Miljøvernminister Guro Fjellanger

Lansering av stortingsmeldingen "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand"

29. oktober 1999

Meldingen presenterer utviklingen i miljøtilstanden, hvordan de ulike faktorene som påvirker miljøet har endret seg og hovedpunktene i Regjeringens arbeid for å bekjempe miljøproblemene på alle de åtte miljøvernpolitiske resultatområdene.

Miljøstatus og nye mål

Figuren viser med enkle symbol miljøtilstanden i Norge i dag og utviklingen i påvirkningen av miljøet. Vurderingen er veldig grov, men gir et noenlunde bilde av situasjonen på det enkelte område.

På mange områder er miljøtilstanden i dag mindre bra, og utviklingen framover peker i feil retning. Vi ser en økende forringelse av det biologiske mangfoldet i Norge, selv om situasjonen ikke er så alvorlig som i en del andre land. Arealet av villmarkspregede naturområder og truede naturtyper reduseres, og stadig flere arter ender på rødlista. Kulturminner forsvinner i økende grad, noe som vil fortsette hvis det ikke tas en krafttak fra både det offentlige og fra eierne. Økningen i kjemikaliebruken utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. På klimaområdet har vi kanskje allerede begynt å se virkningene i naturen av de økte menneskeskapte utslippene. Det må tas et krafttak globalt og nasjonalt for å snu denne trenden.

Kyoto-forpliktelsen er bare et første skritt. Vi må regne med skjerpede forpliktelser.

På andre områder er vi inne i en positiv utvikling, men det er fortsatt behov for å styrke innsatsen. Luftkvaliteten i de største byene er forbedret, men fortsatt gir dårlig luftkvalitet betydelige helseskader. Det skjer mye positivt i det internasjonale samarbeidet om vern av polarområdene, men økte inngrep i den sårbare naturen og tilførsler av miljøgifter krever økt innsats. Gjenvinningen av avfall har økt betydelig de siste årene, men samtidig vokser den totale avfallsmengden.

Utslippene av ozonnedbrytende stoffer, forsurende stoffer og næringssalter er betydelig redusert, noe som over tid vil forbedre miljøtilstanden.

Som dere ser så legger vi fram nye nasjonale mål på de aller fleste resultatområdene. Målene retter fokus på de viktigste miljøutfordringene, og gjør retningen og ambisjonene i miljøvernpolitikken tydelig. Jeg mener at det er viktig å vise hvor vi vil og hva vi ønsker å oppnå i miljøvernpolitikken, selv om vi i dag ikke har alle svarene på hvordan vi skal komme dit. Målene vil ligge til grunn for miljøvernarbeidet både nasjonalt, lokalt og i den enkelte samfunnssektor. På den måten kan vi få til en bred deltakelse i miljøvernarbeidet. Med positiv medvirkning fra alle aktørene i samfunnet, vil vi kunne nå disse ambisiøse målene og på den måten forbedre de negative utviklingstendensene jeg beskrev innledningsvis. Jeg vil spesielt nevne tre områder hvor vi har fått nye, ambisiøse mål, nemlig støy, avfall og kulturminner:

Støy

Støy er et av de miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. Om lag 1,5 millioner mennesker er utsatt for støy ved boligen sin, og av disse er om lag 500 000 utsatt for støy over 60 desibel. I en undersøkelse av Statistisk sentralbyrå oppgir 5 % av befolkningen at de har problemer med søvnen på grunn av støy. Støybelastningen varierer med sosial status. Unge, enslige og enslige forsørgere med lav inntekt i byene er mest belastet. Som figuren viser, er veitrafikk den desidert største kilden til støyplager. Industri, flytrafikk og jernbane er andre viktige kilder.

Regjeringen vil styrke arbeidet med å redusere støyproblemene i Norge og har fastsatt et nytt nasjonalt resultatmål for støy: Støyplagen skal reduseres med 25 % innen 2010 i forhold til 1999. Dette er illustrert ved den stiplede linjen i figuren.

Det nye støymålet vil redusere støynivåene folk blir utsatt for, og dermed forbedre livskvaliteten for store deler av befolkningen. Redusert støy gjør det mulig å utvikle triveligere bo- og oppvekstmiljøer. Mindre støy betyr færre forstyrrelser, mindre stress, bedre konsentrasjon og fredeligere søvn.

For å oppnå støymålet må utslippene fra støykildene reduseres – bilene og togene må støye mindre. Vi må bla. satse mer på støyforskning. Det er satt av 2 millioner kroner til dette i budsjettet for 2000. Vi vil også delta aktivt i EUs arbeid på støyfeltet.

Avfall og gjenvinning

Stortinget har bedt om en stortingsmelding om avfall og gjenvinning. Dette legges nå fram som en integrert del i meldingen. Regjeringen vil fortsatt føre en ambisiøs avfallspolitikk. Vi presenterer i meldingen nasjonale mål på avfallsfeltet, noe som ikke har vært gjort før.

Det viktigste målet er at mengden avfall til sluttbehandling ikke skal være høyere enn 25 % i 2010. Med sluttbehandling menes deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. Som figuren viser går i dag 43 % til sluttbehandling. De resterende 57 % går til materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Dette er ikke nok. Som pilen viser, må gjenvinningen øke til minst 75 % av avfallet i 2010. For å nå målet må utnyttelsen av avfall samlet sett øke – til materialer der dette er gunstig og til energi når forholdene ligger til rette for det.

Det har vært en positiv utvikling på avfallsfeltet. Kommuner, næringsliv og husholdninger har lagt ned en betydelig innsats. Materialgjenvinningen av husholdingsavfall har økt fra 9 % i 1992 til 34 % i 1998. Denne økningen er så stor at husholdningsavfall til sluttbehandling ble redusert i den samme perioden.

Samtidig er det viktig å forebygge. Vi har derfor som mål å begrense veksten i de avfallsmengdene som oppstår. Utviklingen i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. Regjeringen vil arbeide for at mengden avfall som medfører miljøproblemer på lengre sikt, skal reduseres.

I forslagene til nye virkemidler er det lagt vekt på at disse skal videreutvikle og utfylle de ordningene som allerede er på plass. Økonomiske virkemidler er fortsatt viktige. Kommunene gis økt myndighet på enkelte viktige områder, bl.a. når det gjelder bygg- og rivningsavfall. Det legges også opp til at næringslivet skal få større handlingsfrihet for eget avfall, med det ansvaret som følger med dette.

Kulturminner og kulturmiljøet

Hvert år forsvinner ca 1 % av våre kulturminner og kulturmiljøer ved at de fjernes, ødelegges eller forfaller. Dette dreier seg både om enkeltbygninger, f.eks. gamle bygårder, eldre gårdsanlegg og industribygninger, og arkeologiske kulturminner som gravhauger, helleristninger og hustufter. Dette innebærer store forandringer i kulturmiljøer både i byene og i distriktene, og er en svært alvorlig utvikling som vi er nødt til å snu. Når kulturminner og kulturmiljøer forsvinner, er de tapt for alltid. Det er umulig å få tilbake gravhauger som er fjernet, eller gjenskape en bygning akkurat slik den ble bygget på 1600-tallet.

Dagens utvikling innebærer at vi mister store kulturhistoriske og opplevelsesmessige verdier. I tillegg taper vi historisk kildemateriale. Det er en økende bevissthet om at kulturhistoriske verdier er viktige for utviklingen av attraktive og gode tettsteder og bomiljøer, og for vår identitetsfølelse.

Regjeringen har derfor som målsetting å halvere det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer innen år 2008. Dette er en ambisiøs målsetting. Vi må sett økt fokus på årsakene til at kulturminner og kulturmiljøer forsvinner. Som figuren viser så er landbruksvirksomhet, boligbygging og fysiske inngrep i form av veier, masseuttak o.l de viktigste årsakene til tap av kulturminner.

Det er grunn til å rose mange gode initiativ og tiltak for å bevare kulturminner i privat regi. Vi vil fortsatt være helt avhengige av disse. Det er også behov for å styrke virkemiddelbruken. Dette er grunnen til at vi nedsatte et utvalg som skal gjennomgå hele kulturminnepolitikken. Utvalgets innstilling vil bli lagt fram våren 2001.

Forvaltningen av de ville laksestammene

Situasjonen for de ville laksebestandene er svært alvorlig, og laksen er utryddet, truet eller sårbar i ca. en tredjedel av våre laksevassdrag. Villaksutvalget - som ble oppnevnt for å komme med råd i denne situasjonen - avga sin innstilling i mars i år. Vi har lagt stor vekt på å følge opp utvalgets anbefalinger raskt. I meldingen beskrives derfor den videre forvaltningen av villaksen.

Regjeringen legger opp til en styrket innsats på tvers av sektorene og et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom alle berørte parter for å snu den negative utviklingen for laksen. Det vil bli lagt særlig vekt på å gi bedre beskyttelse til de viktigste laksebestandene og deres leveområder. Som del av dette vil utvalgets forslag om å opprette 50 nasjonale laksevassdrag og 9 nasjonale laksefjorder bli nærmere utredet. Vi legger også opp til å øke innsatsen mot de viktigste trusselfaktorene, i første rekke lakselus, Gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk og skadelige vassdragsinngrep. De bevaringstiltakene som er igangsatt, for eksempel kalking, genbankene for villaks, restaurering av laksens leveområder og et effektivt lakseoppsyn vil bli videreutviklet. Vi vil også tilpasse reguleringene i fisket bedre til den enkelte bestand, blant annet gjennom økt bruk av kvoteregulert fiske. I årene fremover vil vi også legge stor vekt på å bedre kunnskapsgrunnlaget for lakseforvaltningen.

Vi har nå satt oss høye mål for lakseforvaltningen, og det vil bli en krevende oppgave å gjennomføre den politikken vi nå har lagt opp til. Som en start har vi økt bevilgningene til villaks-tiltak med 7 millioner kroner i statsbudsjettet for 2000.

Skal vi lykkes i miljøvernpolitikken, må alle delta. Informasjon om miljøtilstanden er nødvendig for å få med enkeltmennesker, organisasjoner, kommuner, næringsliv og myndigheter på statlig nivå i miljøarbeidet. Tilgang på informasjon, særlig på miljøområdet som angår alle, er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Meldingen som vi i dag legger fram, er viktig for å ivareta dette. Jeg ønsker å få fram denne informasjonen, selv om vi i dag ikke har alle svarene på hvordan miljøproblemene skal løses.