Miljøvernminister Guro Fjellanger

Presseseminar om genteknologi

Royal Christiania hotell 9. februar 1999

Aller først, la meg få lov til å ønske dere velkommen til dette presseseminaret. Det skjer mye på genteknologifeltet, ikke minst internasjonalt som vi mener det er riktig å informere skikkelig om.

Genmodifiserte organismer, eller det vi i kortform kaller GMOer, er på veg inn i butikkhyllene, og som forbrukere er vi opptatt av at produktene skal være trygge. De færreste av oss ønsker å være forsøkspersoner i et gigantisk teknologisk eksperiment. Vi ønsker heller ikke å spille russisk rulett med naturen. Derfor står genteknologi høgt på den politiske dagsorden i mange land. Denne debatten er livlig i EU, og den pågår nå også i FN.

Allerede i morgen reiser det en norsk delegasjon til Cartagena i Columbia for å forhandle ferdig en protokoll om overføring av GMOer mellom land. Denne avtalen blir viktig. Jeg skal komme tilbake til Regjeringens politikk i forhold til EU og FN litt seinere. Men, - først ønsker jeg å si noe om perspektivene som ligger til grunn for Regjeringens politikk.

- om biologiens århundre

Forskningen gir oss stadig mer og mer innsikt i biologi , - ikke minst innenfor genetikk. Vi er vitne til en kunnskapsrevolusjon innen biologi. Denne revolusjonen løftes bl a frem av IT teknologien, som gir oss helt nye og stadig økende muligheter til å håndtere og kommunisere omfattende biologiske data. Når fremtidsanalytikere ser inn i det neste århundret så aner de derfor konturene av biologiens århundre. I dette århundret vil genteknolgi spille en viktig rolle. Denne teknologien er et av de mest håndfaste resultatene av økt biologisk erkjennelse. Som all annen innsikt og så vil genteknologien komme til å sette spor etter seg i samfunnet. Spørsmålet er hva denne nye teknologien vil føre med seg?

Bruk av genteknologi innen medisin har allerede ført til fremskritt i produksjon av viktige medisiner som insulin og blodfaktorer. Det er også innenfor medisinen at aksepten for genteknologi er størst. Teknologien kan åpne for nye og revolusjonerende behandlingsformer og diagnostiske metoder som også innebærer etiske dilemmaer, for eksempel påvisning av fosterskader. Jeg skal i dag la medisinsk bruk av genteknologi ligge, og konsentrere meg om bruk av genteknologi på planter, dyr og mikroorganismer.

Her er det fem perspektiver jeg vil gå inn på:

1. skepsisen til bruk av GMO i befolkningen;
   
2. genteknologiens bidrag til verdiskapning og velferd;
   
3. genteknologi som motivasjon for bevaring av biomangfold;
   
4. økt konflikt om retten til å eie genene; og
   
5. risiko for helse og miljøskade.

La meg starte med spørsmålet:

- om skepsis i befolkningen

Muligheten til å manipulere med arvestoffet i korn, grønnsaker, husdyr , bakterier og virus virker skremmende på mange. Genteknologi blir derfor møtt med en skepsis i befolkningen som er større enn for mange andre teknologier. Dette vil Thorben Hvidt Nielsen komme inn på i sitt innlegg senere. Denne skepsisen tar Regjeringen på alvor, - og vi vil derfor møte utfordringene med åpenhet og en restriktiv politikk. Folk skal vite hva som skjer, - og folk skal vite at myndighetene ikke tar noen sjanser på deres vegne. Samtidig vet vi at teknologien er kommet for å bli, og i et stadig mer internasjonalisert samfunn er det vanskelig og heller ikke ønskelig å isolere seg fra utviklingen som finner sted utenfor landets grenser. Regjeringens politikk er derfor å forholde seg aktivt til denne utviklingen.

