Politisk rådgiver Randi S. Øgrey

Rammebetingelser for avfallshåndtering

NORSAS-konferanse, Oslo, 17. november 1999

Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Formålet med meldingen er å gi Stortinget og resten av samfunnet en helhetlig presentasjon av miljøvernpolitikken og miljøtilstanden i Norge. Samtidig gis en samlet framstilling av målene i miljøvernpolitikken, hva status er i forhold til målene og hva Regjeringen vil gjøre for å nå dem. Regjeringens miljøvernpolitikk bygger på at både enkeltpersoner, bedrifter, offentlig virksomhet og andre organisasjoner har et selvstendig ansvar for å ta miljøhensyn.

Dette vil bli en årlig stortingsmelding, som legges fram i etterkant av statsbudsjettet. Regjeringen vil med denne meldingen vektlegge det økologiske perspektivet som grunnlag for politikkutformingen på alle områdene i samfunnet. Nasjonalbudsjettet viser Regjeringens opplegg for den økonomiske politikken og den økonomiske utviklingen. På samme måte skal denne meldingen vise Regjeringens opplegg for den økologiske politikken og utviklingen i miljøet. Meldingen vil enkelte år kunne inneholde en mer utførlig omtale av ett eller flere miljøvernpolitiske tema.

Årets melding inneholder en særskilt omtale av forvaltningen av de ville laksestammene og av avfallspolitikken, dette som svar på at Stortinget har bedt om å få en stortingsmelding om avfall og gjenvinning. Denne avfallsmeldingen har nå blitt en integrert del av denne meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Meldingen inneholder forslag til nye og ambisiøse mål på en rekke områder. Målene retter fokus på de viktigste miljøutfordringene, og gjør retningen og ambisjonene i miljøvernpolitikken tydelig. Jeg mener at det er viktig å vise hvor vi vil og hva vi ønsker å oppnå i miljøvernpolitikken, selv om vi i dag ikke har alle svarene på hvordan vi skal komme dit. Målene vil ligge til grunn for miljøvernarbeidet både nasjonalt, lokalt og i den enkelte samfunnssektor. På den måten kan vi få til en bred deltakelse i miljøvernarbeidet. Med positiv medvirkning fra alle aktørene i samfunnet, vil vi kunne nå disse ambisiøse målene. Det er særlig tre områder hvor denne stortingsmeldingen legger fram nye og ambisiøse mål, nemlig støy, kulturminner og avfall. Konkrete mål er nødvendig for å gjøre ambisjonen i politikken tydelig.

Miljøproblemene - og miljøutfordringene - fra avfall går på tvers av alle de andre områdene av miljøvernpolitikken. Avfallssektoren står for ca. 7 % av de samlede norske utslippene av klimagasser. Det er betydelige utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra avfallsbehandlingen. Det gjelder særlig fra avfallsforbrenning, men også fra fyllplasser. Utslippene fra fyllplassene går over svært lang tid, og kan strekke seg over flere generasjoner. Avfall fører også med seg nærmiljøproblemer i form av støv, støy, lukt og begrensninger på arealbruken. Det er disse miljøproblemene vi skal redusere. Prinsippet om at forurenseren skal betale vil være et bærende element i avfallspolitikken, som det er i miljøvernpolitikken for øvrig. Gjennom dette vil vi at markedskreftene skal arbeide for et bedre miljø.

Resultatmål 2 - Maks. 25 % sluttbehandling i 2010

Det viktigste målet er at mengden avfall til sluttbehandling ikke skal være høyere enn 25 % i 2010. Med sluttbehandling menes deponering og forbrenning uten energiutnyttelse. Som figuren viser er det faktisk så mye som 57 % av avfallet som allerede går til materialgjenvinning eller energiutnyttelse. De resterende 43 % går til sluttbehandling. Dette er likevel ikke nok. Som pilen viser, medfører Regjeringens mål på dette feltet at gjenvinningen skal øke til minst 75 % i 2010. For å nå målet må utnyttelsen av avfall samlet sett øke - til materialer der dette er gunstig og til energi når forholdene ligger til rette for det.

Det er totaltallet som er viktig. Det blir ikke satt konkrete mål for de ulike avfallstyper. Det blir heller ikke satt konkrete mål for fordelingen av gjenvinning mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse. Dersom samfunnsøkonomiske vurderinger viser at materialgjenvinning kan sidestilles med energiutnyttelse, vil materialgjenvinning bli foretrukket. Det skyldes bl.a. at økt gjenvinning av avfall ikke bare fører til mindre miljøproblemer fra sluttbehandling, men også til reduserte miljøproblemer ved redusert uttak og bruk av naturressurser. Målet gir god fleksibilitet i valg av løsninger, samtidig som det tar høyde for svingninger i økonomien. Målet åpner også for lokalt tilpassede løsninger i ulike kommuner, og er basert på samfunnsøkonomiske vurderinger. Det er et ambisiøst mål, og Regjeringen legger opp til en evaluering av målet i 2005.

Det har de senere år vært en svært positiv utvikling på avfallsfeltet. Kommuner, næringsliv og husholdninger har lagt ned betydelig innsats. Materialgjenvinningen av husholdningsavfall har økt fra 9 % i 1992 til 34 % i 1998. Denne økningen er så stor at mengden husholdningsavfall til sluttbehandling faktisk ble redusert i denne perioden. De beste kommunene har allerede kommet opp i ca. 70 % gjenvinning uten at kostnadene til avfallshåndtering i disse kommunene ligger vesentlig over landsgjennomsnittet. Andelen næringsavfall til materialgjenvinning har økt fra 8 % i 1992 til 20 % i 1997. Energiutnyttelsesgraden for avfall har også vært jevnt økende de siste ti årene.

Resultatmål 1 - Reduserte mengder avfall

Gjenvinning er viktig, men det er likevel grenser for nivået på gjenvinning. For virkelig å forebygge de miljøproblemene som skyldes avfall, er det tvingende nødvendig å redusere veksten i avfallsmengdene som oppstår. Derfor er det også satt mål for det forebyggende arbeidet på avfallsfeltet. Utviklingen i avfallsmengdene skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Denne figuren viser sammenhengen mellom veksten i husholdningsavfall og veksten i privat konsum. Figuren viser at disse to størrelsene har gått hånd i hånd. Det er denne utviklingen vi vil endre. Målet innebærer en reduksjon i utviklingen av avfallsmengden som skal monne, og vedvare over tid. Regjeringen vil arbeide for at mengden avfall som medfører miljøproblemer på lengre sikt, skal reduseres. Uten et slikt mål om forebygging skyver vi bare problemene foran oss.

Resultatmål 3 - Spesialavfall

På spesialavfallsfeltet er målet todelt. Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og det skal enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Spesialavfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Kjemikaliepolitikken har som mål å redusere utslippene av helse- og miljøfarlige stoffer. Etter hvert vil tiltak som settes i verk redusere mengde farlige stoffer i produktene og dermed også i avfallet. Samtidig vet vi at bruken av kjemiske stoffer har økt i løpet av de siste årene. Dette gjør at nye produktgrupper kan dukke opp som spesialavfall. Derfor er det viktig å sikre at avfall med skadelige egenskaper klassifiseres som spesialavfall. Også innsamling og forsvarlig behandling av dette avfallet er viktig for å unngå utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer.

Hvert år er det omkring 30.000 tonn spesialavfall som har ukjent disponering. Deler av dette blir trolig tatt forsvarlig hånd om, men resten kan føre til alvorlig forurensing hvis det blandes med annet kommunalt avfall, helles i avløpsrør og grøftekanter eller lignende. En rekke tiltak er nødvendig for å sikre forsvarlig innsamling av dette. For det første vil vi sørge for at kommunene har et tilstrekkelig tilbud for mottak av spesialavfall fra mindre avfallsbesittere, først og fremst gjennom veiledning. Dersom kommunene ikke etablerer tilfredsstillende ordninger vil det bli vurdert å innføre minimumskrav til innsamlingen av spesialavfall i kommunene.

Vi vil også vurdere særskilte tiltak for enkelte spesialavfallstyper som nikkelkadmiumbatterier og spesialavfallsemballasje. For batteriene er vi allerede godt i gang med en prosess for å løse de miljøproblemene som de representerer, og innsamlingen av spillolje skal økes gjennom en utvidelse av refusjonsordningen.

Den andre delen av målet har utspring i våre internasjonale forpliktelser til å ha tilstrekkelig nasjonal kapasitet for behandling av spesialavfall. Ved full drift av NOAHs behandlingsanlegg for organisk spesialavfall i Brevik kan vi selv ta hånd om praktisk talt alt spesialavfall. Likevel videreføres dette som et vedvarende mål - det er en nødvendig del av vår miljømessige og industrielle infrastruktur.

Virkemidler

Mål i seg selv er viktig for å stake opp kursen i politikken. Men selvsagt er også virkemidlene - hvordan målene skal nås - en viktig del av dette bildet. På avfallsfeltet har det de siste årene kommet på plass en lang rekke virkemidler overfor både kommuner og husholdninger. Dette har dannet grunnlaget for den positive utviklingen vi nå ser. Eksisterende virkemidler har hatt god effekt. Det vil likevel ta tid før alle får full effekt. Tekniske tilpasninger som kreves for å gjennomføre tiltak kan være tidkrevende, og det tar tid å legge om kommunenes, næringslivets og folks rutiner og vaner. I vurderingen av nye virkemidler vil det bli lagt vekt på at disse først og fremst skal videreutvikle og utfylle de ordningene som allerede er på plass.

Virkemidler til mål 1

Det er bred enighet om at det viktig å arbeide for å få mindre avfall, og det er også bred enighet om at dette er svært vanskelig å få til. Dette er ikke et problem Norge er alene om å stri med; alle land som jobber aktivt med avfallspolitikk sliter med det samme.

Mange eksisterende virkemidler bidrar til avfallsreduksjon, for eksempel sluttbehandlingsavgiften og krav om avfallsreduksjon i blant annet emballasjeavtalene. Regjeringen vil ta i bruk flere virkemidler - også i kombinasjon med hverandre - for å nå målet om reduserte mengder avfall. Det er nødvendig med bidrag fra ulike deler av samfunnslivet, både for å få fram eksisterende kunnskap, formidle erfaringer og komme med forslag til tiltak og virkemidler. Sentrale aktører fra næringsliv, forbrukere og miljøvernorganisasjoner vil bli invitert til å delta i et utvalg som skal gi råd om avfallsreduksjon.

Sentrumsregjeringen har allerede gjennomført en vidtrekkende grønn skattereform. Vi vil arbeide for en ytterligere vridning fra "røde" til "grønne" skatter. Sluttbehandlingsavgiften på avfall står sentralt her. Denne avgiften inkluderer i dag ikke alle miljøkostnadene ved avfallsbehandlingen. I forbindelse med en evaluering av avgiften, vil det bli vurdert en heving av avgiften for å inkludere alle miljøkostnadene. Også ulike elementer av avgiften vil bli vurdert, blant annet avgift på faktiske utslipp og differensiering av avgiften etter energiutnyttelse av metan. En egen avgift på materialbruk vil også bli vurdert.

Det er viktig at det er sammenheng mellom den innsatsen folk legger i en god avfallshåndtering og det de må betale for kommunenes avfallstjenester. Folk skal derfor premieres dersom de øker kildesorteringen og reduserer avfallsmengdene sine. Ved innsamling av forbruksavfall er det i dag ofte ikke samsvar mellom de mengdene som leveres og de gebyrene som betales. Ofte betales et fast, årlig gebyr. Økt differensiering av avfallsgebyret vil være en viktig drivkraft i avfallspolitikken. Jeg vil derfor utfordre kommunene til i større grad å innføre slik differensiering. Vi vil også sørge for at kommunene får veiledning om dette, bl.a. om erfaringer som er gjort med slik differensiering i inn- og utland. Hvis kommunene ikke selv gjør dette, må vi vurdere å pålegge dette.

Produktrettet arbeid har høy prioritet ! Noen av bestemmelsene i kjøpsloven kan ha miljømessige virkninger. Reglene om reklamasjon kan for eksempel ha betydning for kjøperens mulighet til å få produktet reparert uten omkostninger. Dette kan igjen få produsenten til å forlenge produktets levetid. For å utnytte levetiden til et produkt bør det være enklest mulig å reparere produktet uten omkostninger for kjøperen. Derfor vil vi vurdere om miljøhensyn bedre kan innarbeides i kjøpsrettslige regler. Produktdesign påvirker materialvalg, mulighet for reparasjon og et produkts levetid. Miljøvennlige produktdesign innebærer at det tas hensyn til miljøet allerede under produktutviklingen. Miljøverndepartementet vil gi tilskudd til et femårig prosjekt for miljødesign i regi av Teknologisk institutt, Norsk designråd og GRIP senter.

Kristiansand kommune har utviklet et miljøledelseskonsept for små- og mellomstore bedrifter - miljøfyrtårnkonseptet. Det går ut på at bedrifter som fyller visse krav får et miljøfyrtårndiplom av kommunen. Avfallsreduksjon og enøk-tiltak er sentrale elementer i ordningen. Vi vil gi tilskudd til spredning og videreutvikling av ordningen slik at den kan bli landsdekkende.

Virkemidler til mål 2

For å nå målet om 75 % gjenvinning innen 2010 er det nødvendig å finne annen utnyttelse for avfallstyper som i dag bare blir deponert eller forbrent uten energiutnyttelse.

Regjeringen vil øke utnyttelsen av energipotensialet i avfall. Samtidig skal de forurensende utslippene fra forbrenningsprosessen reduseres. Det er en del avfallstyper som utgjør veldig mye i volum som egner seg dårlig for materialgjenvinning. Det gjelder avfall som trevirke, bark, flis, og deler av papir-, papp-, plast- og tekstilavfallet. Dette avfallet har høyt energiinnhold, samtidig som det er viktig å få dette avfallet bort fra fyllplasser for å hindre utslipp av klimagasser. Samtidig erstatter avfallsbasert brensel ofte fossilt brensel. Dermed oppnås en dobbelt effekt på klimagassutslippene.

Økt bruk av avfallsbasert energi

Avfallsbasert energi inngår i Regjeringens satsning på fornybare energikilder og bioenergi. For å motivere til å øke bruken av slike energikilder legger Regjeringen opp til et omfattende utviklingsprogram, den såkalte "energipakken". Dette inkluderer en opptrapping av elavgiften kombinert med tilskudd til investeringer på inntil 5 milliarder kroner over en tiårsperiode. Flere av disse tiltakene vil også bidra til å bedre avsetningsmulighetene for avfallsbasert energi.

I dag legges betydelige mengder energi i form av organisk avfall på fyllplass. Det er anslått at det kan være så mye som 3,5 TWh i året - noe som tilsvarer elforbruket i 150 000 husholdninger. Denne energien vil vi ha tak i !

Det er viktig å bygge opp lokale markeder for avfallsbasert energi som fungerer godt. I mange tilfeller kan det være fordelaktig at kommuner, renholdsverk, energiverk og næringsliv samarbeider om prosjektene.

For kommuner som velger å investere i anlegg for avfallsforbrenning blir det viktig å gi anlegget en riktig dimensjonering i forhold til potensialet for reduksjon og materialgjenvinning av avfall. Fleksible løsninger bør etterstrebes. Nye anlegg bør bygges med tanke på høy grad av energiutnyttelse. Å fyre for kråka er meningsløst ! Her har vi mye å lære av våre naboland Sverige og Danmark. Der har de en velfungerende infrastruktur for vannbåren varme, der bl.a. avfall er en sentral energikilde.

Samtidig som det er ønskelig å øke energiutnyttelsen av avfall, er det viktig å fortsette arbeidet med å redusere de miljøskadelige utslippene fra anlegg som forbrenner avfall. Derfor vil utsortering og kvalitetssikring av avfallsbasert brensel være viktig for å sikre økt energiutnyttelse av avfall på renest mulig måte.

Mer miljøvennlig håndtering av bygg- og anleggsavfall
Bygg- og anleggsavfall utgjør svært store avfallsmengder årlig. Mye av dette avfallet disponeres ulovlig og mye havner på fyllplass, selv om det kunne gått til gjenvinning. Potensialet for å øke gjenvinningen av bygg- og anleggsavfall er stort. Byggebransjen har selv satt i gang et omfattende arbeid for å fremme reduksjon og økt gjenvinning av avfallet. Bl.a. er det etablert et femårig bransjeutviklingsprogram - ØkoBygg - som har som mål å redusere mengden avfall til deponi med 70 %. Regjeringen ser svært positivt på dette initiativet og vil fortsette å gi tilskudd til ØkoBygg-programmet.

Flere kommuner har hatt store problemer med ulovlig deponering av bygg- og anleggsavfall. Dette medfører at forurenser slipper å betale avgifter og gebyrer for avfallet. Noen kommuner f.eks. Oslo, har som en prøveordning fått myndighet til å kreve opplysninger og rapportering om hvordan avfallet håndteres. Erfaringer fra disse kommunene er positive. Regjeringen gir nå alle kommunene anledning til å innføre slike ordninger og vil ved neste revisjon av plan- og bygningsloven vurdere om det skal innføres en obligatorisk ordning for alle tiltakshavere i byggsaker.

Våtorganisk avfall og slam

Våtorganisk avfall og slam er blant de mest forurensende avfallstypene. Derfor er det svært strenge restriksjoner på deponering av slikt avfall. Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet har sammen tatt et initiativ overfor både avfalls- og avløpsbransjen og organisasjonene i jordbruket. Det blir nå satt ned et eget femårig program, som finansieres dels over Miljøverndepartementet og dels over jordbruksavtalen. Programmet skal arbeide for at miljøproblemer forårsaket av våtorganisk avfall og slam reduseres og at næringsstoffene og det organiske materialet utnyttes og tilbakeføres til naturens kretsløp. Det er stort potensial for økt anvendelse av dette avfallet til et bredt spekter av formål: fôr, gjødsel, jordforbedringsmiddel, energi og lignende. Programmets arbeidsoppgaver vil bl.a. være; å sammenstille eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt, avdekke kunnskapshull, initiere forskning og utredningsoppgaver, stimulere til produktutvikling, formidle informasjon og å bidra til en bedre dialog mellom avfallsprodusenter og mottakere av avfallsbaserte produkter. Vi tror dette vil bli et viktig program for å øke avsetningen av produkter basert på våtorganisk avfall og slam.

Andre virkemidler

For å følge opp stadige endringer på avfallsfeltet, er jeg opptatt av at avfallspolitikken må ha et dynamisk preg som kan involvere alle, uansett hvor i samfunnet en er, og på hvilket nivå en sitter. Dette gjelder både innbyggere, bedrifter og myndigheter. Regjeringen går derfor inn for en del endringer i arbeidsformer og ansvarsforhold på avfallsfeltet.

For det første ønsker vi å gi økt ansvar og handlefrihet for næringslivet. En del næringsdrivende er i dag omfattet av tvungen kommunal renovasjonsordning. Ved å gi disse næringsdrivende mulighet til å velge renovatør, kan dette fremme mer fleksible løsninger og lede til avfallsreduksjon og økt gjenvinning.

Det er på denne bakgrunn utarbeidet et forslag til lovendring i forurensingsloven. Forslaget innebærer at kommunene bare skal ha plikt og rett til å ta seg av avfall fra husholdningene, mens håndtering av næringsavfall vil bli gjenstand for tilbud og etterspørsel. Kommunene vil kunne konkurrere på lik linje med de andre aktørene på markedet om håndtering av dette avfallet. Forslaget har vært ute på høring. Det har mottatt svært sprikende synspunkter; fra helhjertet støtte til ramsalt motstand. Regjeringen vil fremme en lovproposisjon hvor behovet for fleksibilitet for næringslivet i størst mulig grad er forent med de innvendingene som har kommet fram i høringsrunden. Før regjeringen legger fram et endelig forslag for stortinget, vil partene involveres slik at alle synspunktene som kom fram i høringen blir ivaretatt

Det vil også bli vurdert egne virkemidler for enkelte avfallstyper hvor de generelle virkemidlene ikke er tilstrekkelige. Økt produsentansvar, som innebærer at produsenter og importører bærer avfallskostnadene for produktene sine, kan være en aktuell løsning.

Miljøverndepartementet har ansvar for mange virkemidler i avfallspolitikken, men også andre departementer påvirker avfallsfeltet gjennom sine virkemidler på sine sektorer. Et viktig element i sentrumsregjeringens politikk er å sikre en integrering av miljøvernarbeidet i alle sektorer. Derfor skal de enkelte sektorene utarbeide sektorvise miljøhandlingsplaner hvor de skal presentere en oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren, sette mål og utforme tiltak innen sitt eget ansvarsområde. I denne sammenheng vil blant annet tiltak og virkemidler for å bidra til å nå målene i avfallspolitikken inngå.

Staten har også ansvar for avfall fra egen virksomhet. Statlige virksomheter er viktige både i kraft av sin størrelse og som signalgiver til andre virksomheter i samfunnet. Det er av stor betydning at staten selv handler i tråd med det den oppmuntrer andre til. Regjeringen opprettet derfor i 1998 prosjekt Grønn stat. Prosjektets formål er å redusere miljøbeslutningene fra driften av statlig virksomhet og gi grunnlag for å vurdere hvordan integrering av miljøhensyn i staten best kan skje. Reduserte avfallsmengder og økt kildesortering er blant de prioriterte områdene som virksomhetene skal arbeide med, sammen med etablering av en miljøbevisst innkjøpspraksis.

En vellykket avfallspolitikk er avhengig av at kommunene griper fatt i utfordringen som avfallet representerer og finner gode og kreative løsninger i samarbeid med innbyggere og næringsliv. Dette vil være en viktig del av lokal Agenda 21 som mange kommuner har startet opp. Lokal Agenda 21-arbeid involverer lokale myndigheter, næringsliv, organisasjoner og innbyggere, som sammen skal skape endringsprosesser i retning av mer bærekraftige lokalsamfunn. Regjeringen vil bidra til utvikling og spredning av ideer til gode løsninger for avfallsreduksjon og avfallsbehandling i kommunene. Gjennom kompetansenettverket for lokal Agenda 21 har Regjeringen bidratt til å finansiere oppbygging av et apparat som skal formidle informasjon om aktuelle tiltak som kommunene kan iverksette for å bli mer miljøvennlige.

I tillegg til informasjon om ideer til tiltak er det viktig at tall for avfallsmengder fra husholdningene i landets kommuner gjøres bedre tilgjengelig. Slik kan kommunene og innbyggerne, og for eksempel presse og skoleverk, få mulighet til å sammenligne tilstanden i egen kommune med forholdene ellers i landet. Regjeringen vil bidra til at det utvikles slik statistikk som en del av resultatoppfølgingen av miljøvernpolitikken.

God informasjon på avfallsfeltet er en forutsetning for god oppslutning om avfallsreduksjon og bruk av gjenvinningsordningene. Undersøkelser viser at 30 % av befolkningen ikke har tillit til at avfallet som blir sortert ut, blir behandlet på en skikkelig måte. Denne feilaktige oppfatningen understreker hvor viktig det er at folk får informasjon og kan være trygge på at innsatsen nytter. Det er viktig å vise resultatene av sortering og gjenvinning. På denne måten kan motivasjonen opprettholdes og vi sikre at den positive utviklingen når det gjelder engasjement og handling, videreføres.

Det er mange ulike aktører som informerer på avfallsfeltet. Etablering av produsentansvar innebærer at næringslivet får ansvar for "sine" returordninger. Samtidig er det kommunene som har ansvaret for informasjon om innsamlingen av avfall i den enkelte kommune. Det vil trolig være gevinster ved å øke samordningen av informasjonen. Regjeringen oppfordrer derfor aktørene på avfallsfeltet til å samarbeide om dette, og vil vurdere hvordan miljøvernmyndighetene kan bidra i dette arbeidet.

Mange av dere som er her i dag var også til stede under det medvirkningsseminaret som departementet arrangerte i startfasen av arbeidet med stortingsmeldingen. Der ble det gitt nyttige innspill til videreutvikling av avfallspolitikken. Vi er selvsagt åpne for nyttige tilbakemeldinger på det dokumentet som nå er lagt fram. Meldingen representerer ingen helomvending av avfallspolitikken. Det er det heller ikke behov for. Mange positive trekk viser at vi er på rett vei. Strømmen av avfall er i ferd med å snu vekk fra fyllplassene og over til gjenvinning. Denne tendensen skal forsterkes i tiden framover !

Det er mye engasjement rundt avfallshåndteringen. Avfall opptar folk flest, og de fleste har meninger om avfall og gjenvinning. Jeg er derfor svært glad for at en undersøkelse som vi nettopp har fått gjort viser at 80 % av de spurte mener det ligger store miljøgevinster i kildesortering. Nettopp fordi interessen for avfallspolitikken er så stor blant folk flest, er det viktig for meg at Regjeringens politikk på dette området blir gjort tilgjengelig for alle.

Derfor har vi laget en kortversjon av omtalen av avfallspolitikken i Stortingsmeldingen. Den er helt fersk fra trykkeriet i dag og ligger til utdeling her i salen. Samtidig er den lagt ut på Miljøverndepartementets hjemmeside på nettet. Det betyr at alle som vil kan hente ut tekster eller illustrasjoner fra kortversjonen, eller fra hoveddokumentet - stortingsmeldingen om Regjeringen miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, som selvsagt også er å finne på nettet.

Takk for oppmerksomheten.

---

Lagt inn 18. november 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen