Miljøvernminister Guro Fjellanger

Miljøheimevernets landskonferanse 6. februar 1998

Startskudd for en folkelig dugnad for miljø og utvikling

Det er en glede for meg - som daglig arbeider med den langsiktige og tunge prosessen det er å få utviklingen inn i et spor som naturen og miljøet tåler - å være i en forsamling som setter "Lokal Agenda 21 - fra ord til handling" på dagsorden. For det er nettopp dit vi må: Fra ord til handling.

Den store folkelige dugnaden lokal Agenda 21 tror jeg vil gi flere positive miljøresultater raskt. Dette er viktig lokalt, men det er også et svært viktig bidrag til å nå nasjonale og internasjonale miljømål. Så det er virkelig inspirerende for oss at dere har tatt opp hansken på en så entusiastisk måte.

Det er summen av alt det som skjer i lokalsamfunnene rundt i verden som er avgjørende for om vi skal klare å løse de globale miljøproblemene Nettopp derfor er det så viktig med en nasjonal dugnad for bærekraftig utvikling akkurat nå.

Det er viktig fordi:

*Vi skal følge opp våre forpliktelser i Kyoto-avtalen. Det vil kreve noe av alle.

*Vi er i full gang med arbeidet med "grønne skatter", en reform som vil påvirke våre handlinger i miljøvennlig retning gjennom bruk av økonomiske virkemidler.

*Vi ser nye og mer sammensatte utfordringer i miljøarbeidet. Det er ikke mulig å løse dagens utfordringer bare gjennom juss og penger, vi må legge sterkere vekt på holdningsendringer og endring av livsstil. Vi må fokusere mer på de verdiene som ligger i kultur- og naturarven. Samtidig må vi lære oss til å samarbeide mer på tvers av sektorer og gruppeinteresser, og vi må finne bedre samarbeidsarenaer mellom stat, fylke, kommuner, organisasjoner og næringsliv.

*Dere i organisasjonene kan også finne nye veier og løsninger og nye måter å samarbeide med andre på.

Som de sier i Blekkulf: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Jeg er glad for at stadig flere organisasjoner, næringsliv, skoler, borettslag, kommuner og andre har tatt utfordringen og gått i gang med å få til lokal Agenda 21 - som er en folkelig dugnad for miljø og utvikling. Det bør bli den største miljødugnad som noensinne utføres her i landet.

Hva er lokal Agenda 21

Dere vet allerede en hel del om lokal Agenda 21 - for mange av dere er jo forlengst i gang!

Lokal Agenda 21 er ikke bare en oppfølging av "Miljøvern i kommunene"-reformen. Lokal Agenda 21 går lenger og har en bredere innfallsvinkel. Det nye i forhold til MiK-reformen er:

*Det langsiktige perspektivet.

*Sammenhengen mellom lokal handling og globale utfordringer.

*Nord-sør solidaritet, eller "miljøvern er å dele", som dere sier i Miljøheimevernet.

*Bred mobilisering og deltakelse.

*Livskvalitet, helse, kultur og økonomi er like viktig som det klassiske miljøvernet.

Det er dere som jobber i grasrotbevegelsene og i lokalsamfunnene som er nærmest folk flest. Det er dere som vet hvor skoen trykker. Derfor er det så gledelig at så mange allerede har tent på ideen om lokal Agenda 21. Gjennom lokal Agenda 21 kan alle være med på det store nasjonale og globale løftet; det løftet som må til for at vi skal nå våre nasjonale miljømål og de forpliktelsene som ligger i det internasjonale avtaleverket.

Gjennom lokal Agenda 21 kan dere for eksempel sette søkelyset på livskvalitet og verdier. Sentralt i dette står bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, adgang til friluftsliv, mindre forurensing og støy og god kvalitet på drikkevannet. En annen innfallsvinkel er god miljøkvalitet og tilgang på kultur- og miljøgoder som grunnlag for bedre helse og trivsel. For å nå mål som settes må det bli bedre skikk på avfallshandteringen og energisparing. Det vil bli satset på grønne lunger og sykkelstier. Ungene vil få ha løkkene sine i fred, og borettslaget vil bli interessert i å bruke materialer som lar seg resirkulere. Som vi alle forstår: Lokal Agenda 21 er et helhetlig grep. Alle kan være med, og vi vil alle få glede av resultatene av denne store miljødugnaden.

Sentrumsregjeringen vil støtte aktivt opp om det arbeidet som nå er i gang med lokal Agenda 21 mange steder i landet. Vi ser på dette som en av de viktigste måtene vi kan jobbe på for å få til en bedre miljøstatus. Det er to grep som blir viktige i oppfølgingen fra sentralt hold:

*Vi vil utvikle rammebetingelser som gjør det lettere å leve miljøvennlig ute i lokalsamfunnene, og

*Vi vil bidra til full åpenhet, god informasjon og stimulere til bredest mulig medvirkning slik at vi sammen kan få mobilisert flest mulig til å delta i dugnaden.

Hva kan vi bidra med?

Lokal Agenda 21 er ikke statsstyrt, det er først og fremst kommunenes og lokalsamfunnenes eiendom. Det betyr ikke at vi som jobber sentralt bare skal være passive tilskuere i denne prosessen. Vi føler ansvar for å støtte og stimulere arbeidet og sørge for at det forankres og koples til de virkemidlene vi utvikler og forvalter sentralt. Vi kan sette noen rammebetingelser, men det er også viktig at kommunene legger forholdene til rette for arbeidet med lokal Agenda 21. Det kan vitalisere folkestyret!

Sett med våre øyne er de største utfordringene vi står overfor:

*Reduserte utslipp av klimagasser

*Bevaring av det biologiske mangfoldet

*Reduserte utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer

Innsatsen lokalt vil være helt avgjørende om vi skal klare dette.

Derfor tror vi det er viktig å forankre det lokale arbeidet i den løpende planleggingen og styringen i kommunen. Dette høres kanskje litt formalistisk ut, men en slik forankring vil gjøre det lettere å holde kontinuitet i arbeidet og til å få brukt de samlede ressursene på beste måte.

Plan- og bygningsloven blir et helt sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Jeg vil oppfordre kommunene til å ta lokal Agenda 21 perspektivet inn når de rullerer kommuneplanene sine. Det er gjennom kommuneplanarbeidet vi blant annet må prøve å nå de målene som settes for utslipp av klimagasser og bevaring av biologisk mangfold. Ute i lokalsamfunnene må dere rett og slett spørre: Hva er min kvote?

Det er viktig å kople sammen all den kunnskap og erfaring som er samlet til nå, og gjøre dette tilgjengelig for folk flest. Vi skal etablere et nasjonalt kompetansenettverk for bærekraftig utvikling der de miljøene som er viktige for utviklingen av arbeidet nasjonalt koples sammen og blir tilgjengelige. Vi tenker på miljøer som Idebanken. ProSus, GRIP senter og - Miljøheimevernet. Vi samarbeider nært med Kommunenes Sentralforbund i denne saken. Vi ønsker regionale samarbeidsarenaer som kan ha en skikkelig pådriverrolle i arbeidet.

Vi tror også at en effektiv informasjonsflyt blir helt avgjørende både i det arbeidet som skal gjøres lokalt, men også slik at vi som sitter sentralt kan følge opp det lokale arbeidet.

Vi tar gjerne i bruk dagens kommunikasjonsteknologi for å få til en god dialog og mange nye ideer på bordet. Jeg ønsker meg en IT-basert toveiskanal der jeg kan få vite hvor skoen trykker ute i lokalsamfunnene, og der jeg kan få innspill til hvordan vi kan være med på å støtte opp under det arbeides som gjøres.

Jeg ønsker meg selvsagt også muligheten til å støtte det lokale arbeidet økonomisk. Men, når vi kommer til penger er det nok ofte et men - det er begrenset hva vi har fått til i år. Som kjent arvet vi et budsjettopplegg fra den forrige regjeringen. Vi arbeider med å øke muligheten til å støtte det lokale arbeidet mer fra 1999 og i årene framover.

Nå synes ikke jeg det ville være riktig å bruke mangel på økt støtte fra sentralt hold som sovepute. Det gis jo støtte til organisasjoner og til prosjekter som de gjennomfører. En del kommuner har også slike støtteordninger - og det er bra for arbeidet med lokal Agenda 21. De lokale leddene må styrkes. Dessuten: Det er ikke alt som koster penger.

Arbeidet i gang

Jeg kommer med vilje ikke med noen oppskrift på hvordan arbeidet med lokal Agenda 21 skal gjennomføres. Det er det rett og slett ikke vi som sitter sentralt som skal bestemme det. Arbeidet vil utvilsomt variere fra lokalsamfunn til lokalsamfunn - og det er som det skal være - men fra sentralt hold har vi som jeg nevnte noen overordnede prioriteringer som vi håper alle vil være med på å løse.

Det er noen tiltak som er viktige for oss alle sammen:

*Produksjons- og forbruksmønstret vårt står sentralt. På dette området gjør Miljøheimevernet en stor og viktig innsats gjennom prosjekter som "grønne familier", "grønne borettslag", "grønn kommunedrift" og mye annet. Viktige oppfølginger fra statens side er blant annet "grønne innkjøp", energisparingstiltak, satsing på alternative energiformer og "grønne skatter".

