Pressemelding

Nr. 81
Dato: 23.10.98

Utval skal utgreie kvotesystem for klimagassar

Regjeringa har i dag nedsett eit utval som skal utgreie eit nasjonalt kvotesystem for klimagassar. Utvalet vil bli leia av rådgjevar Eva Birkeland, Statistisk Sentralbyrå.

Mandatet til utvalet seier at kvotesystemet minst skal omfatte dei industrielle verksemdene som i dag ikkje har CO2-avgift. Utvalet skal og utgreie korleis andre sektorar eventuelt kan inngå.

Miljøvernminister Guro Fjellanger viser til at utvalet er ei oppfølging av Stortinget si behandling av Klimameldinga og proposisjonen om Grøne skattar. "I meldinga slår Regjeringa fast at det er viktig å komme tidleg i gang med klimatiltak nasjonalt for å oppfylle Kyotoforpliktinga. Bruk av nasjonale kvoteordningar kan bli eit viktig verkemiddel i denne samanhengen," seier miljøvernministeren.

Av mandatet til utvalet går det vidare fram at det nasjonale kvotesystemet skal knytast opp mot eit internasjonalt system for handel med kvotar, felles gjennomføring og Den grøne utviklingsmekanismen. Det skal leggjast til grunn at systemet bør omfatte alle klimagassar som inngår i Kyotoprotokollen.

Ved sida av Eva Birkeland er dei andre medlemmane fagfolk frå universiteta, forskning, næringslivet, domstolane, miljørørsla og departementa.

Utvalet skal fremje innstillinga si til Miljøverndepartementet innan 31.12.1999.

Mandatet til utvalet og samansetjinga ligg ved.

Kontaktpersonar:
Ekspedisjonssjef Eldrid Nordbø, telefon 22 24 59 80
Rådgiver Eli Marie Åsen, telefon 22 24 60 22

Utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser

Mandat og sammensetning

Utvalget har følgende mandat: Utvalget skal utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. I merknadene i Innst. S. nr. 247 (1997-98) peker et bredt flertall i Stortinget på følgende retningslinjer som bør være utgangspunkt for det videre arbeidet:

• "Kvotesystemet skal i hvertfall omfatte de industrielle virksomheter som i dag ikke er ilagt CO2-avgift. Dette omfatter bl.a. metallurgisk industri, gasskraftverk, sement- og lecaproduksjon, petrokjemi, oljeraffinering og ilandførings- og prosesseringsanlegg for råolje. Utredningen bør også omfatte en vurdering av hvorledes andre sektorer kan inkluderes, herunder hvordan dette kan gjennomføres uten at statens inntekter reduseres.
• Systemet bør omfatte alle klimagasser som omfattes av Kyotoprotokollen. Det legges til grunn at kvotetildelingen skjer med basis i en historisk kvote med 1990-nivå som utgangspunkt.
• De industrielle virksomheter som i dag er fritatt for CO2-avgift pålegges en utslippsreduksjon gjennom tildeling av kvoter. Målet for denne reduksjonen skal være i størrelsesorden 30 pst i forhold til 1990-nivå. Desto mer omfattende kvotesystemet blir desto større kan utslippsreduksjonen være. Utredningen bør se på ordninger som hindrer diskriminering av bedrifter som tidligere har gjennomført miljøtiltak.
• Ny virksomhet må basere sine utslipp på kjøp av kvoter gjennom det nasjonale kvotesystemet eller ved bruk av fleksible gjennomføringsmekanismer. Utredningen vil endelig avklare den praktiske gjennomføringen av dette prinsippet.
• Kvotene bør tildeles langsiktig, men tidsavgrenset. Virksomhetene må imidlertid kunne spare kvoter til senere bruk. Myndighetene må ha anledning til å skjerpe utslippskravene ved nye internasjonale forpliktelser. Det legges begrensninger på bedrifters adgang til å selge kvoter ved nedleggelse av aktivitet.
• Det nasjonale kvotesystemet skal knyttes opp mot et internasjonalt system for handel med kvoter, felles gjennomføring og grønn utviklingsmekanisme. Disse virkemidlene må brukes innenfor et godkjent internasjonalt regelverk.
• Tildeling av nasjonale kvoter og grunnlaget for disse må være åpen og tilgjengelig. Utvalget må utrede regler for å sikre et velfungerende marked uten mulighet for manipulasjon eller bruk av markedsmakt.
• Utformingen av kvotesystemet skjer i aktiv dialog med de berørte interesser i arbeids- og næringsliv."

Disse retningslinjene fra Stortinget skal ligge til grunn for utvalgets arbeid.

Spørsmålet om hvilke sektorer og gasser som bør inkluderes i kvotesystemet bør bl.a. ses i forhold til usikkerhet i utslippstallene, hensynet til et godt fungerende kvotemarked og hensynet til at den samlede virkemiddelbruken overfor klimagasser blir effektiv. Dersom en velger kvotesystem for noen sektorer og andre virkemidler (f.eks. avgift) for andre, bør det utredes hvilke krav dette vil stille til kvotesystemet, og til andre virkemidler. Vurderingen av hvor omfattende et kvotesystem bør være bør også baseres på analyser av hvordan sektorer som ikke omfattes av dette systemet eventuelt vil kunne utnytte de fleksible gjennomføringsmekanismene. Tildelingskriterier for utslippskvoter vil være et sentralt punkt i utredningen. Det bør vurderes flere alternative tildelingskriterer, herunder auksjon og gratis tildeling. Utvalget bes også å vurdere om det kan etableres et system som sikrer stor grad av likebehandling av bedrifter. Tildelingsmåten bør også vurderes i forhold til internasjonalt handelsregelverk, statsstøtteregelverket i EØS-avtalen og nasjonal konkurranselovgivning.

Stortinget har vedtatt at utslipp som reguleres gjennom kvoter ikke skal ilegges avgift eller reguleres gjennom forurensningsloven. Utvalget bes vurdere hvordan et kvotesystem skal utformes og praktiseres i forhold til eksisterende lovverk, bl.a. forurensingsloven, samt fremme forslag til nødvendige lovbestemmelser og hovedtrekk i eventuelle forskrifter.

Utvalget bes videre vurdere hvordan kvotene bør tidsavgrenses, og hvordan kvotesystemet eventuelt kan justeres for å ta hensyn til mulige strengere internasjonale utslippsforpliktelser etter inneværene avtaleperiode. Systemet må kunne tilpasses de fleksible gjennomføringsmekanismene internasjonalt. Utvalget bør også vurdere om ulike former for spareadgang for kvoter kan påvirke markedets virkemåte og myndighetenes sikkerhet for at forpliktelsene overholdes. Utforming av overvåkings-, kontroll- og sanksjonsmekanismer vil måtte bli sentralt.

Det bør vurderes når systemet kan innføres og hvordan dette kan fases inn. Muligheten for å gjøre bruk av internasjonale fleksible gjennomføringsmekanismer før et kvotesystem kan være på plass og i selve innfasingsperioden bør også vurderes.

Utvalget bes vurdere de økonomiske konsekvensene av alternative nasjonale kvotesystemer, herunder virkninger på verdiskaping, konkurranseforhold, sysselsetting, enkeltnæringer, distrikter og inntektsfordeling. Uavhengig av hvordan utvalgets forslag til kvotesystem påvirker statens inntekter, skal vurderingene av de samfunnsøkonomiske konsekvensene bygge på en forutsetning om at statens samlede inntekter ikke endres. Det bør legges et langsiktig perspektiv til grunn for disse vurderingene, der klimaforpliktelsene kan forventes å bli mer krevende etter 2012 enn i første avtaleperiode. Budsjettmessige og administrative konsekvenser av forslagene må vurderes.

Utvalget skal fremme sin innstilling til Miljøverndepartementet innen 31.12.1999.

Utvalget har følgende sammensetning:

Leder:
Rådgiver Eva Birkeland, Oslo

Medlemmer:
Styreformann Øystein Dahle, Bærum
Forsker Cathrine Hagem, Oslo
Direktør Gerd Halmø, Stavanger
Herredsrettsdommer Anders Haugestad, Tromsø
Professor Michael Hoel, Oslo
Rådgiver Nina Bjerkedal, Oslo
Rådgiver Peer Stiansen, Oslo
Underdirektør Bent Fester Sunde, Oslo
Rådgiver Ingun Hagesveen Weltzien, Oslo
Rådgiver Lars Erik Aamot, Oslo

Det opprettes et delt sekretariat mellom Miljøverndepartementet og Finansdepartementet, ledet av Miljøverndepartementet.