Kvoteutvalgets innstilling om et nasjonalt kvotesystem for klimagasser
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik I
Utgiver: Miljøverndepartementet
Pressemelding | Dato: 17.12.1999 | Sist oppdatert: 21.10.2006
Pressemelding
Dato 17.12.99
Kvoteutvalgets innstilling om et nasjonalt kvotesystem for klimagasser
Utvalget som har utredet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen (Kvoteutvalget) har i dag lagt fram sin innstilling. Utvalget anbefaler et kvotesystem som omfatter så mange utslippskilder som mulig, og at kvoteplikten skal gjelde fra 2008. Systemet vil kunne omfatte nærmere 90 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Utvalget er delt i spørsmålet om det bør tildeles gratis kvoter.
Alle egnede utslippskilder inkluderes
Utvalget anbefaler at det etableres et bredest mulig system
hvor alle utslippskilder som er egnet for regulering gjennom
kvoter, inkluderes i systemet. Utvalget viser til at systemet, med
den sammensetningen av utslipp Norge hadde i 1997, vil kunne
omfatte nærmere 90 prosent av de samlede klimagassutslippene.
Tildeling av kvoter
Utvalget anbefaler at de kvotene som staten skal selge,
selges direkte i markedet når det eksisterer et velfungerende
marked. Så lenge det ikke eksisterer er velfungerende marked,
anbefaler utvalget at de kvotene som skal selges, auksjoneres
ut.
Utvalget er delt i sin anbefaling om det bør tildeles gratiskvoter. Et flertall mener at alle skal betale full markedspris for utslippskvoter i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale, dvs. at det ikke bør tildeles gratiskvoter til noen del av industrien. Et mindretall åpner for gratiskvoter for den delen av industrien som er fritatt for CO2-avgifter, og foreslår at samlet omfang av gratiskvotene dekker 95 prosent av denne industriens utslipp i 1990. Et annet mindretall mener det i hovedsak vil være et politisk spørsmål å vurdere hvilke aktører som skal tildeles gratis kvoter og hvor stor andel gratiskvoter de skal tildeles. Dersom det blir vedtatt å innføre gratiskvoter, foreslår et samlet utvalg at tildelingen baseres på utslipp i en bestemt historisk basisperiode, for eksempel at hver enkelt bedrift fritt kan velge mellom 1990 og 1998 som basisår. Ny virksomhet som ikke hadde utslipp i løpet av basisperioden tildeles ikke kvoter. Det samlede antallet kvoter settes proporsjonalt med utslippet i det valgte basisåret. Utvalget er imidlertid delt når det gjelder hvilke betingelser som skal knyttes til kvotene. Et flertall mener at alle kvotene som tildeles gratis bør være ikke-omsettelige. Et mindretall mener at det bør tildeles en kombinasjon av ikke-omsettelige og fritt omsettelige kvoter.
Utslippssertifikat
Utvalget anbefaler at kvotene tildeles og omsettes som
utslippssertifikater som gir rett til å slippe ut en bestemt mengde
CO2-ekvivalenter. Kvoteplikten foreslås lagt dels på produsentnivå,
dels på salgs-eller importørleddet og dels på sluttbrukernivå.
Utvalget anbefaler at den kvotepliktige til en fastsatt dato skal
levere inn kvoter for forrige års utslipp. Kvotene knyttes ikke til
et bestemt år og kan derfor benyttes når som helst etter at
kvoteplikten er inntrådt.
Omsetning av kvoter
Staten forestår førstehåndsomsetningen. Utvalget mener
markedet selv kan etablere ønsket omsetningsform, for eksempel
kvotebørs og/eller meglerapparat, i annenhåndsmarkedet. Dersom det
ikke legges begrensninger på avtalelandenes muligheter til å
benytte seg av Kyoto-mekanismene, bør alle aktører kunne benytte
seg av mekanismene direkte.
Innfasing av kvotesystemet
Utvalget anbefaler at hovedtrekkene i kvotesystemet vedtas
så tidlig som mulig, og spesielt at arbeidet med å videreutvikle og
utprøve rapporterings- og kontrollrutiner starter tidlig. Når og
hvordan staten skal tildele kvoter før den første
forpliktelsesperioden bør vurderes nærmere, bl.a. i lys av hva
andre land gjør. Utvalget mener at hensynet til oppfyllelse av
Kyoto-forpliktelsen alt i alt ikke tilsier at det innføres et bredt
kvotesystem med kvoteplikt før 2008.
Eget forvaltningsorgan
Utvalget anbefaler at det vurderes om det vil være
hensiktsmessig å opprette en egen organisasjon for å forestå
forvaltningen av den formuen som kvotene representerer, innenfor
retningslinjer trukket opp av politiske myndigheter.
Bakgrunn for Kvoteutvalgets arbeid
I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 29
Norges oppfølging av Kyotoprotokollen og St. prp. nr. 54 Grønne
skatter i juni 1998 ble Regjeringen bedt om å sette ned et bredt
offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt
kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen.
Ved kongelig resolusjon av 23. oktober 1998 oppnevnte Regjeringen
Kvoteutvalget. Kvoteutvalgets medlemmer er: rådgiver Eva Birkeland,
Statistisk Sentralbyrå (leder), HMS-leder Gerd Halmø, Statoil,
byrettsdommer Anders Haugestad, styreformann Øystein Dahle,
Worldwatch Norden, forsker Cathrine Hagem, CICERO, professor
Michael Hoel, UiO, rådgiver Nina Bjerkedal, Finansdepartementet,
rådgiver Peer Stiansen, Miljøverndepartementet, underdirektør Bent
Fester Sunde, Nærings- og handelsdepartementet, rådgiver Ingun
Hagesveen Welzien, Samferdselsdepartementet, rådgiver Lars Erik
Aamot, Olje- og energidepartementet.
Kontaktpersoner:
Utvalgsleder Eva Birkeland, Statistisk Sentralbyrå, tlf 22
86 49 17
Sekretariatsleder Anne Beate Tangen, Miljøverndepartementet,
tlf 22 24 60 33