T-1/98 Tilskots- og låneordningar

Rundskriv T-1/98

Ordningane omfattar områda naturforvaltning, kulturminnevern, forureining og regional- og lokal planlegging

Forord

Rundskrivet gir ei samla orientering om Miljøverndepartementet sine tilskotsordningar. Miljøvernstyresmaktene iverkset årleg ei rad tiltak for å betre miljøtilstanden i Noreg. Det er oppnådd mykje i det nasjonale miljøvernarbeidet dei siste åra, men ein står framleis overfor store utfordringar. For å lykkast med miljøvernarbeidet må styresmaktene samarbeide med andre aktørar. Ein brei medverknad frå stat og kommune, private verksemder, organisasjonar og einskildpersonar må til om ein skal løyse morgondagen sine miljøutfordringar. For å stimulere til ein slik brei medverknad gir Miljøverndepartementet ymse former for stønad og tilskot til tiltak som vert sette i verk av kommunar, organisasjonar og private verksemder.

Miljøverndepartementet gir i rundskrivet samla informasjon om miljøvernstyresmaktene sine tilskotsordningar. Rundskrivet omhandlar dei statlege tilskotsordningane for kommunar og private verksemder, og det vert gitt ein nærare omtale av kva for retningsliner, søknadsfristar, kriterium m.v. som gjeld for den einskilde tilskotsordninga i rundskrivet. Nærare råd og rettleing kan ein og få ved å ta kontakt med fylkesmannen (Adresseliste bak i rundskrivet.) Vi tek atterhald om at Stortinget vedtek alle ordningane.

Oslo, 1998

Med helsing

Guro Fjellanger

Miljøvernminister

1 Tilskot til naturforvaltingstiltak

1.1 Tilskot til kommunal naturforvalting
(Kap. 1427 post 60)

1.1.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å stimulere til eit breitt kommunalt engasjement og ansvar innan naturforvalting. Målgruppe for ordninga er kommunane.

1.1.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot blir gitt til tiltak innan naturvern, friluftsliv, vassdragsforvaltning mv. Eksempel på tiltak er:

• Kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfald
• Tilrettelegging for friluftsliv (turvegar, opparbeiding av rekreasjonsområde osv.)
• Tilrettelegging for fisk og fiske
• Restaurering av naturverdiar som kantvegetasjon og øydelagde biotopar
• Fastsetjing av miljømål for vassførekomstar

Tilskot blir gitt med inntil 50% av kostnadene ved tiltaket. Dersom fleire tilskotsordningar under Miljøverndepartementet bidrar til tiltaket, skal samla tilskot frå miljøvernforvaltninga ikkje overstige 50% av kostnadene.

Kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfald og tiltak i tilknyting til vassdrag der staten allereie har investert i reinings- og oppryddingstiltak (jf. Aksjon Vannmiljø) vil ha spesiell prioritet i 1999.

Kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfald skal leggjast opp i samsvar med ei rettleiing frå Direktoratet for naturforvaltning. Denne rettleiinga vil bli utvikla med bakgrunn i erfaringar frå eit prøveprosjekt som involverer sju kommunar. Rettleiinga vil vere ferdig innan mars 1999.

Direktoratet for naturforvaltning vil komme tilbake til kommunane med meir informasjon rundt kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfald.

Alle tiltak som fører til fysiske inngrep i naturen skal gjevast ei naturvenleg utforming, dvs. at tiltaka blir tilpassa best mogleg til landskapsbiletet og naturmiljøet. Prinsippa om å avgrense inngrep, samle inngrep og tilpasse inngrep skal følgjast. Naturtilpassing av tiltak er omtalt i DN-handbok 3 "Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv" frå 1993 og i DN-handbok 10 "Tilrettelegging for fritidsfiske" frå 1996.

Tiltak som medfører fysiske inngrep i naturen skal samsvare med stadfesta kommunal plan, eventuelt eige kommunalt vedtak. For enkelte tiltak vil det vere hensiktsmessig å utarbeide ein detaljplan for å sikre at arealbrukskonfliktar kan avklarast gjennom ein offentleg planprosess. Følgjande dokument gir rettleiing for slikt arbeid:

• DN-handbok 6 "Planlegging av grønnstruktur"
• DN-handbok 3 "Naturvennlig tilrettelegging"
• Rettleiar "Fra plan til grønn virkelighet" frå Miljøverndepartementet
  (T-813)
• Handboka "Stier, løyper og turveger" frå Kulturdepartementet (V-0786)
• Rettleiar "Kommunal planlegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv" frå Kulturdepartementet (V-0798)

1.1.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader skal sendast til fylkesmannen.

1.1.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15 desember 1998, med unntak av søknader om tilskot til kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfald, der fristen er
15. mars 1999. Fylkesmannen handsamar søknadene innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli avslått på grunn av låge budsjettmidlar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 1999, med unntak av søknader om tilskot til kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfold, der svarfristen er 9. april 1999.

1.1.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:
• • Drift:
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleige og andre leigerutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna
• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga i kommunen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis kommunen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert. Søknadsskjema A-99 skal nyttast.

1.2 Tilskot til kommunal viltforvalting (Kap. 1425 post 60.1)

1.2.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å bidra til ei god gjennomføring av administrative viltforvaltingsoppgaver i kommunane. Målgruppe for ordninga er kommunane.

1.2.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan bli gitt til administrative utgifter (møtegodtgjersle, kostgodtgjersle, reisegodtgjersle, sekretærgodtgjersle). I 1999 vil ordninga dekkje både refusjon av utgifter i 1998 og ei rammetildeling som skal dekkje utgifter som vil kome i 1999. Ordninga er elles omtalt i rundskriv 5/93 frå DN, som er sendt kommunane tidlegare.

1.2.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til fylkesmannen.

1.2.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 1999. Dette gjeld anten søknaden gjeld krav om refusjon for utgifter som har oppstått i 1998, eller rammetilskot for å dekkje utgifter som ein venter vil kome i 1999. Fylkesmannen handsamar søknadene innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 1999.

1.2.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer.

Søknader om refusjon om administrative utgifter i 1998 skal innehalde eit oppsett over desse utgiftene, og dette oppsettet skal vere stadfesta av revisor. Søknader om ramme for utgifter ein ventar vil kome i 1999 skal innehalde eit tilsvarande oppsett. Der kommunen ventar endringar i utgiftene i høve til 1998, skal dette grunngjevast i søknaden.

Søknader skal fremjast på fastsett skjema som er sendt kommunane frå fylkesmannen. Vedlegg for utgiftspostane skal berre sendast inn dersom fylkesmannen ber om dette.

1.3 Tilskot til kommunal fiskeforvalting
(Kap. 1425 post 60.2)

1.3.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet for tilskotsordninga er å bidra til ei god gjennomføring av fiskeforvaltingsoppgåver der kommunane er delegerte ansvar etter lakse- og innlandsfisklova. Målgruppe for ordninga er kommunane.

1.3.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan gjevast til kommunar etter søknad. Prioriterte tiltak er:

• å skaffe oversyn over fiskeressursane innan kommunen, under dette kartleggje særleg viktige leveområde for fisk
• kartlegging av fiskeinteressene i kommunen til innarbeiding i kommunale planar etter plan- og bygningslova
• kartlegging av inngrep i vassdrag der føremålet er å iverksetje gjenopprettande eller kompenserande tiltak.
• kommunen si deltaking i rettighetshavarane sitt driftsplanarbeid, lokale fagråd/samarbeidsråd og andre særleg ressurskrevjande oppgåver som følgjer direkte av delegasjonen av myndigheit etter lakse- og innlandsfisklova.

