Statssekretær Jesper W. Simonsen

Innlegg på møte i Våle kommunestyre

Mandag 31. august 1998

1. Innledning

La meg innledningsvis begynne med utgangspunktet. Selskapet NOAH ble opprettet i 1991 for å sørge for tilstrekkelig innenlandsk behandlingsløsning for spesialavfall. Spesialavfall er farlig eller skadelig avfall vi i utgangspunktet ønsker å unngå. Det er derfor et mål å redusere mengdene spesialavfall som oppstår og videre sørge for at det spesialavfallet som oppstår blir gjenvunnet eller behandlet på en forsvarlig måte. Det er en bred politisk målsetting at vi skal ha et innenlandsk behandlingstilbud for det aller meste av det spesialavfall som oppstår i Norge, noe som også er i tråd med internasjonale avtaler.

Noe av det første sentrumsregjeringen gjorde da den overtok høsten 1997, var å sikre sluttfinansieringen av NOAHs anlegg for behandling av organisk spesialavfall i Brevik med 66 mill. kroner. Dette fordi vi mente - og fortsatt mener - at tilstrekkelig kapasitet for behandling av spesialavfall er en nødvendig del av et lands miljømessige- og industrielle infrastruktur. Vi må sikre både innsamling og forsvarlig behandling av spesialavfallet. Det ble på 1970- og 80-tallet forsøkt ulike løsninger for å på plass et slikt innenlandsk behandlingstilbud, men det viste seg at det ikke var mulig å få til en løsning i privat regi. Løsningen ble at staten ved Miljøverndepartementet og en rekke av Norges største industribedrifter - med Norsk Hydro og Statoil i spissen - gikk sammen og dannet selskapet Norsk avfallshandtering AS, som vi kjenner som NOAH. NOAH har siden etablert et sluttbehandlingsanlegg for uorganisk spesialavfall på Langøya, og er i ferd med å etablere et forbehandlingsanlegg for organisk spesialavfall i Brevik.

NOAH er altså etablert som følge av et behov i samfunnet. Oppgaven er å løse miljøproblem knyttet til spesialavfall. NOAH er dermed en viktig brikke både for norsk industri og for miljøet.

2. Sikkerhet og utslippet 10. august

Spesialavfall er avfall som har egenskaper som kan være skadelige for mennesker, dyr eller miljø, dersom det blir behandlet på en uforsvarlig måte. Derfor er det særlig viktig at sikkerheten ved anlegg for behandling av slikt avfall holdes på et høyt nivå. Dette selvfølgelig for å unngå utslipp som kan forårsake skade og for at folk skal ha tillit til sikkerheten ved anlegget. Miljøverndepartementet - og den politiske ledelsen i departementet - er derfor svært lite fornøyd med det utslippet som skjedde mandag 10. august i år. Ved utslippet var det svikt i rutinene, både når det gjelder avfallsbehandlingen og ved varslingen av uhellet. Departementet tar det for gitt at NOAH gjør alt som gjøres kan for å sikre at noe lignende ikke skjer igjen.

Miljøvernmyndighetene har flere ulike roller når det gjelder NOAH og departementet ser det som svært viktig å unngå å blande disse rollene. For ordens skyld vil jeg se litt på de ulike rollene:

3. SFTs ansvar

Statens forurensningstilsyn er konsesjonsmyndighet for behandlingsanlegg for spesialavfall. Det innebærer at SFT også er ansvarlig for kontroll og oppfølging overfor NOAH og andre anlegg med utslippstillatelse. SFT er dermed det organ innen miljøvernforvaltningen som er ansvarlig når det gjelder å vurdere eventuelle reaksjoner overfor NOAH på bakgrunn av gassutslippet 10. august.

I brev til NOAH av 21. august, skriver SFT at de ser meget alvorlig på hendelsene rundt gassutslippet 10. august og vil ta stilling til eventuelle reaksjoner overfor bedriften etter at NOAHs rapport er gjennomgått i SFT. NOAH hadde frist fredag i forrige uke for å utarbeide og oversende en slik rapport til SFT. Denne rapporten ligger nå til behandling i SFT.

4. Styret i NOAHs ansvar

Videre er styret i NOAH som har det overordnede ansvar for at virksomheten er i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og gitte tillatelser. Det er dermed styret som må vurdere om det på bakgrunn av gassutslippet er behov for å iverksette ytterligere tekniske eller organisatoriske tiltak i bedriften.

5. Miljøverndepartementets rolle

Miljøverndepartementet er hovedaksjonær i NOAH. Departements eierrolle i NOAH utøves først og fremst gjennom oppnevnelse av fire av de åtte styremedlemmene i selskapet, herunder styreformannen Jostein Devold, og gjennom vedtak på generalforsamling. Det er styret i selskapet som har det overordnede ansvar for selskapets drift, på samme måte som i alle andre aksjeselskap. Det er ikke ønskelig at Miljøverndepartementet skal drive noen form for eierstyring av selskapet utover det som naturlig skjer gjennom disse funksjonene. Forholdet mellom forurensningsmyndighetene og NOAH må være det samme som mellom forurensningsmyndighetene og alle andre aktører i spesialavfallsmarkedet.

Ved etableringen av selskapet hadde departementet en eierandel på 56,5 prosent. Etter en egenkapitalutvidelse i selskapet høsten 1997 i forbindelse med utbyggingen av Brevikanlegget og konvertering av et statlig lån til aksjekapital i vinter, er den statlige eierandelen nå på 66 prosent. Ved etableringen av selskapet var det en forutsetning for de private eierne at staten skulle gå inn med aksjemajoriteten. Det er likevel ikke en ønsket situasjon for Miljøverndepartementet at vi skal sitte med en så høy eierandel. Det er derfor ønskelig å selge statens andel ned til den opprinnelige, men det antas at dette neppe er praktisk mulig før NOAH Brevik er satt i drift.

Parallelt med dette er departementet også overordnet forurensningsmyndighet i forhold til NOAH. I den sammenheng har vi nå til behandling en klage over utslippstillatelsen til NOAH. Flere av dere som er her i dag er klagere i den saken. Saken er fremdeles til behandling i departementet, og jeg kan derfor ikke kommentere den i dag.

6. Er MD inhabile i forhold til saksbehandling som berører Langøya?

Det har i ulike sammenhenger blitt reist spørsmål om departementets forskjellige roller i forbindelse med NOAH reiser et rettslig inhabilitetsproblem.

For det første vil jeg her understreke det selvfølgelige at det er ingen tjenestemenn i departementet som sitter i styrende organ i NOAH. Dette er det ikke anledning til. Hadde dette vært tilfelle, hadde disse (og deres underordnede) naturligvis vært avskåret fra all saksbehandling hvor selskapet er part i saken.

Videre er det klart at det faktum at Miljøverndepartementet forvalter statens eierinteresser ikke i seg selv er grunnlag for at departementet (ved sine tjenestemenn) er inhabile i alle saker som berører NOAH. Eiendomsforholdet i seg selv kan ikke betraktes som det forvaltningsloven kaller "særegne forhold egnet til å svekke tillit til upartiskhet". Dette spørsmål ble vurdert av Justisdepartementets lovavdeling i forbindelse med opprettelsen av NOAH. Dette er i samsvar med forvaltningspraksis fra andre departement. Som eksempel kan her nevnes Statoil - hvor samtlige aksjer eies av staten ved Olje- og energidepartementet - og hvor Olje- og energidepartementet behandler konsesjonssaker vedrørende Statoil. Videre er det vel også riktig å påpeke at det ville være unaturlig om andre departement skulle forvalte statens eierinteresser i NOAH, i og med at det er hevet over tvil at det er Miljøverndepartementet som sitter inne med fagkunnskap og ekspertise på spesialavfallsområdet. Det er vel neppe noe ønske at slike vanskelige særområder skal forvaltes av tjenestemenn uten spesialkunnskap.

7. Avslutning

Jeg håper dette var avklarende for Miljøverndepartementets - og miljøvernmyndighetenes - rolle når det gjelder NOAH Langøya.

Avslutningsvis vil jeg bare nevne at Miljøvernminister Guro Fjellanger senere skal holde et møte med ordførerne i Holmestrand og Våle, og Norges naturvernforbund på bakgrunn av gassutslippet 10. august.