Miljøvernminister Guro Fjellanger:

Bærekraftig lokalt næringsliv fra Rio til Lillesand

Startinnlegg til miljøstafett og paneldebatt om det lokale næringslivets Agenda 21 under miljødagene i Lillesand 14. august1998

Først av alt vil jeg få takke for invitasjonen til dette arrangementet, som setter bærekraftig lokalt næringsliv på dagsorden. Lillesand kommune har med denne miljøstafetten startet en lokal Agenda 21 prosess som lover godt for et kreativt samarbeid med næringslivet i regionen.

Det er en nær sammenheng mellom globale, nasjonale og mer lokale miljøutfordringer. Samme kilde er ofte årsaken til både lokale, nasjonale og globale miljøproblemer, og de globale miljøproblemene er i praksis summen av lokale miljøproblemer. Dermed må de møtes gjennom lokal handling og endring. Det ligger et betydelig potensiale for bedre livskvalitet og en mer bærekraftig utvikling i å tilrettelegge for en mer miljøvennlig lokalsamfunn. Kommunene har en viktig rolle i dette arbeidet, men de er avhengig av samarbeid med sine innbyggere og ikke minst med næringslivet i egen kommune.

Lokal Agenda 21 - Nasjonal Agenda 21 - En felles miljødugnad

Regjeringen setter rammebetingelsene og ønsker derfor å være lydhør for innspill som bygger på lokale erfaringer. Vi har ansvaret nasjonalt for en miljøvernpolitikk der lokal Agenda 21 både som perspektiv og arbeidsform skal prege arbeidet på alle nivåer. Satsinger og prosesser sentralt har betydning for lokal Agenda 21 arbeid. Vi tror på lokal Agenda 21 som en kraft i samfunnsutviklingen framover: Lokal Agenda 21 betyr en vitalisering av lokaldemokratiet fordi nye grupper kan trekkes med i diskusjoner om hvilket samfunn vi vil ha og hvordan lokalsamfunnet må organiseres for å nå målet. Dessuten tror vi Lokal Agenda 21 kan gi stimulans til verdidebatter i kjølvannet av Verdikommisjonens arbeid. Vi ser også på lokal Agenda 21 som et virkemiddel (en strategi) for å realisere nasjonale miljømål.

Lokal Agenda 21 er Rio-konferansens utfordring til kommunene - en utfordring om å ta bærekraftig utvikling på alvor og å gjøre dette i samråd med sine innbyggere. Denne utfordringen har kommune-Norge tatt gjennom sin tilslutning til den såkalte «Fredrikstad-erklæringen».

I Fredrikstad-erklæringen utfordres både næringslivet og statlige myndigheter til å støtte opp om kommunenes arbeid. Regjeringen tar denne utfordringen. Vi ønsker mer lokal forankring og mer deltakelse innenfor Miljøverndepartementets saksfelt. Vi ønsker å ansvarliggjøre alle samfunnssektorer i forhold til disse nasjonale miljømålene og integrere miljøhensyn i alle departementers saksfelt. Vi ønsker at Staten går i bresjen, og vi ønsker at det skal bli både lettvint og lønnsomt for enkeltmennesker, hushold og bedrifter å forta miljøvennlige valg. Og ikke minst ønsker vi samspill og læring mellom nivåer og mellom ulike aktører, både innenfor og mellom det offentlige og det private. Vi er i gang med sektorvis miljøhandlingsplan for samferdsel og for forsvar.

Miljøutfordringer og strategi

I dag belaster vi naturmiljøet på en måte og i et omfang som truer livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. For å snu denne utviklingen er det særlig viktig å ta utgangspunkt i tre globale miljøproblemer:

• reduksjon i det biologiske mangfoldet
• menneskeskapte klimaendringer
• opphopning av helse- og miljøskadelige stoffer i jord, luft, vann og organismer.

I tillegg til de globale miljøproblemene er det mange lokale miljøproblemer som bidrar til å redusere det norske folks livskvalitet. Problemene er sammensatte, men kan langt på veg spores tilbake til forhold som angår våre produksjons- og forbruksmønstre.

For å bringe de norske produksjons- og forbruksmønstrene inn på et mer bærekraftig spor har alle samfunnsaktører et ansvar. Både næringsliv og offentlig sektor vil gradvis måtte endre sin verdiskapning, slik at den på sikt i større grad baseres på utnyttelse av fornybare naturressurser - og i mindre grad på bruk av fossil energi, helse- og miljøskadelige stoffer og på avfallsdeponering. Enkeltindivider og husholdninger må endre sin livsstil og sine forbruksvaner i en retning som er mindre miljøbelastende. I hvilken grad det lykkes for Norge å bidra til nødvendige endringer, avhenger altså av hva den enkelte næringssektor, det enkelte lokalsamfunn og det enkelte mennesket bidrar med. For det enkelte foretak blir utfordringen å skape større verdier for kundene til en redusert miljøbelasting og dermed få mer ut av mindre. Med andre ord: øke miljøeffektiviteten på samme måte som man tidligere har økt arbeidseffektiviteten. For den enkelte forbrukes gjelder det å kunne velge slik at en får både livskvalitet og miljøkvalitet uten at dette forringer mulighetene for andre nå og i fremtiden.

Sentrale virkemidler med relevans for næringslivet

Gjennom bruk av forskriftsregulering og konsesjonssystemet har vi etter hvert fått relativt god kontroll med vesentlige punktutslipp i Norge. Disse tradisjonelle virkemidlene vil fortsatt være viktige. Men det er også nødvendig å tenke nytt. Riktig prising av miljøkostnader, gjennomføring av prinsippet om at forurenser skal betale og retten til miljøinformasjon blir sentrale pilarer i miljøpolitikken fremover. Å sette disse prinsippene ut i livet vil stimulere til tiltak som både kan bedre miljøeffektiviteten i næringslivet og vil påvirke forbrukernes adferd i miljøriktig retning.

Regjeringen har som følge av dette lagt fram forslag til «grønn-skatt politikk», dvs. en politikk der det skal legges økte skatter på det vi vil ha mindre av og reduserte skatter på det vi vil ha mere av. Den nylig vedtatte innføringen av avgift på sluttbehandling av avfall er et godt eksempel, hvor avgiften er satt for å gjenspeile miljøkostnadene avfallet forårsaker. Gjennom avgiftspolitikken utnyttes prismekanismer for å styre atferden i en mer bærekraftig retning.

En ny orientering i miljøpolitikken er derfor også økt fokus på produkter og vurdere dem i et «vugge -til-vugge» -perspektiv. Miljøproblemene oppstår i alle faser av produktets livssyklus. En helhetlig tilnærming til miljøproblemene er viktig for å sikre at problemene ikke forskyves fra en fase til en annen, mellom ulike miljøproblemer eller mellom aktører. For å få ned utslippet av drivhusgasser og helse- og miljøskadelige stoffer, er det derfor behov for å få synliggjort miljøeffektene ved produktet gjennom hele dets livsløp fra design, valg av innsatsfaktorer, produksjonsprosessen, transport, bruk av produktet og til det ender som avfall.

Hensynet til miljøet blir stadig viktigere når vi velger produkter. Miljøheimevernet er et av de kompetansemiljøer vi ønsker å støtte opp om for å fremme denne form for forbrukermakt. Men for å være en aktiv forbruker er det viktig å vite hva produktet inneholder, hvor det kommer fra etc. Retten til miljøinformasjon skal nå utredes av et særskilt utvalg, med tanke på styrking av denne retten.

Næringslivet er svært avhengig av hvordan det offentlige som forbruker tar miljøhensyn. Jeg er opptatt av at offentlige virksomheter benytter den markedsmakt som de har til også å påvirke produksjonen av varer og tjenester i en mer miljøvennlig retning.

Jeg nevnte ovenfor at offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et bærekraftig samfunn. I Staten vil det derfor bli gjennomført et prosjekt ("Grønn stat") for å prøve ut hvordan man best kan integrere miljøhensyn i driften av statlige etater og hvilke konsekvenser dette har. Jeg vet at mange kommuner er i gang med «grønt kontor» o.l. og at også næringslivet har erfaringer på dette feltet. Og jeg ser for meg et utviklingsarbeid med gjensidig læring.

Kommuner og næringsliv

I mars 1996 gikk startskuddet for SFTs prøveprosjekt «Bærekraftige lokalsamfunn». Dette er et treårig prosjekt og ideen bak prosjektet er å sette i gang prosesser på lokalt plan som kan bidra til en bærekraftig utvikling. Prosjektet bygger på prinsippene for Lokal Agenda 21. Det er sju kommuner som deltar i prosjektet; Flora, Fredrikstad, Hurum., Kristiansand, Røros, Stavanger og Steigen. De sju kommunene har i stor grad lykkes i å mobilisere mange aktører på lokalt plan og fått næringslivet til å se nødvendigheten og nytten av å sette i verk et bredt spekter av miljøtiltak.

Flora har f.eks gjennom store deler av prosjektperioden jobbet mot reiseliv og dagligvarehandelen. De er nå i ferd med å prøve ut et nytt opplegg som innebærer at bedriftene jobber mot et miljødiplom. For å oppnå miljødiplom må bedriftene ha oppfylt en rekke miljøkrav som er skissert i en detaljert sjekkliste. Denne sjekklisten er utarbeidet i samarbeid med bransjen, slik at de på denne måten har et godt eierforhold til den.

Røros kommune har også i stor grad konsentrert seg om reiselivsbransjen, men også bank, meierier og dagligvarehandelen er blitt trukket med. Det innledende samarbeidet med næringslivet innebar først og fremst en omfattende miljøopplæring av de ansatte i bedriftene. Dette har resultert i mange konkrete miljøtiltak i bedriftene, og Røros er nå i ferd med å utvikle en merkeordning.

Hurum kommune har på sin side gjennomført et prosjekt med ni bedrifter, både produksjons- og servicebedrifter. Bedriftene har utarbeidet miljøhandlingsplaner, og de blir nå oppfordret til å jobbe videre mot en miljøsertifisering med Kristiansand som modell.

Kristiansand har jobbet med «fyrtårnsbedrifter», noe dere i Lillesand allerede har fanget opp.

Et gledelig trekk ved miljøutviklingen er at næringslivet i økende grad ser seg tjent med å forbedre sin miljøeffektivitet. Gitt de rammebetingelser som eksisterer i dag er det mye som tyder på at det kan være økonomisk lønnsomt for bedrifter å bli mer miljøeffektive. SFT-prosjektet «Bærekraftig produksjon og forbruk i møbel og trebehandlende industri» ble avsluttet i juni 1997 og er et godt eksempel på at næringslivet kan få en økonomisk gevinst ved økt miljøeffektivitet. Prosjektet viste at det er mulig å oppnå miljøforbedringer ved å kombinere metoder for renere produksjon, livsløpsvurderinger og vurderinger av krav fra kundene. For de tre bedriftene som deltok i prosjektet var det et stort potensiale for økonomisk lønnsomme miljøforbedringer. Total kostnadsbesparelse for tre relativt enkle driftstiltak ble beregnet til 3,1 millioner kroner årlig. Metodene som ble benyttet i prosjektet synes velegnet også for andre bedrifter i bransjen. Det har vært antydet en kostnadsbesparelse for hele bransjen på ca 100 millioner kroner i året ved en enkel omlegging til en mer miljøvennlig produksjon.

Internasjonale standarder for miljøledelse (som f.eks. ISO 14.000-serien) implementeres i stadig større grad i ledende foretak verden over. EU’s frivillige miljøstyrings- og revisjonssystem, EMAS, ble innført i 1995. For å bli anerkjent som EMAS-bedrift må virksomhetene gjennomgå alle sider som har virkning for miljøet og under offentlig innsyn utarbeide en politikk som har kontinuerlige miljøforbedringer som mål. I dag er 43 norske bedrifter EMAS registrert. Vi forventer at interessen for denne ordningen vil øke betydelig i årene fremover. Jeg har oppfattet det slik at Lillesand allerede har en slik bedrift.

Avslutning

Det er på lokalt plan at samarbeidet mellom kommunale myndigheter og næringslivet skal utvikles. Det er på lokalt plan at en god dialog og samarbeid må starte, og dette samarbeidet bør gå langt videre en diskusjon av internasjonale standarder.

Lillesand kommune og næringslivet her har i så måte et godt utgangspunkt for en bred og helhetlig tilnærming til arbeidet. Lillesand kommune har lang erfaring med forvaltning av miljøkvaliteter av betydning både for egen og andres befolkning med direkte og indirekte innvirkninger på næringslivet. En kan ikke være i Lillesand uten å nevne Skjærgårdparkene. Det arbeidet kommunen her har gjort og gjør for å sikre arealer for allmennheten er et godt eksempel på hvordan lokale myndigheter bidrar til å oppfylle nasjonale mål, hvordan stat og kommune kan samarbeid og at mye kan oppnås gjennom planforankring og frivillige avtaler. Lillesand har mao erfaringer fra virkemidler som kan komme til å bli stadig mer fremtredende innenfor miljøvernarbeidet, nemlig frivillige avtaler og planlegging. Skjærgårdsparkene kan også minne oss om at miljøvern ikke bare er opprydding i gamle synder og forurensingsproblemer, men også handler om langsiktig arealforvaltning og forebyggende arbeid.

Lillesand kommune ønsker nå å sende stafettpinen videre til næringslivet i kommunen. Det vil bli spennende å se hva næringslivet i Lillesand kan bidra med.

Jeg på min side vil avslutte med å oppfordre næringslivet til å gå aktivt og tidlig inn i de prosesser som gjelder planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommuneplanen står så vidt jeg vet foran rullering. Det vil på alle måter kunne berike prosessene og styrke plangrunnlaget at handlingsrettede, løsningsorienterte - og miljøinteresserte - næringslivsfolk deltar i debatten om Lillesands framtid. Levende steder med kvaliteter som gjør at folk ønsker å etablere seg og bli boende er viktig for trivsel, rekruttering og arbeidsinnsats, og slike omgivelser gir seg ikke selv; de må skapes av innbyggere, næringsliv og kommunen i fellesskap.

Lykke til og godt samarbeid!