Historisk arkiv

Kvoteutvalgets innstilling om et nasjonalt kvotesystem for klimagasser

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Pressemelding

Dato 17.12.99

Kvoteutvalgets innstilling om et nasjonalt kvotesystem for klimagasser

Utvalget som har utredet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen (Kvoteutvalget) har i dag lagt fram sin innstilling. Utvalget anbefaler et kvotesystem som omfatter så mange utslippskilder som mulig, og at kvoteplikten skal gjelde fra 2008. Systemet vil kunne omfatte nærmere 90 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Utvalget er delt i spørsmålet om det bør tildeles gratis kvoter.

Alle egnede utslippskilder inkluderes
Utvalget anbefaler at det etableres et bredest mulig system hvor alle utslippskilder som er egnet for regulering gjennom kvoter, inkluderes i systemet. Utvalget viser til at systemet, med den sammensetningen av utslipp Norge hadde i 1997, vil kunne omfatte nærmere 90 prosent av de samlede klimagassutslippene.

Tildeling av kvoter
Utvalget anbefaler at de kvotene som staten skal selge, selges direkte i markedet når det eksisterer et velfungerende marked. Så lenge det ikke eksisterer er velfungerende marked, anbefaler utvalget at de kvotene som skal selges, auksjoneres ut.

Utvalget er delt i sin anbefaling om det bør tildeles gratiskvoter. Et flertall mener at alle skal betale full markedspris for utslippskvoter i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale, dvs. at det ikke bør tildeles gratiskvoter til noen del av industrien. Et mindretall åpner for gratiskvoter for den delen av industrien som er fritatt for CO2-avgifter, og foreslår at samlet omfang av gratiskvotene dekker 95 prosent av denne industriens utslipp i 1990. Et annet mindretall mener det i hovedsak vil være et politisk spørsmål å vurdere hvilke aktører som skal tildeles gratis kvoter og hvor stor andel gratiskvoter de skal tildeles. Dersom det blir vedtatt å innføre gratiskvoter, foreslår et samlet utvalg at tildelingen baseres på utslipp i en bestemt historisk basisperiode, for eksempel at hver enkelt bedrift fritt kan velge mellom 1990 og 1998 som basisår. Ny virksomhet som ikke hadde utslipp i løpet av basisperioden tildeles ikke kvoter. Det samlede antallet kvoter settes proporsjonalt med utslippet i det valgte basisåret. Utvalget er imidlertid delt når det gjelder hvilke betingelser som skal knyttes til kvotene. Et flertall mener at alle kvotene som tildeles gratis bør være ikke-omsettelige. Et mindretall mener at det bør tildeles en kombinasjon av ikke-omsettelige og fritt omsettelige kvoter.

Utslippssertifikat
Utvalget anbefaler at kvotene tildeles og omsettes som utslippssertifikater som gir rett til å slippe ut en bestemt mengde CO2-ekvivalenter. Kvoteplikten foreslås lagt dels på produsentnivå, dels på salgs-eller importørleddet og dels på sluttbrukernivå. Utvalget anbefaler at den kvotepliktige til en fastsatt dato skal levere inn kvoter for forrige års utslipp. Kvotene knyttes ikke til et bestemt år og kan derfor benyttes når som helst etter at kvoteplikten er inntrådt.

Omsetning av kvoter
Staten forestår førstehåndsomsetningen. Utvalget mener markedet selv kan etablere ønsket omsetningsform, for eksempel kvotebørs og/eller meglerapparat, i annenhåndsmarkedet. Dersom det ikke legges begrensninger på avtalelandenes muligheter til å benytte seg av Kyoto-mekanismene, bør alle aktører kunne benytte seg av mekanismene direkte.

Innfasing av kvotesystemet
Utvalget anbefaler at hovedtrekkene i kvotesystemet vedtas så tidlig som mulig, og spesielt at arbeidet med å videreutvikle og utprøve rapporterings- og kontrollrutiner starter tidlig. Når og hvordan staten skal tildele kvoter før den første forpliktelsesperioden bør vurderes nærmere, bl.a. i lys av hva andre land gjør. Utvalget mener at hensynet til oppfyllelse av Kyoto-forpliktelsen alt i alt ikke tilsier at det innføres et bredt kvotesystem med kvoteplikt før 2008.

Eget forvaltningsorgan
Utvalget anbefaler at det vurderes om det vil være hensiktsmessig å opprette en egen organisasjon for å forestå forvaltningen av den formuen som kvotene representerer, innenfor retningslinjer trukket opp av politiske myndigheter.

Bakgrunn for Kvoteutvalgets arbeid
I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 29 Norges oppfølging av Kyotoprotokollen og St. prp. nr. 54 Grønne skatter i juni 1998 ble Regjeringen bedt om å sette ned et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. Ved kongelig resolusjon av 23. oktober 1998 oppnevnte Regjeringen Kvoteutvalget. Kvoteutvalgets medlemmer er: rådgiver Eva Birkeland, Statistisk Sentralbyrå (leder), HMS-leder Gerd Halmø, Statoil, byrettsdommer Anders Haugestad, styreformann Øystein Dahle, Worldwatch Norden, forsker Cathrine Hagem, CICERO, professor Michael Hoel, UiO, rådgiver Nina Bjerkedal, Finansdepartementet, rådgiver Peer Stiansen, Miljøverndepartementet, underdirektør Bent Fester Sunde, Nærings- og handelsdepartementet, rådgiver Ingun Hagesveen Welzien, Samferdselsdepartementet, rådgiver Lars Erik Aamot, Olje- og energidepartementet.


Kontaktpersoner:
Utvalgsleder Eva Birkeland, Statistisk Sentralbyrå, tlf 22 86 49 17
Sekretariatsleder Anne Beate Tangen, Miljøverndepartementet, tlf 22 24 60 33

Lagt inn 17. desember 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen