Historisk arkiv

Hva er norske myndigheters utgangspunkt for å ivareta næringsmiddelindustriens interesser gjennom forhandlingsprosessen?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Landbruksdepartementet

Statssekretær Jan-Erik Sundby

Hva er norske myndigheters utgangspunkt for å ivareta næringsmiddelindustriens interesser gjennom forhandlingsprosessen?

KIFFs WTO-seminar 5. oktober 1999

Innledning

  • Takker for invitasjonen.
  • Ønsker en åpen dialog med de berørte parter.

Vårt generelle utgangspunkt

  • Det viktigste utgangspunktet for forhandlingene i WTO er at vi skal gi best mulig handlingsrom for landbrukspolitikken. Det er opp til politikerne å foreta politiske prioriteringer på hjemmebane ut i fra det handlingsrommet vi har forhandlet oss fram til.
  • Vi skal i tillegg forsøke å etterkomme forbrukernes krav om økt mattrygghet som et konkurransefortrinn for norsk landbruk. Det er viktig å oppnå forbrukernes tillit i et stadig tøffere marked.
  • Basisen for forhandlingene skal være mandatet i Artikkel 20 i Landbruksavtalen, der det sies at den langsiktige målsettingen er reduksjoner i støtte og vern, mens en samtidig skal ta hensyn til ikke-økonomiske forhold (m.a.o. at landbruket er multifunksjonelt).

Det multifunksjonelle landbruket:

  • Vårt mer spesifikke utgangspunkt er at landbruket er multifunksjonelt.
  • Landbruket har flere funksjoner i tillegg til hovedrollen å produsere mat.
  • Produserer kollektive goder som:
    • levende bygder
    • miljø
    • matsikkerhet
    • kulturlandskap
  • Det er intet marked for kollektive goder, hvilket innebærer at ingen betaler for å bruke av disse godene (=”non trade concerns” i artikkel 20 i Landbruksavtalen). For å sikre produksjonen av disse godene er det derfor nødvendig med betaling over offentlige budsjetter.
  • Norske myndigheter har satt inn store ressurser på å få gjennomslag for argumentet om at landbruket er multifunksjonelt. Viktige norske prioriteringer står sterkere i den internasjonale debatt nå enn tidligere.

Avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien:

  • Næringsmiddelindustrien baserer sin virksomhet hovedsakelig på omsetning og foredling av norske landbruksråvarer.
  • Råvareintensiv produksjon: råvarekostnadene utgjør ca 75 % av produksjonsverdien. Priser på ferdig bearbeidede produkter er derfor svært avhengig av råvareprisene.
  • Primærproduksjonen får avsetning på sine produkter gjennom næringsmiddelindustrien.
  • Tollvernet sikrer omsetningen av industriens produksjon.
  • Dette innebærer at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien.

Virkemidler:

  • Siden eksistensen til de kollektive godene fra landbruket er avhengig av at produksjonen opprettholdes, er virkemidler knyttet til produksjonen viktig for det multifunksjonelle landbruket.
  • Norske myndigheter vil prioritere grensevern og interne støtteordninger knyttet mot produksjon i forhandlingene, da de er svært viktige for å opprettholde norsk primærproduksjon og norsk næringsmiddelindustri.
  • Det vil ikke være mulig å opprettholde norsk jordbruksproduksjon på lengre sikt kun basert på verdensmarkedets priser og produksjonsnøytrale ordninger.

Grensevern:

  • Næringsmiddelindustrien er som sagt tidligere, basert på norske råvarer, og det er derfor viktig at disse er konkurransedyktige.
  • Grensevernet holder det norske prisnivået oppe og reduserer konkurransetrykket på basis landbruksvarer så vel som bearbeidede landbruksvarer.
  • Nødvendig å se tollsatser på råvarer og ferdigvarer i sammenheng. Dersom for eksempel tollsatsene reduseres mer for ferdigvarer enn for råvarer, vil industriens konkurransesituasjon bli forverret.

Interne støtteordninger:

  • Som et resultat av Uruguay-runden, var det et mål å kople intern støtte fra produksjonen. Norske myndigheter vil arbeide for å opprettholde en viss grad av intern støtte knytta til produksjonen, for å sikre det multifunksjonelle landbruket.
  • For å opprettholde og videreutvikle den norske industrien er det viktig at næringsmiddelindustrien er konkurransedyktig i forhold til industrien i andre land.
  • Nasjonale virkemidler er derfor viktig. Men det er også viktig at industrien er aktiv med i produktutviklingen og foretar interne tilpasninger som gjør at industrien er konkurransedyktig.

Eksportstøtte:

  • Fra norsk side vil en legge størst vekt på å sikre gode muligheter for innenlands støtte og opprettholdelse av et grensevern.
  • Vi ønsker å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan eksportere bearbeidede ferdigvarer basert på bruk av norske råvarer, og samtidig opparbeide eksportkompetanse.
  • Det forventes et press på eksportstøtte under forhandlingene. Dersom det blir reduserte muligheter for eksportstøtte må en utvikle andre virkemidler som gjør det mulig å eksportere bearbeidede landbruksvarer.

RÅK-industrien:

  • EU er vår største handelspartner.
  • Tollsatsene innenfor Protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EF fra 1973, som ble revidert 1. september 1996, har til dels betydelig lavere tollsatser enn dagens WTO bundne satser.
  • Norge og Island har innenfor rammen av EØS-avtalen tatt opp igjen forhandlingene om en Protokoll 3. Dersom partene blir enige, vil Protokoll 3 til EØS-avtalen erstatte Protokoll 2 til frihandelsavtalen på en rekke punkter. Gapet mellom de WTO bundne satsene og eventuelle Protokoll 3 satser vil uansett fortsette å være betydelig .
  • Krav om ytterligere reduksjoner i tollsatser i WTO vil derfor ikke nødvendigvis påvirke situasjonen for denne industrien i særlig stor grad.

Avslutningsvis:

  • Det kan bli en tung og krevende forhandlingsrunde.
  • Sikre handlingsrom for den norske landbrukspolitikken.
  • Dialog med næringsmiddelindustrien underveis.
Lagt inn 21. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen