Statssekretær Jesper Werdelin Simonsen

Myndighetenes forventninger til videre petroleumsaktivitet i miljøfølsomme områder

Petro 99: Fagtema 2: Miljø, sikkerhet og beredskap i Norske- og Barentshavet, Harstad, 25. juni 1999

Kjære seminardeltakere,

La meg først få takke for invitasjonen til å holde foredrag på Petro 99. Miljøvernministeren beklager at hun likevel ikke kunne komme til festspillbyen og oljebyen Harstad i dag.
Jeg regner med at hun får anledning en annen gang.

Jeg forstår at Petro-konferansene de siste årene har blitt holdt i Harstad. Dette finner jeg naturlig da byen de siste årene har utviklet seg til et knutepunkt for petroleumsvirksomhet i landsdelen. (Jeg vil med en gang benytte anledningen til å oppfordre operatørselskapene til å gjøre større bruk av de lokale leverandørmiljøene i regionen der disse har kompetansen som etterspørres. Dette vil støtte opp om utvikling av næringslivet i landsdelen. Det er også positivt å benytte lokale ressurser ut fra et miljøsynspunkt.)

Jeg er blitt bedt om å snakke om myndighetenes forventninger til videre petroleumsaktivitet i miljøfølsomme områder.

Jeg vil naturlig nok vektlegge

• miljøvernmyndighetenes forventninger, men også krav
• miljøfølsomme områder
• olje- og kjemikalieutslipp
• vern av biologisk mangfold

Vi står på terskelen til en ny tid innen petroleumsvirksomheten. Aktiviteten flyttes nordover, det er drivverdige olje og gassfunn i Norskehavet og letevirksomhet i Barentshavet. Hvis vi forvalter ressursene riktig er det her muligheter for sysselsetting og utvikling av næringslivet i lang tid fremover. Den 16. konsesjonsrunde i Norskehavet er nettopp utlyst, og regjeringen regner med tildeling av konsesjoner neste vår. Dette betyr at petroleumsvirksomheten nå beveger seg inn i mer miljøfølsomme områder.

Konsekvensene av forurensninger og inngrep i naturen er større i nordlige og arktiske strøk enn i varmere klima. Lave temperaturer fører til at nedbryting av olje og kjemikalier går senere og at dyre- og planteliv bruker lengre tid på å ta seg opp igjen etter skade. Kyst- og havområder utenfor Nord-Norge er meget viktige fiskeriressursmessig. De sårbare hav- og kystområdene i nordlige strøk krever derfor et spesielt vern.

Generelle mål, rammer, føringer

Regjeringen har som mål å bevare det biologiske mangfoldet og økosystemene gjennom vern mot forurensning og bærekraftig bruk av naturressursene.

Stortingsmelding 26 (93-94) satt nye rammevilkår for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, inkludert for leteaktiviteten i Barentshavet. Vi står overfor særlige miljømessige utfordringer i Barentshavet. Regjeringen vil derfor ikke gå inn for at det tildeles nye lete- eller utvinningskonsesjoner i økologisk utsatte områder.

En rekke miljøfølsomme områder er identifisert langs Norskekysten, mange av dem utenfor Nord-Norge. Olje- og energidepartementet avsluttet ved årsskiftet 97/98 et større prosjekt som sammenfatter mulige miljømessige sider av eventuell petroleumsvirksomhet i det nordlige Barentshavet. Rapporten vil danne grunnlag for eventuelle konsekvensutredninger for dette området på et senere tidspunkt. På bakgrunn av lite drivverdige funn og stor miljøfølsomhet i områdene er letevirksomhet i det nordlige Barentshavet lagt på is inntil videre. Regjeringen vurderer nå hvordan utredningsarbeidet skal videreføres.

Når det gjelder forurensning fra petroleumsvirksomhet, vil regjeringen ytterligere begrense utslippene til sjø av olje og kjemikalier som er miljøfarlige. For nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger skal det som hovedregel ikke tillates miljøfarlige utslipp (0-utslipp).

For å følge opp nullutslippsstrategien pågår et omfattende samarbeid mellom industrien, leverandører og myndigheter. Operatørselskapene har fått i oppdrag fra SFT å lage en oversikt over hvilke reduksjoner som er mulige i hvert enkelt tilfelle. De er også bedt om innen 1. mars neste år å legge fram en plan for prioritering og gjennomføring av tiltak for å nå reduksjonsmålet.

(Når løsninger skal velges for å gjennomføre nullutslippsstrategien, er det viktig at miljøvirkninger vurderes helhetlig. En løsning av ett problem kan føre til at andre problemer øker. Jeg tenker på for eksempel bruk av reinjeksjon kontra energibruk, eller ilandføring av boreavfall som igjen skaper avfallsproblem på land.)

Vårt nasjonale mål om nullutslipp til sjø er i tråd med hovedmålet i OSPAR-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav. OSPARs mål er å forhindre og eliminere forurensning av det marine miljø. OSPAR vedtok denne uken en strategi for offshoresektoren. I henhold til strategien pålegges myndighetene å fastsette miljømål og utvikle virkemidler og tiltak for å redusere miljøproblemer knyttet til sektoren.

Regjeringen prioriterer arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier høyt. Miljøvernministeren legger derfor i disse dager fram en handlingsplan for helse- og miljøfarlige kjemikalier. I handlingsplanen skisseres de tre viktigste strategiene i kjemikaliearbeidet:

• For det første skal vi kvitte oss med de farligste kjemikaliene. Dette innebærer bl.a. å nå kortsiktige reduksjonsmål fastsatt innenfor OSPAR.
• For det andre skal vi sørge for at risikoen knyttet til den omfattende bruken av alle typer kjemikalier reduseres. Dette innebærer bl.a. at næringslivet må ta ansvar for å redusere sin kjemikaliebruk.
• For det tredje skal vi bedre tilgangen på informasjon om kjemikalier sånn at alle får en bedre mulighet til å velge bort kjemikalier og produkter som kan ha skadelige effekter på helse og miljø.

Offshoreindustrien er en storforbruker av kjemikalier og står for det langt største utslippet av kjemikalier til marint miljø. Opp mot halvparten av mengden som brukes offshore slippes ut i havet. Mesteparten av det som slippes ut er klassifisert som lite miljøskadelige stoffer. Likevel, det er ca. 320 forskjellige mulige miljøskadelige stoffer som slippes ut, hvor miljøkonsekvensene av utslipp til marint miljø er altfor dårlig kjent. Dette gjelder blant annet nonylfenolene som er mistenkt for å ha hormonhermende effekter. Selv om stoffene fortynnes i vannmassene slik at det ikke er målbare konsentrasjoner i miljøet, kan vi ikke være sikre på at det ikke oppstår kroniske effekter av stoffene. I tråd med føre-var-prinsippet er det derfor viktig at bruken av stoffer vi ikke vet nok om unngås.

Stortinget har nylig vedtatt en lovfesting av substitusjonsprinsippet i produktkontrolloven. Dette betyr at virksomheter som bruker helse- og miljøfarlige kjemikalier må vurdere om de kan gå over til mindre farlige kjemikalier. Offshoreindustrien er en foregangssektor i så måte, der substitusjonsprinsippet allerede benyttes.

Prinsippet om at alle sektorer har et selvstendig ansvar for å ta miljøhensyn på sitt område står sentralt i norsk miljøvernpolitikk. For å tydeliggjøre dette ansvaret utarbeides det nå sektorvise miljøhandlingsplaner. En nærmere konkretisering av olje- og energisektorens ansvar vil skje i miljøhandlingsplanen som legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for år 2000. Tiltak for å oppfylle målet om å redusere utslipp av olje og kjemikalier vil bli presentert her.

Petroleumsvirksomheten påvirker det biologiske mangfoldet i havet og i strandsoner både gjennom forurensning og ved fysiske inngrep i naturen. OSPAR vedtok på sitt ministermøte i fjor sommer et nytt regelverk og en strategi om beskyttelse og bevaring av økosystemer og biomangfold. Her er offshoreaktiviteter et prioritert område for gjennomgang av behov for tiltak. For å ta vare på økosystemene vil det blant annet vurderes om gamle kakshauger bør fjernes og hvordan områder som er sterkt påvirket av offshorevirksomheten kan gjenopprettes. Videre kan det bli aktuelt å lage veiledning for utvelgelse av sårbare marine områder som krever beskyttelse fra offshoreaktiviteter.

Spørsmålet om opprettelse av marine verneområder er også tatt opp i stortingsmeldingen om vern og bruk i kystsonen som ble lagt fram av Miljøverndepartementet for en uke siden. Marine økosystem og marine naturkvaliteter utgjør en viktig del av norsk natur. Det vil i fremtiden bli nødvendig å ta vare på representative og særegne naturverdier også i sjø, samt marine arter som er truede eller sårbare. Ikke minst er behovet for referanseområder, der økosystemene fungerer i mest mulig urørt tilstand, viktig. Marine verneplaner vil i likhet med verneplaner på land, bli basert på naturfaglig kartlegging av egnede områder. Det er allerede kartlagt flere områder utenfor kysten av Nord-Norge. Vi foreslår i stortingsmeldingen at det nedsettes et rådgivende utvalg som bl.a. skal gi råd om verneomfang og bruk av virkemidler.

Petroleumsvirksomhet fører til store utslipp av klimagasser på grunn av energibruk på installasjoner og til transport av olje og gass. Jo lenger fra markedet feltene ligger, dess mer transport og økte utslipp. For å oppfylle våre Kyoto-forpliktelser, er det nødvendig med videre utvikling av teknologi og miljøeffektive løsninger slik at ikke økt aktivitet fortsatt fører til økte utslipp til luft.

Virkemidler og tiltak

Kravet til utarbeidelse av konsekvensutredninger er et av flere rettslige virkemidler vi har for å ivareta miljøhensyn i alle faser av petroleumsvirksomheten. Tradisjonelt er konsekvensutredninger for utbygging og drift blitt utarbeidet feltvis. Denne måten gir ikke et helhetsbilde av miljøeffekt av en utbygging. For å gi et riktigere bilde av de samlede konsekvenser bør det etter miljøvernmyndighetenes mening etableres et nytt system for regionale konsekvensutredninger som til sammen dekker hele sokkelen. Denne helhetstankegangen har allerede resultert i regionsvise overvåkningsprogrammer. Dette forutsetter et økt samarbeid mellom operatørene.

Regionene for konsekvensutredninger og for overvåking bør ideelt sett være identiske. Videre må målsettingen om nullutslipp reflekteres i de regionale konsekvensutredningene. Vi avventer her Olje- og energidepartementets nye retningslinjer for den fremtidige konsekvensutredningsprosessen.

Regjeringen legger vekt på at rollen som et foregangsland i miljøspørsmål skal forenes med å være en stor energiprodusent. Dette innebærer et samspill mellom myndighetene og industrien. Det viktigste samarbeidsorganet mellom myndighetene og industrien er MILJØSOK. Et viktig tema for MILJØSOK framover er å videreutvikle en ambisiøs miljøstrategi for petroleumssektoren. Myndighetene forventer at MILJØSOK skal være et sentralt forum for utvikling av nye tiltak og virkemidler.

Valg av tiltak og virkemidler må baseres på kunnskap om effekter av forurensning fra sektoren og virkning av tiltak for å redusere disse effektene. Vi vet for lite om mulige langtidseffekter av utslipp til sjø fra offshorevirksomheten. Kontinuerlige produksjonsutslipp av olje og kjemikalier gir ikke synlige effekter. Vi trenger økt kunnskap om langtidseffekter, først og fremst effekt av produsert vann. Både miljøvernmyndighetene og energimyndighetene kanaliserer sin innsats på dette feltet gjennom forskningsrådets nye program ”forurensning – kilder, spredning og effekter”. Videre må industrien selv fortsatt bidra til gjennomføring av forskning og undersøkelser. Sektoren må satse videre på utvikling av teknologi for å redusere og unngå miljøskadelige utslipp. Innen oljevernberedskap bør det legges vekt på å frembringe mer kunnskap om metoder tilpasset petroleumsvirksomhet på dypt vann og i isfylte farvann.

Miljøvernmyndighetene har de siste årene gjennomført et prosjekt kalt Spesielt Miljøfølsomme Områder. Hensikten var å lage et verktøy som kunne brukes som grunnlag for konsekvensutredninger og for beredskapsplanlegging. Et SMO er definert som:

• et geografisk avgrenset område
• som inneholder betydelige forekomster av naturressurser som er sårbare for marine oljesøl
• og som vil trenge lang tid for å restitueres til et naturlig nivå etter en vesentlig skade.

Det er fastsatt kriterier for å definere arter og områder som er sårbare for akutte oljesøl. I første omgang har man tatt for seg sårbare områder for strand, sjøfugl, fisk og pattedyr. I prinsippet kan dette videreutvikles til å omfatte også andre typer utslipp fra petroleumsvirksomhet.

Nordnorske tiltak

Petroleumsvirksomhet i nord er en utfordring både teknologisk og miljømessig. Russland er også i ferd med å etablere ny petroleumsvirksomhet både på land og til havs. Mye taler for at omfanget av oljetransporten kan bli betydelig dersom Russland velger å basere seg på transport sjøveien. Gjennom Barentssamarbeidet og det bilaterale miljøvernsamarbeidet med Russland vil det bli fokusert på utvikling og styrking av russisk forvaltning, regelverksutvikling og samarbeid om konkrete miljøverntiltak for å bidra til å øke landets egen evne til å ta hånd om sine miljøproblemer.

Forskningsmiljøene knyttet til Universitetet i Tromsø, Fiskeriforskninga (NORUT) og Polarmiljøsenteret har satt i gang flere samarbeidsprosjekter med Russland knyttet til miljøutfordringer og ressurssituasjonen i Barentshavet. Arbeidsgruppen for marint miljø under den norsk-russiske miljøvernkommisjonen gjennomfører nå et prosjekt i forbindelse med offshore olje og gass aktiviteter. Hensikten med prosjektet er å utveksle kompetanse og utvikle felles retningslinjer for konsekvensvurderinger med fokus på økologiske konsekvenser av offshoreaktivitet i nord.

For å sikre tilfredsstillende beskyttelse av det marine miljøet i forbindelse med økt petroleumsaktivitet i russiske nordområder, er det viktig å utvikle et godt russisk regelverk og overvåkingsprogrammer i tråd med internasjonale standarder og krav. Norge har nå tatt initiativ til to prosjekter som skal bidra til dette. Målet er å utarbeide handlingsplaner for tillemping av russisk regelverk og retningslinjer for overvåking av miljøgifter til OSPARs krav. Dette arbeidet har som langsiktig mål at Russland skal kunne tiltre OSPAR-konvensjonen, noe Norge er spesielt interessert i å støtte opp om.

Beredskap mot akutt forurensning

Miljø, sikkerhet og beredskap er dagens hovedtema. Jeg vil derfor nå gå litt inn på forventninger og krav til beredskap mot akutt forurensning i Norske- og Barentshavet, med fokus på petroleumsvirksomheten.

De sårbare og miljøfølsomme områdene langs kysten og i Norske- og Barentshavet krever et spesielt vern. Det er et mål at beredskapen skal videreutvikles slik at den til enhver tid er tilpasset behovene.(1)

Miljøkonsekvensene av akutte forurensninger kan være store i Norske- og Barentshavet. Beredskapen på det nordligste feltet i produksjon så langt, Norne-feltet, har vært en prøvesten i så måte. Norne-oljens spesielle egenskaper og feltets lokalisering bare 20 mil utenfor Helgelandskysten stiller spesielle krav til operatørselskapets beredskap. Det har vært rettet mye fokus mot oljevernberedskapen på Norne og det har vært med rette. Problemer under øvelser og pålagte tester fra SFT har avdekket mangler ved oljevernutstyret som er plassert på feltet. Produksjon ble stanset i påvente av å få på plass tilfredsstillende utstyr. I tillegg til bedring av beredskapen på feltet krever miljøvernmyndighetene at operatøren utarbeider en miljørisikoanalyse som skal brukes som grunnlag for særlige beredskapstiltak i kyst- og strandsonene. Vi vil fortsatt gjennom SFT følge nøye med på utviklingen av beredskapen på Norne. Vi får se det positive i dette: Erfaringene fra Norne er nyttige å ha med seg ved videre letevirksomhet og produksjon i andre områder lenger nord. Videre har dette ført til utvikling av oljevernteknologi som er tilpasset spesielle oljetyper fra petroleumsvirksomhet i nordlige farvann.

I løpet av de siste årene har det vært en gradvis styrking av beredskapen ved større grad av felles utnyttelse av ressurser. Det er etablert et nærmere samarbeid mellom forsvars- og miljøvernmyndighetene. Kystvakten bistår SFT med det operative arbeidet under oljevernaksjoner til sjøs. Dagens modell for organisering av beredskapen med et hovedansvar hos de private aktører, med et sekundært ansvar hos kommunene og et statlig ansvar for risiki som ikke har noen annen beredskap, mener jeg er en god modell som vi må bygge videre på i en kontinuerlig forbedringsprosess. Samarbeidet mellom ulike myndigheter og næringen må videreutvikles med utgangspunkt i ansvar og roller for å opprettholde et akseptabelt beredskapsnivå både til havs og i strandsonen. SFT arbeider nå med en gjennomgang av risikobildet som grunnlag for å hele tiden dimensjonere den statlige beredskapen riktig.

I motsetning til petroleumsindustrien er ikke skipsfarten i dag en integrert bidragsyter til den stående beredskapen mot akutt forurensning. Miljøverndepartementet er i ferd med å vurdere skipsfartens rolle i beredskapen mot akutt forurensning. Det Norske Veritas har derfor på oppdrag fra departementet utredet grunnlaget for integrering av skipsfarten som deltaker og bidragsyter. På bakgrunn av dette tar vi sikte på å legge fram anbefalinger i løpet av året.

Petroleumsvirksomhet i russisk sektor i Barentshavet vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet også i norske kystområder. Norsk oljeindustri og norske myndigheter har bygget opp kompetanse gjennom 30 år på norsk kontinentalsokkel. Både norske selskaper og norske myndigheter bør derfor bidra med sin kompetanse til en bærekraftig utnytting av naturressursene på russisk side. Et formelt samarbeid på oljevernområdet ble etablert i 1994. Da ble det inngått en overenskomst mellom Norge og Russland angående samarbeid om bekjempelse av oljeforurensning i Barentshavet. Avtalen innebærer iverksetting av en felles beredskapsplan. Planen gir retningslinjer for varsling, øvelser og andre konsultasjoner. Fra norsk side er det SFT som følger opp planen. En øvelse med russerne er planlagt å gjennomføres i august i år.

Videre har Norge mottatt en henvendelse fra russiske myndigheter om bistand til å bygge opp et oljevern- og beredskapssystem for petroleumsvirksomheten i Nordvest-Russland. Arbeidet vil gjelde utvikling både av det formelle og det tekniske apparatet. Miljøverndepartementet har svart positivt på henvendelsen fra Russland. I neste uke reiser en delegasjon til Moskva for å diskutere framdriften i et eventuelt samarbeid med russiske myndigheter.

Jeg har tro på at vi ved en felles innsats fra ulike offentlige myndigheter, fra offshoreindustrien og fra skipsfartsnæringen vil opprettholde et forsvarlig beredskapsnivå.

Som avslutning vil jeg oppsummere de viktigste forventningene myndighetene har til petroleumsvirksomhet i nord.

• Vi forventer at utslippene til sjø av olje og kjemikalier som er miljøfarlige begrenses ytterligere.
• Videre er det viktig at virksomheter som bruker helse- og miljøfarlige kjemikalier går over til mindre farlige kjemikalier.
• Vi forventer at industrien selv fortsatt bidrar til forskning og undersøkelser og tar ansvar for å videreutvikle miljøeffektiv teknologi.
• Vi forventer at det etableres et system for regionale konsekvensutredninger
• Og vi håper alle, både det offentlige og private, vil videreutvikle miljøvernsamarbeidet med Russland.

Som Tromsøværing ønsker jeg Harstadværingene og øvrige konferansedeltakere lykke til med oljeeventyret i nord. Skynd dere langsomt, behold beina på jorda og pass på å ta miljøhensyn under veis.

Takk for meg.