Miljøvernminister Guro Fjellanger

Utfordringer etter Kulturminneåret - 97

Kulturminneåret 1997 - Erfarings/videreføringsseminar
Leangkollen, Asker 14.januar 1998

1. Innledning

Kulturminneåret -97 - fjorårets største arrangement - er avsluttet! Men det betyr ikke at jobben er gjort og at vi kan trekke inn årene. Det er på mange måter nå den begynner - og det er dette denne konferansen skal handle om.

Gjennomføringen av året fikk stor oppmerksomhet med markeringer over hele landet. Det har vært en imponerende innsats av frivillige organisasjoner, museer, kontaktpersoner og enkeltpersoner. Mer enn 5000 arrangementer og 6000 avisutklipp synliggjør dette. I alt 431 kommuner har valgt sitt kulturminne. Men også barna var med å velge sine kulturminner i Kulturminneåret.

424 kontaktpersoner i fylker og kommuner har bidratt til et fruktbart samarbeid mellom forvaltning og de frivillige kreftene. Det har vært aktiviteter på en lang rekke arenaer. Aktører på mange nivåer og felt i samfunnet - forvaltning, organisasjoner, eiere av kulturminner, enkeltpersoner og næringsliv - har vært aktive deltagere. Aktivitetene har utløst 24 millioner nye og friske kroner.

Det største enkeltarrangementet, Kulturminnestafetten - hovedsatsingen til de frivillige organisasjonene, hadde mer enn 100 stoppesteder langs kysten og vannveiene i innlandet. Den utløste et stort engasjement - særlig knyttet til prosessen rundt valg av kulturminner i kommunene.

Gjennom de mange tusen arangementene og tiltakene er det etablert nye allianser og spennende samarbeidsmodeller. Jeg er imponert over bredden i arrangementene og over den innsatsviljen og dugnadsånden som er lagt for dagen. Jeg vil få takke alle som gjennom aktiv innsats, kreativitet og engasjement har gjort at Kulturminneåret ble så vellykket.

Vi har med andre ord oppnådd mange og gode resultater som det er viktig å ta med seg i utviklingen videre. Jeg vil med en gang trekke frem tre hovedutfordringer i oppfølgingen av kulturminneåret:

• å utnytte entusiasmen og vedlikeholde nettverkene som er skapt for å styrke kulturarvsarbeidet,
• å ansvarliggjøre andre sektorer (offentlige og private) når det gjelder bevaring av kulturarven,
• å spre kunnskap om kulturminnene som samfunnsressurs og kunnskapsbank om eldre tiders teknikker, metoder og materialbruk.

Jeg skal komme nærmere tilbake til dette, men jeg vil første bruke litt mer tid på resultatene - fordi det er her mye grunnlaget for oppfølgingen ligger.

Evalueringen av Kulturminneåret pågår. Sentrale resultater av evalueringen vil bli presentert seinere i seminaret og skal også analyseres og bearbeides videre. Jeg har likevel lyst til - helt kort - å peke på et par resultater fra MMI-undersøkelsen, som klart slår fast at Kulturminneåret har vært synlig.

Undersøkelsen viser at 55 % (dvs. nær 2 millioner mennesker) av den voksne befolkning har lagt merke til at det har vært et Kulturminneår. I lokal forvaltning er tallet enda høyere; 96% av rådmennene har merket seg Kulturminneåret. Dessuten vil ca. 40 % av rådmennene og 60 % av fylkespolitikerne som arbeider med kulturminnesaker, arbeide for å bedre rammevilkårene for vern av kulturminner. Dette er en viktig erkjennelse å ta med seg i det videre arbeidet.

Også de mange tusen presseklippene dokumenterer at Kulturminneåret har ført til stor lokal aktivitet og at kommunal og regional forvaltning har vært sterkt synlige som aktører.

Deltakerene i dette seminaret som er representanter for de viktige aktørene,

synliggjør også bredden i engasjementet og fungerer samtidig som en påminnelse om den viktige forutsetningen at Kulturminneåret ikke skulle være en engangsforeteelse, men skal videreføres og ha virkninger på lang sikt.

2. Utfordringer

Jeg nevnte tre hovedutfordringer - litt mer om disse.

(Nettverksbygging og videreføring av dugnadsånd)

Den største og kanskje mest grunnleggende utfordringen er å holde på og videreføre den entusiasmen og det gode samarbeidet som er skapt gjennom året. Dette er avgjørende for å kunne løse de mange oppgaver som krever innsats og hardt arbeid i et langsiktig perspektiv.

Vi må derfor videreføre og forsterke samarbeidsrelasjoner og nettverk, enten de er nye, skapt i året - eller gamle som er blitt styrket. Kommunenettverket og forholdet mellom forvaltningen og de frivillige organisasjonene bør vies særlig oppmerksomhet.

Det viser seg at barn og unge har liten interesse av og kunnskap om kulturminnene. Det er derfor en stor utfordring for såvel forvaltningen som for museer, frivillige organisasjoner og andre å gjøre noe for å rette på dette.

For å bidra til at nettverkene fra Kulturminneåret ikke forvitrer, men kan være en aktive medspillere videre, vurderer Miljøverndepartementet mulighetene for å arrangere en nettverkskonferanse i løpet av 1998. Målsettingen vil være gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling for å møte de utfordringene som ligger foran oss for å få lokal Agenda 21 til å fungere som strategi og arbeidsmetode og for å integrere bevaring av kulturarven i dette arbeidet.

(Sektoransvaret)

Vi må arbeide videre for at kulturminnene skal bli en enda mer integrert, synlig og viktig del av den samlede miljøvernpolitikken og styrke det sektorovergripende ansvaret. Kulturminnevernet kan ikke ha livsvilkår uten at alle nivåer i samfunnet tar ansvar - hver på sine felt.

Vi må se med skjerpet blikk på mulige koblinger til - og ansvarliggjøring av - andre aktører, eksempelvis innen næringslivet. Ikke minst må vi styrke samhandlingen på tvers i statsforvaltningen på prioriterte områder. Mange av de statlige instanser som har vært aktive i Kulturminneåret, har gjort en forbilledlig innsats i forbindelse med Kulturminneåret samtidig som de viderefører dette i et langsiktig perspektiv. Vegdirektoratet er et eksempel. Landbruksdepartementet er et annet, og som vi vil høre mer om seinere i seminaret. Men fortsatt er det viktige departementer og statlige instanser som ikke har tatt ansvaret for denne oppgaven. Jeg tror og håper at kulturminneåret har lagt et grunnlag for også å få etternølerne med på laget.

(Informasjon/spredning av kunnskap)

Kulturminner ødelegges i et akselererende tempo. Stikkprøver i utsatte områder viser at eldre bygningsmasse, arkeologiske kulturminner og bergkunst blir borte i et tempo på 10 % pr 10 år. Det er derfor en stor utfordring å hindre ytterligere ødeleggelse av kulturminner. Den økte oppmerksomhet om kulturminner som er skapt i kulturminneåret må utnyttes for det den er verd. Vi må ta de rådmenn og de fylkespolitikere som har sagt at de vil bedre rammevilkårene for kulturminnevernet på ordet.

Vi må arbeide for å øke forståelsen hos politikere og planleggere for kulturminner som ressurs. I den forbindelse kan jeg nevne at Riksantikvaren arbeider med å styrke kunnskap som grunnlag for dette. Det er videre særlig viktig å bidra til økt forståelse for det ansvaret kommuner og fylkeskommuner har gjennom arealplanabeidet. MMI undersøkelsen viser at kjennskapen til lovverket ikke er tilstrekkelig god.

Hvordan står så disse tre utfordringene i forhold til Miljøverndepartementets satsinger og prioriteringer fremover? Nesten som "hånd i handske"! Blant departementets hovedsatsinger fremover er nemlig lokal Agenda 21 og bærekraftige lokalsamfunn og sektorvise miljøhandlingsplaner.

Jeg skal si mer om dette arbeidet etterpå - men først litt generelt om kulturminner og bærekraftig utvikling.

4. Kulturminner og bærekraftig utvikling

Hvorfor er kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap viktige i et bærekraftig utviklingsperspektiv?

Først og fremst fordi de innebærer en samfunnsøkonomisk fornuftig forvaltning av felles ressurser. Eksempelvis utgjør eksisterende bygningsmasse med tilhørende infrastruktur en stor og viktig del av Norges realkapital. Å ta vare på den i et bærekraftig perspektiv med riktige materialer og finne former for fornuftig gjenbruk, er en betydelig miljøutfordring.

Kulturminnene kan gi lærdom om løsninger og måter å innrette seg på i forhold til naturen - ydmykhet overfor naturens tålegrenser - balansert og bærekraftig høsting og bruk av naturressurser. Samtidig kan kulturminnene fortelle om det motsatte - forbruk, utnytting, overbelastning, forurensing og ødeleggelse.

Andre eksempler er gamle driftsmåter i landbruket med bruk av slåttenger og beiting i utmark og småskala skogsdrift som er viktige bidrag til å opprettholde det biologiske mangfoldet og artsrikdommen i et område. Det er også viktig miljølærdom å hente i gammel kunnskap om plassering og utforming av bebyggelse, i forhold til naturkrefters herjinger flom, storm og ras. Det er dokumentert at bruk av gamle teknikker og materialkunnskap i byggeri kan gi store miljøgevinster i forhold til energibruk - og som bidrag til å redusere det enorme volumet byggeavfall på 3,5 mill tonn pr.år.

Økt næringsutvikling og sysselsetting lokalt er vurdert som bidrag til en bærekraftig utvikling. Også her har kulturarven et stort potensiale gjennom småskalavirksomhet knyttet til utvikling av tradisjonsrike og miljøvennlige byggematerieler (malment virke istedenfor impregnering, spon og never til taktekking, laftehus) er noen eksempler. Bærekraftig reiseliv med natur og kulturbasert profil og gjenbruk av gamle bygninger er et annet eksempel.

5. Lokale handlingsplaner for bærekraftig utvikling; LA 21

Helt siden oppstarten av reformen med miljøvern i kommunene (MIK) på slutten av 80 tallet har det vært en tung oppmerksomhet på kommunenes og lokalsamfunnets rolle og betydning i miljøvernarbeidet. Dette arbeidet vil nå bli fulgt opp gjennom en stor miljødugnaden for bærekraftige lokalsamfunn - lokal Agenda 21. Dette blir en av de største utfordringene for miljøvernforvatningen i årene fremover - gjennom prioritering av aktivitet i egen forvaltning, i samhandling med andre departementer og eksterne aktører - i første rekke lokalsamfunnene.

Lokal Agenda 21 er en videre oppfølging av RIO-konferansen i 1992 og er solid forankret både i langtidsprogram og andre stortingsmeldinger. I stortingsmeldingen om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (St.meld. nr. 58 (1996-97)) konkretiseres denne satsingen og lokal Agenda fremheves som en strategi for vitalisering av lokaldemokrati og den kommunale planleggingen.

Regjeringen har dessuten i Voksenåsen-erklæringen understreket at lokalt engasjement i miljøpolitikken er viktig, og at Regjeringen vil legge opp til en forpliktende lokal oppfølging av Brundtland-kommisjonen gjennom lokale oppfølgingsplaner (lokal Agenda 21). Lokalmiljøer, frivillige organisasjoner og forbrukere skal trekkes positivt med i arbeidet for endre miljøstatus.

I 1998 - og årene fremover - vil Miljøverndepartementet satse på lokal Agenda 21 som strategi for å videreutvikle lokalt miljøvern i samarbeid med kommunesektoren, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner. Det er opprettet en egen koordineringsenhet i departementet og det er satt av særskilte midler til dette arbeidet i Miljøverndepartementets budsjett. Hele miljøvernforvaltningen trimmes nå i forhold til denne satsingen som vil bli nærmere omtalt i et senere innlegg på seminaret.

5. Sektorvise miljøhandlingsplaner

I kulturminneåret ble det lagt stor vekt på å involvere og forplikte de andre departementene til å ta et aktivt ansvar for egene kulturminner. Dette har vi som sagt lykkes med i varierende grad. Men jeg kan trøste de av dere som ikke "fikk det helt til"; det kommer nye muligheter.

En annen prioritert satsing fra Regjeringens side - og som også er en oppfølging av stortingsmeldingen om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - er nemlig arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner. I korthet går dette ut på at de ulike departementer skal analysere miljøutfordringene innenfor eget ansvarsområde og lage en plan for hvordan disse kan løses. Vi vil gå skrittvis frem å ta noen få sektorer pr. år. Dette arbeidet er omfattende og vanskelig og er i en tidelig fase og jeg kan ikke gå inn på dette i detalj nå. Poenget med å trekke det frem her er at det i kulturminneåret ble identifisert en rekke kulturminneutfordringer innenfor de øvrige departementers ansvarsområder og at det er viktig å bruke dette materialet i arbeidet med de sektorvise miljøhandlingsplanene.

6. Hva kan kulturminner bidra med i et lokal Agenda perspektiv?

Lokal Agenda 21/bærekraftig lokalsamfunnsutvikling blir den viktigste arenaen for oppfølgingen av kulturminneåret og jeg vil bruke litt mer tid på kulturminnenes betydning i en slik sammenheng.

Naturgrunnlaget i form av ren luft, rent vann, nok mat, biologisk mangfold er selvsagt avgjørende viktig for en bærekraftig lokalsamfunnsutvikling - men ikke tilstrekkelig. Mennesket lever ikke av naturen alene. En strategi for bærekraftig lokalsamfunnsutvikling må også inneholde en kulturell og en sosial dimensjon. Her kommer kulturminnene - og erfaringene fra kulturminneåret - inn med full tyngde.

• Den kulturelle dimensjon dreier seg bl.a. om kunnskap, verdigrunnlaget for samfunnsutviklingen, den fysisk ramme for "livet" og den mellommenneskelige samhandling i lokalsamfunnet.
• Den sosiale dimensjon dreier seg bl.a. om stedsidentitet og det som er identitetsskapende (historien og identiteten sitter i gammel bygningsmasse og gamle strukturer i landskap og omgivelser) og gode bo-/oppholdsområder - i det hele tatt forhold som engasjerer folk og gir de lyst til å bli værende og til å ta vare samfunnet sitt.

Lokal Agenda 21 tar utgangspunkt i et bredt miljøbegrep der også mål om forbedret livskvalitet inngår. På den måten vil også helsespørsmål, økonomiske, kulturelle og sosiale konsekvenser av arbeid mot en bærekraftiv utvikling være relevante.

Arbeidet med lokal Agenda 21 må også ses i sammenheng med oppfølging av Helsinki-deklarasjonen om helse og miljø, som Norge og de andre europeiske landene undertegnet i 1994. Deklarasjonen setter fokus på helseproblemer som kan ha sammenheng med miljøforhold. Miljøverndepartementet legger opp til en samordnet oppfølging av lokal Agenda 21 og Helsinki-deklarasjonen og innenfor miljøvernforvaltningens arbeid vil det vil bl.a. bli fokusert på å sikre miljøkvaliteter som skaper trivsel og virker forebyggende for helseskader.

Kvaliteten i våre daglige omgivelser har stor betydning for trivsel og helse. Det fysiske hverdagsmiljøet, slik det er skapt av mennesker gjennom tidene, utgjør en kontinuerlig påvirkning på oss alle, og det er avgjørende for våre levekår at det fungerer tilfredsstillende og at det også har estetiske kvaliteter og god byggeskikk.

Kulturminner og kulturmiljø er særlig viktige elementer i miljøet. Ved siden av å medvirke til kulturell stedsforankring, stolthet og tilhørighetsfølelse, gir kulturmiljøet ofte et estetisk bidrag til omgivelsene. Kulturmiljøet er ikke minst bærer av kunnskapsverdier både når det gjelder formgivning, lokaliseringsprinsipper, miljøvennlig materialbruk og byggeteknikk.

Kulturminner er konkrete - de kan oppleves, gi glede, overraskelse og undring, gjenkjennelse, bidra til følelse av trygghet og stabilitet og forankring i egen tilværelse. Det kan igjen være en viktig inspirasjon til å ta ansvar for kvalitetene i eget nærmiljø.

Kulturminner er også et mylder av spor - små og store - etter mennesker som har levd før oss. Kulturminner er blitt til i et samspill mellom det nære, det kjente og det fremmede. Impulser fra andre kulturer har gjennom alle tider vært viktige forutsetninger for utviklingen av vårt eget samfunn og har påvirket utformingen av det som nå er kulturminner for oss. Åpenhet og evne til å ta imot impulser, kombinert med tryggheten i det kjente, det nære og også det kjære er viktige forutsetninger for å evne å møte de raske endringene i samfunnet.

Sist, men ikke minst. Vern av kulturminner er et viktig bidrag for å utvikle det verdigrunnlaget og den solidariteten på tvers av generasjonene, som er nødvendig for å fremme en bærekraftig lokalsamfunnsutvikling.

7. Avslutning

Uten å foregripe evalueringen, mener jeg vi langt på vei kan slå fast at Kulturminneåret - 97 har vært et lærestykke og synliggjøring av en arbeidsmetode for hvordan man skaper oppslutning lokalt om et sentralt initiert initiativ og som følgelig bør ha overføringsverdi til arbeidet med lokal Agenda 21. Lokal Agenda 21 skal nemlig være en "nedenfra og opp prosess" hvor mobilisering og lokal deltagelse skal stå sentralt. Departementet kan sette rammer og ha virkemidler, men det er den lokale innsatsen som må gi arbeidet innhold og fremdrift - akkurat som i kulturminneåret. Dersom vi og dere klarer å holde liv i dugnadsånder fra kulturminneåret tror jeg derfor det kan ligge an til en "flying start" for kulturminnearbeidet i LA-21 satsingen.

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre!