viktig. Men det er også viktig at industrien er aktiv med i produktutviklingen og foretar interne tilpasninger som gjør at industrien er konkurransedyktig.
Eksportstøtte:
- Fra norsk side vil en legge størst vekt på å sikre gode muligheter for innenlands støtte og opprettholdelse av et grensevern.
- Vi ønsker å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan eksportere bearbeidede ferdigvarer basert på bruk av norske råvarer, og samtidig opparbeide eksportkompetanse.
- Det forventes et press på eksportstøtte under forhandlingene. Dersom det blir reduserte muligheter for eksportstøtte må en utvikle andre virkemidler som gjør det mulig å eksportere bearbeidede landbruksvarer.
RÅK-industrien:
- EU er vår største handelspartner.
- Tollsatsene innenfor Protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EF fra 1973, som ble revidert 1. september 1996, har til dels betydelig lavere tollsatser enn dagens WTO bundne satser.
- Norge og Island har innenfor rammen av EØS-avtalen tatt opp igjen forhandlingene om en Protokoll 3. Dersom partene blir enige, vil Protokoll 3 til EØS-avtalen erstatte Protokoll 2 til frihandelsavtalen på en rekke punkter. Gapet mellom de WTO bundne satsene og eventuelle Protokoll 3 satser vil uansett fortsette å være betydelig .
- Krav om ytterligere reduksjoner i tollsatser i WTO vil derfor ikke nødvendigvis påvirke situasjonen for denne industrien i særlig stor grad.
Avslutningsvis:
- Det kan bli en tung og krevende forhandlingsrunde.
- Sikre handlingsrom for den norske landbrukspolitikken.
- Dialog med næringsmiddelindustrien underveis.