Landbruksminister Kåre Gjønnes:

Hovedinnlegg ved FAOs 30. generalkonferanse

Dagsordenspunkt 5 : Gjennomgang av status for mat og landbruk

FAOs 30. generalkonferanse, Roma 12.-23. november 1999

Ærede møteleder,
Generaldirektør
Deres Eksellenser,
Mine damer og herrer,

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere deg og viseformennene med valget. Jeg ønsker også med glede velkommen de nye medlemslandene i FAO. Deres inntreden markerer et viktig steg i retning av å gjøre FAO til en helt ut global organisasjon.

Ærede møteleder,

Toppmøtet om matsikkerhet i 1996 fikk oss til å se på matsikkerhetsspørsmålet fra en ny synsvinkel. Betydningen av en rettighets-basert tilnærming til mat ble understreket og en Handlingsplan ble vedtatt. Dokumentasjonen som legges fram til denne Konferansen viser dessverre altfor klart at vi ikke er i rute for å oppfylle målet om å halvere antall underernærte innen 2015. De globale tallene er alarmerende nok, men tilslører det faktum at situasjonen er enda mer alarmerende i visse regioner. I Afrika sør for Sahara, som har den høyeste andelen av underernærte i verden, har det vært en stadig økning i antall underernærte gjennom nittiårene. FAO karakteriserer situasjonen som ”ytterst bekymringsfull”. Ærede møteleder, jeg finner denne situasjonen uakseptabel, ikke minst i lys av det pågående arbeidet med å etablere en rettighets-basert tilnærming til mat.

Jeg gjør ikke krav på å kunne gi denne kunnskapsrike forsamlingen en enkel oppskrift på hvordan dette problemet bør håndteres. Jeg tror heller ikke at det finnes et enkelt svar. Min regjering mener imidlertid at en bred tilnærming til matsikkerhet er nødvendig – en tilnærming som tar både sosiale og politiske hensyn med i betraktningen.

Det er først og fremst de nasjonale regjeringer som har ansvaret for at befolkningen uten hensyntaken til kjønn og etnisk tilhørighet får tilgang på jord og andre produksjonsressurser. Det er imidlertid også nødvendig med bidrag fra andre aktører. FAO må derfor delta aktivt i de pågående samordningstiltakene, slik som UNDAF og CDF. FAO har et særskilt ansvar for å bistå nasjonale regjeringer i å nå målet om matsikkerhet for alle. I dette ligger også at FAO må opprioritere det faglige og normative arbeidet som politikkutforming og virkeliggjøringen av tilgang på mat som en menneskerett.

Det internasjonale samfunn har et stort medansvar for å skape utviklingsmuligheter for alle land og for å sikre stabile nivå på utviklingsbistand. Dette ansvaret omfatter også investeringer i landbrukssektoren. Gjennom nittiårene har vi imidlertid vært vitne til en nedgang i utviklingsbistanden. Dokumentasjonen som legges fram til denne Konferansen viser en nedgang i andel av utviklingsbistanden til landbrukssektoren. En slik utvikling vil ikke bringe oss nærmere målet fastsatt på Toppmøtet om matsikkerhet. Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre giverlandene til å øke sin utviklingsbistand, slik at vi når målet om at 0.7 prosent av BNP skal benyttes til utviklingsbistand.

Ærede møteleder,

På Toppmøtet om matsikkerhet i 1996 ble det slått fast at matproduksjon både i områder med høyt og lavt produksjonspotensiale er avgjørende for å sikre tilstrekkelige og passende matforsyninger på husholdnings-, nasjonalt, regionalt og globalt nivå. For å nå målet fra Toppmøtet om å halvere antall underernærte innen år 2015 er økonomisk utvikling i de fattigste landene avgjørende. Det er også nødvendig at nasjonal og internasjonal innsats settes inn for å øke matproduksjonen til et nødvendig nivå, særlig i utviklingslandene. Samtidig vil det bli større knapphet på ressurser knyttet til matproduksjon, som vann og jord. FAO sine analyser fra 1996 viser at vi i løpet av noen få tiår kan bevege oss fra en situasjon med overskudd av mat på verdensmarkedet til en situasjon med matvareknapphet.

Når vi nå vi går inn i en ny forhandlingsrunde i WTO, hvor handel med landbruk inngår, er det avgjørende at disse langsiktige utviklingstrendene blir tillagt tilstrekkelig vekt. I de kommende forhandlingene vil den norske regjering arbeide aktivt for å sikre et nasjonalt handlingsrom slik at landbruksproduksjon i hele landet fortsatt skal være mulig. Innenfor rammen av reformprosessen i WTO må derfor de ikke-handelsmessige hensyn knyttet til et multifunksjonelt landbruk tillegges tilstrekkelig vekt. Etter vårt syn er de ikke-handelsmessige spørsmålene som matsikkerhet og levende bygder nært knyttet til selve jordbruksproduksjonen. Av den grunn kan de fleste ikke-handelsmessige hensyn knyttet til norsk landbruk bare bli tilstrekkelig sikret gjennom en kombinasjon av politiske virkemidler, inkludert støtte knyttet til produksjon.

For å gi de fattigste utviklingslandene mulighet til å utnytte mulighetene i andre markeder vil det i de kommende WTO-forhandlingene være nødvendig med både spesiell og differensiert behandling, og faglig og finansiell bistand. Jeg mener slike tiltak er nødvendige for å dempe de negative effekter av reformprosessen i WTO. Norge vil i de kommende WTO-forhandlingene vurdere forbedringer i markedsadgangen for u-landene, særlig i forhold til de Minst Utviklede Landene.

Ærede møteleder,

En vellykket avslutning av forhandlingene om plantegenetiske ressurser er av vesentlig betydning for optimal utnyttelse av slike ressurser. En forhandlingsløsning vil være en nøkkel til framtidig matsikkerhet. Det er derfor avgjørende at både FAO og medlemslandene intensiverer innsatsen for å oppnå en avtale før Rådsmøtet i november 2000. I motsatt fall kan FAOs prestisje som en global jordbruksorganisasjon være truet. Fri tilgang til genetiske ressurser er avgjørende, ikke minst for de fattigste landene. Samtidig er det viktig at slik åpen tilgang balanseres i forhold til bestemmelser om deling av godene i tråd med vilkårene i Biodiversitetskonvensjonen. Det er videre avgjørende med en oversiktlig, sikker og forutsigbar finansiering for å gjennomføre den globale handlingsplanen for plantegenetiske ressurser.

Ærede møteleder,

Senere i høst vil jeg legge fram en Stortingsmelding om norsk landbruk og matproduksjon. I Stortingsmeldingen vil det bli lagt vekt på betydningen av et multifunksjonelt landbruk for langsiktig matsikkerhet, ulike miljøgoder og levende bygder. Landbrukssektoren har som oppgave å produsere sikker mat ut fra forbrukernes behov. Stortingsmeldingen vil derfor omfatte hele produksjonskjeden fra jord til bord, forbrukerhensyn generelt og betydningen av å utvikle bøndenes kompetanse.

Takk, ærede møteleder!