Jordbruksforhandlingene

1998 – 1999

De årlige jordbruksforhandlingene mellom de to avtalepartene regjeringen og jordbruket er regulert av hovedavtalen fra 1950, sist revidert i 1992. Hovedavtalen regulerer framgangsmåten ved forhandlingene.

Hva forhandles det om?

Jordbruksoppgjøret er ikke et lønnsoppgjør, men et oppgjør som fastsetter inntektsrammene for bøndene som selvstendig næringsdrivende. Det forhandles om:

• Endringer i målpriser dvs. de maksimalpriser jordbruket skal kunne ta ut i markedet ved balanserte markedsforhold (unntatt korn hvor det er grunnpriser til produsentene)
• Endringer i bevilgninger over statsbudsjettet (tilskudd)
• Markedsordninger
• Enkelte andre tiltak

Importvern og avgiftspolitikk er ikke forhandlingstema og fastsettes i Stortinget.

Avtalepartene

Regjeringen ved Statens forhandlingsutvalg

består av representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Landbruksdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet. Utvalget ledes av departementsråd Per Harald Grue i Landbruksdepartementet.

Jordbrukets forhandlingsutvalg

består av representanter fra Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag. Utvalget ledes av lederen i Norges Bondelag, Kirsten Ingjerd Værdal.

Arbeidsgrupper og utvalg lager spesialutredninger

Under hvert jordbruksoppgjør nedsettes det vanligvis en eller flere arbeidsgrupper eller utvalg som får til oppgave å utrede ulike problemstillinger. Resultatene skal ligge til grunn for forhandlingene ved neste års jordbruksoppgjør. Arbeidsgruppene skal ha representanter fra begge avtalepartene.

Arbeidsgrupper og utvalg som fra Jordbruksforhandlingene i 1997-98

• linkdoc020005-070075#docUtvalg for likestilling og rekruttering
• Arbeidsgruppe om markedsordningen for korn
• Arbeidsgruppe om velferdsordningene
• Arbeidsgruppe om fraktordningene
• "Effektiviseringsgruppa", som vurderer forenklinger i virkemidlene

"Gangen" i forhandlingene

Rammebetingelser for Jordbruksavtalen er fastsatt i:

• St prp nr 8 (1992-93) Landbruk i utvikling
  Om retningslinjer for landbrukspolitikken og opplegget for jordbruksoppgjørene
• De årlige St prp om jordbruksavtalen
• De årlige St prp nr 1 om statsbudsjettet
• Internasjonale avtaler (EØS, WTO)
• Hovedavtalen av 1950 (revidert i 1992)

Budsjettnemnda for jordbruket og arbeidsgruppene

avgir sitt grunnlagsmateriale for forhandlingene ca 1 måned før forhandlingene starter. I slutten av april legger jordbrukets forhandlingsutvalg fram sitt krav, og i begynnelsen av mai legger regjeringens forhandlingsutvalg fram sitt tilbud til landbruksorganisasjonene. I den påfølgende perioden fram til slutten av mai foregår forhandlinger mellom partene. Enten det blir brudd eller avtale legger regjeringen i slutten av mai fram en St prp for Stortinget. Proposisjonen behandles i Næringskomiteen som avgir innstilling til behandling i samlet Storting. Stortingsbehandlingen skjer vanligvis i midten av juni.

Følgende institusjoner har ansvar i gjennomføringen av Jordbruksavtalen:

• Landbruksdepartementet
• Statens Kornforretning
• Statens landbruksbank
• Omsetningsrådet
• Markedskontoret for poteter
• Fraktkontoret for slakt
• Samvirkeorganisasjonene
• m.fl.

Evaluering av jordbruksavtalen

Evaluering og resultatrapportering av landbrukspoltikken legges fram i St prp for jordbruksavtalen og den påfølgende St prp for statsbudsjettet som kommer hvert år i oktober måned.

Tidsplan for årets Jordbruksforhandlinger

27. april	Jordbruksorganisasjonenes krav legges fram
4. mai	Statens tilbud legges fram
uke 19-20	Forhandlinger
22. mai	Stortingsproposisjon om jordbruksoppgjøret går i Statsråd
neste fase	Stortingsbehandling av jordbruksoppgjøret senest 19. juni
neste fase	Fase 2 forhandlinger (skal være avsluttet før 1. juli)

Fakta om landbruket som grunnlag for forhandlingene

Budsjettnemnda for jordbruket har til oppgave å lage faktaopplysninger om landbruket som avtalepartene kan bruke som grunnlagsmateriale for forhandlingene. De viktigste dokumentene de utarbeider årlig er:

• Resultatkontrollen
  Oversikt over utviklingen på en rekke områder i jordbruket.
• Totalkalkylen for jordbruket
  Beregning av inntektsutviklingen for sektoren
• Referansebruksberegninger
  Gir beregnede tall for en del typer gårdsbruk

Budsjettnemnda for jordbruket har i inneværende periode representanter fra:

• Nøytral leder
• Statistisk sentralbyrå
• Arbeids- og administrasjonsdepartementet
• Finans- og tolldepartementet
• Norges Bondelag
• Norsk bonde- og småbrukarlag
• Fellesrepresentant for jordbruksorganisasjonene
• Landbruksdepartementet

Beregnet inntektsutvikling fra 1996 til 1998 i Totalkalkylens normaliserte regnskaper (Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket)

Tabellen nedenfor viser beregnet inntektsutvikling de siste 3 åt for jordbrukssektoren, før oppgjøret i 1998, slik det er beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket. Normaliserte regnskaper betyr i hovedsak at inntektene er jevnet ut for tilfeldig avlingsvariasjon mellom år. Sektorens samlede vederlag til arbeid og egenkapital, divideres på beregnet arbeidsforbruk ut fra Statistisk sentralbyrås tellinger. Slik framkommer beregnet vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk.

	1996	1997	1998	97-96	97/96	98-97	98/97
SUM INNTEKTER:	29 556	29 593	29 702	37	0,1 %	109	0,4 %
Driftskostnader	12 687	13 142	13 207	455	3,6 %	65	0,5 %
Kapitalkostnader	5 850	5 721	5 789	-129	-2,2 %	68	1,2 %
SUM KOSTNADER:	18 539	18 860	18 998	321	1,7 %	138	0,7 %
VAEK I mill. kroner 1)	11 017	10 733	10 704	-284	-2,6 %	-29	-0,3 %
Årsverk	88 200	85 800	83 500	-2400	-2,7 %	-2300	-2,7 %
VAEK, kr. pr årsverk 1)	124 900	125 100	128 200	200	0,2 %	3 100	2,5 %

1 )Vederlag til arbeid og egenkapital.

linkdoc020005-990051#docJordbruksoppgjøret 1997

Lagt inn 5. mai 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen