Tale av statssekretær Jesper Simonsen, Miljøverndepartementet

Regjeringens satsing på lokal Agenda 21 og bærekraftig utvikling.

Årsmøtet i KS Møre og Romsdal, 6. mars 1998

Det er en glede for meg å bli invitert hit til dette årsmøtet. Det er et viktig og positivt signal når dere setter lokal Agenda 21 på dagsorden. Med det viser dere at Kommunenes Sentralforbund på offensiven i denne saken, helt i tråd med de tanker og forventninger vi har fra Regjeringen til arbeidet med lokal Agenda 21. Etableringen av regionale knutepunkt - som vi nå setter i gang - blir et viktig verktøy i den videre prosessen. Målet er at vi sammen får til en skikkelig miljødugnad.

Den store folkelige dugnaden lokal Agenda 21 tror jeg vil gi flere positive miljøresultater raskt. Dette er viktig lokalt og regionalt, men det er også et svært viktig bidrag til å nå nasjonale og internasjonale miljømål.

Det er summen av alt som skjer i lokalsamfunnene rundt i verden som er avgjørende for om vi skal klare å løse de globale miljøproblemene. Nettopp derfor er det så viktig med en nasjonal dugnad for bærekraftig utvikling akkurat nå.

Det er viktig fordi:

• Vi skal følge opp våre forpliktelser i Kyoto-avtalen. Det vil kreve noe av alle.
• Vi er i full gang med arbeidet med "grønne skatter", en reform som vil påvirke våre handlinger i miljøvennlig retning gjennom bruk av økonomiske virkemidler.
• Vi ser nye og mer sammensatte utfordringer i miljøarbeidet. Det er ikke mulig å løse dagens utfordringer bare gjennom juss og penger, vi må legge sterkere vekt på holdningsendringer og endring av livsstil. Vi må fokusere mer på de verdiene som ligger kultur- og naturarven. Samtidig må vi lære oss å samarbeide mer på tvers av sektorer og gruppeinteresser, og vi må finne bedre samarbeidsarenaer mellom stat, fylke, kommuner, organisasjoner og næringsliv.

Jeg er glad for den store interessen det er for lokal Agenda 21. Det ligger et potensiale i denne entusiasmen som kan gjøre dette til den største miljødugnaden som noensinne er blitt utført her i landet.

Hva er lokal Agenda 21

Lokal Agenda 21 er ikke bare en oppfølging av "Miljøvern i kommunene"-reformen. Lokal Agenda 21 går lenger og har en bredere innfallsvinkel. Det nye i forhold til MiK-reformen er:

• Det langsiktige perspektivet.
• Sammenhengen mellom lokal handling og globale utfordringer.
• Nord-sør solidaritet.
• Bred mobilisering og deltakelse.
• Livskvalitet, helse, kultur og økonomi er like viktig som det klassiske miljøvernet.

Gjennom lokal Agenda 21 er det naturlig å sette søkelyset på livskvalitet og verdier. Sentralt i dette står bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, adgang til friluftsliv, mindre forurensing og støy og god kvalitet på drikkevannet. En annen innfallsvinkel er god miljøkvalitet og tilgang på kultur- og miljøgoder som grunnlag for bedre helse og trivsel. For å nå mål som settes må det bli bedre skikk på avfallshandteringen og energisparing. Det må satses på grønne lunger og sykkelstier. Ungene må få ha løkkene sine i fred, og borettslaget må bli interessert i materialer som lar seg resirkulere.

Som dere alle vil forstå: Lokal Agenda 21 er et helhetlig grep. Alle kan være med, og vi vil alle få glede av resultatene av denne store miljødugnaden.

Sentrumsregjeringen vil støtte aktivt opp om det arbeidet som nå er i gang med lokal Agenda 21 mange steder i landet. Vi ser på dette som en av de viktigste måtene vi kan jobbe på for å få til en bedre miljøstatus. Det er to grep som blir viktige i oppfølgingen fra sentralt hold:

• Vi vil utvikle rammebetingelser som gjør det lettere å leve miljøvennlig ute i lokalsamfunnene, og
• Vi vil bidra til full åpenhet, god informasjon og stimulere til bredest mulig medvirkning slik at vi sammen kan få mobilisert flest mulig til å delta i dugnaden.

Lokal Agenda 21 er ikke statsstyrt, det er først og fremst kommunenes og lokalsamfunnenes eiendom. Det betyr ikke at vi som jobber sentralt bare skal være passive tilskuere i denne prosessen. Vi føler ansvar for å støtte og stimulere arbeidet og sørge for at det forankres og koples til de virkemidlene vi utvikler og forvalter sentralt. Vi kan sette noen rammebetingelser, men det er også viktig at kommunene legger forholdene til rette for arbeidet med lokal Agenda 21. Det kan vitalisere folkestyret!

Sett med våre øyne er de største utfordringene vi står overfor:

• Reduserte utslipp av klimagasser
• Bevaring av det biologiske mangfoldet
• Reduserte utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer

Innsatsen lokal og på fylkesnivå er helt avgjørende for at vi skal klare dette.

Derfor tror vi det er viktig å forankre det lokale arbeidet i den løpende planleggingen og styringen i kommunen og i fylkeskommunene. En slik forankring vil gjøre det lettere å holde kontiunitet i arbeidet og til å få brukt de samlede ressursene på beste måte.

Plan og bygningsloven blir et helt sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Vi oppfordrer for eksempel kommunene til å ta lokal Agenda 21 perspektivet inn når de rullerer kommuneplanene sine. Det er gjennom kommuneplanarbeidet vi blant annet må prøve å nå de målene som settes for utslipp av klimagasser og bevaring av biologisk mangfold. Når alle vedtatte verneplaner er gjennomført vil vi ha vernet om lag 14 prosent av Norges fastlandsareal. De resterende 86 prosent må dermed forvaltes gjennom plan- og bygningsloven, og det er dette som avgjør om vi skal klare å bevare det biologiske mangfoldet. Selv om det ikke er satt mål for utslipp av klimagasser for hver kommune vet vi hvilken retning vi bør gå. Ute i lokalsamfunnene må de rett og slett stille seg spørsmålet: Hva er vår kvote?

Det er viktig å kople sammen all den kunnskap og erfaring som er samlet til nå, og gjøre dette tilgjengelig for folk flest. Et viktig tiltak i denne sammenhengen er at vi skal etablere et nasjonalt kompetansenettverk for bærekraftig utvikling der miljøene som er sentrale for utviklingen av arbeidet nasjonalt koples sammen og blir tilgjengelige. Vi tenker på miljøer som Idebanken, ProSus, GRIP senter og Miljøheimevernet. Vi samarbeider nært med Kommunenes Sentralforbund i denne saken.

Regionale knutepunkter

Vi er svært opptatt av å få på plass regionale samarbeidsarenaer som kan ha en skikkelig pådriverrolle i arbeidet med lokal Agenda 21. De regionale knutepunktene får en nøkkelrolle. Dette er et arbeid vi vil støtte opp under både økonomisk og på annen måte.

Hensikten med knutepunktene er å:

• Supplere og styrke eksisterende prosesser i kommunen og ta initiativ der det er oppgaver relevant for lokal Agenda 21 som ikke dekkes av pågående arbeid,
• Bidra med veiledning, informasjonsspredning og legge til rette for samarbeid, erfaringsutveksling og læring i lokal Agenda 21 arbeidet i fylket,
• Samarbeide mellom KS, fylkesmannen og fylkeskommunen for å avklare regionale problemstillinger og felles utfordringer,
• Bidra til at bærekraftig utvikling kommer inn på den politiske dagsorden og avspeiles i kommunale og fylkeskommunale planer og tiltak.

Vi ser på Kommunenes Sentralforbund som en viktig samarbeidspartner også i dette arbeidet. Samarbeidet mellom KS og Miljøverndepartementet er allerede i god gjenge som en følge av MiK-reformen. Vi legger også stor vekt på at KS gjennom KS-kretsene allerede har virksomhet knyttet til kunnskapsformidling og arenabygging i forhold til kommunene.

