Miljøvernminister Guro Fjellanger

Med forbehold om endringer ved fremførelsen.

Åpent møte - Bergen 20. mai 1999

Kjære forsamling

Først av alt vil jeg få takke for invitasjonen til å komme her til Bergen - og som noen av dere vet er jeg faktisk født her .

Sjøl om jeg ikke har vært her på åpent møte før, føler jeg at jeg kjenner mange at de utfordringene dere står overfor i Bergen. Det skyldes ikke minst at dere er flinke til å gi lyd fra dere. Også har vi jo flere fora hvor vi møtes.

Jeg har lyst til å gripe fatt i byutviklinga. For i en god byutvikling, ligger det også mye god miljøpolitikk. Her har dere i Bergen alle muligheter, men dere står samtidig overfor store utfordringer.

Det fins ikke én, men mange visjoner for hvordan byen skal utvikle seg. Det er ikke ett svar på hvordan den byen skal være som både er god å leve i og som ikke belaster miljøet. Det er derfor en utfordring for enhver by å utvikle sitt eget framtidsbilde, en visjon som kan samle flest mulig av byens befolkning og de viktigste aktørene i en felles oppfatning av hvilken by de ønsker å utvikle for framtida.

Sjøl om hver by må utvikle sin visjon, har vi noen overordnede prinsipper for byutvikling. Jeg vil her trekke ut det som for meg framstår som ekstra viktig:

Vi ønsker en levende by. I en levende by finner vi mange typer mennesker og en vrimmel av aktiviteter og valgmuligheter. Her kan folk bo og arbeide, gå på skole og studere. Vi kan gå på kino, teater, konserter eller utstillinger. Vi handler og kan være ute og møtes i gatene og på kafeene, spasere eller leke i parker og på grønne områder. En levende by skal være trygg, åpen og attraktiv også for tilreisende og ferierende.

Vi ønsker en mer konsentrert by. At stadig flere mennesker bor i byer, betyr ikke at flere nå bor i det vi oppfatter som tette og bymessige områder enn før. Tvert imot. De gamle bykjernene er i for mange tilfeller blitt tømt for beboere. Handel og service har fulgt etter, og byene har spredt seg utover store områder. I de senere årene har vi heldigvis sett en utvikling i retning av at flere ønsker å bo i tettere bykjerner.

For å få den tette og mangfoldige byen, må den holdes innenfor klare grenser. Da sparer vi verdifulle arealer og får kortere veg både til byaktivitetene og til naturområdene. Da får vi også grunnlag for en effektiv og miljøvennlig kollektivtransport. Byens sentrum må tilsvarende avgrenses nokså stramt for å kunne bli det pulserende hjertet i byorganismen som vi ønsker oss. Viktige publikumsfunksjoner som skal dekke hele byen, må konsentreres i sentrum. Bare da får vi tilstrekkelig grunnlag for det folkelivet vi gjerne vil ha.

Vi ønsker en by - med identitet. Byer og steder som vi liker å besøke, er som regel historiske, og de er vakre. Og vi besøker stort sett bare sentrum. Det representerer kjernen i byens identitet. Hvis folk her i byen bor i Sandviken, i Åsane eller på Møhlenpris så er det Bergen som er byen, med Vågen og fjellene, Bryggen og Mariakirken. Men det er ikke bare det gamle som gir byen særpreg. Grieghallen er et godt eksempler på at nyere arkitektur også kan spille en stor rolle både i å forsterke en bys identitet og tilføre kontraster og spennende byopplevelser.

Hovedutfordringer

En byutviklingsstrategi hvor en først og fremst ønsker utbygging ved fortetting innenfor eksisterende tettstedsgrense, kan bety interessekonflikter. En opplagt konflikt kan være mellom utbygging eller bevaring av grønne areal og strukturer, og i forhold til vern av kulturminner og historiske bygninger og bygningsmiljøer.

Gjennom Miljøbyarbeidet har vi blant annet utviklet metoder for å registrere, analysere og verdsette de grønne områdene slik at kommunen har en oversikt som basis for sitt planleggingsarbeide.

Dette vet jeg at det jobbes aktiv med her i byen: stikkord er sentrumsutvikling og revitalisering av bykjernen.

Jeg gi desuten honnør til Bergen kommune som så muligheten til å gjøre et glemt brakk område ved Store Lungegårdsvannet om til både en berikelse for området og en sterkt tiltrengt gang og sykkelvei fra boligområder til byens sentrum. Ved hjelp av støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning sin friluftspakke-midler, er det gitt muligheter for både å integrere kunstnerisk utsmykking i et friområde, gjenvinne breddene langs vannet og åpne en sammenhengende grønnstruktur for gående og syklende slik at byfjellene er bundet sammen med Nordnes og Nygårdshøyden.

På linje med mange storbyer står Bergen overfor utfordringen om stadig vekst i bilbruken, mens kollektivtrafikken taper andeler. Byene våre lider allerede under dagens biltrafikk og tåler ikke ytterligere miljøbelastninger. Vi vet at luftkvaliteten blir bedre dess lavere andeler av trafikken som skjer med bil. Vi vet også at vegnettet har sin begrensning. Samlet betyr dette at den forventede trafikkveksten fortrinnsvis må skje med kollektivtransport, til fots eller med sykkel. Målet må derfor være at kollektivtrafikken blir byens viktigste transportform i framtida, sammen med gang- og sykkeltrafikken.

Dere er blant de byene som sliter med luftforurensninger, og her har vi hatt et godt samarbeid så langt. Kommunen (dere) har vært opptatt av både strakstiltak og langsiktige tiltak for å bedre situasjonen. Jeg er kjent med at Bergen har gjort flere utredninger som ligger til grunn for den klimaplanen som er under utarbeidelse, og jeg vil understreke betydningen av det at enkelte kommuner er raskt ute med å følge opp med klima- og energistrategier og tiltak. Dette er til inspirasjon for andre fylkeskommuner og kommuner.

"Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø" er et annet viktig langsiktig tiltak, som kan bedre bymiljøet på varig basis.

Bergensprogrammet er nyskapende på flere områder og kjennetegnes av:

1. Faglig bredde ved at arealbruk, transport og miljø ses under ett, med sikte på at trafikkveksten skal dempes, byutviklingen skal gi mindre transportbehov og legge til rette for kollektivtrafikk
2. Bredt samarbeid ved at Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, fylkesmannen og transportorganisasjoner har utarbeidet programmet i fellesskap
3. Miljøvennlig profil der en betydelig andel av investeringene går til kollektivtrafikk, gang/sykkelveger og miljøtiltak, ny bybane utredes som ledd i dette
4. Drift av kollektivtrafikken er for første gang lagt inn i en lokal transportpakke, blant annet med midler fra lokal trafikantbetaling
5. Begrensninger i bilbruken utredes, blant annet gjennom trafikkdempende parkeringspolitikk og restriksjoner i den bilbaserte mobiliteten.

Jeg vil særlig framheve Bergensprogrammets vilje til å se sammenhengen mellom positive tiltak for utbygging av kollektivtrafikken og nødvendige restriktive tiltak i forhold til bilbruk i byområdet. Slike synspunkter har vært god latin i fagkretser lenge, men altfor lenge har restriksjoner på bilbruk vært et tabuområde for de fleste bypolitikere. Derfor er det svært gledelig når det i Bergensprogrammet (høringsutgave februar 1999) står på side 33: "Det er derfor kombinasjonen av forbedret kollektivtilbud samtidig med restriksjoner overfor biltrafikken som er det som må til om vi ønsker å dempe trafikkpresset og få til betydelige endringer i transportmiddelvalget". Dersom dette synet nå virkelig blir lagt til grunn for politiske avgjørelser her i Bergen, vil Bergensprogrammet bli en skikkelig inspirasjon for andre byer.

En av hovedutfordringene med å få til en bærekraftig byutvikling er å gi mulighet for god livskvalitet for alle, plass til boliger og arbeidsplasser. Til det trenger vi; som jeg allerede har vært inne på, blant annet effektive og miljøvennlige transportsystemet og vi må hanskes med konflikter knyttet til mer konsentrert arealbruk og til støy og forurensning som følger av det moderne bylivet. Vi må dessuten sørge for å utvikle levende og vakre bysentre.

Kvaliteten i våre daglige omgivelser har stor betydning for trivsel og helse. Det fysiske hverdagsmiljøet, slik det er skapt av mennesker gjennom tidene, utgjør en kontinuerlig påvirkning på oss alle, og det er avgjørende for våre levekår at det fungerer tilfredsstillende og at det har estetiske kvaliteter og god byggeskikk.

En vesentlig del av våre fremtidige bygde omgivelser er allerede bygd. I mange tilfelle har vi nå andre behov enn de som lå til grunn da eksisterende bygninger, bygningsmiljø og bymiljø ble formet, og slik vil det også være i framtida. Da er det viktig å finne frem til en riktig avveining mellom det å ta vare på eksisterende bygningsmiljøer og strukturer, finne frem til ny bruk av eksisterende kulturmiljøer, men også å bygge om eller bygge nytt der det er den beste løsningen. Dette er en problemstilling som stadig er aktuell, og kanskje særlig i en by som Bergen der de synlige historiske røttene er et fremtredende trekk i bybildet og vesentlig for byens identitet.

Jeg skal i morgen besøke Bryggen, som er et unikt kulturminne, også i internasjonal sammenheng. Statusen som verdenskulturminne på UNESCOS liste over verdens natur- og kulturarv forplikter Norge som nasjon på flere måter. Vi har påtatt oss et ansvar overfor UNESCO; overfor verdenssamfunnet og overfor framtidige generasjoner. Men ansvaret for verdenskulturminnet er ikke et ansvar for staten alene, og jeg vil benytte anledningen til rose det ansvar som Bergen kommune har tatt, blant annet gjennom oppstart av reguleringsplan for Bryggen med omkringliggende område.

I dette planarbeidet er det viktig med god kontakt og godt samarbeid med kulturminnemyndighetene slik at vi sammen kan få et resultat som er godt for Bryggen og som setter oss i stand til å etterleve de forpliktelsene vi har overfor UNESCO. Vi har store forhåpninger til Bergen kommune i den prosessen.

Men Bergen er mer enn Bryggen. Jeg har fått opplyst at Byantikvaren har gjennomført kulturminneregistreringer og fått utarbeidet digitale kulturminnekart som benyttes som grunnlag for kommunal planlegging. Kommunen burde dermed ha gode forutsetninger for å ivareta historiske kvaliteter i sitt arbeid med stedskvalitet og byforming, og å finne fram til gode løsninger der hensynet til kulturvern og byutvikling blir balansert. En bevisst holdning til hvordan vi forvalter vår kulturelle arv er en viktig ballast for hele utviklingen av samfunnet.

Kulturminnene er med på å plassere oss inn i en sammenheng og en historisk utvikling som i neste omgang kan legge grunnlaget for en sterkere ansvarsfølelse for våre omgivelser og vårt miljø. En slik ansvarsfølelse er nødvendig dersom vi skal klare å nå målet om en bærekraftig utvikling. Det er likevel ikke til å unngå at denne problemstillingen, særlig i de større byene, vil føre til vanskelige konfliktsaker, og vi har derfor grepet aktivt fatt i denne problemstillingen. Riksantikvaren og flere av de store byene samarbeider nå for å utvikle metoder og samarbeidsmodeller som kan gi kreative løsninger på konfliktene mellom vern og utvikling.

Visjoner og utfordringer framover - hvordan gå videre

Det er en nær sammenheng mellom globale, nasjonale og lokale miljøutfordringer. Samme kilde er ofte årsaken til både lokale, nasjonale og globale miljøproblemer, og de globale miljøproblemene er i praksis summen av lokale miljøproblemer. Dermed må de møtes gjennom lokal handling og endring. Denne erkjennelsen er nedfelt i Agenda 21, ett av sluttdokumentene fra FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992. Det gikk en direkte utfordring fra Rio til alle verdens lokale myndigheter om å gå i dialog med sine innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner for sammen å identifisere de lokale utfordringene, sette seg felles mål og samarbeide om å finne løsninger. Her i byen har dere tatt utfordringa gjennom etableringen av Bergen Forum og Bergensavtalen.

Det er mye å tjene på et helhetlig grep og nær dialog med innbyggerne om gjennomføring av tiltak. Et godt eksempel kan være sammenhengen mellom arbeidet for forurensingsbekjempelse og sikring av miljøkvaliteter: At folk i Bergen bryr seg om vannkvaliteten i fjorden og organiserer seg for å oppruste vassdragene i kommunene, er et viktig signal som kommunen bør svare på gjennom konstruktiv dialog for å finne løsninger. Dersom folk ikke føler omsorg for naturkvalitetene i kommunen sin, vil det utvilsomt bli stadig vanskeligere for kommunen å få forståelse for økte vann- og kloakkavgifter, ulike gebyrer på avfallssektoren og økende energipriser - avgifter som ikke er til for å øke det offentliges inntekter, men som fortrinnsvis skal motvirke sløsing med naturressurser og motvirke forurensningsproblemer.

Regjeringen ser på lokal Agenda 21 som en kraft i samfunnsutviklingen framover. Lokal Agenda 21 betyr en vitalisering av lokaldemokratiet fordi nye grupper må trekkes med i diskusjonen om hvilket samfunn vi vil ha og hvordan lokalsamfunnet kan organiseres for å nå målet. Det er viktig å få fram perspektiv og synspunkter fra grupper som sjelden deltar, men som i høy grad merker virkningen av de beslutninger som tas i vårt samfunn. Barn og unge må høres. De funksjonshemmede må bidra aktivt; de vet mye om å møte hindringer både fysisk og sosialt, og de kjenner på kroppen sammenhengen mellom disse typer hindringer. Vi tror også lokal Agenda 21 med sin betoning av solidaritet og langsiktighet kan bringe inn nye momenter i verdidebatten i vårt samfunn.

I Bergen har dere nå en gylden sjanse i forbindelse med bydelsreformen til virkelig å bruke lokal Agenda 21 som inspirasjon og kilde til utvikling av samfunnsengasjement , dialog og ny giv ute i de åtte bydelene. En spesiell utfordring er kanskje arbeidet for barn og unges oppvekstmiljø - sikre deres muligheter til å utfolde seg og lære å mestre tilværelsen både fysisk og sosialt. I et slikt perspektiv er det blant annet viktig at hundremeterskogene og snarveiene beholdes.

Det er også gledelig å registrere at Bergen er i full gang med å innføre og utvikle "Fyrtårnskonseptet" fra Kristiansand. Hvis jeg er riktig informert, skjer det i dag for første gang utdeling av fyrtårnssertifikat til en Bergens bedrift - nemlig Flebu Bergen A/S Honeywell. Denne bedriften, en ventilasjonsentreprenør, har klart å reduserte restavfallet med 70% i prosjektperioden.

Også bildelingsordning er på vei inn i Bergen. 54 husstander klarer seg nå med 6 biler. Og ute i noen av bydelene skal det nå være mulig å få kjøpt økologisk dyrket mat fra lokale produsenter. "Økomatringen" - med mer enn 100 medlemmer står for organiseringen av dette tilbudet.

I lokal Agenda 21 er kommunen arena. Det er her dagsorden må settes og praksis utformes, men selvsagt innenfor nasjonale og internasjonale rammebetingelser. Det er derfor nødvendig med samspill mellom stat og kommune, og i dette samspillet vil vi på nasjonalt nivå være lydhøre overfor innspill som bygger på lokale erfaringer.

Vi som miljøvernmyndigheter har det overordnete ansvaret for arbeidet med by- og tettstedsutvikling, og departementet er spesielt opptatt av at det utvikles miljøvennlige bystrukturer. Samarbeidsforum for storbyutvikling - som består av 9 departementer og de 6 største byene i landet, samarbeider for å sette bærekraftig storbyutvikling på dagsorden. Arbeidet tar opp viktige problemstillinger innenfor fysisk planlegging og utvikling og vil videreføre erfaringer fra Miljøbyprogrammet. I Samarbeidsforumet har Bergen tatt en aktiv rolle ved at de for tiden koordinerer alle innspillene fra storbyene inn i samarbeidsforumet. (Edel Eikeseth, kommunaldirektør Byutvikling). Spesielt har Bergen sett et behov for å drøfte helhetlig byutvikling og temaet vern og byutvikling som samarbeidsforumet har fått drøftet i løpet av mars og april i år. Dette har bl.a. ført til at alle aktører skal samles når byutviklingstiltak skal igangsettes, og at det nå blir vurdert ulike samarbeidsmodeller for videre oppfølging fra stat og kommune.

Likevel - det må først og fremst være bypolitikernes oppgave å sørge for å ivareta helheten, avveie interessene mot hverandre og utvikle en strategi for byens utvikling. Dersom man ønsker seriøse investeringer i byutvikling er det en forutsetning at man klare å lage stabile rammevilkår som gir trygghet for investeringer over en lengre periode. De lokale bypolitikerne må ta ansvar for å aktivisere folk og organisasjoner i arbeidet for byens ve og vel.

Dette stiller store krav til oss alle fremover - til økt kunnskap blant folk flest, til politisk vilje og faglig kompetanse til å ta vare på og utvikle våre omgivelser til gode steder, enten det er på landsbygda, i tettstedet eller i byen. Og jeg ser at dere har mange gode planer og prinsippvedtak - utfordringen er å iverksette tiltakene i praksis.

Hermed en oppfordring og utfordring til dere alle - og lykke til videre.