Miljøvernminister Guro Fjellanger

Myndighetenes forventninger til produktorientert miljøverninnsats

Oppstartmøte for produktorientert miljøverninnsats overfor maling- og lakkprodukter, Oslo, 26. oktober 1999

Først vil jeg takke for at dere er her. Dette viser at næringsliv, myndigheter og organisasjoner ønsker å delta og bidra positivt for å redusere miljøbelastningen fra maling- og lakkprodukter.

Miljøvernmyndighetene kan ikke alene løse miljøproblemene. Vi kan heller ikke suverent fortelle dere hvordan dere skal gjøre det. Derfor ønsker vi å samarbeide. Vi utfordrer næringslivet til økt innsats for å redusere miljøbelastningen fra maling og lakk. Samtidig inviterer vi til samarbeid for å få dette til.

Maling og lakk er kjemiske produkter, og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier er et spesielt aktuelt miljøproblem for denne produktgruppen. Jeg har prioritert opp arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier og la fram Handlingsplan for helse- og miljøfarlige kjemikalier i slutten av juli i år. Handlingsplanen trekker opp de viktigste utfordringene vi må jobbe med og legger fram konkrete tiltak og nye arbeidsmål i arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier. Den presenterer ny politikk gjennom den nye sterke vektleggingen av kjemikalieinformasjon. Det er min ambisjon at Norge skal være ledende i kampen mot helse- og miljøfarlige kjemikalier, både i det nasjonale og det internasjonale arbeidet.

Bakgrunnen for produktorientert miljøverninnsats er behovet for større miljøeffektivitet

Vi har kommet langt i få kontroll på punktutslippene fra industrien. Virkemidlene for dette er på plass. Men vi har jo i sommer fått illustrert at det er behov en innstramming også i industrikonsesjonene. Den store utfordringen fremover er likevel utslippene som kommer fra bruk og avfallshåndtering av produkter etter at de har forlatt produksjonslokalene. Vi er nå over i en fase som kaller på forbedringer på mange punkter samtidig, en fase som kaller på helhetlige løsninger. Dette gjelder ikke bare det å få redusert diffuse utslipp, men å endre verdiskapning og forbruk i samfunnet slik at den blir mindre miljøbelastende.

Veksten i vår produksjon og vårt forbruk er en hovedfaktor bak menneskenes økte belastning på miljøet. For å frakoble sammenhengen mellom økt produksjon og forbruk og økt miljøbelastning er det avgjørende at vi klarer å utvikle produkter med større miljøeffektivitet. Det må utvikles produkter som i mindre grad gir miljøbelastning. Redusert risiko kan bare oppnås dersom vi kan oppnå redusert miljøbelastning pr. produsert enhet.

Produktorientert miljøverninnsats

En produktorientert miljøverninnsats skal redusere den samlede helse- og miljøbelastningen fra en nærmere bestemt produktgruppe, i vårt tilfelle maling- og lakkprodukter. Satsingen tar utgangspunkt i at den samlede miljøbelastning bare kan forstås ved å se på produktenes livsløp fra vugge til grav. Tiltak overfor de ulike miljøproblemene skal så settes inn på det punktet i livsløpet der det er mest effektivt. Tiltak mot enkelte miljøproblemer skal ikke resultere i at problemet forskyves til et annet stadium i produktenes livsløp, ei heller at det blir en forskyvning mot et annet miljøproblem. Maling og lakk har et bredt anvendelsesområde og produktene medfører miljøproblemer i alle fasene av produktets livsløp. Maling og lakk er derfor spesielt godt egnet for en produktorientert satsing. Selv om vel aldri kommer dit at maling og lakk kan sies å være direkte miljøvennlige, kan det utvikles bruksmetoder og nye produkter som gi mindre miljøbelastning enn de metoder og produkter som brukes i dag.

Et mål med den produktorienterte satsingen er å stimulere til at miljøriktige produkter i økende grad blir utviklet, produsert og solgt på markedet på bekostning av mer miljøbelastende produkter. En vellykket produktorientert satsing innebærer derfor at helse- og miljøbelastningen fra produkter blir redusert . En styrket produktorientert miljøinnsats og høyere miljøeffektivitet er derfor to sider av samme sak.

Det lønner seg å ligge i forkant. Det lønner seg både fordi gode miljøegenskaper og en god miljøprofil selger, men også fordi man da ligger i forkant av reguleringer. Et konkret eksempel er forbudet mot bunnstoffet TBT. Påføring på store skip blir forbudt fra 2003, all bruk forbudt fra 2008. Det er klart at de som greier å finne gode alternativer til TBT har funnet en gullgruve.

Et eksempel på produktorientert miljøverninnsats er det bransjestyrte prosjektet Økobygg som har som mål å øke miljøeffektiviteten i byggebransjen.

Innen den produktorienterte miljøverninnsatsen kan mange typer virkemidler tas i bruk både virkemidler som baserer seg på frivillighet og andre virkemidler som avgifter, forskriftsregulering o.l. I statsbudsjettet for 2000 er det foreslått tre avgifter på kjemikalier. To av dem er råvareavgifter på to klororganiske løsemidler, den tredje er en avgift på kobber, krom og arsen i trykkimpregnert trevirke. Den siste er spesielt aktuell for dere. Trolig er det flere her i salen som selger eller kan selge, impregneringsprodukter som medfører mindre miljøbelastning enn trykkimpregnert trevirke. Som et resultat av denne avgiften vil de mer miljøvennlige alternativene få bedre konkurransevilkår. Innen produktorientert miljøverninnsarts legges ellers stor vekt på miljøinformasjon, produsentenes ansvar og på grønne innkjøp.

I tillegg er substitusjon et spesielt aktuelt virkemiddel på kjemikalieområdet. Stortinget har vedtatt å lovfeste substitusjonsprinsippet. Forslaget innebærer en plikt for alle som bruker kjemikalier til å vurdere om de kan gå over til mindre farlige alternativer. Det gjelder likevel ikke dersom det innebærer urimelig kostnad eller ulempe.

Jeg mener at bare deltakelse og aktivt bidrag fra de som er nærmest problemene kan sikre et vellykket resultat i miljøverninnsats mot bransjer eller produktgrupper. Det er viktig å trekke inn både produsenter og brukere fordi de sitter på viktig kompetanse. Bare dere som er produsenter har mulighet og forutsetninger for å utvikle maling- og lakkprodukter med bedre miljøegenskaper. Dere som representerer forbrukere og profesjonelle brukere kan sikre at bruken gir minst mulig miljøbelastning, og bare dere kan sikre at etterspørselen blir dreiet mot mer miljøvennlige maling- og lakkprodukter. Regjeringen må bidra med at rammebetingelsene legges til rette. Sammen har vi derfor mulighet for å finne de beste løsningene.

Jeg er overbevist om at samarbeid mellom oss vil gi det beste resultatet i den produktorienterte miljøverninnsatsen. Miljøet vil tjene på det. Forbrukere vil tjene på det. Regjeringen vil tjene på det. Også næringslivet vil tjene på det. Dersom vi gjennom samarbeid oppnår gode resultater vil vi ikke ha så stort behov for å basere den produktorienterte politikken på direkte forskriftsreguleringer og avgifter.

Regjeringens mål med helse- og miljøfarlige kjemikalier vil være spesielt viktige i den produktorientert miljøverninnsatsen for maling- og lakkprodukter. Jeg skal derfor utdype målene og hvordan vi har tenkt å oppnå dem;

Regjeringen prioriterer spesielt innsatsen mot helse- og miljøfarlige kjemikalier

Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier er en av de største miljøtruslene. Det er stor oppmerksomhet rundt kjemikalier som er farlige, f.eks. de som lagres i næringskjedene i miljøet, som kan framkalle kreft, allergi eller forstyrre hormonbalansen. Folk er bekymret for konsekvensene dette kan ha for helse og miljø. Jeg deler deres bekymring

Regjeringen har derfor prioritert arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier kraftig opp. Jeg la fram en Handlingsplan for helse- og miljøfarlige kjemikalier i slutten av juli i år. Der beskriver vi de viktigste utfordringene og tiltakene for å møte dem. Vi har tre hovedstrategier for å unngå at utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier gir helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse:

1. strategi: Kvitte oss med de farligste kjemikaliene

Streng regulering for å stanse bruken av de farligste kjemikaliene gjennom nasjonale reguleringer og internasjonale avtaler. Økt kontroll med at regelverket etterleves.

De verste miljøgiftene ønsker vi ikke til stede i noen produkter – heller ikke i maling- og lakkprodukter. For disse stoffene vil derfor begrensinger og forbud være viktige virkemidler.

2. strategi: Redusere risikoen

Vi må legge rammebetingelsene for at næringslivet skal kunne ta et større ansvar. Næringslivet må kontinuerlig redusere risikoen som bruken av helse og miljøfarlige kjemikalier innebærer. Dette betyr at mindre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal inngå i produkter, produksjon og avfall. Produktorientert miljøverninnsats er et av virkemidlene for å oppnå dette.

Forbud og reguleringer vil være en utilstrekkelig tilnærming for å møte utfordringene vi står overfor. Derfor må risikoen fra den brede og alminnelige bruken av kjemikalier i samfunnet reduseres og informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier må bli bedre. Næringslivet vil utfordres til å redusere den generelle risikoen og å bedre kjemikalieinformasjonen.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier finnes i alle slags produkter, også produkter som er spesielt framstilt for barn eller som barn lett kommer i kontakt med. Barn kan være mer følsomme enn voksne for enkelte kjemikalier, fordi de puster, spiser og drikker mer enn voksne i forhold til kroppsvekten, har relativt større opptak gjennom huden og har mindre effektiv nedbryting av kjemikalier enn det voksne har. Dessuten kan barn, i motsetning til voksne, ikke selv gardere seg mot eventuelle skadevirkninger. Små barn putter f.eks. gjerne gjenstander i munnen, selv om de ikke er laget for det. Samtidig har det hittil vært slik at kjemikaliereguleringer oftest er blitt fastsatt ut fra beskyttelsesbehovet til sunne, voksne mennesker. Vi mangler vesentlig kunnskap på dette området, bl.a. har vi ikke god nok oversikt over hvilke kjemikalier barn blir utsatt for, og hvordan de reagerer på ulike kjemikalier. Vi har i år forbudt ftalater i barneleker, farlige kjemikalier i tekstiler og økt kontrollaktiviteten mot produkter til barn, men det er mye ugjort her. I satsingen for at maling og lakk skal medføre mindre miljøbelastning ber jeg dere derfor spesielt huske på barnas beskyttelsesbehov.

3. strategi: Bedre informasjonen.

Alle skal ha tilgang på informasjon om hvilken risiko de utsetter seg selv eller miljøet for når de bruker kjemikalier. Informasjon er også en forutsetning for å kunne velge helse- og miljøvennlige produkter. Hovedansvaret for gi informasjon ligger hos næringslivet. Det handler både om retten til informasjon, plikten til å gi informasjon, og om informasjon som virkemiddel for å redusere bruken av farlige kjemikalier. Mange av dere var kanskje til stede på PILs kjemikaliedager. Jeg var der, og der snakket vi særlig om utfordringer i forhold til å oppnå bedre kjemikalieinformasjon.

Forslaget fra det såkalte Stalheim-utvalget om åpne databaser for kjemikalieinformasjon utredes nå, og et prøveprosjekt vil kunne settes i gang neste sommer. Maling- og lakkprodukter vil være et aktuelt produktområde for et slikt prøveprosjekt.

Jeg har nå vært innom miljøeffektivitet, produktorientert miljøverninnsats generelt og kjemikaliepolitikken. Til sammen gir dette bakgrunnen for hvilke forventninger vi har til denne konkrete satsingen:

Vi forventer at den produktorienterte satsingen skal resultere i at det blir lavere risiko for helse- eller miljøskader forbundet med bruk av maling- og lakkprodukter

SFT har laget en miljøproblemrapport som beskriver miljøproblemene i forhold til maling og lakkprodukter. Vi forventer at satsingen bidrar til å redusere miljøproblemene som er beskrevet der, både når det gjelder utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre miljøproblemer. Generelt forventer vi at satsingen bidrar til at det blir lavere risiko for helse- eller miljøskader forbundet med bruk av maling- og lakkprodukter. Uten å gi en uttømmende liste i forhold til miljøproblemene i de ulike produktfaser, forventer vi at satsingen:

• reduserer eller stanser bruken av kjemikalier som står på regjeringens prioritetsliste i maling og lakk.
• fører til redusert helse- og miljørisiko fra helse- og miljøfarlige kjemikalier, også for de som ikke står på prioritetslista.
• bidrar til at brukere og forbrukere skal få bedre informasjon om innhold, bruk og avfallshåndtering av kjemikalier i maling- og lakk .
• bidrar til at avfallsmengden fra produktgruppen reduseres
• bidrar til at VOC-utslipp fra maling og lakk reduseres

Jeg forventer at dere tar utfordringen og bidrar i et fruktbart samarbeid med næringsliv og organisasjoner om dette. Dette oppstartmøtet er første skritt i en ny måte å arbeide på, og mitt ønske er at dette kan være det første av flere tilsvarende satsinger.

Det er viktig at de profesjonelle brukerne og produsenter velger maling og lakk som gir minst mulig miljøbelastning. I tillegg er det viktig at den enkelte kan få muligheten til å leve mest mulig miljøriktig. Utvikling av miljøvennlige alternativer er viktig, men det er viktig at alternativene faktisk blir solgt og brukt.

Jeg er opptatt av at det skal bli bedre informasjon om kjemikalier. Maling og lakk kan være en produktgruppe som går foran på dette feltet. Bedre informasjon er viktig for at den enkelte skal ha rett til å få vite hvilken risiko de utsetter seg for. For det andre er bedre informasjon nødvendig for at vi skal kunne nå miljømålene våre. Skal vi klare dette, må alle aktører, dvs alle her i salen, være med på å dra lasset, ved å gjøre miljøriktige valg. Og for at dette skal være mulig må alle ha tilgang på informasjon.

Til slutt vil jeg ønske dere lykke til med seminaret i dag og det videre arbeidet!

Lagt inn 26. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen