Pressemelding

Dato: 23.april 1998

Kyotomeldingen et viktig skritt på veien

- Kyotomeldingen og proposisjonen om grønne skatter er et godt utgangspunkt for å føre en helhetlig nasjonal klimapolitikk. Det er en utfordring å få til et produksjons- og forbruksmønster som gir lavere utslipp av klimagasser. Skal vi klare den oppgaven som står foran oss, må alle sektorer bidra. Dette vil også kunne gi norsk næringsliv et viktig konkurransemessig fortrinn i forhold til de omstillingene som vil presse seg fram, og det er viktig at vi starter så tidlig som mulig, sier miljøvernminister Guro Fjellanger. Regjeringen mener at de to planlagte gasskraftverkene ikke bør bygges.

I linkdoc022005-040004#docStortingsmelding 29 (1997-98) Norges oppfølging av Kyotoprotokollen (Kyotomeldingen) legger Regjeringen opp til virkemidler som vil være et første skritt for å oppfylle Kyotoforpliktelsen. Strategien har samtidig et langsiktig perspektiv for tilpasning til strengere utslippsforpliktelser senere. Regjeringen legger opp til at det innenfor en relativt kort tidsperiode (2-5 år) settes inn virkemidler som utløser de billigste nasjonale tiltakene. Regjeringen legger vekt på at forurenseren skal betale for miljøskadene. Virkemidlene må også sikre styrings- og kostnadseffektivitet. Avgifter, konsesjonsbehandling, avtaler og tilskuddsordninger til ny og bedre teknologi er virkemidler for å redusere utslippene. I tillegg skal det arbeides aktivt med internasjonale fellesløsninger. Regjeringen legger opp til en gradvis utvidelse av virkemiddelbruken og vil komme tilbake til dette, bl.a. i beretningen om Rikets miljøtilstand.

Krav

De norske utslippene av klimagasser skal ikke være mer enn 1 prosent høyere i avtaleperioden 2008-2012 enn de var i 1990. Dette betyr at vi reelt sett må redusere med ca seks prosent i forhold til 1996-nivået for å klare forpliktelsene. Veksten i utslipp uten nye tiltak er beregnet til 23 prosent i forhold til 1990. De foreslåtte virkemidlene, samt at en lar være å bygge gasskraftverk, forventes å redusere veksten i utslippene med 5,6 - 7,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter av de 12,3 tonn vi må redusere med fram til 2010. De to planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes vil medføre utslipp på 2,1 millioner tonn.

Bygging av gasskraftverk vil gjøre det enda vanskeligere å nå forpliktelsen i Kyotoprotokollen. Regjeringen kan derfor ikke gå inn for at de planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes bygges med dagens teknologiske løsninger. Regjeringen vil isteden legge opp til en økt satsing på enøk, fornybare energikilder og bruk av varmepumper.

Avgifter

Det viktigste virkemidlet i klimapolitikken vil være et skatteskifte fra "rød" til "grønn" skatt. Et slikt skatteskifte innebærer at en øker avgiftene på forurensning og miljøskadelige energiformer, og senker skattene på arbeid og inntekt. Avgifter skal være hovedvirkemidlet for reduksjon av CO2-utslipp. Regjeringen foreslår å innføre en avgift på 100 kr/tonn CO2 for virksomheter der det i dag ikke betales avgift eller den er lavere enn dette. Bedrifter innenfor prosessindustrien, fiskeflåten og luftfarten får en kompensasjon for avgiften. Kompensasjonen for prosessindustrien og fiskeflåten skal trappes ned over tid. For de øvrige virksomhetene er det ikke foreslått kompensasjon. Dagens CO2-avgifter på bensin, mineralolje og for petroleumssektoren videreføres.

For å begrense utslippene av metan foreslås det en sluttbehandlingsavgift på 300 kr/tonn avfall. Denne graderes for å stimulere til en energiutnyttelse av avfallet. Det kan også bli aktuelt å legge avgift på HFK for å stimulere til en mest mulig miljøvennlig erstatning av KFK (som bryter ned ozonlaget).

Andre virkemidler

Avgiftene skal suppleres med andre virkemidler. Det legges opp til at større punktutslipp av klimagasser skal konsesjonsbehandles etter forurensningsloven på linje med andre typer luftforurensninger. Det vil bli utarbeidet tiltaksanalyse for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av utslippsreduksjonene. Det kan stilles krav for å utløse relativt billige tiltak som ikke blir utløst av avgifter. Der det er hensiktsmessig, legger Regjeringen opp til å inngå avtaler med industrien. Dette er særlig aktuelt på områder hvor en gjennom avtaler kan regne med å få utløst større reduksjoner enn ved bruk av andre virkemidler, hvor det er et begrenset antall aktører og hvor det må utvikles ny teknologi. Andre land vurderer nasjonale omsettelige kvotesystemer.

Regjeringen vil også utrede dette. Regjeringen vil også stimulere forskning og utvikling, forsøksvirksomhet og investeringer i energieffektive teknologier samt markedsintroduksjon av nye energiløsninger. Informasjon, etterutdanning og kompetanseoppbygging skal også styrkes. Energiutvalget vil legge fram sin innstilling i juni i år, og Regjeringen vil følge opp med en egen energimelding som tar for seg nødvendige virkemidler og tiltak for å møte utfordringene i energisektoren.

Offentlig virksomhet skal skjerpe praksisen betydelig for å redusere energibruken. Dette skal gjøres gjennom prosjektet "Grønn stat". Den sektorovergripende miljøvernpolitikken vil dessuten bli mer offensiv ved innføringen av sektorvise miljøhandlingsplaner og et nasjonalt resultatoppfølgingssystem, det vil si en jevnlig rapportering om Rikets miljøtilstand. Her vil de øvrige sektorenes ansvar for energi- og ressursbruk stimuleres og synliggjøres. Det legges opp til at kommunenes ansvar for energi- og varmeplanlegging skal styrkes, bl.a. gjennom Lokal Agenda 21-arbeidet.

Fleksible gjennomføringsmekanismer

Regjeringen vil også samarbeide med andre land for å få oppfylt forpliktelsene på en mest mulig kostnadseffektiv måte gjennom fleksible gjennomføringsmekanismer. Dette kan gjøres ved felles gjennomføringsprosjekter med andre industriland, ved å finansiere utslippsreduksjoner i utviklingsland og gjennom handel med utslippskvoter. Slik bruk skal komme som et supplement til nasjonale tiltak. Retningslinjer for bruk av fleksible gjennomføringsmekanismer må avklares nærmere internasjonalt. Regjeringen er positiv til at norsk næringsliv skal delta aktivt, men den vil utrede tilpasning til det nasjonale virkemiddelapparatet nærmere.

---

Kontaktpersoner:

Infosjef Eva Nordvik 90996672

Rådgiver Anne Beate Tangen 22246033

Lagt inn 24. april 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen