Statssekretær Jesper Werdelin Simonsen

Allmennhetens rett til miljøinformasjon

4. november 1998

Innledning

Det er en prioritert oppgave for Regjeringen å sikre folk rett til miljøinformasjon og innsyn i miljøforvaltningen

Dette er viktig fordi:

• det er en demokratisk rett innskrevet i grunnloven
• det gir den enkelte, som individ, muligheten til å kunne velge å leve et miljøvennlig liv
• det gir den enkelte, som borger, muligheten til å delta i utformingen av samfunnet og pråvirke denne i en miljøvennlig retning
• og, fordi det er et virkemiddel for å oppnå større resultater i miljøpolitikken. Man kan nå langt med forbud og grønne skatter, men på mange områder kreves mer.

På dette området har Norge ikke vært gode nok tidligere. Derfor har Regjeringen grepet fatt i det og tatt noen viktige initiativer som skal bringe oss i første rekke i arbeidet for åpenhet, innsyn og rett til informasjon. Vi vet at det er en lang vei å gå. Men vi vil gå den.

• Vi har nettopp oppnevnt et lovutvalg for miljøinformasjon som skal levere sin innstilling innen utgangen av år 2000.
• Vi har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra næringsliv, miljøbevegelse, forbrukerorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner som raskt skal komme med innspill om behov for informasjon og hvem som bør gi den.
• Norge har vært sentral i arbeidet med en internasjonal konvensjon om tilgang på miljøinformasjon og tilgang til rettsmidler som angår miljøet.
• I tillegg styrker vi vårt eget informasjonsarbeid, blant annet gjennom satsing på kommunikasjonsteknologi og tiltak for å øke offentlighetens innsyn i miljøforvaltningen.

La meg gå litt nærmere inn på disse områdene.

Lovutvalget

Retten til miljøinformasjon er nedfelt i Grunnlovens paragraf 110 b. Der slås det fast at borgerne er «berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte Indgrep i Naturen.»

Det framgår av tredje ledd i denne paragrafen at det skal gis nærmere bestemmelser for hvordan denne grunnsetningen skal gjennomføres. Dette er en oppgave for lovutvalget.

Et hovedmål for utvalgets arbeid er å få utredet grep vi må ta for å sikre den åpenhet og innsikt vi ønsker. Miljøinformasjon er i dag spredt på flere lovbestemmelser, men er ikke tatt opp på en helhetlig og systematisk måte. Gjennom internasjonalt regelverk er også Norge forpliktet til å sikre allmennheten tilgang på miljøinformasjon. Dette skal jeg komme tilbake til.

I dag er det uklart hvor langt retten til informasjon og samtidig plikten til å informere gjelder innenfor det lovverket vi har. Dette skal vi nå gå gjennom.

Utvalget skal beskrive gjeldende rett, vurdere behovet for lovendringer og eventuelt komme med forslag til ny lov eller endringer i gjeldende lovverk.

Dette innebærer blant annet at utvalget skal klarlegge selve begrepet miljøinformasjon. De skal også se på betydningen av bestemmelsene i offentlighetsloven, forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Utvalget skal i tillegg se på dagens praksis.

En del problemstillinger vil stå særlig sentralt i utvalget arbeid. Jeg kan nevne

• Hvem skal omfattes av plikten til å gi tilgang på miljøinformasjon, og i hvilket omfang?
• Hva skal det informeres om?
• Når skal det informeres?
• Hvordan skal det informeres? Skal det for eksempel være en plikt å skaffe til veie informasjon, eller kan det stilles krav til sammenstilling og bearbeiding av informasjon?
• Hvordan skal bestemmelser om miljøinformasjon inngå i beslutningsprosedyrer?
• Hvilket omfang skal informasjonen ha? Her kommer spørsmål om næringsinteresser, forretningshemmeligheter, opphavsrett og konkurransehensyn inn.
• I hvilken grad skal det være adgang til å klage og bringe saker inn for domstolen der det er uenighet om rettigheter og plikter relatert til miljøinformasjon?
• Forholdet til offentlighetsloven.

Med i utvalget er representanter fra flere departementer, Forbrukerrådet, LO, Kommunenes Sentralforbund, HSH, NHO, Miljøheimevernet, Naturvernforbundet og Norsk Presseforbund.

Arbeidsgruppe

Men vi hviler ikke på våre laurbær til år 2000, og en derpå lang prosess for å utvikle nødvendig lovverk. Vi har derfor satt ned den nevnte arbeidsgruppen. Den skal komme med innspill på behov om informasjon og hvem som skal gi den. Dette vil være innspill til lovutvalget, men også til andre prosesser. Arbeidet avsluttes i april.

Århus-konvensjonen

Også internasjonalt har spørsmålet om større åpenhet og innsikt stor interesse. På «Miljøvern for Europa»-konferansen i Århus i juni undertegnet miljøvernminister Guro Fjellanger den såkalte ECE-konvensjonen om tilgang på miljøinformasjon og tilgang til rettsmidler i saker som angår miljøet.

Under forhandlingene om konvensjonen har Norge stått i første rekke for å sikre at konvensjonen virkelig skal gi rettigheter til folk flest. At vi her var en pådriver er ikke bare i egne øyne, men også i eurpeisk miljøbevegelses øyne. Vi lykkes i det minste et stykke på vei.

Konvensjonen bygger på tre grunnleggende elementer:

• For det første: Allmennheten har rett til adgang til miljøinformasjon, og offentlige myndigheter har plikt til å samle inn og gå aktivt ut med slik informasjon.
• For det andre: Allmennheten har rett til deltakelse i beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Det gjelder forberedelse av prosjekter, planer og programmer og utarbeidelse av rettslig bindende regler.
• For det tredje: Allmennheten har rett til adgang til rettsmidler, særlig i saker som gjelder miljøinformasjon og i saker som handler om deltakelse i beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Dersom vi skal ta denne konvensjonen på alvor - og det skal vi - så får den stor betydning for folk flest. Den vil også kreve endring i mentaliteten hos myndighetene.

Internett

Miljøinformasjonen må bli så lett tilgjengelig som mulig. Det er en av grunnene til at vi i Miljøverndepartementet satser offensivt på bruk av internett.

Internett har åpnet for nye og fleksible løsninger for åpenhet innen forvaltningen. Miljøverndepartementet har blant annet benyttet seg av muligheten til innspill fra brukerne på nye lovforslag (kart?). Når omleggingen av Odin er klar ser vi for oss ytterligere muligheter for denne typen to-veis kommunikasjon. Miljøverndepartementet deltar dessuten i ordningen med å sende ut offentlige journaler elektronisk til en del journalister, og har god erfaring med dette. Etterhvert ser vi for oss at denne tjenesten kan legges ut på nettet med allmenn tilgang. Vi er ett av fem departementer som fører alle organinterne dokumenter i den offentlige journalen. Vi arbeider aktivt med rutiner og holdninger for å redusere bruken av «Unntatt offentliget» til der dette bør brukes, ikke der det kan brukes.

I denne sammenheng vil jeg kort berøre statens kjemikaljeregister, som noe feilaktig kalles Produktregisteret. Vi har ikke støttet Naturvernforbundet i at man skal offentliggjøre opplysninger fra dette registret som er avgitt under forutsetning om at de holdes hemmelige. Vi kan mene at en slik forutsetning er feil, men vi kan ikke i ettertid late som den ikke er der. Dersom lovutvalget finner at produktregistret er viktig, vil de kunne ta opp det til vurdering.

For Miljøverndepartementet er rask spredning og oppdatering av miljødata en annen fordel med internett. Når miljødatabasen «Mistin» legges ut i midten av november, gir denne en unik mulighet for publikum til å finne oppdaterte data om miljøtilstanden i egne nærområder blant annet. Gjennom vårt direktorat Statens kartverk arbeider vi for å utvikle elektroniske kartverktøy for å framstille miljø- og planleggingsinformasjon på en forståelig måte for folk flest.

Miljøverndepartementets hjemmesider under Odin skal bli inngangsporten til all statlig miljøinformasjon på internett. Den nye hjemmesiden vår vil foreligge i løpet av våren 1999. Her vil alle lett kunne finne fram til alt av statlig miljøinformasjon, og departementet vil bli bedre i stand til å kommunisere med brukerne.

Samlet sett vil de tiltakene jeg nå har nevnt bidra til bedre tilgjengelighet, større innsyn og åpenhet. Det er intensjonen, og den skal vi følge opp, fordi det er bra for demokratiet og fordi det er bar for miljøet.