Politisk rådgiver Randi S. Øgrey

Innledning på FRIFOs friluftslivspolitiske seminar på Vettre

9. november 1999

Innledning

Kjære forsamling og kjære 10-årsjubilant. Takk for invitasjonen!

Det er prisverdig at dere tar initiativ til å sette aktuelle friluftslivs-politiske temaer under debatt - særlig nå som vi er igang med en ny stortingsmelding på feltet.

Hvorfor er friluftsliv viktig ?

For meg handler friluftsliv om

• Rekreasjon
• Mestring
• Naturkunnskap

De fleste kjenner seg igjen i gleden over å se hytta innen rekkevidde etter en lang dag i fjellet, gleden over å kjenne vinden fylle seilene en fin sommerdag på fjorden eller gleden over å mestre balansekunsten da du som småjente hoppet fra stein til stein i fjæra. Utøvelse av fri-luftsliv gir oss livskunnskap like mye gjennom beina som gjennom hodet.

To ferske stortingsmeldinger;

Miljøvernbudsjettet og "RM"

For å tydeliggjøre retningen og ambisjonsnivået innenfor feltet er det i vårt forslag til statsbudsjett lagt fram nye nasjonale resultatmål. Regjeringen mener det er viktig å synliggjøre et ambisjonsnivå på følgende fire områder:

1. Utøvelse av friluftsliv basert på allemannsretten
2. Sikring av friluftslivsområder i sin alminnelighet, og
3. Grønnstrukturen i byer og tettsteder i særdeleshet.
4. Stimulering til utøvelse av friluftsliv, spesielt blant barn og unge.

Disse utgjør grunnlaget for friluftslivspolitikken framover både nasjonalt og lokalt. Samtidig lager vi sektorvise miljøhandlingsplaner der vi viser hvordan sektorene vil bidra til å oppfylle disse målene. I dag foreligger slike planer for samferdselssektoren, forsvaret, fiskerisektoren og olje- og energisektoren .

Miljøverndepartementet har et hovedansvar for å følge opp sektorenes miljøinnsats. I tillegg har vi, selvstendige arbeidsmål for vår egen "sektorinnsats" innenfor friluftslivet. Det er imidlertid viktig at et slikt styringssystem ikke må virke hemmende på det frivillige arbeidet. Tvert imot ligger det nå en stor utfordring til dere i å konfrontere sektorene med de nye målene og påse at de holder riktig kurs.

Friluftslivsmeldingen

Det er etter min vurdering, et beklagelig misforhold mellom den dokumenterte samfunnsnytte utøvelse av friluftsliv har, og den politiske fokus det er på dette feltet. Når det gjelder oppmerksom-heten på riksplan, så er vi nå er på god vei opp fra en bølgedal, ikke minst takket være deres innsats. Regjeringens bidrag til dette var beslutningen i mars i år om å legge fram en ny stortingsmelding om friluftsliv.

Stortinget sluttet seg allerede i 1988 til målet om å styrke det enkle og tradisjonelle friluftslivet basert på allmennhetens rett til fri ferdsel. Kjernen i dette står fast, selv om jeg føler behov for at vi drøfter de nye utfordringene som knytter seg til folks fritidsbruk på terskelen til et nytt årtusen. I en ny melding er det aktuelt å ta opp følgende tema:

• Friluftslivspolitikk som element i en bærekraftig utvikling
• Endrede vaner og holdninger i friluftslivet
• Allemannsrett og kommersialisering
• Friluftslivets naturgrunnlag - især knyttet til kystsonen
• Friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse
• Barn og unges grønne oppvekstvilkår
• Kulturminnevernets betydning for friluftsliv

For å få innspill og impulser til arbeidet har vi invitert ulike organisasjoner og etater til å komme med bidrag, og vi har besøkt prosjekter som har fått til noe vi kanskje kunne føre videre.

Nylig var jeg på en inspirerende og lærerik studietur til Salten frilufts-råd i Nordland og fikk formidlet oppskrifter på hvordan en i Bodø, Steigen og Fauske har lykkes med å aktivisere barn og unge til friluftsliv. Bare i regi av "Barnas Turlag", en avdeling av Bodø og Omegn Turistforening, har det vært tilbudt omlag 25 ulike arrange-menter gjennom dette året. "Røde barnekinn må bli en rød tråd i den nye meldingen", slår daglig leder i Salten friluftsråd, Trond Loge, fast.

FRIFO har deltatt aktivt i denne oppstartprosessen, som har vært til stor nytte for oss. Omlag 125 ulike organisasjoner o.likn. ble invitert og møtene samlet godt over 200 deltakere i alt. I løpet av sommeren har vi fått i omlag 60 skriftlige innspill. Et lite skår i gleden har imidlertid den beskjedne tilbakemeldingen fra fylkesmennene og fylkeskommunene vært. Et mindretall har sendt oss skriftlige innspill, noe jeg håper ikke er et tegn på at friluftslivets posisjon er svekket på regionalt nivå.

Håpet er at debatten fra oppstartmøtene bringes videre i ulike fora, slik som dette. Allerede i neste uke retter Høgskolen i Telemark i samarbeid med Stiftelsen "FOR-UT" søkelyset på temaet vegledning og undervisning i friluftsliv i form av et åpent dagsseminar. Og det er nettopp dette vi har ønsket; at flere tar initiativ til å bringe stafetten videre på sine premisser. Vi trenger bistand til å identifisere utfordringene, men også til å finne egnede svar på disse.

De politiske valg som må treffes hører fortrinnsvis hjemme i den siste fasen av arbeidet - som tar til utpå nyåret. Vi har også laget en egen hjemmeside om arbeidet med meldingen på ODIN. Her vil dere bl.a. finne referater fra oppstartmøtene i vår. Vi ønsker innspill på den tilhørende debattsiden. Siden ligger under "Miljøverndepartementet", og heter: "Om friluftsmeldingen". Jeg oppfordrer dere til å bruke den flittig.

Jeg har avslutningsvis lyst til å knytte noen kommentarer til et par av de temaene dere skal gå dypere inn i senere i programmet:

Friluftsliv og helse

Det er i dag en anerkjent oppfatning at vår generelle helsetilstand i liten grad bestemmes av helsevesenets tradisjonelle tjenester. En forutsetning for god helse er et sunt og helsefremmende miljø og oppmerksomheten rettes i økende grad mot de negative miljøforhold som luft- og vannforurensning, støy, miljøgifter o.likn. Vi må nå også dreie søkelyset over på de positive miljøforholdene som kan bidra til overskudd og sette enkeltmennesket i stand til å mestre hverdagen. Eksempler på dette er stedskvalitet, estetikk, kulturminnevern og friluftsliv.

Utredningen om styrking av folkehelsearbeidet i kommunene (NOU 1998:18) slår da også fast at «…folkehelsearbeidet i større grad har vært orientert mot å fjerne risikofaktorer, enn å satse på den positive siden, nemlig å bygge opp ressursene i befolkningen». Videre heter det at de positive sidene må vektlegges i langt større grad enn til nå, og at strategier for livsmestring i sunne lokalmiljøer vil være av størst betydning for den helsefremmende dimensjonen i folkehelsearbeidet.

Innen årsskiftet vil helseministeren og miljøvernministeren legge fram en nasjonal handlingsplan for miljø og helse. Hovedformålet med handlingsplanen er å integrere helse- og miljøtankegangen i begge sektorer. De fysiske miljøfaktorene er her sterkt fokusert, og slik vi i Miljøverndepartementet vurderer det, bør FRIFOs, FLs og Idrettsforbundets fellesprosjekt «Frisk i friluft» passe som hånd i hanske med hvordan en tenker seg folkehelsearbeidet framover.

Friluftsliv og kampen om arealene

Fortetting og økt satsing på bygging innenfor eksisterende

tettstedsgrenser har ført til forsterket interesse for å ta vare på grønne områder. Både helse- og miljømyndighetene fokuserer nå på betydningen av gode nærmiljøer, ikke minst av hensyn til barna.

I arbeidet med grønnstruktur, natur og friluftsliv i miljøbyprosjektet har nå alle de fem byene utarbeidet forslag til en "Grønn plakat". Dette er en grønn varseltrekant som synliggjør verdiene og konfliktene knyttet til landskap, natur og friluftsliv i byggesonen, og skal være et underlag for planlegging og forvaltning av de grønne lungene i kommunene. I oppfølgingen av dette har departementet utarbeidet en handlingsplan for formidling av grønnstrukturpolitikken. Direktoratet for Naturforvaltning har hovedansvaret for å gjennomføre handlings-planen innen år 2001.

Sikring av friluftslivets arealbehov anses som en offentlig oppgave, der mitt departement, Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene har ansvar for å holde i hevd den tradisjonsrike ferdselsretten i utmark og å yte tilskott til oppkjøp av viktige områder for friluftsliv. Ved utgangen av 1998 var over 1700 områder sikret til friluftsformål ved statlig deltakelse, de fleste langs kyst og vassdrag. Denne innsatsen hadde imidlertid hatt begrenset samfunnsmessig nytte dersom ikke driftige fylker, kommuner, interkommunal friluftsråd og frivillige organisasjoner hadde tatt sin del av ansvaret, slik vi har sett mange positive eksempler på.

Årets Friluftslivsområde i 1999; Helleviga i Søgne, er et slikt. Hellevika friluftsområde framstår som et komplett friluftslivsområde for barn der de naturgitte forutsetningene gir grunnlag for et vidt spekter av opplevelser og aktiviteter. Med sine naturkvaliteter, kulturminner, tilretteleggingstiltak med tanke på informasjon, tilgjengelighet og sikkerhet, og ikke minst den lokale skolens undervisningsopplegg for området, er det et "skoleeksempel" på hvordan en kan ta i bruk sikrede friluftslivsområder.

De såkalte "Friluftspakkene" har vært en oppfølging av den forrige friluftslivsmeldingen med formål å fokusere mer på friluftslivets arealbehov i by. Midlene har vært kanalisert til fem byer/byregioner i perioden 1992-99. Prosjektet har frigjort i overkant av 50 mill. kr. til friluftsliv i disse områdene - omlag halvparten har vært midler fra DN. Evalueringen av prosjektet forelå i mai i år og viste at prosjektet har bidratt til et løft for det bynære friluftslivet i alle områdene. Hoved-målet er nådd, selv om avklaringen av plan- og eiendomsforhold viser seg å være svært tidkrevende i flere av kommunene.

Men, som sagt, rettigheter og arealer har begrenset verdi dersom folk ikke tar dem i bruk. Derfor kan ikke sikringsinnsatsen frikoples fra stimuleringsarbeidet. Arealer som ikke tas i bruk har i beste fall en verdi for det biologiske mangfoldet. De må imidlertid tas aktivt i bruk av innbyggerne omkring for at en skal få full samfunnsmessig gevinst utav sikringsarbeidet og for å vise "muskler" i kampen om arealene.

Kyst- og strandområdene

Med tanke på nettopp friluftslivets naturgrunnlag, vil flere av dere være godt kjent med at miljøvernministeren har rettet et kraftig søkelys på tilgjengelighet til strandsonen det siste halve året - et fokus som vil bli opprettholdt og styrket inn i det nye året. Kyst- og strandstrekningene våre er blant de mest attraktive områdene for friluftsliv, men er samtidig utsatt for et sterkt press i retning av stadig økende utbygging og privatisering. Utviklingen er særlig bekymrings-full i Oslofjorden, men også kystområdene sørpå og i nærområdene til større byer og tettsteder ellers i landet, er under sterkt press. Arealet som er tilgjengelig for allmennheten i strandsonen minsker stadig.

På tross av strenge regler som skal beskytte allmennhetens interesser, forekommer det fortsatt altfor mange uheldige inngrep i strandsonen. Bygge- og fradelingstillatelser og dispensasjoner fra byggeforbudet i 100-meterssonen praktiseres forskjellig fra kommune til kommune. Samlet sett undergraver alle disse den særlige beskyttelsen strand-sonen skal ha både av hensyn til dyre- og plantelivet og friluftslivet.

Vi vil trappe opp innsatsen for å sikre allemannsretten på kyst- og strandstrekninger. I tillegg til å videreføre arbeidet med å sikre frilufts- og skjærgårdsområder, vil det bli en innskjerping av dispensasjonspraksisen. De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden vil bli foreslått å gjelde også for andre kystområder, og det vil bli vurdert å benytte rikspolitiske bestemmelser på sentrale kyststrekninger etter mønster av "kjøpesenter-stoppen".

Departementet har allerede hatt et forberedende møte med fylkes-mennene i de to Agder-fylkene for å drøfte saken, og i forslaget til statsbudsjett for neste år har vi satt av 2 millioner kr. for å styrke arbeidet med økt tilgjengelighet for allmennheten til strandsonen.

Avslutning/Lokal Agenda 21

Vi kan imidlertid ikke diskutere felles, framtidige utfordringer uten å se dette i lys av Lokal Agenda 21. Tar vi en kikk på de fem veivisere til LA-21-arbeidet,så slår det oss raskt at :

• Medvirkning for å sikre «nedenfra og opp»-perspektiver, og
• økt kunnskap om samspillet i naturen

er kjente prinsipper i arbeidet med norsk friluftsliv.

De tre øvrige punktene :

• Globalt ansvar
• Langsiktig tidsperspektiv, og
• Helhetsssyn og tverrsektoriell tenkning.

er heller ikke fremmede i friluftslivsarbeidet, men her er det nok et potensiale for forbedring.

Et friluftsliv som i enda sterkere grad tar LA-21-perspektivet inn over seg, vil være et friluftsliv med blikket rettet mot framtiden.

- o -

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre med seminaret!

Lagt inn 6. desember 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen