Miljøvernminister Guro Fjellanger

Åpningsforedrag på konferansen

"Miljøvern og helse – uaktuell problemstilling for det norske helsevesenet?"

Folkets Hus, Oslo, 4. februar 2000

Kjære møtedeltakere

Jeg vil gjerne begynne med å takke initiativtakerne bak denne konferansen for et interessant og spennende program, og ikke minst vil jeg takke for at jeg har blitt invitert til å åpne denne konferansen.

Tittelen på konferansen ”Miljøvern og helse – uaktuell problemstilling for det norske helsevesenet?”, indikerer at det kanskje ikke er opplagt at helsesektoren bør eller skal bry seg om hvordan utviklingen i miljøtilstanden i Norge og verden ellers utvikler seg. Det at dere har møtt fram her i dag velger jeg likevel å ta til inntekt for at dere ikke deler en slik oppfatning, og jeg tror for såvidt ikke at det er så mange andre som vil svare ja på dette spørsmålet. Dette har selvfølgelig sammenheng med at dokumentasjonen på at dårlig miljø påvirker helsen negativt etter hvert er overveldende. F.eks. vet vi at luftforurensninger, støy, stråling, fremmedstoffer i mat og kjemikalier i betydelig grad bidrar til de helseproblemer vi sliter med i dag.

Vi vet også at mulighetene for friluftsliv, rekreasjon, lek og opplæring i naturen bidrar til økt livskvalitet og velferd, noe som har en sentral betydning for vår psykiske og fysiske helse.

Sammenhengene mellom miljø og helse er altså åpenbare, og like åpenbart bør det være at vi alle, ikke minst helsesektoren, har et ansvar for å bidra til ei utvikling hvor miljøhensyn tas på alvor.

Tirsdag i neste uke vil helseministeren og jeg i fellesskap legge fram en Nasjonal handlingsplan for miljø og helse. Hovedmålet for planen er at vi i løpet av inneværende år skal ha utviklet og iverksatt en samordnet strategi for miljø og helse. Denne skal bidra til en økologisk bærekraftig utvikling, verne mot miljøfarer og sikre miljøkvaliteter slik at hele befolkningen kan leve i sunne og helsefremmende miljøer. Jeg tror at denne planen vil være et viktig instrument både for miljø- og helsesektoren, ikke minst fordi den er nytenkende i forhold til tradisjonell miljø/helsetenkning, bl.a. ved at den også tar for seg positive miljøforhold som stedskvalitet og friluftsliv og helse.

Miljøutfordringene:

De store miljøutfordringene vi står overfor i dag er av global eller regional karakter. La meg nevne tre av dem.

• Utslipp av klimagasser. Det er i dag bred enighet om at utslipp av menneskeskapte klimagasser har bidratt til en økning i gjennomsnittstemperaturen på jorden. En slik temperaturøkning vil kunne endre nedbørsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasoner og heve havnivået. Effektene på naturlige økosystemer og samfunnet vil dermed kunne bli meget alvorlige, også ved spredning av sykdommer
• Reduksjon i det biologiske mangfoldet Med biologisk mangfold menes mangfoldet av liv, dvs. planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoff og det samfunn de danner i samspill med hverandre og det ikke-levende miljøet. Det er gjennom bruken av dette arvematerialet, arter eller biologiske prosesser, at vi dekker vårt grunnleggende behov for mat, klær, hus, brensel og ikke minst medisiner. Utviklingen i dag fører til omfattende og irreversibelt globalt tap av biologisk mangfold som mennesket aldri har sett maken til. FN har i sin globale utredning om biologisk mangfold, konkludert med at de negative påvirkningene mot det biologiske mangfoldet nå øker så dramatisk at det truer fundamentet for en bærekraftig utvikling. Menneskeheten stilles derfor nå overfor en rekke grunnleggende , verdimessige utfordringer knyttet til bærekraftig bruk og vern av det biologiske mangfoldet og en rettferdig fordeling av de godene som skapes ved bruk av mangfoldet.
• Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Kjemikalier inngår i dag i de fleste produkter og industriprosesser og en rekke av dem kan skade mennesker og/eller miljø. Flere kjemikalier brytes svært langsomt ned i naturen og kan derfor hope seg opp i næringskjedene. Dette er en alvorlig trussel både mot det biologiske mangfoldet, matforsyningen og helsen for kommende generasjoner.

Av mer lokale miljøutfordringer vil jeg særlig trekke fram støy og lokale luftforurensningsproblemer. Støy er et av de miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. Om lag 1,5 mill. mennesker er utsatt for støy ved boligen sin, og av disse er over 500 000 utsatt for støy over 60 desibel. Virkningene av dette kan være helseproblemer og andre former for redusert livskvalitet, bl.a. søvnproblemer, fysiologiske virkninger og stress, og reduserte muligheter til å konsentrere seg og kommunisere med andre. Lokale luftforurensninger gir i perioder betydelige helse- og trivselsproblemer i de største by- og tettstedsområdene i Norge. En stor del av befolkningen i disse områdene blir utsatt for konsentrasjoner av luftforurensninger som øker risikoen for framskyndet død og helseplager, som f.eks. luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft.

Hvordan møter Regjeringen disse utfordringene?

Tiden tillater ikek mer en noen stikkord for å beskrive hvordan Regjeringen vil møte de store miljøutfordringene vi står ovenfor. For de som er interessert i å vite mer kan jeg imidlertid anbefale å lese St. meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som ble lagt fram i oktober 1999. Dette er en melding som Regjeringen vil legge fram årlig, og hvor sammenhengen mellom utviklingen i miljøet, de faktorene som påvirker miljøet og viktige utviklingstrekk i samfunnet blir analysert, og forventet utvikling beskrevet.

Som jeg allerede har vært inne på er de store miljøutfordringene i dag av global eller regional karakter. Disse problemene må løses gjennom et omfattende internasjonalt samarbeide, bl.a. med sikte på å få fram ambisiøse og rettslig forpliktende avtaler. Ikke minst vil Regjeringen innenfor rammen av EØS-avtalen arbeide aktivt for å påvirke EUs arbeid med nye rettsakter på et tidlig tidspunkt i prosessen. Det nordiske samarbeidet er en viktig kanal både for å påvirke EUs avgjørelser, og for å løse problemer i Nordens nærområder. Regjeringen legger også stor vekt på at miljøhensyn skal integreres i utformingen av politikken på andre sektorområder, f.eks. i OECDs økonomiske politikk, i WTO og i vårt bilaterale samarbeid med utviklingslandene.

Det må selvfølgelig være en nær sammenheng mellom vårt nasjonale miljøarbeid og det pådriverarbeidet vi driver internasjonalt. Globale og regionale miljøproblemer skyldes summen av lokale miljøpåvirkninger. De store miljøproblemene må derfor løses gjennom lokal handling og endring. Samtidig er det viktig for vår troverdighet som pådriver i det internasjonale miljøarbeidet, at vi har orden i eget hus.

En rekke miljøproblemer er kun av lokal karakter, men virkningene for de som rammes er likevel så alvorlige at de må gis høy prioritet. Jeg har allerede nevnt lokale luftforurensninger og støy som to prioriterte områder for vår nasjonale miljøvernpolitikk.

Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier er ved siden av å være et globalt og regionalt miljøproblem, også et lokalt problem. På det norske markedet finnes det nå om lag 8 – 10 000 kjemikalier i bruk i om lag 50 000 kjemiske produkter, og nye kommer stadig til. Det store flertallet av stoffene på markedet er ikke så grundig undersøkt at vi vet om de kan skade helse eller miljø. Da jeg overtok som miljøvernminister så jeg det derfor som en høyt prioritert oppgave å få på plass en offensiv ny politikk på dette området. I 1998 var denne politikken på plass gjennom vår Handlingsplan for helse- og miljøfarlige kjemikalier. I denne planen har vi lagt opp til en tredelt strategi:

1. Kvitte oss med de farligste kjemikaliene.
   Dette vil vi gjøre gjennom strenge nasjonale reguleringer og internasjonale avtaler, og ved økt kontroll med at regelverket etterleves
2. Redusere risikoen gjennom å begrense bruken av kjemikalier.
   Miljøvernmyndighetene må legge rammebetingelsene for at næringslivet tar et større ansvar for kontinuerlig å søke å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier
3. Bedre informasjonen.
   Viktig at alle har tilgang på informasjon om hvilken risiko de utsetter seg selv eller miljøet for når de bruker kjemikalier. Informasjon er også en forutsetning for å kunne velge helse- og miljøvennlige produkter.

Jeg vil til slutt også nevne to viktige tiltak vi har satt igang innenfor statlig sektor som også har stor relevans i forhold til helsesektoren.

1. Alle departementer skal utarbeide en miljøhandlingsplan for sin sektor.
   Til nå har fire departementer laget slike planer, mens ytterligere fire departementer vil lage slike planer i år. I denne sammenheng kan dere merke dere at vi har bestemt at Sosial- og helsedepartementet ikke skal lage sin miljøhandlingsplan for helsesektoren før handlingsplanen om helse og miljø har virket en stund, slik at vi kan trekke på erfaringene herfra.
2. Gjennomføringen av prosjektet Grønn Stat.
   Hensikten med prosjektet Grønn Stat er at staten skal «feie for egen dør» og bli en ledende sektor i miljøvernarbeidet. Staten har på grunn av sin størrelse en betydelig markedsmakt og er i tillegg en viktig signalgiver overfor andre deler av samfunnet. Mitt mål med Grønn Stat, er at staten skal vise andre samfunnssektorer hvordan miljøet og penger kan spares samtidig.

I prosjektet skal det fokuseres på å redusere avfallsmengdene, kjøp av produkter ved resirkulert materiale og muligheten til å levere utrangerte produktene til gjenvinning. Mer miljøvennlig transport, også knyttet til de ansattes arbeidsreiser, samt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å redusere miljøbelastningene, blir også viktige innsatsområder i prosjektet.

Sentrale elementer i Regjeringens miljøvernpolitikk vil være:

• gjøre utfordringene og ambisjonene i miljøvernpolitikken tydelige ved å fastsette miljøvernpolitiske mål
• ansvarliggjøre sektormyndighetene i gjennomføringen av miljøvernpolitikken
• gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn blir reelt integrert i økonomien
• sikre allmennheten god tilgang til miljøinformasjo
• invitere til bred lokal forankring og deltakelse i miljøvernarbeidet

Hvordan kan helsesektoren bidra til å løse miljøutfordringene?

Daglig blir det tatt en rekke beslutninger innenfor helsesektoren som vil kunne ha betydning i forhold til alle de store utfordringene vi har på miløområdet. Jeg tenker her på beslutninger i tilknytning til:

• planlegging og lokalisering av helseinstitusjonene
• bruk av byggematerialer og utforming av byggene
• innkjøp av inventar og utstyr
• kjøp av forbruksmateriell både til medisinsk bruk og til drift forøvrig
• valg av energibærer(e)
• valg av avfallsløsninger
• transport, også transport knyttet til arbeidsreiser
• og ikke minst, valg av emballasje (institusjoner og privatkunder)

Jeg vil særlig understreke betydningen av å tenke miljø allerede i planleggingen av helseinstitusjonene da de valg som gjøres i denne fasen vil på mange måter legge rammene for de muligheter man senere har i forhold til det å tenke miljø.

F.eks. vil selve lokaliseringen av helseinstitusjonen ha betydning ikke bare i forholdet til institusjonens nærmiljø, men også i forhold til behov for utbygging av transportløsninger og annen infrastruktur.

I tillegg. vil valg av materialer og planløsninger ved bygging av helseinstitusjoner ha betydning i forhold til ressursbruk, energibruk til opplysning og oppvarming og for bruk av kjemikalier til renhold. Når institusjonen etter noen tiår renoveres eller rives, vil materialvalget også ha betydning for hvilke problemer som vi får i avfallshåndteringen.

Helsesektoren representerer samlet sett en betydelig markedsmakt gjennom sitt forbruk av varer og tjenester, og kan dermed også gi betydelige bidrag til et bedre miljø gjennom å stille miljøkrav ved sine innkjøp. Jeg vil derfor også utfordre helsesektoren til å bruke denne markedsmakten effektivt i forhold til miljøet.

Selv om ingen etater knyttet til helsevesenet er med i prosjektet Grøn Stat, bør dette ikke være noe hinder for at statlige og fylkeskommunale sykehus og andre helseetater tar tak i dette arbeidet. Det er ikke slik at resten av staten ikke behøver å gjøre noe mens prosjektet Grønn stat pågår.

Jeg vil også oppfordre kommunal sektor om å miljøtilpasse driften av egen virksomhet, inkludert å stille miljøkrav ved sine innkjøp. Denne oppfordringen vil kommunene få via arbeidet med LA-21 og via veiledning til det nye regelverket om offentlige anskaffelser.

I denne forbindelse vil jeg gjerne vise til kjempeinnsatsen som en av arrangørene bak denne konferansen gjør for å intergere miljøhensyn og fremme miljøeffektivitetstankegangen i alle deler av samfunnet, nemlig GRIP senter. De har i lengre tid utarbeidet flere typer praktiske verktøy for profesjonelle innkjøpere, slik at det blir lettere for dem å stille miljøkrav. Senere i dag vil de presentere sin veileder for medisinske forbruksvarer. Med denne veileder og de andre verktøyene som GRIP senter har, skulle grunnlaget være lagt for at helsevesenet kan ta et skikkelig tak i arbeidet med å stille miljøkrav ved sine innkjøp og redusere miljøbelastningene som driften av helsevesenet medfører.

Lykke til med konferansen!