Politisk rådgiver Randi S. Øgrey, Miljøverndepartementet

Ingen grønne reisemål uten grønne bedrifter

Åpningsforedrag til GRIP Reiseliv 99
8. januar 1999

Innledning

Kjære konferansedeltakere.

Det kan ikke være tvil om at et av Norges største aktiva i tiden framover vil være store urørte naturområder og varierte, levende kulturlandskap. Vi forvalter goder som det begynner å bli knapphet på i verden sett under ett og ikke minst i de rike industrialiserte landene.

Vi er stolte over vår natur- og kulturarv. Vi er også villige til å dele den med andre. Men det må skje på en måte som ikke ødelegger de kvalitetene vi ønsker å vise fram. Denne konferansen samler representanter for en næring som både kan påvirke og forbruke natur og kulturmiljø og som samtidig har natur og kulturminner som et mål eller grunnlaget for sin virksomhet. Reiselivsnæringen i Norge lever i stor grad av vakker natur og kulturminner, og reiselivet og miljøvernet har på mange måter felles interesser i å bevare natur og kulturminner og hindre at kvaliteten blir redusert. Eller sagt på en annen måte: vi bør ha felles mål når det gjelder produktutvikling og kvalitetssikring.

Miljøbegrepet er vidtfavnende. Når miljø settes på dagsorden for reiselivet, innebærer det derfor ikke bare hensyn til natur og kulturminner ved utbygging og tilrettelegging, men like mye reiselivsbedriftenes «indre liv» med energiøkonomisering, kildesortering, gjenvinning, mindre bruk av kjemikalier, miljøvennlige innkjøpsrutiner osv. I den store sammenheng er reiselivet også en storforbruker av transport - det ligger jo i reiselivets natur - med tilhørende miljøkonsekvenser.

Det er en klar internasjonal trend at målsettingen om et bærekraftig reiseliv tillegges større betydning både av planleggende myndigheter, kunder og av reiselivsnæringen selv.

Profileringen av norsk reiseliv som grønt, miljøvennlig o.l. stiller en del krav til produktinnhold. Dette angår bl.a. natur, rent vann, ren luft, vakkert landskap, estetikk, kulturmiljø og kulturminner. Når det gjelder kvalitetssikring av natur- og kulturprodukter skulle som nevnt miljøvernet og reiselivet ha felles interesser. Men det kan også oppstå konflikter mellom disse to interessene. Kommersialisering av natur og massetilstrømming til attraktive reisemål basert på natur og kulturminner reiser spørsmål om tilrettelegging, informasjon, avgrensing, regulering, estetikk, sikkerhet m.v. Jeg vil legge vekt på at miljøbelastninger må bli minst mulig og ikke overskride naturens eller kulturminnenes tåleevne.

De største miljøutfordringene

Hva er så de største miljøutfordringene i vår tid? På hvilke områder er det, ut fra vår kunnskap, aller mest påkrevd at vår belastning på miljøet blir redusert? og at myndighetenes rammevilkår vil øke presset for bedring av næringslivets ytelser?

Globalt sett kommer vi naturligvis ikke utenom klimaproblemet. I følge Kyotoprotokollen må vi i Norge sette inn betydelige virkemidler mot våre utslipp av klimagasser de neste 10-14 åra. Uansett hvilke virkemidler vi tar i bruk her i landet, så vil det gradvis bli bedriftsøkonomisk dyrere å slippe ut klimagasser. Og alt tilsier at Kyoto bare var begynnelsen, at vi vil få en ytterligere skjerping av alle lands forpliktelser etter år 2012.

Mindre «handfast», men ikke nødvendigvis mindre viktig, er trusselen mot verdens biologiske mangfold. Dette mangfoldet er under press også i Norge - og da snakker vi ikke først og fremst om ulven og bjørnen. Vi snakker om mylderet av genetisk materiale som kan forsvinne for alltid når vi bygger ned naturområder. Hensynet til det biologiske mangfoldet vil gradvis legge større bindinger på samfunnets bruk av arealer.

Jeg vil også nevne trusselen fra helse- og miljøskadelige kjemikalier. På dette feltet har vi internasjonale forpliktelser og nasjonale mål, og stadig nye stoffer kommer i søkelyset. Problemet i dag er først og fremst knytta til innholdet i produkter som handles på tvers av alle landegrenser. Produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier kan være alt fra maling og lakk, vaskemidler, møbler, tekstiler osv.

Hvis vi skal summere opp noe som kjennetegner disse globale hovedutfordringene, så er det at de ikke først og fremst skyldes store enkeltkilder, men at de er summen av mange, mange påvirkninger. De skyldes kort sagt forbruks- og produksjonsmønsteret vi har lagt oss til i hele samfunnet.

Går vi så til de mer lokale og hjemmekjente miljøproblemene, så blir dette bildet bare forsterka. Lokal luftforurensning stammer ikke lenger fra enkelte, ruvende fabrikkpiper. Hovedkilden til slik forurensning - og til støy - er den stadig voksende veitrafikken. Veisystemet er også, sammen med mye annen utbygging, en viktig årsak til presset på gjenværende områder med levende og rimelig uberørt natur.

Jeg brukte tid på å beskrive miljøproblemenes karakter fordi det direkte berører de krava og utfordringene reiselivsnæringen vil stå overfor fremover.

Miljøverndepartemetnet er opptatt av å integrere miljøhensyn i alle samfunnssektorer. Reiselivsnæringen påvirker som nevnt miljøet på mange måter - både gjennom transport, bruk av naturen til naturopplevelser og friluftsliv, energibruk og avfallshåndtering. Det er viktig at næringen jobber aktivt med å integrere miljøhensyn i alle ledd av de reiselivsprodukter som næringen tilbyr sine kunder, fra transport til og fra reisemål, overnattings og bespisningstilbud og til tilbud av aktiviteter i skog og mark. Jeg vil ikke her gå konkret inn på hvordan den enkelte bedrift kan gå frem for å gjøre dette, men jeg ser av programmet at slike eksempler kommer senere i konferansen.

Et viktig virkemiddel for Miljøverndepartementet rettet mot reiselivsnæringen er finansiering av GRIP senters prosjekter. GRIP senter har hatt reiselivsnæringen som et satsningsområde gjennom flere år, og de har utviklet veiledere og verktøy rettet mot både hotell, sykkelturisme og reisemål. Jeg håper at reiselivsnæringen har tatt i bruk verktøyene og bidrar til å spre og videreføre dem.

Næringslivets holding til miljøutfordringene

Den enkelte virksomhet kan velge ulike strategiske tilnærminger til miljøutfordringene og myndighetenes politikk - og erfaringer viser at norske virksomheter generelt sett faktisk velger ganske ulikt:

I den ene enden har vi dem som i det lengste håper å unngå miljøkrav, og som kanskje til og med motarbeider dem. I motsatt ende har vi de bedriftene som ikke bare følger myndighetenes krav - men som ser utover disse kravene. Dette gjør de ut fra en forventning om at kravene vil øke, ut fra en oppfatning av sjølstendig ansvar for miljøets og samfunnets framtid - og ofte ut fra den erkjennelsen at det ligger økonomiske besparelser i en forbedring av egen miljø- og ressurseffektivitet.

Det er gledelig, men ikke spesielt overraskende, at vi ser at denne siste, offensive tilnærminga blir vanligere og vanligere.

At den gamle «myten» om konflikt mellom miljø og lønnsomhet står for fall, viser en undersøkelse nylig gjort av Handelshøyskolen BI. I følge notisen viser denne undersøkelsen at lønnsomheten i «miljøvennlige» virksomheter er høyere enn gjennomsnittet i Norge. En viktig årsak er at miljøprofilen gir gevinster i bedriftenes markedsføring overfor kundene.

Jeg har registrert at Reiselivsbedriftenes Landsforening har utarbeidet en Agenda 21 for norsk reiseliv i sitt miljøprogram som ble presentert under deres årskonferanse i Kristiansand i oktober 1998. Det at denne næringen har en bransjeorganisasjon som tar tak i miljøutfordringene og utfordrer sine medlemsbedrifter gjennom sitt miljøprogram er spennende og viktig. Her kan kanskje reiselivet være et eksempel for andre næringer.

GRIP reiseliv -99

Arbeidet for en global bærekraftig utvikling er som sagt en grunnleggende premiss og rammebetingelse for samfunnsutviklingen. Her er det viktig at reiselivsnæringa er en aktiv medspiller.

Jeg synes at det er svært positivt å se at så mange har satt av tid til å delta på «GRIP reiseliv 99» - for å få nye ideer - og kanskje ikke minst - ny inspirasjon til å ta fatt på dette viktige arbeidet. Konferansen i dag vil gi muligheter til å dele erfaringer og kunnskaper om metoder og verktøy for å få til de endringene som er nødvendige.

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen!