Statssekretær Jesper W. Simonsen

Tale ved åpningen av Scanbio Lysøysund AS sin fabrikk for gjenvinning av våtorganisk avfall

Onsdag 9. september 1998

Det er en stor glede å være til stede i dag og stå for åpningen av dette anlegget! Anlegget er et viktig bidrag for å sikre en god løsning på de miljøproblemene våtorganisk avfall skaper dersom det havner på fyllplasser. Men Scanbio Lysøysund er ikke bare løsningen på et avfallsproblem - anlegget her er først og fremst et moderne produksjonsanlegg for dyrefôr!

For bedriften her er altså ikke matrestene avfall, men en råvare - og en slik løsning er det vi ønsker oss for stadig mer av avfallet. Utviklingen på dette området er positiv. Statistikken viser at gjenvinningen av kommunalt avfall økte fra 8 % i 1992 til 25 % i 1997. Men det er fortsatt betydelig potensial for at mer avfall blir til råvare for gjenvinningsindustrien.

For flere av de avfallstypene som har skapt størst vansker de siste årene, er det nå kommet på plass løsninger som sørger for gjenvinning:

· Norske Skog er i gang med prosjekteringen av et avsvertingsanlegg for returpapir i Skogn - vil stå ferdig i første kvartal 2000 - og vil da sikre stabile rammebetingelser for returpapir

· NOAHs anlegg for organisk spesialavfall i Brevik er snart ferdig - og når det settes i drift har vi innenlandsk behandlingskapasitet for praktisk talt alt spesialavfall

· som første land i verden har Norge fått på plass en landsomfattende ordning for innsamling av avfall fra elektriske- og elektroniske produkter - forskrift om dette, samt avtale mellom departement og bransjen, ble vedtatt i vår - ordningen trer i kraft fra 1. juli 1999

· og ikke minst: Stortinget har vedtatt en avgift på sluttbehandling av avfall fra 1. januar 1999 - dette vil være en viktig drivkraft for økt gjenvinning av avfall i årene fremover.

Våtorganisk avfall har vært et av de problemområdene som har stått igjen. Om vi ser bort fra spesialavfall, er det knapt noen avfallstyper som har så mange negative sider. Våtorganisk avfall skaper langvarige forurensningsproblemer ved deponering. Ved nedbryting av slikt avfall dannes klimagassen metan. Faktisk er det så mye som ca. 12 prosent av Norges samlede klimagassutslipp som stammer fra metanutslipp fra avfallsdeponi. Det er særlig i en 10-årsperiode etter deponering at det organiske avfallet vil avgi metangass, men utslippene fortsetter i opp til 30-50 år. Videre forårsaker dette avfallet utslipp av næringssalter i sigevann fra deponi, luktproblemer, problemer med skadedyr og en uønsket båndlegging av arealer som kunne være brukt til andre formål. Derfor innføres det nå i stadig flere områder forbud mot deponering av våtorganisk avfall. Ved forbrenning av våtorganisk avfall vil det oppstå utslipp til luft som tilfører miljøet forsurende stoffer og miljøgifter. Avfallsforbrenning skaper også et problem i form av aske. Denne asken er spesialavfall og må deponeres på særskilt deponi. Ved forbrenning blir ikke nyttestoffene i matavfallet brukt, men det som måtte være av energiinnhold kan nyttiggjøres, imidlertid er det svært lavt energiinnhold i dette avfallet.

De mest miljøvennlige måtene å disponere det våtorganiske avfallet på, er ved å bruke det som dyrefôr eller kompostering. Brukt som dyrefôr kan matavfallet brukes direkte. Det forutsetter at innholdet av muggsopp og mykotoksiner er på et tilstrekkelig lavt nivå. I dag er det ikke tillatt å bruke matavfall fra privathusholdninger til dyrefôr. Dette forbudet ble innført av Landbrukstilsynet i 1996 og rammet denne bedriften særlig hardt. Planen her var jo opprinnelig knyttet til matavfall fra privathusholdninger. Så vidt jeg skjønner ble det foretatt en rask omstilling og endring av konseptet slik at det nå er matavfall fra næringsmiddelindustri og storhusholdninger som benyttes.

Miljøverndepartementet har tidligere gitt i overkant av 10 mill. kroner i støtte til etableringen av dette anlegget. Samtidig har departementet gitt garantier for lån på nesten 18 mill. kr gjennom SND. Dette er gjort for å bidra til å få på plass en løsning for dette avfallet ikke bare i Trøndelag, men også i et videre perspektiv. Departementet forventer at dette anlegget skal bli av stor verdi ikke bare lokalt og regionalt, men at det også skal få nasjonal betydning.

Jeg nevnte innledningsvis at Stortinget under behandlingen av forslaget om grønne skatter har sluttet seg til Regjeringens forslag om å innføre en avgift på sluttbehandling av avfall. Fra 1. januar neste år vil avfallsbehandlingsanleggene måtte betale en avgift på 300 kroner pr. tonn ved deponering av organisk avfall på avfallsfylling. Ved forbrenning vil avgiften variere mellom 75 kr og 300 kr pr. tonn - alt etter hvor stor andel av energien som blir utnyttet.

Denne avgiften vil avfallsselskapene velte over på avfallsgebyrene, både for private og for næringslivet. Det vil medføre at det bli atskillig mindre attraktivt å levere våtorganisk avfall til avfallsfyllinger og forbrenningsanlegg. Det vil gi økte mengder og sikrere leveranser av våtorganisk avfall til gjenvinning. Og dermed blir det samtidig økt lønnsomhet i å gjenvinne det våtorganiske avfallet. Dette vil ikke minst Scanbio Lysøysund ha glede av!

Avslutningsvis vil jeg nevne at dette anlegget på en fin måte er med på å fylle flere mål samtidig. Det er med å løse et avfallsproblem, samtidig som det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser i et område som trenger dette.

På vegne av Miljøverndepartementet og miljøvernministeren, er det derfor en stor glede å erklære dette anlegget for åpnet !!