1.3.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til fylkesmannen.

1.3.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. desember 1998. Fylkesmannen handsamar søknadene innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 1999.

1.3.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det ble søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnerar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:
• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter.
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for kommunen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis kommunen har tenkt å videreføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert Søknadsskjema A-99 skal nyttast.

1.4 Tilskot til handtering av fallvilt (Kap. 1425 post 65)

1.4.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med ordninga er å bidra til at fallvilt blir ivareteke i samsvar med krava i viltlova. Målgruppe for ordninga er kommunane.

1.4.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot blir gitt som full kostnadsdekking i høve til refusjonskrav frå kommunane for utgifter som har oppstått i 1998. Utgifter som blir dekte er mellom anna løn til jaktlag og utgifter til å ivareta skrottar. Ordninga er elles omtalt i rundskriv 5/93 frå DN, som er sendt kommunane tidlegare.

1.4.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader skal sendast til fylkesmannen.

1.4.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15. januar 1999. Fylkesmannen handsamar søknadene.

1.4.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer.

Søknaden skal opplyse om kva for tilfelle av fallvilt som har generert utgifter i 1998, og skal innehalde eit oppsett som viser dei totale utgiftene fordelte på utgiftstypar. dette oppsettet skal vere stadfesta av revisor.

Søknader skal fremjast på fastsett skjema som er sendt kommunane frå fylkesmannen.

1.5 Tilskot til lokale fisketiltak (Kap. 1425 post 70)

1.5.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet for tilskotsordninga er å sikre og utvikle lokale bestandar av laks, sjøaure, sjørøye og innlandsfisk og å motivere for, og betre høvet til fritidsfiske med basis i lokale bestandar av fisk. Tilskotsordninga skal støtte opp under ei driftsplanbasert forvalting.

Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes grunneigarlag og jeger- og fiskarforeiningar. I tillegg kan forskingsinstitusjonar og landsdekkjande organisasjonar, og kommunar og interkommunale organ, søkje om tilskot.

1.5.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er

• kultiveringstiltak
• fysiske tilretteleggingstiltak som skal betre moglegheitene for fiske (stiar, fiskeplassar, fiskebrygger m.v.)
• informasjon om moglegheiter for fiske, organisering av større fiskekortområde og andre tiltak for å betre tilgangen til fiske for ålmenta
• FOU-tiltak for mellom anna kartlegging av bestandsutvikling og utvikling i fritidsvanar (inkludert fritidsfiske) og anna som kan bidra til å måle effekten av ordninga
• kartlegging av biologisk mangfald i ferskvatn
• forvaltingsrelaterte forskings- og utgreiingsprosjekt som kan bidra til at fiskestammer blir bevarte og at fiskeressursane blir nytta betre.
• driftsplanlegging

Ein føresetnad er at opplegget er i samsvar med rettleiingsmateriellet som Norske Lakseelver og Norges Skogeierforbund har gjeve ut. Vidare skal brukarorganisasjonane og offentleg forvaltning (vanlegvis kommunen) få høve til å delta aktivt i arbeidet.

Driftsplanlegging kan også finansierast over Bygdeutviklingsfondet, og prosjekt der ein kan oppnå samfinansiering vil bli prioriterte.

1.5.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal fremjast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til DN.

1.5.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. november 1998. Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå, og forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. desember 1998.

Kommunen mottek og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegner av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar, innen 15. mars 1999.

1.5.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det vert blir om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:
• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leiger
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ein utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Fylkesmannen kan krevje at søknaden er basert på ein ferdig driftsplan eller stille som vilkår at driftsplan blir utarbeidd.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert

Søknader om tilskot til tekniske fiskeforsterkingstiltak skal innehalde opplysningar om området der tiltaket er lokalisert, mellom anna geografisk namn, vassdrag og arealkategori i kommuneplanen eller reguleringsplan.

Søknader om tilskot til fiskeforsterkingstiltak må ha lagt ved løyve frå grunneigar, fråsegn frå kommunen og løyve frå fylkesmannen.

Søknadsskjema A-99 skal nyttast.

1.6 Tilskot til lokale vilttiltak (Kap. 1425 post 71)

1.6.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet for tilskotsordninga er å bidra til en god gjennomføring av viltforvaltingsoppgåver og tiltak i regi av sentrale, regionale og kommunale styresmakter og enkeltpersonar, lag og organisasjonar. Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes grunneigarlag og jeger- og fiskarforeiningar . I tillegg kan forskingsinstitusjonar og landsdekkjande organisasjonar, og kommunar og interkommunale organ, søkje om tilskot.

1.6.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan gjevast etter søknad. Kvalifiserte tiltak er:

• kartlegging av viltressursane og leveromåde for vilt
• kartlegging av viltinteressene i kommunar og regionar
• innarbeiding av leveområde for vilt og viltinteressene i kommunale planar etter plan- og bygningslova
• kartlegging og iverksetjing av tiltak der føremålet er betre bestandsoversyn, oppretting og drift av lokale samarbeidsråd
• deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid
• FOU og studentoppgåver
• tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og høve til jakt
• andre særleg prioriterte viltføremål

Søknader om tilskot til tiltak som er forankra i ein driftsplan vil bli prioriterte.

1.6.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal fremjast til kommunen. Søknader om tiltak som omfatter fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til DN.

1.6.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. november 1998. Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå, forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. desember 1998.

Kommunen mottek og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegner av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 1999.

1.6.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnerar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på kostnader:
• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ein utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å videreføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert
Søknadsskjema A-99 skal nyttast.

1.7 Tilskot til erstatningar og førebyggjande tiltak
mot hjorteviltskadar (Kap. 1425 post 72)

1.7.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å bidra til at enkeltpersonar ikkje blir påførte ekstraordinære kostnader som følgje av at hjortevilt valdar skade på dyrka mark. Målgruppe for ordninga er gardbrukarar.

1.7.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan bli gitt etter søknad. Ei særskild føresegn fastsett av Direktoratet for naturforvaltning regulerer kva for tilfelle som gir grunnlag for tilskot.

1.7.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader skal sendast til kommunen.

1.7.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 1. desember i skadeåret. Kommunen handsamar søknadene i samsvar med føresegna og sender saka vidare til fylkesmannen med tilråding. Fylkesmannen tar den endelege avgjerda innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars året etter.

1.7.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

Søknader om erstatning for skadar skal dokumentere skadesituasjonen, og dette skal stadfestast av kommunen. Med det same ein skade er oppstått, pliktar den skadelidne difor å varsle kommunen, som skal sjå på skaden.

Søknad skal fremjast på eit søknadsskjema som ein kan få hos kommunen.

1.8 Tilskot til kalking og lokale fisketiltak
(Kap. 1406 post 70)

1.8.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å redusere negative effektar på det biologiske mangfaldet i vassdrag som følgje av sur nedbør, under dette å bevare og styrkje naturlege fiskestammar mellom anna som basis for hausting. Vidare skal tilskotsordninga brukast til å dokumentere effektar av sur nedbør, dokumentere effektar av gjennomførte tiltak, klarleggje behov for nye tiltak eller gje grunnlag for andre bidrag til å redusere behovet for kalking i Norge.

Målgruppe for ordninga er private organisasjonar og lag, til dømes grunneigarlag og jeger- og fiskerforeiningar. I tillegg kan forskingsinstitusjonar og landsdekkjande organisasjonar, kommunar og interkommunale organ søkje om tilskot.

1.8.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tiltak som kan få tilskot er

• kjøp av kalk
• transport og spreiing av kalk
• tekniske installasjonar for dosering av kalk
• analysar av vassprøver
• informasjon om effektar av utført tiltak og rettleiing om kalking i vatn og vassdrag
• fiskekultiveringstiltak og andre tiltak for å styrkje fiskebestandane i kalka vassdrag
• planlegging (kalkingsplanar og driftsplanlegging)
• FOU- og overvakingsprosjekt for å skaffe fagleg grunnlag for tingingar om utsleppsreduksjonar i Europa og for å følgje med verknader av avtalene
• utprøving av kalking og alternative tiltak på land (miljøtiltak i skog)
• utarbeiding av overvakingsmodellar for å sikre ei kostnadseffektiv innhenting av nødvendige miljødata i framtida

1.8.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal fremjast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til DN.

1.8.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. november 1998. Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå, og forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. desember 1998.

Kommunen mottek og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegner av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå forskingsinstitusjonar og sentralorgan i landsdekkande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 1999.

1.8.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:
• • Drift:
  • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)

• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunene sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden skal grunngi behovet for tiltaket (kjemisk og biologisk forsuringsutvikling og forsuringsstatus). Det skal opplysast om kva verknader ein ventar av tiltaket og om det trengst eventuelle fiskekultiveringstiltak. Søknaden skal også stadfeste at eit eventuelt fiske vil vere tilgjengeleg for publikum og klarleggje om tiltaket har positive verknader for friluftslivet. I tillegg skal søknaden gi eit oversyn over eventuelle andre forureiningskjelder og tekniske og fysiske inngrep knytt til vassdraget. Søknaden skal også innehalde kalkingstekniske vurderingar som effekt på nedstraums liggjande lokalitetar og tilrettelegging for maskinell kalking.

Fylkesmannen kan krevje at søknaden er basert på ein ferdig driftsplan eller stille som vilkår at driftsplan blir utarbeidd.

Dersom søknaden gjeld vidareføring av eit eksisterande kalkingstiltak, skal ein rapport om status for dette tiltaket leggjast ved søknaden. Rapporteringsskjema kan ein få hos fylkesmannen.

Søknader frå lokale organisasjonar/lag og kommunar skal fremjast på eit eige søknadsskjema som ein kan få hos fylkesmannen.

1.9 Tilskot til stimulering og motivering for friluftsliv
(Kap. 1427 post 74)

1.9.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å bidra til stimuleringstiltak og haldningsskapande arbeid for friluftsliv. Ordninga er retta mot oppfølgjing av "Revidert handlingsplan for friluftsliv mot år 2000". Målgruppa for ordninga er lokale lag og organisasjonar og Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og eventuelle andre samskipnader av landsdekkjande friviljuge organisasjonar med friluftsliv som arbeidsområde.

1.9.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Kvalifiserte tiltak er:

• Tiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i friluftslivsaktivitetar
• Tiltak retta mot barn og unge
• Tiltak som er direkte aktivitetsretta (framfor utvikling av informasjonsmateriell og kjøp av utstyr)
• Tiltak med ein plan for oppfølgjing (framfor eingongsarrangement)
• Tiltak som involverer samarbeid mellom organisasjonar og tiltak som byggjer opp viktige koordinerande funksjonar på regionalt nivå (FRIFO, barn og unge eller andre satsingsområde).

Vidare blir tiltak som rettar seg også mot andre enn organisasjonane sine eigne medlemar prioriterte.

1.9.3 Kor skal søknaden sendast

Søknader frå organisasjonar og lag på kommunenivå skal fremjast til kommunen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendast til ein av dei involverte kommunane. Søknader frå kommunar og organisasjonar på fylkesnivå skal sendast til fylkesmannen. Søknader frå sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar skal sendast til DN.

1.9.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen for lag og organisasjonar på kommunenivå er 15. november 1998. Søknadsfristen for kommunar, lag og organisasjonar på fylkesnivå og sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar er 15. desember 1998.

Kommunen mottek og vurderer søknader frå lokale lag og organisasjonar, og sender søknadene med ei tilråding om prioritering til fylkesmannen saman med eventuelle søknader frå kommunen sjølv eller på vegne av fleire kommunar. Fylkesmannen handsamar søknadene frå lokale lag og organisasjonar, kommunar og organisasjonar på fylkesnivå innafor ei budsjettramme fastsett av Direktoratet for naturforvaltning. Sjølv godt kvalifiserte søknader kan bli avslått på grunn av manglande budsjettmidlar. Direktoratet for naturforvaltning handsamar søknader frå sentralorgan i landsdekkjande organisasjonar. Alle søkjarar skal få svar innan 15. mars 1999.

1.9.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunene sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.
Søknadsskjema A-99 skal nyttast.

1.10 Sikring av friluftsområder (Kap. 1427 post 30)

1.10.1 Mål for ordninga og målgruppe

Det er i 1999 opent for søknad om statleg tilskot til sikring av friluftslivsområder. For å sikre områder til friluftsliv skaffar det offentlege til veie arealar ved erverv av eigedomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Ein nærare omtale av ordninga er gitt i rettleiing til utfylling av søknadsskjemaet.

Det viktigaste formålet med statleg tilskot til sikring av friluftslivsområder er å betre til-gjenge til friluftslivsområder for allmenn bruk. Det er vidare ein målsetting å bidra til at den norske turkulturen oppretthalder og styrkar sin posisjon som ein viktig aktivitetsform for store delar av befolkninga. Hovudmålet for friluftslivspolitikken er at friluftslivet skal styrkast som ein helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg fritidsaktivitet.

Det er kun kommunar og interkommunale friluftsråd som kan søke om midlar til sikring av friluftslivsområder, men dette bør ikkje forhindre at lokale lag, organisasjonar m.m. tar initiativ overfor kommunar/friluftsråd om å fremme sikringssøknad.

1.10.2 Kva for tiltak som kan få tilskot

Direktoratet for naturforvaltning vil prioritere søknader som er behandla og prioritert i ein kommunal prosess etter plan- og bygningslova. Dette aukar sjansen for at ulike interessar er ivareteke og at sikringa skjer som ledd i ein fullstendig plan for utvikling av friluftslivstilbodet i kommunen.

Direktoratet for naturforvaltning vil vidare prioritere areal som blir/vil bli intensivt brukt, og bør leggjast tilrette for friluftslivsformål. Det er ønskeleg å sikre områder som kommer store folkegrupper til gode. Nærområder og turvegar i og ved byar og tettstader har derfor høg prioritet.

I St meld nr 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" og Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon for 1999 framgår det at områder langs kysten på strekninga frå svenskegrensa til og med Hordaland fylke skal prioriterast, men også andre område kan vurderast.

1.10.3 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsskjema med rettleiing kan ein få hos fylkesmannen.

Søknad om statlege midlar til sikring av friluftslivsområder må fremjast for fylkesmannen på standard søknadsskjema (B-99) innan 15. desember.

1.10.4 Forkjøpsrett og vilkår etter konsesjonslova

Konsesjonslova av 31. mai 1974 nr. 19 gir kommunen og staten eit høve til å nytta offentleg forkjøpsrett på eigedommar som er viktige for friluftsliv for allmenta.

Kommunen sin forkjøpsrett til friluftslivsformål må nyttast innan 3 månader etter at kommunen har motteke konsesjonssøknaden, og er i denne samanheng begrensa til å gjelde eigedommer som er lagt ut til anna enn landbruksformål i godkjent reguleringsplan.

Direktoratet for naturforvaltning har Staten sin forkjøpsrett til friluftslivsformål, og må nyttast innan 3 månader etter at kommunen har oversendt konsesjonssaken til fylkesmannen sin landbruksavdeling. Staten sin forkjøpsrett er ikkje begrensa til eigedommer som omfattes av godkjent reguleringsplan, og kan nyttast til fordel for kommunen.

Konsesjonslova gir også høve til å stille konsesjonsvilkår for å sikre publikum sine friluftslivsinteresser. Slike vilkår kan kun bli vedteke av landbruksstyresmaktene, men blir ofte fulgt opp etter tilråding fra kommunen, fylkesmannen og/eller DN. Slike vilkår kan gå ut på forbod mot ytterlegare bygging og/eller adgang til å leggje til rette for publikum (fortøyningsinnretninger for båtar, søppelstativ, toalett, anlegg av sti/turveg m.v). Det kan også fastsetje vilkår om at delar av eigedommen skal avhendast til kommunen eller staten v/Direktoratet for naturforvaltning. Hvis slike vilkår vil kunne føre med seg kostnader for staten, må vilkåret bli godkjent av Direktoratet for naturforvaltning.

For at Direktoratet for naturforvaltning skal få høve til å vurdere statleg forkjøpsrett eller tilråde vilkår i konsesjonssakar, må dette på førehand være tilrådd av kommunen. Dette har samanheng med at fylkesmannen sin landbruksavdeling ikkje kan oversende alle konsesjonssaker til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet for naturforvaltning vil forvente aktiv medverknad frå den aktuelle kommune i slike saker, da gjennomføring av forkjøp eller konsesjonsvilkår ofte medfører en del arbeid.

P.g.a tidsfristane i konsesjonslova kan slike saker fremjast overfor fylkesmannen/Direktoratet for naturforvaltning heile året; de er altså ikkje avgrensa av dei ordinære tidsfristar for statleg tilskot.

1.11 Tiltak i naturvern- og friluftslivsområde
(Kap. 1426 post 31)

1.11.1 Mål for ordninga

Ordninga skal dekkje dei utgiftane staten har i samband med å legge til rette og skjøtte av statlege naturvern- og friluftslivsområde. Kommunar og interkommunale friluftsråd kan søkje, men den daglege drifta kan også ein frivillig organisasjon ta hand om.

1.11.2 Kva for tiltak kan få tilskot

I område som er sikra med statlege friluftslivsmidlar kan staten det blir gitt midlar til å finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehald og skjøtsel. Aktuelle tiltak er til dømes informasjonstavler, tilrettelegging for funksjonhemma, opparbeiding av turvegar og turstigar, plassar for parkering, toalett og renovasjonsordning, badebrygge, anlegg av plen og liknande. DN-handbok 3 "Naturvennlig tilrettelegging" og DN-handbok 4 "Friluftsområder - offentleg sikring og forvaltning" gjev rettleiing, idear og tips om arbeidet. Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen kan og gje rettleiing om aktuelle tiltak.

1.11. 3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til fylkesmannen.

1.11.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er 15.desember 1998. Fylkesmannen handsamar søknadene og skal gje melding til søkjar om utfallet innan 15.mars 1999.

1.11.5 Krav til innhald i søknaden

Søknaden skal innehalde kva for statleg sikra friluftslivsområde det gjeld og skal innehalde ei skisse av tiltaket/tiltaka (kan vere skriftleg, teikningar er ikkje naudsynt), framdriftsplan og budsjett. Kommune/interkommunalt friluftsråd bør utarbeide fleirårige handlingsplanar for dei løpande driftsoppgåvene i dei statlege friluftslivsområda.

Søknadsskjema A-99 skal nyttast.

2. Tilskot til kultuminnetiltak og kulturlandskapstiltak

2.1 Tilskot til kulturlandskapstiltak som ivaretar biologisk mangfald i kulturlandskapet (Kap. 1427 post 76)

2.1.1 Mål for ordninga og målgruppe

Målet med tilskotsordninga er å ta vare på verdifulle kulturlandskap med særleg verdi for biologisk mangfald, som gamle kulturmarker. Det nasjonale registreringsarbeidet har gitt kunnskap om slike områder. Målgruppe er grunneigarar, gardbrukarar, foreiningar, organisasjonar og lag, kommunar og fylkeskommunar, eller alle som er eigar(ar) av viktige areal med biologisk mangfald i kulturlandskapet, eller har kontrakt med eigar(ar) av slike areal.

2.1.2 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot kan bli gitt til forvalting av spesielle og marginale områder der ein finn særlege grunnar til å bidra til at biologisk mangfald blir ivaretatt, og der området ikke er kvalifisert for støtte gjennom landbruket sine verkemiddel. Tilskot kan gis både som årlege tilskot over ein fast periode og eingongstilskot til enkeltståande tiltak.

Tilskot kan bli gitt til tiltak innafor følgjande kategoriar:

• Oppretthalding av drift/driftsform

Dette gjeld oppretthalding av ulike tradisjonelle driftsformer som har skapt særeigne leveområde for plante- og dyreliv (gamle kulturmarker eller nøkkelområde). Dette gjeld vidare område med ulik slått og beite, eller kombinasjonar av desse, setring, haustingsmetodar av treslag som lauving og rising, andre spesielle driftsformer i jordbruket.

• Skjøtsel og vedlikehald

Dette gjeld verdifulle areal/nøkkelområde som har gått ut av kontinuerlig drift i seinare år, men som ved ulike vedlikehalds- og skjøtselstilstiltak kan oppretthalde sin økologiske funksjon og vere viktig for biologisk mangfald. Både eingongstiltak og gjentatte tiltak kan få tilskot. Døme på tiltak er rydding av gjengrodde opne arealer, årleg eller periodevis slått og/eller beite, anna form for hausting eller brenning. Skjøtsel på øyer og holmar ved hjelp av sau er aktuelt. Her inngår også anna nødvendig vedlikehald i tillegg til den økologiske skjøtselen som gjerding m.v.

• Restaurering og etablering

Dette gjeld restaurering av areal/nøkkelområde med lang kontinuitet, men som har vore ute av drift så lenge at ein ekstra innsats trengst for å gjenopprette og redde økologisk funksjon og viktigheit for biologisk mangfald. Tilskot vil bli retta mot særleg verdifulle areal. Ei slik restaurering vil krevje ressursar over tid, og eit fastsett opplegg for vidare skjøtsel og vedlikehald. Areal/nøkkelområde eller kulturmarker med lang kontinuitet, som dei gamle ugjødsla slåtte- og beitemarkene, vil etter 30 år utan bruk framleis kunne ha det biologiske mangfaldet intakt. Restaurering av dammar kan inngå her.

Tilskot til etablerering av nye "nøkkelområde" i kulturlandskapet kan gis i helt spesielle tilfelle, til dømes til etablering av nye "nøkkelområde" som blir viktige for å oppretthalde det biologiske mangfaldet i andre gamle nøkkelområde i nærleiken. Eksempel kan være våtmarker, bekkar, dammar, ulik kantvegetasjon langs vassdrag m.v., som fungerer som spreiings- eller forflyttingskorridorar.

2.1.3 Kor skal søknaden sendast

Alle søknader skal sendast til fylkesmannen. Søknader om tiltak som omfattar fleire kommunar skal sendsat til ein av dei involverte kommunane, som koordinerer ei fråsegn frå kommunane og sender søknaden med tilråding til fylkesmannen.

2.1.4 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfrist til fylkesmannen er 1. april 1999, med mindre fylkesmannen fastset ein annan frist. Denne fristen skal da kunngjerast i regional og lokal dagspresse.

Fylkesmannen handsamar søknadene og gir ei tilråding til Direktoratet for naturforvaltning innan 20. mai 1999. Kulturlandskapsgruppene i fylket er føresett å skulle delta i vurdering av søknadene, slik at søknadene evt. kan samordnast med andre prosjekt og tilskotsordningar. Direktoratet for naturforvaltning fastset budsjettrammer til fylkesmennene innan 1. juni 1999. Fylkesmennene skal gi søkjarane svar innan 20. juni 1999 og skal følgje opp tilsagna som blir gitte.

2.1.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnerar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.
• Dokumentasjon av området sin verdi for biologisk mangfald (oversyn over naturtypar/vegetasjon og eventuelt plante- og dyrearter).

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • arige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunene sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.
Søknader skal fremjast på eit eige søknadsskjema som ein kan få hos fylkesmannen (miljøvernavdelinga).

2.2. Tilskot til vern og sikring av freda og verneverdige bygningar (Kap. 1429 post 72.2)

2.2.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal bidra til vern og sikring av freda og verneverdige bygningar og anlegg.

Målgruppe for ordninga er eigarar av freda eller verneverdige bygningar og anlegg. Eigar kan vere ein privatperson, ei stifting, styret i ein foreining eller eit sameige, eit kyrkjesokn eller liknande.

2.2.2 Tiltak som kan få tilskot

Midlane skal brukast til større vedlikehalds- og restaureringsarbeid, prioriterte oppgåver initiert av Riksantikvaren, store oppgåver av nasjonal verdi, og tiltak i samband med nye fredingssaker. Det blir lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse og bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar.

2.2.3 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast fylkeskommunane for vurdering og prioritering før den blir sendt Riksantikvaren (RA) til handsaming. RA kan sjølv initiere viktige tiltak innafor særlege satsingsområde utan at det har vore søkt på førehand. Det er også mogleg for fylkeskommunane på vegner av eigarar å søkje om midlar til større oppgåver for kulturminne som har nasjonal verdi.

2.2.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er ved årsskiftet 1998/99.

2.2.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomført.
• Samarbeidspartnerar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • arige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunene sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den m&ari ng; også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

2.3. Tilskot til kystkultur og fartøyvern (Kap. 1429 post 72.4)

2.3.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal bidra til å sikre og sette i stand eit representativt utval faste kulturminne langs kysten, og eit representativt utval fartøy.

Målgruppe er eigarar (enkeltpersonar, stiftingar, kommunar o.l.) av freda og verneverdige bygningar/anlegg langs kysten og av verneverdige fartøy.

2.3.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot blir gitt til utvalde kulturminne som inngår i verneplanar, eller som blir vurderte å ha høg verneverdi. Det blir lagt vekt på å bruke tilskotsmidlane til konkrete tiltak til sikring og istandsetjing, og til forvalting, drift og vedlikehald etter antikvariske retningslinjer. Bruk av tradisjonelle materialer, teknikkar, handverk, dessutan opplæring og kunnskapsoppbygging, er viktige grunnar for tildeling av tilskot.

2.3.3 Kor skal søknaden sendast

Når det gjeld kystkultur skal søknad sendast fylkeskommunane for vurdering og prioritering før den blir sendt Riksantikvaren til handsaming. Fylkeskommunane kan nokre gonger vere ansvarlege for utbetaling, oppfølgjing og kontroll av arbeida. Når det gjeld fartøyvern skal søknad sendast til Riksantikvaren for vurdering og prioritering.

2.3.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er ved årsskiftet 1998/99.

2.3.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigejutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunene sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må ogsågjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

2.4 Tilskot til kulturlandskap for vedlikehald av kulturmiljø, prosjekt (Kap. 1429 post 72.5)

2.4.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal bidra til å ivareta og sikre verdifulle kulturlandskap.

Tilskot blir gitt til private eigarar og brukarar, interesseorganisasjonar, lokal og regional forvaltning.

2.4.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot kan brukast til vern, formell sikring og vedlikehald av kulturmiljø. Tilskot blir gitt til praktiske, konkrete prosjekt "i felt". Prosjekt som gir effekt til samordning og samspel skal prioriterast, men tilskot blir også gitt til samarbeidsprosjekt som har overføringsverdi, og som ikkje er omfatta av andre myndigheiter sine vanlege tilskotsordningar.

2.4.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast Riksantikvaren.

2.4.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er ved årsskiftet 1998/99.

2.4.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ein utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å videreføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert

2.5 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne og miljø (Kap. 1429 post 72.8)

2.5.1 Mål for ordninga og målgruppe

Tilskotsordninga skal sikre og sete i stand eit representativt utval tekniske og industrielle kulturminne.

Målgruppe er eigarar (enkeltpersonar, stiftingar, kommunar o.l.) av freda og verneverdige bygningar og anlegg av teknisk/ industrielt slag.

2.5.2 Tiltak som kan få tilskot

Tilskot blir gitt til utvalde kulturminne som inngår i verneplanar, eller som blir vurderte å ha høg verneverdi. Det blir lagt vekt på å bruke tilskotsmidlane til konkrete tiltak til sikring og istandsetjing, og til forvalting, drift og vedlikehald etter antikvariske retningsliner. Bruk av tradisjonelle materialer, teknikkar og handverk. Opplæring og kunnskapsoppbygging, er viktige grunnar for tildeling. Heilskaplege miljø med bygningar, anlegg og produksjonsutstyr blir prioriterte. Er det mogelg med tilrettelegging og formidling for publikum, blir dette tillagt vekt. Tiltaka skal gjerast i samarbeid med kulturstyresmaktene.

2.5.3 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast fylkeskommunane for vurdering og prioritering før den blir oversendt Riksantikvaren (RA) til behandling. Fylkeskommunane kan nokre gonger vere ansvarleg for utbetaling, oppfølging og kontroll av arbeida.

2.5.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er ved årsskiftet 1998/99.

2.5.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt. kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

2.6 Tilskot til mellomalderbygningar og anlegg
(Kap. 1429 post 72.3)

2.6.1 Mål for ordninga og målgruppe

Midlane skal brukast til å verne og sikre automatisk freda bygningar og ruinar frå mellomalderen.

Målgruppe er eigarar og forvaltarar (private, sokneråd, frivilige organisasjonar og kommunar) av bygningar og ruinar frå mellomalderen.

2.6.2 Tiltak som kan få tilskot

Midlane skal brukast til istandsetjing, vedlikehald og konservering av automatisk freda bygningar og ruinar frå mellomalderen.

2.6.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til Riksantikvaren

2.6.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er årsskiftet 1998/99

2.6.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnerar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunene sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ein utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å videreføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

2.7 Tilskot til forvalting og vedlikehald av freda kulturminne (Kap. 1429 post 72.2)

2.7.1 Mål for ordninga og målgruppe

Midlane skal brukast til å dekke tilskot til private som utløyser tiltak som kan dekkjast av tilskotsmidlane etter § 10 i kulturminnelova, og til vern/ vedlikehald av arkeologiske kulturminne inkludert sikring av bergkunst.

Målgruppe er private som utløyser tiltak i samband med arkeologiske undersøkingar, dei arkeologiske musea, forskingsinstitusjonane og fylkeskommunane.

2.7.2 Tiltak som kan få tilskot

I hovudsak blir det gitt tilskot til

• private som utløyser tiltak i samband med arkeologiske undersøkingar
• dei arkeologiske musea, forskingsinstitusjonane og fylkeskommunane slik at dei kan utvikle kunnskap og utføre tiltak som gjeld vedlikehald av arkeologiske kulturminne. Ut år 2005 skal bergkunst sikrast slik det er sagt i prosjektplanen til Riksantikvaren.

2.7.3 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast Riksantikvaren.

2.7.4 Søknadsfrist

Søknadsfristen er årsskiftet 1998/99.

2.7.5 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ein utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

3. Tilskot og låneordningar til forureiningsområde

3. 1 Lokal Agenda 21, tilskot til utvikling av miljøvenlege lokalsamfunn (Kap. 1441 post 62)

3.1.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å utvikle miljøvenlege lokalsamfunn i kommunane i tråd med Lokal Agenda 21.

3.1.2 Målgruppe

Målgruppe er kommunane i samarbeid med lokalt næringsliv, friviljuge organisasjonar og hushald.

3.1.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Tilskot skal primært knytast til følgjande område: Klima inkludert energi og transport, fastsetjing av miljømål for førekomstar av vatn på forureiningsområdet, avfall, miljøomsyn ved drift om kommunen si eiga verksemd, mellom anna energibruk, offentlege innkjøp, transport, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Andre område kan bli vurdert.

3.1.4 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast Statens forureiningstilsyn, som administrerer ordninga.

3.1.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er sett til 1. mars 1999.

3.1.6 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det vert blir om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.
• • Finansiering spesifisert på:
  • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Administrative utgifter:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift og pensjon
  • forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Andre utgiftar

• Tilskotet kan ikkje nyttast til investeringar

Søknaden må vere forankra i leiinga i kommunen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis kommunen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

3. 2 Tilskot til planlegging og investering i kommunale avløpsanlegg (Kap. 1441 post 63)

3.2.1 Mål for ordninga

Ordninga skal bidra til fortgang i utbygginga av reinseanlegg for kommunale avløp slik at ein kan nå målsetjingane om reduksjonar av utsleppa, og til å jamne ut kommunane sine kostnader pr. abonnent i samband med gjennomføring av pålagde reinsekrav.

3.2.2 Målgruppe

Målgruppa for ordninga er kommunane og kommunale og interkommunale selskap.

3.2.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Det vil ikkje bli gitt nye tilsegner om tilskot under ordninga i 1999. Løyvinga vil bli nytta til å utbetale tilsegn som allereie er gitt.

3.3 Lån til investeringar i kommunale avløpsanlegg

Noregs kommunalbank (NKB) gir lån til fullfinansiering av investeringane på avløpssektoren.

NKB kan tilby følgjande rentegrupper:

Kommunane kan kontakte NKB for meir informasjon om gjeldande lånevilkår.

Søknadsskjema for lån kan ein tinge frå NKB.

3. 4 Tilskot til Aksjon jærvassdrag (Kap. 1441 post 64)

3.4.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å bidra til å betre miljøkvaliteten i og ved jærvassdraga. Statsstøtte til landbrukstiltak blir dekka over Landbruksdepartementet sitt budsjett.

3.4.2 Målgruppe

Ordninga gjeld kommunane Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes, Sola og Time, interkommunale selskap i desse kommunane og Rogaland fylkeskommune som er sekretariat for aksjonen.

3.4.3 Kva for tiltak kan få tilskot

For å få tilskot må prosjektet kunne setjast i gang i 1999, dvs. at naudsynte kommunale vedtak må vere fatta før søknaden blir sendt, eventuell ekspropriering må vere gjennomført, prosjektet må vere innarbeidd i kommunen sitt budsjett, naudsynt planlegging må vere gjort mm. Tilsegn om tilskot blir gitt som %-del av den totale kostnaden til prosjektet/tiltaket avgrensa av ei øvre kostnadsramme.

Ved fordeling av tilskot vil det bli lagt vekt på følgjande:

• Kommunale avløpstiltak skal prioriterast.
• For søknader som gjeld forbetring av kvaliteten på vatn skal handlingsplanen til aksjonen, kommunen sitt val av miljømål og tiltakspakkar eller tiltak med tilsvarande kostnadseffektivitet leggjast til grunn. Kommunale avløpstiltak og tiltak i spreidd busetnad skal prioriterast og gis inntil 20 % tilskot.
• Tiltak for å leggje til rette for friluftsliv, restaurering av kulturminne og restaurering/brakklegging av sikra naturområde blir gitt inntil 50 % tilskot.
• Planlegging, informasjonstiltak og sekretariat i fylkeskommunen blir gitt inntil 25 % tilskot.

Den kommunale andelen må utgjere minst 50 % av kostnadene.

3.4.4 Kor skal søknaden sendast

Kommunane sender søknaden i 3 eksemplar til fylkesmannen i Rogaland. Ufullstendige søknader vil bli returnert. Det blir føresett at søknaden blir sende frå kommunen sin sentraladministrasjon.

3.4.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er sett til 15. februar 1999. Fylkesmannen i Rogaland vil så sende ut tilsegn ca. 15. april 1999.

3.4.6 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for kommune. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis kommunen har tenkt å videreføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

3.5 Tilskot til utvikling av produkt og bygg som er meir effektive med omsyn til miljø (Kap. 1441 post 72)

3.5.1 Mål for ordninga

Ordninga skal stimulere til eit meir effektivt produksjons- og forbruksmønster med omsyn til miljø, med særleg vekt på utvikling og bruk av produkt og bygg, og teknologi som førebyggjer og/eller reduserer miljøproblem.

3.5.2 Målgruppe

Ordninga gjeld for prosjekt til nytte for næringslivet.

3.5.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Ved fordeling av tilskot vil det bli lagt vekt på følgjande:

• om prosjektet tek utgangspunkt i vurderingar av livssyklus
• om prosjektet bidreg til redusert innhald av helse- og miljøfarlege kjemikaliar
• om prosjektet bidreg til reduserte utslepp av klimagassar, materiell ressursbruk og energibruk
• i kor stor grad det blir lagt til rette for miljøvenleg åtferd i bruk
• om prosjektet bidreg til reduserte avfallsmengder, auka gjenvinning og redusert innhald av helse- og miljøfarlege kjemikaliar i avfallet

Ein kan og gi tilskot til tiltak som fremjar løysingar som er effektive med omsyn til miljø gjennom resultatspreiing, kompetanseutvikling og utvikling/bruk av metodar og verktøy.

3.5.4 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast til Statens forureiningstilsyn, som administrerer ordninga.

3.5.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er sett til 15. februar 1999.

3.5.6 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetmader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
• Andre utgifter
• • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Føretaket sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonenhar tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

3. 6 Tilskot til biloppsamlingssystemet (Kap. 1441 post 73)

3.6.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å sikre forsvarleg innsamling og handsaming av bilvrak for heile landet.

3.6.2 Målgruppe

Oppsamlingsplassar som er godkjende av fylkesmannen og operatørane som driv pressing og transport av vraka etter avtale med Statens forureiningstilsyn, kan få tilskot.

3.6.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir gitt tilskot på 175 kr/vrak for å gjennomføre pålagde miljøverntiltak i samband med mottak av vrak på oppsamlingsplassane.

Det blir og gitt tilskot til pressing og transport av vraka.

3.6.4 Kor skal søknaden sendast

Biloppsamlingsplassane sender sine vrakmeldingar til Oslo distriktstollstad. Presse- og transportoperatørane sender fakturaer på oppdrag som er utført til Statens forurensingstilsyn.

3.6.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Biloppsamlingsplassane sender den 1. og 15. kvar månad inn vrakmeldingane sine. Presse- og transportoperatørane sender ein gong i månaden inn fakturaer stadfesta av revisor på oppdrag som er utført.

3.6.6 Krav til innhald i søknaden

Godkjende biloppsamlingsplassar sin rett til å få tilskot følgjer av Stortingets bevillingsvedtak. Vrakmeldingar er grunnlag for utbetaling. Fakturaene frå Presse- og transportoperatørar dannar saman med prisen på shredderjern grunnlag for utbetaling av transporttilskot. Pressetilskotet blir avtala kvart tredje år på bakgrunn av avtalar inngått etter tilbod.

3. 7 Utbetaling av pant for bilvrak (Kap. 1441 post 75)

Det er fastsett eiga forskrift om utbetaling av vrakpant ("Forskrift om utbetaling av vrakpant for biler og beltemotorsyklar").

3.7.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å påverke bileigarane til å levere utrangerte bilar til godkjent oppsamlingsplass slik at bilvraka blir handsama på ein forsvarleg måte og kan gjenvinnast.

3.7.2 Målgruppe

Målgruppa er alle bileigarar.

3.7.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir utbetalt pant med 1500 kr for innlevering av bilvrak og beltemotorsyklar til godkjent oppsamlingsplass.

3.7.4 Kor skal søknaden sendast

Vrakpanten blir utbetalt av Oslo distriktstollstad på grunnlag av meldingar om mottekne vrak innsendt frå dei vel 130 oppsamlingsplassane i
landet.

3.7.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Utbetaling av vrakpant skjer fortløpande.

3.7.6 Krav til innhald i søknaden

Rett til utbetaling følgjer av Stortingets bevillingsvedtak. Meldingar om mottekne vrak er grunnlag for utbetaling.

3. 8 Refusjon av smøreoljeavgiften (Kap. 1441 post 76)

Denne ordninga er ikkje ei ordinær tilskotsordning, men ei rein refusjonsordning

3.8.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å stimulere til auka innlevering av spillolje til godkjent handsaming.

3.8.2 Målgruppe

Refusjonen blir utbetalt til større mottaksanlegg (19 mottak i alt) som har godkjenning frå Statens forurensingstilsyn.

3.8.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Det blir utbetalt ein refusjon på 1,80 kroner pr. liter spillolje (dvs. brukt smøreolje) som har krav på refusjon og blir levert til godkjent handsaming. Det er berre spillolje som stammar frå smøreolje det i si tid vart betalt smøreoljeavgift på som har krav på refusjon.

3.8.4 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til Statens forureiningstilsyn.

3.8.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Det er utarbeidd eit standard søknadsskjema. Det er ingen fristar.

3.8.6 Krav til innhald i søknaden

Det vert kravd at søkjarane har løyve etter spesialavfallforskrifta, har godkjent tankanlegg, og følgjer dei prosedyrane som gjeld for ordninga.

3. 9 Tilskot til oppbygging av kompetanse og informasjon om miljøvenleg produksjon og forbruk. Drifts- og prosjekttilskot til spesifiserte verksemder som ikkje er statlege (Kap. 1441 post 70)

3.9.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å påverke mønsteret for produksjon og forbruk gjennom å byggje opp og spreie kompetanse om produksjon og forbruk som er miljøvenleg, særleg når det gjeld helse- og miljøfarlege kjemikaliar og handsaming av avfall. Det blir og gitt driftstilskot til utvikling av standardar for innsamling og presentasjon av miljødata og til oppbygging av nasjonal kompetanse når det gjeld vatn- og avløpssektoren.

3.9.2 Målgruppe

Stiftelsen for berekraftig produksjon og forbruk (GRIP senter), Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning AS (NORSAS), stiftinga Miljømerking i Noreg, Norsk allmennstandardisering (NAS), Norsk vann- og avløpsverkforening (NORVAR) kan søke om tilskot under denne ordninga.

3.9.3 Kva for tiltak kan få tilskot

GRIP Senter skal medverka til berekraftig produksjon og forbruk ved å utvikle og spreie metodar som sameiner auka verdiskaping med lågare ressursbruk og belasting på miljøet. NORSAS skal vere ein sentral institusjon m.o.t. å samle inn, vurdere og formidle vidare informasjon om avfall og avfallshandsaming. Stiftinga Miljømerking i Noreg skal stimulere næringslivet si satsing på å utvikle meir miljøvenlege produkt. NAS kan få tilskot til utvikling av standardar, innsamling og presentasjon av miljødata og NORVAR kan få tilskot til oppbygging av nasjonal kompetanse når det gjeld vatn- og avløpssektoren.

3.9.4 Kor skal søknaden sendast

Søknaden skal sendast til Miljøverndepartementet.

3.9.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Det er ikkje nokon serskilt søknadsfrist.

3.9.6 Krav til innhald i søknaden

Det vert fastsett retningsliner for støtte til organisasjonane under denne ordninga.

3. 10 Tilskot til oppbygging av kompetanse og informasjon om miljøvenleg produksjon og forbruk. Tilskot til avfallstiltak (Kap. 1441 post 70)

3.10.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å bidra til å byggje opp kompetanse når det gjeld avfall og å leggje til rette infrastrukturen for auka gjenvinning av avfall og forsvarleg handtering av spesialavfall.

3.10.2 Målgruppe

Alle private bedrifter og organisasjonar kan søkje om tilskot.

3.10.3 Kva for tiltak kan få tilskot

Søknader til prosjekt som bidreg til å fremje nye og meir berekraftige løysingar for avfallshandsaming og til å oppfylle Stortinget sine vedtekne målsetjingar for spesialavfall vil bli prioriterte.

3.10.4 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast til Miljøverndepartementet.

3.10.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Det er ikkje fastsett særskilt søknadsfrist.

3.10.6 Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for kommunen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis kommunen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

3.11 Låneordning - Statens miljøfond

Statens Miljøfond blei oppretta frå og med 1998. Fondet er ei låneordning som Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvaltar for Miljøverndepartementet.

3.11.1 Mål for ordninga

Målet for ordninga er å sikre finansiering av prosjekt som elles ikkje ville bli finansiert i kapitalmarknaden ut frå reint bedriftsøkonomiske vurderingar og som bidreg til å redusere utslepp av klimagassar og andre utslepp som er skadelege for miljøet.

3.11.2 Målgruppe

Både offentlege og private verksemder kan søke lån i ordninga.

3.11.3 Kva for tiltak kan få lån

Det vil bli gitt lån både til investering i og vidareutvikling av miljøteknologi. Det kan bli gitt lån til prosjekt som rettar seg inn mot å betra produkt og til prosjekt som rettar seg inn mot å betra produksjonsprosessar.

Prosjekta skal bidra til å gjere synleg korleis nye løysingar med omsyn til miljø kan bli teke i bruk

3.11.4 Kor skal søknaden sendast

Søknad skal sendast til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

3.11.5 Søknadsfrist og sakshandsaming

Det er ikkje fastsett særskilt søknadsfrist. Finansiering av prosjekt vil bli sett i samanheng med andre verkemidlar i SND. I tillegg vil SND ha nær kontakt med Statens forureinsingstilsyn (SFT) som vil utføra ei miljøfagleg vurdering av prosjekta, Noregs vassdrags- og energiverk (NVE), Noregs forskingsråd (NFR) og andre instansar som forvaltar offentlege ordningar for å fremje miljøteknologi.

3.11.6 Krav til innhald i søknaden

A. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.
• kort om verksemda (aktivitet og eigarstruktur)

B. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet
• Venta miljøverknad (miljøeffekt av prosjektet, som skal omfatte både miljøvinstar og evt. auka miljøulemper i form av klimagassar og andre miljøskadelege utslepp.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.
• Samarbeidspartnarar.
• Opplysningar om råvaretilgang og marknad
• Økonomisk og finansiell informasjon, pantetryggleik

C. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

Prosjektets kapitalbehov:

• investeringar
• driftsfinansiering
• utviklingskostnader
• Budsjett
• Vurdering av lønsemd

Planlagt finansiering spesifisert på:

• eigenkapital
• lån frå bank
• offentlege tilskot/stønad (departement, direktorat, kommunar, andre)
• Statens miljøfond/SND

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

4. Tilskot til regional og lokal planlegging

4.1. Lokal Agenda 21 - tilskot til tiltak i organisasjonar sin regi (Kap. 1463 post 74)

4.1.1. Mål for ordninga

Utvikle nettverk og samarbeid for å omsetje lokalt engasjement til miljøpolitisk handling, i tråd med Fredrikstad--erklæringa.

4.1.2. Målgruppe

Målgruppa er organisasjonar og institusjonar i deira arbeid med lokal Agenda 21.

4.1.3. Kva for tiltak kan få tilskot

Det vert gjeve tilskot til utgreiingar, opplæringstiltak, formidlingsprosjekt, planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak. Det vert lagt vekt på tiltak som fremjer samhandling og som kan nå barn og unge.

4.1.4. Kor skal søknaden sendast

Av dei ca 18 mill kr som er løyvd over denne posten er ca 15,5 mill kr øyremerka til oppbygginga av dei regionale knutepunkta i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og andre sentrale samarbeidspartnarar av verdi for LA 21 prosessen. Søknader tilknytte desse 15,5 mill kr skal sendast Miljøverndepartementet.

• tiltak som fremjer forståinga for kulturminnene og kulturmiljøene sin verdi og samfunnsnytte i LA 21 samanheng skal sendast til Riksantikvaren, som har 750.000 kr til fordeling til slike tiltak.
• tiltak som integrerer biologisk mangfald, friluftsliv og grønnstruktur i LA 21 skal sendast Direktoratet for naturforvaltning, som har kr 750.000 til fordeling til slike tiltak.
• tiltak som integrerer næringsliv og forbrukarar i LA 21 innan desse områda: energi og klima, materielt forbruksmønster, avfall og gjenvinning og helse- og miljøfarlege stoff skal sendast Statens forureiningstilsyn, som har 750.000 kr til fordeling til slike tiltak.

4.1.5. Søknadsfrist og sakshandsaming

Søknadsfristen er sett til 1 mars 1999.

4.1.6. Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer, evt. organisasjonsnr. i Brønnøysundregistra.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
• Investeringar:
• • varige driftsmidlar
  • anna

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Kommunane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for organisasjonen/institusjonen. Søknaden må også innehalde ei utgreiing for korleis organisasjonen / institusjonen har tenkt å videreføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

4.2. Lokal Agenda 21 og utvikling av miljøvennlege byar og tettstad (Kap. 1463 post 63)

4.2.1. Mål for ordninga og målgruppe

Fremje lokal Agenda 21 og modellar for utvikling av miljøvenlege byar og tettstad. Målgruppa er alle kommunar.

4.2.3. Kva for tiltak kan få tilskot

Det vert gjeve tilskot til utgreiingar, formidlingsprosjekt, planar og konkrete tiltak som vil fremje lokal Agenda 21 og utviklinga av miljøvenlege byar og tettstader.

Tilskotsordninga er knytt til:

• LA 21-tiltak i tråd med Fredrikstaderklæringa
• Miljøbyprogrammet (Fredrikstad, Kristiansand, Tromsø, Bergen og Miljøbyen Gamle Oslo)
• Samarbeidsforum for storbyutvikling (Stavanger, Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo)

4.2.4. Kor skal søknaden sendast

Av dei totalt 12,7 mill kr som er løyvd over denne posten er ca 11,5 mill kr øyremerka byane som er med i Miljøbyprogrammet og Samarbeidsforum for storbyutvikling (sjå ovanfor) og ca 1 mill kr til LA 21 tiltak.

Søknader som gjeld Miljøbyprogrammet og Samarbeidsforum for storbyutvikling blir å sende Miljøverndepartementet.

• tiltak som fremjer forståinga for kulturminnene og kulturmiljøene sin verdi og samfunnsnytte i LA 21- samanheng skal sendast til Riksantikvaren, som har 0,5 mill kr til fordeling til slike tiltak.

• tiltak som integrerer biologisk mangfald, friluftsliv og grønnstruktur i LA 21 skal sendast Direktoratet for naturforvaltning, som har 0,5 mill kr til fordeling til slike tiltak.

Sjå også Kap. 1441 post 62 Lokal Agenda 21, tilskot til utvikling av miljøvenlege lokalsamfunn

4.2.5. Søknadsfrist og sakshandsaming

De deltakande kommunane i Miljøbyprogrammet og Samarbeidsforum for storbyutvikling får særskilde brev om søknadsfrist.

Søknadsfristen på LA 21- tiltak er sett til 1 mars 1999.

4.2.6. Krav til innhald i søknaden

I. Krav til identifikasjon av søkjar

• Namn, adresse, evt kontaktperson.
• Telefonnummer.
• Bank- eller postgirokontonummer.

II. Krav til fagleg beskriving av prosjektet / tiltaket som det blir søkt om pengar til:

• Mål med prosjektet, kven har nytte av prosjektet.
• Venta resultat.
• Korleis prosjektet er planlagt gjennomførd.
• Samarbeidspartnarar.
• Framdriftsplan for prosjektet.
• Kva for faglege føresetnader søkjar har for å gjennomføre prosjektet.

III. Krav til økonomisk beskriving av prosjektet:

• Utgifter spesifisert på:

• Drift:
• • Løn inkl. arbeidsgjevaravgift
  • Forbruksmateriell
  • Reiser, transport, opphald
  • Konsulenthjelp
  • Husleiger og andre leigeutgifter
  • Andre utgifter

• Finansiering spesifisert på:
• • Miljøverndepartementet/fagdirektorat
  • Andre departement/direktorat
  • Organisasjonane/institusjonane sitt eige bidrag
  • Anna spesifisering

Søknaden må vere forankra i leiinga for kommunen. Søknaden må også innehalde ein utgreiing for korleis kommunen har tenkt å vidareføre tiltaket når prosjektstøtta fell bort, og den må også gjere greie for korleis ein vil rapportere og formidle resultat og erfaringar til aktuelle brukarar, gjerne i samarbeid med andre og i popularisert form.

Dersom søknaden inneheld fleire prosjekt, må kvart prosjekt bli spesifisert.

5. Søknadsskjema

• Søknadsskjema for naturforvaltingstiltak er stiftet inn i midten av rundskrivet: Søknadsskjema A-99.
• Søknadsskjema som gjeld forureiningsordningar må ein kontakte SFT for å få tilsendt.
• Søknadsskjema for sikring av friluftslivsområdar i søknadsskjema B-99, må ein kontakte fylkesmannen for å få tilsendt.

6. Adresseliste

Direktorat

• Statens forurensningstilsyn

• Direktoratet for naturforvaltning

• Riksantikvaren

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)