Russland og oljevernberedskap, radioaktiv forurensning, kulturminnevern og rent drikkevann er drøftet i den norsk-russiske miljøvernkommisjonen 1-3 mars i Oslo
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik I
Utgiver: Miljøverndepartementet
Pressemelding | Dato: 03.03.1999 | Sist oppdatert: 21.10.2006
Pressemelding
Dato 03.03.99
Russland og oljevernberedskap, radioaktiv forurensning, kulturminnevern og rent drikkevann er drøftet i den norsk-russiske miljøvernkommisjonen 1-3 mars i Oslo
Russland og oljevernberedskap
Russiske myndigheter ønsker bistand fra Norge for å bygge opp
et oljevern- og beredskapssystem for petroleumsvirksomheten i
Nordvest-Russland. Det er enighet mellom berørte departementer i
Norge (MD,UD, OED, Oljedirektoratet og Statens forurensingstilsyn)
om å prioritere bistand til Russland for å bedre
oljevernberedskapen, spesielt i Barentshavet.
Russland ønsker å påskynde utviklingen av olje- og gassressurser i det nordlige Russland og Barentshavområdet. Det russiske Ressursdepartementet sier at første runde av nye blokkutlysninger i Petsjora-havet vil ta til i sommer. Statoil er ett av de norske selskaper som har interesser i området. Både Verdensbanken og EU-kommisjonen er involvert i prosjektet. Det russiske Olje- og energidepartementet ønsker bistand for å følge opp en norsk finansiert forstudie om å utvikle regelverk for offshore virksomhet knyttet til sikkerhet og miljø.
Kulturminnevern på Solovki
Den norsk-russiske miljøvernkommisjon har engasjert seg for å
sikre kultur- og naturverdiene på Solovetskij-øyene (Solovki).
Riksantikvaren har derfor gått sammen med Barentsrådets
kulturkomite og Barentssekretariatet for å utarbeide en samlet plan
for norsk og eventuelt internasjonalt engasjement på Solovki.
På dette øyriket ligger det berømte Solovki-klosteret, grunnlagt på midten av 1400 tallet. Klosteret har fungert som religiøst midtpunkt, festning, handelssentrum og fangeleir. Det er omgitt av en landsby på rundt 1150 innbyggere og en lang rekke mindre kirker, kapeller, klosteranlegg, eremittboliger og en rekke andre kulturminner deriblant et stort antall forhistoriske labyrinter. Området er innskrevet i UNESCOs World Heritage liste som kulturminne, men det inneholder også meget store naturverdier. På oppdrag fra det russiske Kulturdepartementet organiserer nå Riksantikvaren en evaluering av forvaltningen av dette kulturminnet som verdensarvsobjekt.
Kulturminnevern på dette stedet er likevel
meningsløst dersom det ikke skapes en sosial utvikling i
lokalsamfunnet som i dag preges av store problemer på mange
områder. Derfor vil den norske regjeringen ta denne saken med seg
til Barentsrådet, og oppfordre til en bredere innsats fra flere av
rådets medlemmer. Arbeidet med vern av kulturminner må gå hånd i
hånd med tiltak som kan stimulere sosial og økonomisk utvikling.
Innenfor en ramme som tar hensyn til det sårbare naturmiljøet og
kulturressursene kan f.eks. turistnæringa bruke øyriket.
Kontakt: Førstekonsulent Jitka J. Lenda, Riksantikvaren, tlf.
22 940400
Rent drikkevann på Kola
Rent drikkevann for samehovedstaden Lovozero på
Kolahalvøya er et konkret eksempel på at det nytter å samarbeide om
miljøvern med Russland. I dag er drikkevannet i Lovozero dårlig på
grunn av høyt innhold av jern. Det skal derfor bygges et marmor- og
karbondioksidanlegg og gjennomføres rørrensning for å produsere
hygienisk drikkevann for befolkningen. Det forventes at prosjektet,
der arbeidet i hovedsak utføres av Karasjok og Lovozero kommuner,
blir ferdig i løpet av 1999. Prosjektet har gitt ringvirkninger i
Finnmark ved at også andre kommuner ønsker å sette i gang
prosjekter med russiske kommuner innen et lokal Agenda 21 konsept.
Rundt 3200 personer er tilsluttet til lokale vannverket.
Finansieringsrammen er på 3,2 millioner kroner.
Radioaktiv forurensning av nordlige områder
Det norsk-russiske samarbeidet om radioaktiv forurensning i
nord startet i 1992. Mange prosjekter er gjennomført siden den
gangen. Noen av de viktigste er de norsk-russiske toktene til
Karahavet og dumpesteder øst for Novaja Zemlja, kartlegging av
forurensningene fra de kjernetekniske anleggene i Tsjeljablinsk-65
(Majak) og mulig effekt i nordlige havområder, og utveksling av
måledata for radioaktivitet i Murmansk fylke og feltarbeid utenfor
Atomflots anlegg for behandling av flytende lavaktivt avfall.
For perioden 1999 til år 2000 vil flere prosjekter videreføres. Disse er:
*Undersøkelse av nordlige havområder fra atomanlegget i Majak i Syd-Ural
*Overvåking av utslipp fra renseanlegget for flytende radioaktivt avfall ved RTP Atomflot i Murmansk
*Analyse av langsiktige konsekvenser av et større radioaktivt utslipp i de nordlige områder
*Samarbeid om utbygging av et automatisk målenettverk for måling av radioaktiv forurensing i Nordvest-Russland.
*Utveksle måleresultater mellom Norge og Den russiske føderasjon
*Nye strømkilder til russiske fyrlykter
*Utvikle vitenskapelig grunnlag for langsiktig overvåking av de nordlige havområder.
Også nye prosjekter planlegges for 1999, bl.a.
vurdere hvilke følger utslipp til elva Yenisej fra atomanlegget
Krasnoyarsk vil ha på den arktiske befolkning, miljøet og
elvesystemet.
Kontakt: Avdelingsdirektør Magne Røed, telefon 22 24 59
97
Jubileumsbrosjyre - 10 års markering
Som en markering av det norsk-russiske samarbeidet om
miljøvern har den norsk-russiske miljøvernkommisjonen produsert en
jubileumsbrosjyre på russisk, norsk og engelsk. Brosjyren
oppsummerer 10 års arbeid med miljøproblemer og hvordan mange av
dem er løst. Mange hundre mennesker har vært med i dette arbeidet
fra Norge og Russland og over 200 større og mindre miljøprosjekter
og programmer er satt i gang. Flere har funnet sin løsning, andre
er fortsatt i gang, mens nye vil bli satt i gang inn i det neste
årtusen. I brosjyren understreker statssekretær Jesper Simonsen at
den bistand som Norge kan tilføre miljøvernsamarbeidet fremover vil
være å styrke den russiske miljøforvaltningens evne til å påvirke
at økonomisk utvikling skjer mest mulig i pakt med naturens
premisser. Et viktig virkemiddel her, sier Simonsen, vil være å
stimulere til russisk tilslutning til internasjonale konvensjoner
på miljøområdet.
Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Magne Røed, telefon 22245997,
Rådgiver Per Antonsen, telefon 22 24 59 84
Avdelingsdirektør Sylvi Ofstad Samstag, telefon 22 24 57
14