*God informasjon er en nøkkel for å få noe til.

*Vi håper også at planprosessen kan legges opp som et samarbeid mellom kommunene, næringslivet, velforeninger, borettslag, menigheter, frivillige organisasjoner og kulturinstitusjoner.

*Vi har nettopp avsluttet et svært vellykket Kulturminneår. Det ble skapt nye nettverk lokalt i løpet av dette året som fikk satt de verdiene og kunnskapene som ligger i kulturminner og kulturmiljøer på dagsorden. Det er viktig at også dette engasjementet føres videre i arbeidet med lokal Agenda 21. I agendaene bør vi finne igjen en politikk for bevaring av den lokale kulturarven og for vedlikehold, istandsetting, rehabilitering og fornyelse, og for kunnskaper om håndverk og materialbruk.

*Adgang til friluftsliv gir økt livskvalitet og trivsel. Vi må sikre allmennheten adgang til friluftsområder, jakt og fiske. Samtidig må vi sikre mulighetene for friluftsliv i nærmiljøet. Dette er også helseforebyggende arbeid. Forvaltning av friluftsområder og sikring av grøntområder i byer og tettsteder bør framgå av kommuneplanene.

*Vi står overfor store utfordringer på samferdselssektoren. Tusenvis av mennesker plages av støy og luftforurensninger fra trafikken - en trafikk som har lagt under seg stadig større arealer. Vi ønsker at luftkvaliteten i byer og tettsteder skal bedres vesentlig innen år 2005 i forhold til 1994. Støyplagene bør også reduseres vesentlig i samme tidsperiode. Også dette arbeidet bør synliggjøres i kommuneplanen. For å få det til må statlige myndigheter i samarbeid med lokale myndigheter for eksempel utarbeide handlingsplaner om luftforurensing og støy, og gang- og sykkelveier må inn i arealplanene. Det må satses sterkere på kollektivtransporten slik at den virkelig kan konkurrere med bilen.

*Vi må finne en endelig løsning på hvordan vi skal handtere alt avfallet vi etterlater oss. Avfallsmengden må ned, samtidig som vi ser på det avfallet vi sitter igjen med som en ressurs som skal "settes i arbeid".

*Lokal Agenda 21 representerer et helhetlig grep, og dette kan synliggjøres i praksis. La meg ta ett eksempel: "Grønnstruktur" er et sentralt begrep innenfor arealpolitikken. Det er et teknisk ord, kanskje, men når jeg oversetter dette til Akerselva miljøpark, Østensjøvannet eller Bygdøy gir det kanskje de rette a-ha opplevelser i forhold til lokal Agenda 21 - og til sammenhengen mellom det lokale og globale. Denne veven av grønne områder kan, dersom den henger i hop, fungere som et miljøvennlig transportsystem og være et alternativ til bilen. Grønnstrukturen gir livsvilkår til det biologiske mangfoldet, og den er heller ikke uten renseeffekter. Ligger de grønne områdene der folk bor, gir det tumleplass både for barn og voksne og bidrar til livskvalitet og helse. Og finnes det natur nær barnehage og skole, har vi straks klasserom for mange slags typer undervisning; holdningslæring, fysisk, psykisk og sosial læring, innsikt i sammenhenger i naturen og respekt for menneskenes livgrunnlag. I tillegg befinner vi oss ofte på solid kulturhistorisk grunn nettopp i slike grønne lunger.

Får jeg stille et spørsmål: Hvis ikke ressurssterke norske kommuner skal kunne klare å gå foran i arbeidet med en bærekraftig utvikling, hvem skal da kunne greie det? Jeg ser på lokal Agenda 21 som en vitaminpille for lokalsamfunnene. Lokaldemokratiet trenger en fornyelse, selve arbeidsmetodikken i lokal Agenda 21 åpner for det. En aktiv og offensiv kommune kan skape økt interesse for samhandling og samarbeid.

Jeg vil også oppfordre norske lokalsamfunn til å skaffe seg vennskapskommuner i utviklingsland. Dermed kan lokal Agenda 21 også bli et brobyggerprosjekt mellom ulike kulturer og verdensdeler. Det kan vi lære mye av i det flerkulturelle Norge.

Prosjekter

Flere prosjekter er som kjent allerede i gang, og la det være sagt: Vi har med glede merket oss den oppslutningen ideen omkring lokal Agenda 21 har fått. Jeg reiser nesten direkte herfra til en stor konferanse i Fredrikstad der vi skal komme i dialog med kommuner og fylker. 700 mennesker kommer til å være samlet der.

Jeg kan trekke fram noen av de prosjektene som er i gang for å vise noe av bredden i engasjementet. Det som skjer har bare styrket meg i troen om at all forandring kommer nedenfra, og at vi fra statlig hold skal blande oss minst mulig opp i de initiativ og den iderikdom vi nå ser.

I 1996 gikk startskuddet for prosjektet "Bærekraftige lokalsamfunn". Det er Statens Forurensingstilsyn som koordinerer prosjektet etter oppdrag fra oss i Miljøverndepartementet. Sju kommuner er med: Flora, Fredrikstad, Hurum, Kristiansand, Røros, Stavanger og Steigen.

I løpet av to år skal disse kommunene vise at de kan utvikles i en bærekraftig retning. Familier, borettslag, offentlig virksomhet, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner er med. De sju kommunene er valgt ut fordi de har vist evne til å tenke helhetlig, og fordi de har vært innstilt på å trekke mange sektorer med i arbeidet. I tillegg har det lokale næringslivet vært positive.

Gjennom prosjektet utvikles ideer og tips om hva hver og en av oss kan gjøre i vår hverdag for å bidra til en bærekraftig utvikling. Vi kan gjøre noe som enkeltpersoner, familiemedlemmer, arbeidstakere, arbeidsgivere eller i fritida.

Foreløpig har kommunene kommet i gang med 100 prosjekter. De har forankret hele dugnaden politisk, og det er opprettet styringsgrupper og arbeidsgrupper for å sikre en god gjennomføring av alle prosjektene. Erfaringene og resultatene kan også brukes av andre kommuner og lokalsamfunn.

Det gjøres en masse i alle kommunene, men la meg trekke fram Fredrikstad om ett eksempel. Den store aktiviteten som er utløst i den byen kommer direkte fra grasrota - akkurat slik det skal være! Der setter de blant annet fokus på produksjon og forbruk. "Det lille jeg kan gjøre, nytter vel ikke?" er det nok mange som sier. Svaret fra Fredrikstad og andre er: "Jo, det nytter!" Halvparten av miljøbelastningene kommer fra husholdningene. Dersom vi bruker mindre emballasje, har termostat på panelovnene og sorterer søpla - så har vi gjort noe. Av andre tiltak de er i gang med kan jeg nevne informasjonssentret Noahs Park, de er inne i prosjektet "grønne familier", de har startet en "bytt-ut-kampanje" og de jobber med økologisk mat.

I Nittedal kan vi se hvor mange spennende miljøer som kan samles rundt ett bord i arbeidet med lokal Agenda 21: Stiftelsen Idebanken, Norges Kooperative Landsforening, Nordre Øyeren Avløpssamband, Nittedal Miljøforum, Studiesirkel fra Rio til Roa, sjuende klasse ved Li ungdomsskole pluss en rekke organisasjoner og enkeltpersoner - og Miljøverndepartementet. Det arbeides med Visjonen Nittedal år 2100. Linjene trekkes både framover og bakover som nedover og utover. Satsingsområder er blant annet vern og bruk av natur- og kulturlandskap, energiforbruket, samferdsel og avfall. De lufter ideer om Ungdommens kommunestyre og et lokal Agenda 21 forum. Kanskje oppretter Nittedal at "kjerringråd" med tidligere ordførere, folk som har levd lenge i bygda, skoleelever, pensjonerte næringslivsledere og andre engasjerte folk. Og de er ikke fremmede for tanken på bygderevy, folkeavstemninger og åpne høringer.

"Fra ord til handling" kalles et prosjekt som er satt i gang i Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Det skal undertegnes en intensjonserklæring om samhandling med innbyggerne. Ett av målene er blant annet å verve minst 30 prosent av innbyggerne til dugnad i Miljøheimevernet. Det er laget et Handlingsark, og de fem punktene som tas opp der er:

*Mindre forbruk av råvarer

*Lavere forbruk av energi

*Reduserte utslipp av miljøskadelige stoffer

*Mindre søppel

*Bevaring av naturarven.

Det som kjennetegner mange av disse initiativene er at de er så konkrete. Fra Malvik kommer forslag om tiltak som bruk av sparedusj, sparelyspærer, om å senke innetemperaturen i alle kommunale bygg med en grad og om å bruke mindre papir og engangsprodukter. Det oppfordres til kameratkjøring og til økologisk frukt og grønnsaker i kantinene. Og vi oppfordres til å kjøpe kopimaskiner og telefaxer som kopierer papiret på begge sider og tåler resirkulert papir.