Kjernen i de regionale knutepunktene skal som hovedregel være KS-kretsen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Aktuelle deltakere er også næringslivet, regionale ledd av frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner, institusjoner og stiftelser og engasjerte privatpersoner. Politikere og rådmenn i kommuner og fylkeskommuner er viktige målgrupper.

Arbeids- og organisasjonsformen i knutepunktene må tilpasses regionale forhold. Det er åpent for å teste ut ulike samarbeidsmodeller i noen fylker - for eksempel at sekretariatet for knutepunktet ligger i et regionalt miljø som har de nødvendige kvalifikasjoner og ressurser.

Stikkord for virksomheten i de regionale knutepunktene er: Koordinere, utvikle arenaer for informasjon og samarbeid, inspirere, mobilisere, skape debatt om lokal Agenda 21, avklare felles regionale og lokale utfordringer og rapportere og måle resultater.

Det er KS som får et sentralt oppfølgingsansvar for de enkelte knutepunktene. Miljøverndepartementet vil hvert år få en samlet årsrapport med oversikt over mål, handlingsplaner og resultater. Det er en målsetting at de regionale knutepunktene skal bli varige kontaktledd i arbeidet med lokal Agenda 21. Ordningen vil imidlertid bli prøvd ut i en fireårsperiode, og bli evaluert etter tre år.

Vi ønsker selvsagt også muligheten til å støtte opp arbeidet økonomisk i kommunene. Men, når vi kommer til penger er det som kjent ofte et men - det er begrenset hva vi har fått til i år. Vi arvet tross alt et budsjettopplegg fra den forrige regjeringen. Nå arbeider vi med å øke muligheten til å støtte det lokale arbeidet mer fra 1999 og i årene framover.

Jeg synes imidlertid ikke det ville være riktig å bruke mangel på økt støtte fra sentralt hold som en sovepute. Det gis for eksempel støtte til organisasjoner og til en rekke prosjekter som de gjennomfører. En del kommuner har også slike støtteordninger - og det er bra for arbeidet med lokal Agenda 21. De lokale leddene må styrkes. Det ligger en utfordring i å profilere mer av innsatsen mot lokal Agenda 21. Det er ingen ny "overskrift" i rekken av prioriterte oppgaver - det er også en ny måte å arbeide på.

Viktige tiltak

Jeg kommer med vilje ikke med noen oppskrift på hvordan arbeidet med lokal Agenda 21 skal gjennomføres. Det er rett og slett ikke vi som sitter sentralt som skal bestemme det. Arbeidet vil utvilsomt variere fra lokalsamfunn til lokalsamfunn - og det er som det skal være - men fra sentralt hold har vi som jeg nevnte noen overordnede prioriteringer som vi håper alle vil være med å løse.

Det er noen tiltak som er viktige for oss alle sammen:

• Produksjons- og forbruksmønstret vårt står sentralt. Det er de rike industrilandenes produksjons- og forbruksmønstre som er en hovedårsak til mange av de globale miljøproblemene vi strir med i dag. Skal de løses, må vi se kritisk på vår måte å leve på.
• God informasjon er en nøkkel for å få noe til.
• Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning bør brukes! I planprosessen bør det legges opp til et samarbeid mellom kommunene, næringslivet, velforeninger, borettslag, menigheter, frivillige organisasjoner og kulturinstitusjoner for å få fram felles tanker og visjoner om samfunnsutviklingen, og for å dra nytte av felles krefter i arbeidet for å nå den ønskede utviklingen.
• Vi har nettopp avsluttet et svært vellykket Kulturminneår. Det er skapt nye nettverk lokalt i løpet av dette året som fikk satt de verdiene og kunnskapene som ligger i kulturminner og kulturmiljøer på dagsorden. I de lokale agendaene bør vi finne igjen en politikk for bevaring av den lokale kulturarven og for vedlikehold, istandsetting, rehabilitering og fornyelse, og for kunnskaper om håndverk og materialbruk.
• Adgang til friluftsliv gir økt livskvalitet og trivsel. Vi må sikre allmennhetens adgang til friluftsområder, jakt og fiske. Samtidig må vi sikre mulighetene for friluftsliv i nærmiljøene. Dette er også helseforebyggende arbeid. Forvaltning av friluftsområder og sikring av grøntområder i byer og tettsteder bør inngå i kommuneplanene.
• Vi står overfor store utfordringer i samferdselssektoren. Tusenvis av mennesker plages av støy og luftforurensinger fra trafikken - en trafikk som har lagt under seg stadig større arealer. Vi ønsker at luftkvaliteten i byer og tettsteder skal bedres vesentlig innen år 2005 i forhold til 1994. Støyplagene bør også reduseres vesentlig i i samme tidsperiode. Dette arbeidet bør synliggjøres i kommuneplanene. For å få til det må statlige myndigheter i samarbeid med lokale myndigheter for eksempel utarbeide handlingsplaner for luftforurensing og støy, gang- og sykkeveier må inn i arealplanene. Det må satses sterkere på kollektivtransporten slik at den virkelig kan konkurrere med bilen.
• Vi må finne en endelig løsning på hvordan vi skal handtere alt avfallet vi etterlater oss. Avfallsmengden må ned, samtidig som vi ser på det avfallet vi sitter igjen med som en ressurs som skal "settes i arbeid".
• Lokal Agenda 21 er et helhetlig grep, og dette kan synliggjøres i praksis. La meg ta ett eksempel - den såkalte "grøntstrukturen". Veven av grønne områder kan, dersom den henger i hop, fungere som et miljøvennlig transportsystem og være et alternativ til bilen. Grøntstrukturen gir livsvilkår til det biologiske mangfoldet, og den er heller ikke uten renseeffekter. Ligger de grønne områdene der folk bor, gir det tumleplass for barn og voksne og bidrar til livskvalitet og helse. Og finnes det natur nær barnehage og skole, har vi straks et klasserom for mange slags typer undervisning; holdningslæring, fysisk, psykisk og sosial læring, innsikt i sammenhenger i naturen og respekt for menneskenes livsgrunnlag. I tillegg befinner vi oss ofte på solid kulturhistorisk grunn nettopp i slike grønne lunger.

Vi må jo ha lov til å stille oss spørsmålet: Dersom ikke ressurssterke norske kommuner skal kunne klare å gå foran i arbeidet med en bærekraftig utvikling, hvem skal da kunne greie det?

Jeg ser på lokal Agenda 21 som en vitaminpille for lokalsamfunnene. Lokaldemokratiet trenger en fornyelse, selve arbeidsmetodikken i lokal Agenda 21 åpner for det. En aktiv og offensiv linje på dette området kan skape økt interesse for samhandling og samarbeid.

Arbeidet i gang

Arbeidet med lokal Agenda 21 er i gang i mange lokalsamfunn. I midten av februar møttes over 700 mennesker fra kommunene, fylkeskommunene, fylkene, departementer og en rekke organisasjoner til en stor konferanse om lokal Agenda 21 i Fredrikstad. Der ble det vedtatt en erklæring der målet for det videre arbeidet ble definert som:

• en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner, og
• at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursbruken og miljøbelastningen.

Det legges stor vekt på å mobilisere for arbeidet med lokal Agenda 21, og det framheves hva vi særlig må rette innsatsen mot. Det dreier seg om alt fra forbruk og produksjon til samhandling med mennesker fra andre land og kulturer og kulturminner.

Deltakerne i Fredrikstad oppfordret andre lokalsamfunn til å slutte seg til erklæringen i løpet av 1998 og til at de møtes igjen i år 2000 for å rapportere om arbeidet i egne lokalsamfunn. Statlige myndigheter ble også oppfordret til et samarbeid på dette grunnlaget. Den hansken tar vi.

Flere prosjekter er også i gang her i Møre og Romsdal. Mange er startet for en tid tilbake og gir et godt grunnlag å bygge videre på. La meg nevne et lite knippe blant dem, blant annet for å vise bredden i engasjementet:

Ressurssenteret på Tingvoll har med støtte blant andre fra oss i Miljøverndepartementet arbeidet med prosjektet "Politikerskolen i miljøkunnskap". I perioden 1989 til 1996 gjennomførte 16 kommuner her i fylket dette programmet. Deltakerne på Politikerskolen peker på at den har gitt dem økt miljøkunnskap, økt miljøbevissthet, økt interesse, større engasjement og økt kompetanse. I 1996 ble denne skolen revidert og virksomheten er nå tilpasset lokal Agenda 21. Samtidig ble navnet endret til "Miljøskolen - en strategi for miljø og utvikling i kommunene". De siste par årene har 21 kommuner i Møre og Romsdal satt i gang en prosess for å heve miljøforståelsen og kompetansen om miljøspørsmål.

Ørskog kommune jobber med å "finne seg sjæl". Denne kommunen har slitt med næringsutviklingen. Men folk trives i kommunen, og de legger seg selvsagt i selen for at den fortsatt skal være liv laga. Kommunen er med i det såkalte SAM-prosjektet - eller "Samvirke mellom lokale og offentlige ressurser". Det satses på prosjekter som skal sikre framtida for bygda. Flaggskipet er "Ørskog bygdepark" - et større område rundt den gamle prestegården som kommunen har fått overtatt av staten, og som skal bli et senter for flere aktivitetstilbud - fra idrett og hestesport til aktiviteter knyttet til sjøen. Det er nedlagt en masse dugnad i dette prosjektet.

Prosjektene som ønskes gjennomført har stått i kø i Ørskog: som den gamle postveien, den gamle skolebygningen på Steinholdt som Røde Kors har kjøpt og som skal bli aktivitetssenter, et gammelt kraftverk som må restaureres og kanskje skal brukes til undervisningsformål og for ikke å glemme prosjektet "Fellestiltak" som bidrar til å få ryddet friområder, sette ut benker langs veiene, merking av turløyper og liknende.

I Giske kommune er det spesielt satset på å legge til rette for en møteplass mellom frivillige lag og organisasjoner. Dette prosjektet ble også opprinnelig sparket igang av SAM. Flere praktiske og handlingsrettede samarbeidstiltak eller prosjekter settes i gang rundt i kommunen; som for eksempel renovering og drift av sambrukshus og tiltak for barn, ungdom og eldre. Kommunen ønsker å få mer ut av knappe økonomiske ressurser gjennom en dugnadsånd.

Et prosjekt som har vært svært vellykket er for eksempel å gjøre Alnes fyr til en liten turistmagnet og et sted for kunst og kultur. Ildsjelene bak var opptatt av at fyret skulle bli et samlingssted samtidig som det skulle minne om en gammel kystkultur i en kommune som har levd av havet i generasjoner. Nå er fyret blitt et selskap som går med overskudd. Det satses også på andre kulturminne-prosjekter. For å få Solbakken skole fra 1890 til et grendehus nedlagte noen mennesker over 1000 dugnadstimer på ett år.

På høyskolen i Volda er de i gang med et opplæringstilbud i arbeidet med lokal mobilisering og lokal Agenda 21. Dette undervisningsopplegget har i løpet av kort tid blitt svært etterspurt, noe jeg synes er svært hyggelig.

Oppsummering

En oppsummering av hva vi nå tar fatt på gjennom lokal Agenda 21 er dette:

• Se en klarere sammenheng mellom lokal handling og globale konsekvenser.
• Fornye og vitalisere lokaldemokratiet.
• Se retningen på utviklingen i et hundreårs-perspektiv.
• Se sammenheng og helhet i en sektorisert hverdag.
• Gå mot både en økologisk bærekraft og en rettferdig sosial fordeling.

Jeg venter meg resultater av dette arbeidet. Regjeringen arbeider med å få lagt fram en "Rikets miljøtilstand" for Stortinget hvert år. Der kan vi gjøre synlig det arbeidet vi har oppnådd. Jeg inviterer alle som er med i lokal Agenda 21 arbeidet til å være med som premissleverandør til "Rikets miljøtilstand". Dermed får vi en dugnad i ordets rette forstand. De regionale knutepunktene ønskes velkommen som aktive deltakere.