Miljøvernminister Guro Fjellanger:

Funksjonshemmede i samfunnet

Seminar i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av Stortingsmelding om revidert handlingsplan for funksjonshemmede 29. september 1998

Den nye handlingsplanen trekker på en forpliktende måte opp linjene for regjeringens og departementenes arbeide fremover med å bedre forholdene for minnesker med funksjonshemninger.

Det norske samfunnet er funksjonshemmende. Hver femte nordmann må avstå helt fra dagligdagse gjøremål, fordi samfunnet ikke er tilrettelagt. 70% av ale mennesker opplever å være funksjonshemmet i deler av livet sitt.

Handlingsplanen har hovedfokus på å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for fuksjons-hemmede. Målet er lik mulighet for å delta på alle samfunnets arenaer.

Meldinga tar utgangspunkt i at funksjonshemmede i dag ikke kan delta fullt ut i samfunnet fordi tilretteleggingen er for dårlig. Det gjelder på alle områder som er vesentlig for å etalbere og vedlikeholde et sosialt og selvstendig liv. Tilrettelegging er en forutsetning for at funksjonshemmede skal kunne delta.

Et samfunn som er godt tilrettelagt for alle, vil redusere behovet for spesialløsninger. Denne tankegangen har etterhvert fått navnet «universell utforming».

I tråd med universell utforming skal alle kunne bruk de samme fysiske løsningene ii så stor utstrekning som mulig. Dette gjelder både for bygninger, uteareal, kommuni-kasjonsmidler og for husholdningsartikler.

Dersom vi tar hensyn til mennesker med funksjonshemninger allerede i planleggings-fasen, trenger ikke tilretteleggingen medføre store ekstra kostnader. Tvert i mot vil vi på lang sikt oppnå besparelser ved at vi trenger færre spesialløsninger, og slipper dyre avbøtende tiltak i etterkant.

En stor andel av de bygninger og omgivelser vi bruker i dagliglivet har staten ansvaret for. Det er viktig at staten har en bevisst politikk på å sette krav til tilgjengelighet og funksjon for alle. På denne måten kan det etableres gode standarder som hele markedet etterhvert må forholde seg til og følge opp.

Jeg skal si litt mer m satsingsområdet «Planlegging og brukermedvirkning» i handlingsplanen som mitt departement har ansvaret for.

I tråd med prinsippet om sektoransvar har regjeringen valgt å legge en stor del av plantiltakene innefor den ordinære virksomheten til departementene.

Miljøverndepartementet har ansvar for plandelen av plan- og bygningsloven, mens Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for bygningsdelen og byggeforskriftene.

Samfunnet blir slik vi planlegger det. Regjeringen mener vi kan øke tilgjengeligheten for funksjonshemmede i vid forstand gjennom systematisk og samordnet planlegging. Regjeringens hovedmål for dette arbeidet er at:

• All planlegging skal ta hensyn til funksjonshemmede
• Lovverk og retningslinjer skal utformes i tråd med dette.

Brukermedvirkning er et grunnleggende prinsipp i regjeringens arbeide for funksjonshmmede. Funksjonshemmede skal delta i utformingen av samfunnet. Økt medvirkning er nødvendig for å ivareta rettigheter og behov.

Medvirkning er også et sentralt prinsipp i plan- og bygningsloven. Loven stiller klare krav til brukermedvirkning i hele planprosessen fram til politisk beslutning. Det er viktig at funksjonshemmede og organisasjonene blir involvert i langt sterkere grad på disse arenaene.

Tiltakene i handlingsplanen er samordnet med tiltakene i St meld 29 (1996-97) om Regional planlegging og arealpolitikk.

Konkret skal departementet gjøre følgende:

Det skal utarbeides et rundskriv som gir retningslinjer for hvordan arealplanleggingen skal ta hensyn til funksjonshemmedes behov. Plansystemet skal gi mulighet for å gi innsigelse til planer som ikke tar nødvendig hensyn til funksjonshemmede. For dårlig planer skal kunne stoppes av statlige myndigheter.

Vi skal også vurdere endringer i plan- og bygningsloven, og om det skal utarbeides rikspolitiske retningslinjer på dette området.

Videre er det satt i gang rundt ti prosjekter og forsøk i fylker og kommuner foreløpig. Hensikten med disse er å skaffe mer kunnskap og erfaringer med hvordan plansystemet virker i forhold til tilgjengelighet og medvirkning for funksjonshemmede.

Jeg vi her nevne den satsingen Nordland gjør på dette området nå. Blant annet benytter Nordland fylkeskommune bare tilrettelagte lokaler til sine virksomehter, møter og konferanser - etter et vedtak i Fylkestinget. Denne satsingen følger vi opp i et prosjekt der fylkeskommunen skal arbeide spesielt med kommuneplanleggingen. Dette skal gjøres i samarbeid med fylkesmannen og kommunene i Nordland. Vi vil vurdere om det som skjer her etterhvert kan bli et mønster for andre.

Avslutning

Dette seminaret stiller spørsmålet om funksjonshemmede blir mer usynlige ved at de integreres i de ordinære samfunnsprosessene.

Jeg tror det er viktig å gå videre med normaliseringen, slik at funksjonshemmede blir hørbare og synlige på nye arenaer i samfunnslivet. Ikke bare gjennom de innarbeidede, men mer «lukkede» kanaler som har vært brukt hittil. Ikke minst vil funksjonshemmede bli mer synlige som en vanlig del av hverdagen og i de fysiske omgivelsene som følge av at miljøet blir mer tilgjengelig - et åpnere samfunn som vil fungere bedre for alle! Dette forutsetter at stikkord som tilgjengelighet, brukermed-virkning og åpenhet fungerer i praksis. Og det er et stykke igjen før vi kan si at dette er på plass. Stortingsmeldinga om den reviderte handlingsplan er regjeringens forpliktende bidrag i denne runden.