Regjeringen arbeider aktivt for at miljøhensyn skal bli et grunnleggende prinsipp i alle forhandlingstema i kommende WTO-runde. Dette gjelder også for eventuelle forhandlinger om en investeringsavtale. Regjeringen var i utgangspunktet meget skeptiske til en investeringsavtale i WTO. Vi ønsker ikke en reprise av MAI-forhandlingene.

Stortingsflertallet ønsker en mer aktiv rolle fra regjeringens side for å få til forhandlinger om en investeringsavtale i WTO. For regjeringen er det avgjørende at det blir tatt nødvendig hensyn til miljø og helse, kulturinteresser, arbeidsstandarder, nasjonal kontroll med naturressursene og utviklingslandenes behov. Vi må sikre en balanse mellom alle aktørers (investor, vertsland og hjemland) plikter og rettigheter. På denne bakgrunn arbeider vi nå for at investeringer blir en del av forhandlingsmandatet i den nye runden.

Viktige miljøprinsipper som "føre-var" og "forurenseren-betaler" vil ligge til grunn for de norske forberedelsene til kommende forhandlingsrunde i WTO. Spørsmålet er ikke om vi skal ha handel og investeringer. Eksport og import av varer og tjenester er meget viktig for vår økonomiske velstand. Det kan imidlertid ikke legges skjul på at økonomisk aktivitet og vekst gir en rekke utfordringer på miljøområdet. Svaret er derfor ikke isolasjonisme eller proteksjonisme, men et godt utbygd globalt regelverk for handel og investeringer, som legger avgjørende vekt på miljø, helse og sosial sikkerhet. Dette er selvsagt ikke mulig å oppnå på kort sikt, men regjeringen arbeider skritt for skritt i forhold til viktige langsiktige målsetninger.

Når det gjelder Statens petroleumsfond, presenterte regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett 1999 flere tiltak med sikte på å ivareta miljø- og menneskerettshensyn i forvaltningen av fondets midler. Av de foreslåtte tiltakene sluttet Stortinget seg til forslaget om å opprette et separat fond på 1 mrd. kroner innenfor petroleumsfondet, som skal forvaltes etter særskilte miljøretningslinjer. Vi arbeider nå med å konkretisere hvilke retningslinjer som skal gjelde for miljøfondet, og hvordan miljøforhold i enkeltbedrifter skal vurderes ut fra disse retningslinjene.

Dette er for en stor del nynbrottsarbeid. Vi har derfor vurdert det slik at det er behov for ekstern ekspertise for å få et godt system på beina. Det viktige nå er å etablere et solid faglig fundamentert system som kan videreutvikles etter hvert som vi vinner erfaring. Det er forutsatt at ordningen skal evalueres etter tre år, med sikte på en utvidelse av fondets kapital. På denne måten kan vi sikre at miljøretningslinjer for petroleumsfondet blir en suksess.