Miljøvernminister Guro Fjellangers innlegg under

Norges jeger- og fiskerforbunds landsmøte 1997

Oslo, 14.-16. november 1997

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å delta på Norges jeger- og fiskerforbunds landsmøte. Jeg ser naturligvis på Jeger- og fiskerforbundet som en meget sentral organisasjon innen norsk naturforvaltning, og jeg er glad for denne anledningen til å møte dere.

Jeg vil innlede med noen ord om Sentrumsregjeringens miljø- og ressurspolitikk slik den fremgår av vår regjeringserklæring. Regjeringen legger vekt på at det er nødvendig med en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturgrunnlaget, både lokalt, nasjonalt og globalt, og innenfor alle samfunnssektorer. Mange miljøproblemer er globale og kan bare løses ved at man samarbeider internasjonalt. Dette kan ikke gjøres med mindre de rike landene reduserer sitt forbruk av naturressurser og bidrar til jevnere fordeling av ressursene. Lokalt engasjement i miljøpolitikken er viktig, og regjeringen vil legge opp til en forpliktende lokal oppfølging av Brundtland-kommisjonen gjennom lokale oppfølgingsplaner (Lokal Agenda 21). Regjeringen vil videre intensivere arbeidet for å redusere forurensninger til jord, vann og luft. Føre-var-prinsippet og prinsippet om sektoransvar vil fortsatt være en bærebjelke i miljøpolitikken.

Når det gjelder naturvern og ressursbruk, som jeg går ut fra at dere er spesielt opptatt av, så legger regjeringen til grunn at vi skal høste av det naturen gir på en måte som gjør at vi etterlater oss et livsmiljø i like bra stand som vi overtok det. Regjeringen vil ha som målsetting at det skal være et like stort artsmangfold i norsk natur i framtiden som det er i dag. Særlig verdifulle naturområder og verneverdige vassdrag må oppgis varig vernestatus.

Naturopplevelser må være tilgjengelige for allmennheten. Allemannsretten har lange tradisjoner i Norge. Nærhet til naturen gjennom praktisk erfaring er viktig. Dette skaper holdninger som er viktige for en god og framtidsrettet naturforvaltning. I denne forbindelse vil regjeringen blant annet arbeide for å sikre allmennhetens adgang til kystsonens strandområder.

Forvaltningen av de utnyttbare vilt- og fiskebestandene har alltid vært viktig for Norges jeger- og fiskerforbund. Som kjent arbeides det nå med å legge om den praktiske forvaltningen av de utnyttbare vilt- og fiskeressursene. Vi vil at kommunenes og rettighetshavernes rolle og ansvar skal styrkes betydelig. I tillegg skal også brukerne og andre interessenter trekkes aktivt inn i forvaltningen. Omleggingen vil trolig gå over en 10-års periode. For å sette fart på prosessen, samarbeider miljøvernmyndigheter og landbruksmyndigheter i et 4-årig prosjekt som ble startet opp i 1996. Gjennom prosjektet skal kommunenes rolle som offentlig forvaltningsorgan styrkes. Videre skal det legges vekt på å få etablert et nettverk av kontakt- og samarbeidsorganer - både lokalt og regionalt.

Organisasjoner på både rettighetshaversiden og allmennhetssiden har gitt bred og aktiv støtte til opplegget, noe som lover godt for tiden framover. I denne forbindelse vil jeg benytte anledningen til å framheve den betydelige viljen til dugnadsinnsats som forbundets medlemmer er kjent for og som dere har grunn til å være stolte av. Jeg regner med at Norges jeger- og fiskerforbunds engasjement i vilt- og fiskeforvaltningen ikke vil bli mindre i framtiden.

Laksen har som dere vet i flere år nå vært viet stor oppmerksomhet. Det er bevilget titalls millioner kroner til ulike bevaringstiltak og iverksatt meget omfattende innskrenkninger i fisket. Likevel er bestandene nå nede på et historisk lavmål. I denne situasjonen må vi være innstilt på sterke begrensninger i fisket etter laks, og det vil ikke bli åpnet for ytterligere fiske før vi er sikre på at utviklingen er på rett vei.

Som dere sikkert kjenner til nedsatte den forrige Regjeringen et utvalg som skal gjennomgå den totale situasjonen for de ville laksebestandene og legge fram forslag til forvaltningsstrategier og tiltak. Jeg har store forventninger til utvalgets arbeid, og håper at de tilrådingene som kommer vil gi alle berørte sektorer og interesser et godt grunnlag for det videre arbeidet med å bevare de ville laksebestandene.

Jeg har merket meg at forbundet har uttalt seg svært kritisk om den forrige regjeringens forslag til kalkingsbevilgning for 1998. Denne Regjeringen har foreslått at bevilgningen økes med vel 7 mill kr, og jeg håper vi fortsatt vil få til et godt samarbeid mellom myndighetene og de frivillige organisasjonene som er engasjert i kalkingsarbeidet.

Det har det siste året vært en god del oppslag og diskusjoner om bruk av rotenon og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris , og jeg har merket meg at dette er en av de sakene dere vil diskutere nærmere på dette landsmøtet. Bruk av rotenon er selvfølgelig ingen enkel sak, og vi må ha en restriktiv politikk på dette området. Samtidig må vi unngå å stille oss slik at vi ikke kan ta i bruk dette middelet når vesentlige natur- og samfunnsverdier står på spill. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette nå - bare opplyse at vi i løpet av vinteren vil fastsette retningslinjer for bruk av rotenon og ta stilling til hovedelementene i det videre arbeidet med å bekjempe gyro.

Forvaltningen av de fire store rovdyrene er et annet felt som blir prioritert av miljøvernmyndighetene. Som dere vet behandlet Stortinget i juni i år en stortingsmelding om rovviltforvaltningen. Oppfølgingen av denne meldingen er nå i full gang. Som det framgår av regjeringserklæringen må rovviltforvaltningen være gjenstand for løpende vurdering for å finne den fornuftige balansen mellom vern av rovdyr og bruk av utmarksbeite.

Et sentralt, rådgivende rovviltutvalg med representasjon fra berørte parter er etablert under ledelse av Direktoratet for naturforvaltning. Dette utvalget vil i stor grad kunne nyttes i arbeidet med å sikre brukermedvirkning og praktisk erfaring ved revisjon av virkemidlene i rovviltforvaltningen. Norges jeger- og fiskerforbunds interesser blir ivaretatt gjennom at Samarbeidsrådet for naturvernsaker er representert i utvalget. Hovedutfordringen i tiden fremover vil være etableringen av en ny erstatningsordning for rovviltskader, samt arbeidet med å utvikle nye og bedre forebyggende tiltak mot rovviltskader. Alternative forvaltningsmodeller knyttet til vedtak om felling av rovvilt og fordeling av økonomiske virkemidler vil også bli prøvd ut.

Når det gjelder hjorteviltet, så foreligger det som kjent en handlingsplan for forvaltning av hjortevilt som er utarbeidet i samarbeid mellom forvaltningen og organisasjonene i 1995. Jeg mener denne danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med hjorteviltforvaltningen. Når storviltet nå er nevnt, skal det sies at jeg også er oppmerksom på den betydning det jaktbare småviltet har for norske jegere. Generelt vil det i tiden framover være viktig å ta vare på viltets naturlige leveområder, for å opprettholde levedyktige bestander av alle viltarter.

I tråd med regjeringserklæringen vil et av de viktigste satsingsområdene i tiden framover være arbeidet med å få utviklet Lokal Agenda 21. Lokal Agenda 21 kan betraktes som en strategi eller arbeidsmåte for vitalisering av lokaldemokratiet og den kommunale planleggingen. Ved å bygge på MIK-reformen og introdusere de nye perspektivene i Lokal Agenda 21, skal bærekraftig utvikling settes på dagsorden.

De frivillige organisasjonene, deriblant deres organisasjon, er svært viktige aktører og støttespillere for å få LA 21 som strategi og arbeidsmetode til å fungere. Frivillige organisasjoner har allerede nedlagt et stort arbeid, og jeg gleder meg til det videre samarbeidet.

Alle grupper i befolkningen bør ha mulighet for å drive et miljøvennlig og helsebringende friluftsliv. Det norske friluftslivet er basert på allemannsretten som har lange tradisjoner i Norge. Denne retten må vi bevare og bygge videre på.

Deltakelsen i friluftsliv har vært relativt stabil de siste 20 årene, og jakt og fiske er stadig populære friluftsaktiviteter. Samtidig ser vi at attraktive friluftsområder i sterkere grad enn tidligere er utsatt for inngrep av forskjellig art, som forringer muligheten for friluftslivet. Særlig er strandsonen utsatt for stadig nedbygging og privatisering, noe som hindrer tilgangen for folk flest. Det er særlig viktig at kommunene reduserer inngrepene i 100- metersbeltet langs sjøen. Jeg vil også vise til skjærgårdsparkene langs Sørlandskysten der viktige friluftsarealer er sikret for allmennheten gjennom avtaler med den enkelte grunneier. Jeg er veldig opptatt av denne problemstillingen og vil arbeide videre med den i tiden framover.

I denne forbindelse kan jeg nevne at Miljøverndepartementet nylig har besluttet å anke en sak om gjerder i strandsonen som hindrer allmenn ferdsel inn for Høyesterett. Det gjelder gamle gjerder som hindrer allmenn ferdsel og som staten mener er i strid med friluftsloven. Her vil vi få avklart allmennhetens adgang til sjøen på privat eiendom.

Det har i høst vært en viss oppmerksomhet rundt spørsmålet om plassering av Jegerregisteret utenfor Direktoratet for naturforvaltning. Denne saken er nå til vurdering i departementet. Jeg er godt kjent med de ulike synspunkter i saken, men har ikke tatt endelig stilling til hvordan den skal løses.

Til slutt vil jeg framheve et trekk ved NJFF som jeg har merket meg og som jeg finner svært positivt, og det er organisasjonens klare naturvernengasjementet. Dere gjør ofte felles sak sammen med andre frivillige organisasjoner i viktige miljøspørsmål. Gjennom dette er dere med på å gi viktige bidrag til miljøpolitikken og samfunnsdebatten.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med landsmøtet og det videre arbeidet.