I Stavanger arbeider de med Visjon Storhaug år 2020. De vil ha liv mellom de gamle trehusene, grønne gater og grønt levende belte rundt bydelen, tunnel som kan ta trafikken, lokal togstasjon og nytt liv i de gamle, nedlagte næringstomtene. Andre ønsker er aktivitetshus med stor takhøyde, fleksible boliger og kafeer.

Jeg vil gi dere i Miljøheimevernet honnør. Dere står bak mange av de initiativene som er tatt. Vi ser på dere som en viktig samarbeidspartner for oss sentralt av flere grunner. Dere representerer som kjent 18 landsomfattende organisasjoner, og nettopp dere klarer å utløse aktiviteter på lokalplanet som til sammen er et utrolig potensiale for endring!

Dere er svært godt i gang. Prosjekter klekket ut av Miljøheimevernet er jo en gjennomgangsmelodi i mye av det som nå startes opp, og som jeg er fristet til å kalle "Grønt Norge". For her er det som dere vet "De grønne små", "Grønn skole", "Grønn menighet", "Grønn bydel", "Grønne borettslag", "Grønn kommunedrift", "Grønn øy", "Grønt industriområde", "Grønt sentrum" og "Grønn gård". Det er sikkert mer.

Barn og ungdom er en viktig målgruppe og ikke minst alliansepartnere i lokal Agenda 21. De er nevnt spesielt som viktige grupper. Det er flott at Blekkulfs miljødetektiver vil ta noen skritt videre og starte opp "Agent 21 - med rett til å redde jorda". Det er de eldste medlemmene som vil få et slikt tilbud, og det er medlemmer som vil ha handling - ikke flere ord. Alle miljø- og bistandsorganisasjonene i Norge blir invitert til å utvikle oppdrag for agentene. Der har lokal Agenda 21 mye å hente.

Mobilisere entusiasme

Jeg har bare kunnet nevne noen få eksempler. Det finnes som dere kjenner til hundrevis av andre. Poenget er at det tydeligvis bare er fantasien som setter grenser for hva lokalsamfunnene kan finne på. Og det virker som om denne dugnaden mobiliserer entusiasme og glede. Det ville være en stor seier for oss alle om miljøsakene nå blir sett på som positive og morsomme å jobbe med. Jeg tror vi skal klare det.

Jeg har vært inne på at lokal Agenda 21 er noe mer enn Miljøvern i Kommunene-reformen. Her er det plass til langt flere enn de mer klassiske miljøvernorganisasjonene. Blant alliansepartnerne lokalt regner jeg med at vi vil finne Norske boligbyggerlags Landsforbund, humanitære organisasjoner, kulturminneorganisasjonene, menigheter, frivillighetssentraler og mange flere. Det kan bli spennende nettverk å gå sammen om. Også her representerer Miljøheimevernet en modell det kan bygges videre på.

De frivillige organisasjonene representerer en mangfoldig flora. I lokal Agenda 21 sammenheng kan noen påta seg rollen som pådriver, andre som tradisjonsformidler eller kunnskapsbank. Jeg er overbevist om at dette mangfoldet, denne bredden, er en stor styrke i lokal Agenda 21 arbeidet. Fra Miljøverndepartementets side skal vi være bevisst på nettopp dette i vår lokal Agenda 21 strategi. Men jeg har også lyst til å oppfordre dere i organisasjonene til å dra nytte av hverandres ressurser og støtte opp under hverandres egenart slik at dugnaden får en skikkelig tyngde nedenfra.

En oppsummering av hva vi nå tar fatt på gjennom lokal Agenda 21 er det dette:

*Se en klarere sammenheng mellom lokal handling og globale konsekvenser.

*Fornye og vitalisere lokaldemokratiet, og jeg vil tilføye; fornyelse og debatt i de lokale organisasjonene.

*Se retningen på utviklingen i et hundreårs-perspektiv.

*Se sammenheng og helhet i en sektorisert hverdag.

*Gå mot både en økologisk bærekraft og en rettferdig sosial fordeling.

Jeg venter meg resultater av dette arbeidet. Hvert år framover vil Regjeringen legge fram "Rikets miljøtilstand" for Stortinget. Der kan vi gjøre synlig det vi har oppnådd. Jeg vil invitere dere, og alle andre som engasjerer seg i lokal Agenda 21 arbeidet, og være med som premissleverandør til "Rikets miljøtilstand". Dermed får vi en dugnad i ordet rette forstand.

Takk skal dere ha. Jeg gleder meg til å arbeide videre som deltaker i denne dugnaden.

Lagt inn 9.februar 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen