Miljøvernminister Guro Fjellanger

5. mai 1998

Om innstilling S nr. 150 fra energi- og miljø- komiteen til St meld nr 58 (1996-97)

President!

Miljøproblemenes karakter har endret seg betydelig. Fra i hovedsak å være knyttet til større enkeltutslipp og enkeltinngrep, skyldes de nå langt flere kilder og er i stor grad av internasjonal karakter. Denne erkjennelsen får følger for måten vi arbeider på, og for hvilke miljøutfordringer som prioriteres.

I det politiske grunnlaget for Regjeringen fremhever vi at det er nødvendig med en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturgrunnlaget, både lokalt, nasjonalt og globalt, og innenfor alle samfunnssektorer. Jeg er derfor fornøyd med komiteens støtte til arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner. Regjeringen er allerede i gang med oppfølgingen, og tar sikte på å presentere miljøhandlingsplaner for samferdselssektoren og Forsvaret i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

Skal vi nå målene i miljøvernpolitikken, må hver og en ta sin del av ansvaret. Det må lønne seg å opptre miljøvennlig og alle må sikres tilstrekkelig informasjon om miljøvirkningene av hverdagslivets valg. Dette er nødvendig for å få til en bred mobilisering og deltakelse i miljøvernarbeidet. Myndighetenes viktigste bidrag er å fastsette rammebetingelser som gjør at alle kan ta «miljøriktige» valg. Det er bl.a i en slik sammenheng at innføring av «grønne skatter», økt miljøinformasjon og arbeidet med lokal Agenda 21 er viktig.

Proposisjonen om «grønne skatter» inneholder et første skritt i en større skatte- og avgiftsomlegging som både gagner miljøet og økonomien.

Miljøinformasjon er helt grunnleggende i et åpent samfunn. Grunnlovens prinsipper om dette er ikke fulgt systematisk opp i lovgivningen. Regjeringen har derfor besluttet å nedsette et utvalg for å sikre en helhetlig lovfesting av retten til miljøinformasjon.

Jeg er videre fornøyd med komiteens tilslutning til Regjeringens mål om lokal Agenda 21 som strategi for å videreutvikle kommunal planlegging og miljøvernarbeid. Gjennom lokal Agenda 21 ønsker vi å få til en folkelig miljødugnad, der alle får mulighet til å medvirke i utviklingen av sitt lokalsamfunn og samtidig bidrar til å løse miljøproblemene.

De aller viktigste prioriteringene framover er å bekjempe de globale miljøproblemene som truer selve livsgrunnlaget vårt. Norge vil være en pådriver internasjonalt og samtidig ha en ambisiøs nasjonal politikk.

Det biologiske mangfoldet utgjør menneskets eksistensgrunnlag og er avgjørende for verdiskapning, velferd og livskvalitet. Regjeringen vil gripe fatt i denne utfordringen ved å sikre bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet og ved å verne truede økosystemer og arter. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en nasjonal handlingsplan for å sikre vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet.

Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier utgjør en av de alvorligste truslene mot en bærekraftig utvikling. Jeg er glad for at komiteen gir sin tilslutning til politikken på dette området og enigheten om å legge «føre var-prinsippet» til grunn. I meldingen foreslås stans i utslippene av PCB med hovedvekt på utslipp fra gjenværende produkter. Vi vil også prioritere arbeidet med opprydding av tidligere tiders utslipp av PCB så langt dette er teknisk og økonomisk mulig. Dette vil jeg komme tilbake til i forbindelse med kommende statsbudsjett.

Når det gjelder klima- og energiområdet, har Kyotoprotokollen medført en ny situasjon både for Norge og de andre landene som protokollen omfatter. Regjeringen har i en nylig fremlagt stortingsmelding redegjort for den nasjonale oppfølgingen av protokollen. Regjeringen vil i tillegg gi en samlet vurdering av energipolitikken i en stortingsmelding som tas sikte på å bli lagt fram våren 1999.

I tillegg til de betydelige globale miljøutfordringene, gjenstår det fortsatt utfordringer av mer nasjonal og lokal karakter. Regjeringen vil særlig prioritere arbeidet for bedret luftkvalitet i byene.

Komiteen har bedt om en egen stortingsmelding om avfallspolitikk, kildesortering og gjenvinning. Det har skjedd svært mye på avfallsfeltet de siste årene. Tiden er moden for en bred gjennomgang av status. Samtidig er det behov å vurdere ytterligere tiltak for å redusere avfallsmengdene. Jeg vil vurdere nærmere hvordan og når det er hensiktsmessig å legge dette fram for Stortinget.

Kulturminner og kulturmiljøer plasserer vårt samfunn inn i en historisk utvikling og betyr mye for identitet og solidaritet mellom generasjoner. Jeg er enig i at det settes ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå dagens politikk og virkemidler.

Som jeg har vært inne på, gjenstår det betydelige utfordringer, særlig knyttet til de globale miljøproblemene. Samtidig vil det kreve en betydelig innsats og oppmerksomhet å opprettholde og videreutvikle de resultatene som allerede er oppnådd i miljøvernpolitikken. Jeg legger stor vekt på å få til den dugnaden som er nødvendig for å løse disse utfordringene.