Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av

plantevernmidler (1998-2002)

I perioden 1990-94 ble det gjennomført en handlingsplan for redusert bruk av plantevermidler. En gruppe som har vurdert effekten av planen, konkluderer med at det er oppnådd en reduksjon i helse- og miljørisikoen. Siden 1985 har det vært en markert nedgang i salget av plantevernmidler. En ny Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002) legger opp til videreføring og forsterking av eksisterende tiltak. I tillegg foreslås en del nye tiltak bl.a. krav om føring av sprøytejournal. Avgiften for plantevernmidler vil bli doblet, og avgiftssystemet vil bli lagt om og differensiert etter midlenes risiko for helse og miljøskader.

Det er en stor utfordring for landbruket og for landbrukspolitikken å utvikle produksjonsmåter som minsker avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og som reduserer risikoen for rester i matvarene og i miljøet. Økt fokusering på økologisk landbruk har vist at det er rom for å utvikle alternative metoder til bruk av kjemiske plantevernmidler ytterligere. Økt bruk av integrert plantevern, eventuelle økte incitament for å la være å sprøyte vil kunne redusere plantevernmiddelbruken ytterligere. Utvikling av alternative bekjempingsmetoder og utvikling av metoder som baseres på sprøyting etter behov er viktige tiltak for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler i landbruket.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)

Denne planen bygger på fem hovedelementer:

• Godkjente plantevernmidler med mest mulig gunstig helse- og miljøprofil, og med merking som gir tilstrekkelige opplysninger.

• God kunnskap hos brukeren om biologi, plantevernmidler og sprøyteteknikk.

• Optimale rammevilkår for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler, alternative bekjempelsesmetoder, godkjent sprøyteutstyr m.v.

• Overvåking av plantevernmiddelrester i næringsmidler og miljø.

• Langsiktig kunnskapsoppbygging.

Bredt spekter av tiltak og virkemidler

Planen legger opp til å bygge videre på tiltak som er i gang. Dette gjelder bl.a.utvikling av bedre statistikk, målemetoder og indikatorer. Autorisasjonsordningen for forhandlere og brukere som ble iverksatt 1.7.1997 blir videreført. Det samme gjelder overvåkingsprogrammer for plantevernmiddelrester i mat, drikkevann, grunnvann og elver/bekker. Det blir lagt opp til opptrapping av forsknings- og utviklingsarbeid på plantevernmidler og miljørelaterte problemstillinger. I tillegg foreslås en del nye tiltak: bl.a. at føring av sprøytejournal over bruken av plantevernmidler bør inngå som krav ved søknad om areal- og kulturlandskapstillegget. Det er satt av 9 mill kr i 1999 til oppfølging av handlingsplanen. Gjennomføringen av planen vil bli forankret i et organisert samarbeid med jordbruksorganisasjonene.

Omlegging av avgifts-systemet for plantevernmidler

Avgifter for bruk av plantevernmidler og andre miljøgifter ble innført på slutten av 80-tallet for å redusere bruken av disse. I handlingsplanen foreslår Landbruksdepartementet i samråd med Miljødepartementet å øke avgiften for kjøp av plantevernmidler fra 22 mill kr til 45 mill kr i 1999. Avgiftssystemet vil bli lagt om og differensiert etter midlenes risiko for helse og miljøskader. Regjeringen har lagt opp til at det blir kompensert for avgiftsøkningen gjennom jordbruksavtalen fra 1999.