- om genteknologiens bidrag til verdiskapning

Regjeringen ønsker å føre en restriktiv politikk på genteknologifeltet, men samtidig vil vi stimulere til en bærekraftig bruk av denne teknologien. Norge har en unik mulighet til å vise at genteknologien kan brukes til noe fornuftig. Vi må profilere oss på produkter og prosesser som er nyttige, og som løser problemer uten å skape nye. Dagens Næringsliv trykket for en måned siden en liste over bioteknologiske småbedrifter. De lager raske og presise medisinske tester som reduserer bruken av laboratoriedyr, tester som kan påvise forurensninger og skadelige mikroorganismer, produksjon av enzymer som erstatter klor i papirbleking, og effektive fiskevaksiner. Dette er eksempler på bruk av bio- og genteknologi som jeg har stor tro på, fordi de kan bidra til å løse miljøproblemer, og fordi de ikke innebærer noen risiko.

Det er ingen grunn til å sutre over at Norge ligger langt etter når det gjelder bioteknologisk industri. Vi må prise oss lykkelige over at norsk industri ikke har pådratt seg det samme troverdighetsproblem som store internasjonale genteknologiselskaper. Et 15 års forsprang er kanskje ikke så mye verdt dersom markedet mister tilliten. Ved systematisk å se bort fra den usikkerheten bruken av teknologien innebærer, har disse selskapene både mistet tillit i markedet, og stigmatisert en teknologi som også kan brukes på en bærekraftig måte. Et eksempel på slik usikkerhet, er hvilken betydning antibiotikaresistensgener i matplanter på lang sikt vil få for behandling av infeksjonssykdommer. Andre eksempler er konsekvenser for miljøet dersom motstandsdyktighet mot sprøytemidler overføres til ville planter, eller dersom motstandsdyktighet mot insektangrep fører til skade på nyttige insekter.

Bedrifter som satser på næringsutvikling i Norge, må ta lærdom av konfliktene som er oppstått i Europa fordi forbrukerne føler de blir påtvunget produkter de ikke har bedt om. Det er også verd å merke seg et unisont signal fra den norske lekfolkskonferansen om genmodifisert mat for et par år siden. Det er ikke behov for genmodifisert mat i Norge i dag, sa lekfolkene, og det er for mange usikkerhetsfaktorer knyttet til genmodifisering. Norske myndigheter har laget en nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi som nettopp setter samfunnsnytte, sikkerhet for helse og miljø og etikk i høysetet. På lang sikt er dette den eneste levedyktige strategien.

- om økt motivasjon for å bevare biomangfold

Genteknologiens råvarer er organismenes arvelige egenskaper, også kalt gener. Disse genene finner vi i klodens overveldende mangfold av liv. Et mål på dette biologiske mangfoldet er antall arter. Det er i dag er anslått til å være mellom 7 og 20 millioner arter. Imidlertid kjenner vi bare omlag 15% av disse. I dag tapes dette mangfoldet i et omfang som kloden ikke har sett maken til siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Genteknologien har økt interessen for å ta vare på mangfoldet. Genressursenes betydning for genteknologien sto som et sentralt motiv da FNs konvensjon om biomangfold, biokonvensjonen, ble forhandlet frem og undertegnet i Rio i 1992. Med økt fokus på biomangfold som råvare øker også konfliktene om rettigheten til å eie egenskapene som genressursene representerer. Slik har f eks genteknologien bidratt til å sette patentering av liv på dagsorden. Samtidig som patenter kan bidra til å øke motivasjonen til å investere i å utvikle genmodifiserte produkter og bevare biomangfold, så kan det også føre til en urettferdig fordeling av goder og hemme tilgangen til genressursene.

- om konflikter knyttet til retten til å eie genene

I løpet av de siste ti årene har tendensen til å patentere levende materiale inkl. planter og dyr vært økende. To amerikanske patenter kan illustrere en praksis som mange av oss reagerer på. Det ene er patent på mus som utvikler kreft, hvor vi reagerer ut fra etiske vurderinger, det andre er et gurkemeie-patent som bygger på gammel medisinsk kunnskap i indisk kultur, hvor vi reagerer ut fra urettferdighet i forhold til tradisjonell kunnskap i u-land. Regjeringen vil føre en restriktiv politikk når det gjelder patent på liv. Spørsmålet er en kilde til konflikt mellom i-land og u-land, og mellom lokal- og urfolksamfunn på den ene siden og nærings- og forskningsinteresser på den andre siden. Spørsmålet er satt på dagsorden i biokonvensjonen. Der heter det at intellektuelle eierettigheter skal praktiseres slik at de støtter opp under målsettingen i konvensjonen, og ikke motvirker den. Biokonvensjonens målsetning er vern og bærekraftig bruk av biomangfold, samt rettferdig fordeling av godene som fremkommer ved bruk av genressurser. Spørsmålet er meget komplisert og det er svært viktig at det internasjonale samfunn tar tak i denne konflikten på en konstruktiv måte. Vi må ikke utvikle en patentpraksis internasjonalt som underminerer arbeidet for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

Vi har ikke til hensikt å gå nærmere inn på spørsmålet på dette presseseminaret. Jeg vil likevel nevne at spørsmålet aktualiseres i høst i et eget arbeidsmøte i biokonvensjonen i oktober, i revisjonen av TRIPS-avtalen under GATT, i FAOs arbeid med å bevare plantegenetiske ressurser og ikke minst gjennom det forhold at Norge må ta stilling til EUs patentdirektiv.

- om risikoen for helse og miljøskader ved bruk av GMO

Vi vet at organismer også i sin naturlige tilstand kan være helseskadelige, og at arter som settes ut der de ikke naturlig hører hjemme kan gjøre store skader på naturen, slik kaninen i Australia gjorde da den i sin tid ble satt ut der. Organismene på kloden danner en vev av samspill og beinhard konkurranse med hverandre. Hva skjer om vi gir en organisme nye egenskaper? For å sikre oss mot uønskede effekter har vi nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler som sikrer at GMOer er gjenstand for en omfattende risikovurdering før de tas i bruk. I Norge er det Direktoratet for Naturforvaltning som er ansvarlig for denne vurderingen i samarbeid med helse- og primærnæringsmyndighetene våre.

Innenfor forskningsmiljøene er det mange som hevder at genteknologi ikke er noe farligere enn tradisjonell foredling, som vi har drevet med i årtier. Jeg er ikke enig i dette, og vil illustrere det med et eksempel. Monsanto har produsert en bomullsplante som er motstandsdyktig mot en insektlarve. Bomullsplanten ble dyrket i USA i 1996, og det resulterte i unormalt store insektangrep. Ingen har kunnet forklare hvorfor dette skjedde, og det viser at vi ikke har så god kontroll over denne teknologien som vi skulle ønske og som mange forskere vil vi skal tro.

I Norge har vi lagt vekt på å se risiko for helse- og miljøskade i et bredt perspektiv - slik at det bidrar til en etisk forsvarlig og bærekraftig utvikling. Genteknologilovens paragraf 10 om krav til utsetting sier at dette kun kan tillates om det ikke er fare for helse og miljøskade og at det skal legges vesentlig vekt på samfunnsnytte og GMOens bidrag til en bærekraftig utvikling.

Regjeringen er opptatt av å ha et høgt sikkerhetsnivå. Videre er vi opptatt av at vi skal ha et internasjonalt regelverk som sikrer at alle land skal ha rett til dette ut fra sine økologiske forhold. Ikke minst er dette viktig for u-landene som lett vil kunne bli offer for hasardiøse forsøk.

- om FNs GMO-protokoll

Dette er bakrunnen for forhandlingen om en egen avtale som skal regulere overføring av GMO mellom land under biokonvensjonen. Protokollen skal sluttforhandles i Cartagena i Columbia i neste uke og vedtas på et ekstrordinært partsmøte under biokonvensjonen 22 -23 februar.

Etter fem forhandlingsmøter går skillelinjene mellom de store GMO-produserende OECD-landene (USA, Canada, og Australia) som ønsker svake forpliktelser, og de fleste utviklingsland som ønsker en streng regulering. EU og Japan er i en mellomstilling, mens Norge er det OECD land som ligger nærmest u-landene. Sluttforhandlingene ventes å bli svært vanskelige på grunn av interessemotsetninger og sakens politiske sensitivitet.

Regjeringen vil arbeide for en forpliktende protokoll basert på føre-var-prinsippet med bred global tilslutning. Det er viktig for oss å få til en avtale som tar hensyn til u-landenes behov for å økt kompetanse og kapasitet til å vurdere og håndtere helse og miljørisiko ved import og bruk av GMO. Det er særlig viktig å få etablert gode prosedyrer for overføring av GMO mellom land. Protokollen må inneholde prosedyrer for forutgående samtykke ved overføring av GMOer mellom land, prosedyrer som gir importlandet informasjon om mulige negative konsekvenser for miljø og helse. Det må være klart at vurderingen av risikoen, og dermed hvorvidt import eller eksport skal tillates, ligger hos det enkelte land.

Et av de vanskelige gjenstående spørsmålene er hvilke GMOer som skal omfattes av prosedyren for forutgående informert samtykke. De fleste u-land går inn for at alle GMOer skal omfattes av prosedyren, mens USA, Canada og Australia mener at landbruksprodukter til forbruk og videreforedling må unntas. Norge går klart imot USA og Australias forslag om å unnta landbruksvarer for forbruk og foredling fra prosedyren. Alt som er levende og spiringsdyktig eller formeringsdyktig, bør i utgangspunktet dekkes under prosedyren. Protokollen er også viktig fordi vi her har muligheten til å sikre at GMO er identifisert som GMO under transport mellom land. Det vil være en viktig forutsetning for at vi skal ha mulighet til merking av GMO nasjonalt. Og merking er et viktig spørsmål for Regjeringen, - her skal forbrukerne ha mulighet til å velge selv.

Norge har i tråd med stortingsvedtaket fra juni 1997 foreslått at partene under protokollen skal fase ut antibiotika-resistens-gener i GMO. Foreløpig har Norge fått lite støtte for ett slikt forslag, fordi mange mener risikoen for spredning av antibiotika resistens fra GMO er lav. Fra norsk side mener vi denne risikoen må tas på alvor uansett om den er høy eller lav, fordi konsekvensene er så alvorlige. Antibiotikaresistensgener er gener både vi forbrukere og genteknologiindustrien utmerket godt klare oss uten. Derfor mener vi det er viktig at landene samlet tar tak spørsmålet i lys av de problemene økt antibiotikaresistens fører til for behandling av sjukdommer. Derfor vil vi fra norsk side legge stor vekt på dette i forhandlingene.

U-landene har i løpet av forhandlingene lagt stor vekt på at land skal kunne vise til sosioøkonomiske hensyn i tillegg til helse og miljø ved import-beslutninger. Norge vil i tråd med vår egen lovgivning arbeide for at sosioøkonomiske hensyn som knytter seg til GMOenes egenskaper kan ansees som argumenter, forutsatt at de ikke strider mot WTO-regelverket. For eksempel kan bruk av genteknologi for å hindre at korn kan spire, - såkalt «terminator teknologi», være meget risikabelt med tanke på matvaresikkerheten i et land. Dette er hensyn det må være legitimt for u-landene og andre å ta i forbindelse med vurderingen av en søknad om import av GMO.

U-landene har også lagt stor vekt på at protokollen skal inneholde regler om ansvar og erstatning. Vi mener at dette er såvidt kompliserte spørsmål at man bør vente med å ta dem opp i forhandlingene til etter at protokollen er ferdigforhandlet. Ellers frykter vi at det vil gå både vinter og vår før vi får en avtale på dette viktige feltet. Protokollen er etter mitt skjønn et godt eksempel på hva fremtidens miljøpolitikk vil bringe. Her ser vi at biokonvensjonen tar tak i utfordringer som er sterkt knyttet opp mot drivkreftene i samfunnet, nemlig teknologiutvikling og handel. Slik er det miljøspørsmålene må løses. Vi må se dem som en integrert del av andre samfunnsutfordringer.

- om revisjonen av EUs direktiv

Godkjenning av genmodifiserte landbruksprodukter blir stadig mer kontroversielt i EU. Kommisjonen har vist liten vilje til å anvende føre var prinsippet i enkeltsaker, og dette har ført til sterke reaksjoner fra flere medlemsland. Noen av disse har lagt ned moratorium på markedsføring av genmodifiserte landbruksplanter, og også EU parlamentet har tatt til orde for et felles moratorium inntil revisjonen av direktivet om utsetting av genmodifiserte organismer er avsluttet.

Revisjonen av direktivet har vært intensivt diskutert i Rådets og Parlamentets miljøkomiteer i hele høst, og signaler fra diskusjonen viser at flere EU-land ønsker regler som er i tråd med de Norge vedtok allerede i 1993. En bredere risikovurdering, krav til at produktene skal være samfunnsnyttige, og at teknologien skal brukes på en etisk forsvarlig måte er nettopp krav som kan dempe den konflikten som har oppstått i EU. For den enkelte forbruker handler dette om at de ikke ser noen nytte ved f eks genmodifisert mais som er stor nok til å oppveie selv den minste risiko ved produktet.

I EU diskuteres også merkeregler for genmodifiserte produkter. De siste uformelle signalene vi har mottatt tyder på at mange EU-land går inn for obligatorisk merking nær opp til det Norge har foreslått. Det er interessant å observere at Norge med sin friere stilling enn EU-landene på dette området kan være premissleverandør for fellesskapets regelutvikling.

- om forbud mot antibiotikaresistente GMO

Regjeringen har fulgt opp stortingsvedtaket fra juni 97 om antibiotikaresistens ved å forby genmodifisert mat og fôr med slike gener, og fremmet forslag om forbud i internasjonale fora som jeg var inne på tidligere. Det er gledelig å merke seg at EUs vitenskapelige komiteer i høst for første gang har anbefalt å si nei til en genmodifisert potet fra Nederland, fordi den inneholdt et antibiotikaresistensgen. Norge har som kjent lagt ned forbud mot tre landbruksplanter med antibiotikaresistensgener: mais, raps og sikorisalat. EU har nå godkjent ytterligere to rapsplanter til med slike gener, og syv produkter til som skal brukes til enten mat eller fôr er til behandling. Dette er bl a potet, tomat og bomull. Regjeringen vil si nei også til disse produktene.

- om forbud mot kloning

Stortinget vedtok 7. mars 1997 å be Regjeringen fremme forslag til endring av genteknologiloven som innebærer at forsøk med kloning av dyr og høyerestående organismer blir forbudt. Forbud mot kloning av mennesker er trådt i kraft, og Miljøverndepartementet sender i dag et forslag om forbud mot kloning av dyr på høring for å følge opp stortingsvedtakets andre del. Høringsnotatet deles ut i løpet av møtet.

Høringsutkastet forslår et absolutt forbud mot kloning av virveldyr. Vi er kjent med at dette vil skape sterke reaksjoner, spesielt i medisinske forskningsmiljøer. Når vi velger å foreslå en så streng regulering er det for å markere en klar etisk grense. Det åpnet seg straks mange nye perspektiver da det ble kjent at britiske forskere hadde klart å klone en sau. Mange synes perspektivene var skremmende. Men hva er så de etiske problemene knyttet til kloning? Kloning av mennesker er forbudt i Norge, men vi vet at det foregår forsøk med kloning av menneskeceller i andre land, bla a i Sør-Korea. Selv om vi har et nasjonalt forbud, kan teknikkene anvendes illegalt når de først er tilgjengelige og i bruk. Dersom kloning av dyr skulle bli vanlig innen f eks husdyravl kan dette øke faren for tap av genetisk variasjon. Bruk av kloning til medisinske formål kan ha mange positive sider, men det reiser samtidig etiske dilemmaer, f eks mht til dyrevern.

- la meg oppsummere

• Genteknologien er et varsel om at vi går inn i biologiens tidsalder. Vi vil bli stilt overfor nye samfunnsmessmessige, miljømessige, fordelingspolitiske og etiske utfordringer. Det haster med å motvirke erosjonen av klodens livsmangfold.
• Regjeringen legger vekt på å føre en restriktiv politikk på feltet. Folk skal føle trygge, og folk skal få velge hvilke GMO de ønsker å bruke. Regjeringen er ikke imot genteknologi og vi ønsker nyttige produkter uten miljørisiko velkommen.
• Regjeringen legger stor vekt på å få til en protokoll om sikker bruk av GMO under biokonvensjonen, som bla regulerer overføring av GMO mellom land. Landenes mulighet til å si nei til helse- og miljøskadelige GMOer må sikres.
• Revisjonen av direktivet har vært intensivt diskutert i Rådets og Parlamentets miljøkomiteer i hele høst, og signaler fra diskusjonen viser at flere EU-land ønsker regler som er i tråd med de Norge vedtok allerede i 1993.
• Miljøverndepartementet sender i dag forslag til forbud mot kloning av dyr ut på høring

Lagt inn 9 februar av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonenLagt inn 9. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen