Miljøvernminister Guro Fjellanger

Lansering av handlingsplan for miljø og helse

Kolbotn, 8. februar 2000

Kjære ordfører, rådmann og øvrige representanter for Oppegård kommune!

Det er i tillit til deres kvalifikasjoner og erfaringer på dette feltet, at vi har valgt å legge fram denne handlingsplanen nettopp i deres kommune. Dere har, i deres arbeid med å kople miljø og helse og å ta på alvor utfordringene med lokal agenda-21, vist vilje og evne til å tenke nytt og langsiktig. Derfor er det også viktig for oss å markere at det er på lokalplanet - i kommunene og nærmiljøene dette temaet hører hjemme,sjøl om dette sjølsagt også har et nasjonalt perspektiv.

Helse- og miljøpolitikken har det til felles at de er satt til å håndtere konsekvenser av virksomheter i hele samfunnet, og at det er bedre å forebygge enn å reparere. Enkeltmenneskets krav på informasjon, retten til medvirkning og verdien av frivillig innsats er sentrale bærebjelker. Sist, men ikke minst, har de det til felles at de som sektorer ikke kan sees isolert - de må settes inn i en bred sosial, økonomisk og grenseoverskridende sammenheng. Kort oppsummert har denne handlingsplanen følgende hovedbudskap:

• En mer samordnet og effektiv stat
• Et enklere regelverk
• Mer myndighet til kommunene
• Miljø og helse er alle sektorer sitt ansvar

En forutsetning for god helse er et sunt og helsefremmende miljø, og fokus rettes i stor grad mot de negative miljøforhold som luft- og vannforurensning, støy, miljøgifter o.likn. Dette er viktig. Men vi må nå i større grad dreie søkelyset over på de positive miljøforholdene som kan bidra til overskudd og sette enkeltmennesket i stand til å mestre hverdagen. Eksempler på dette er friluftsliv og naturkontakt, stedskvalitet, estetikk og kulturminnevern, miljøinformasjon og tilgjengelighet for alle.

I et miljøperspektiv står friluftslivet i en særstilling både som forebyggende og skadereparerende medisin. Denne regjeringen har satt friluftslivet på dagsorden og er nå igang med en ny stortingsmelding om dette temaet. Begrunnelsen for den offentlig friluftslivspolitikk er både helsepolitisk og miljøpolitisk. Selve gjennomføringen av friluftslivspolitikken dreier seg om å bevare naturen, å tilrettelegge for bruk og å motivere for utøvelse.

Det er særlig i arbeidet med de to første punktene at friluftslivet og folkehelsearbeidet kan ha en verdifull støttespiller i teknisk sektor. Økt kunnskap om verdien av kommunens grønne lunger - hvordan de kan sikres, bevares og skjøttes på en omsorgsfull måte, og ikke minst gjøres tilgjengelige for innbyggere, er viktige betingelser for både arealplanarbeidet og de kommunaltekniske tjenester. Og glem ikke at det tar 30 sekunder å felle et tre med motorsag, men 30 år før det har vokst helt ut igjen.

Helt siden Hippokrates, legekunstens far, har det i ulike perioder vært en utbredt oppfatning i Vesten at det er en sammenheng mellom helse, velvære og det å kunne begi seg ut i natur og vakre omgivelser. Mot slutten av forrige århundre fikk slike synspunkter fornyet styrke, og ble en viktig drivkraft i utviklingen av moderne byplanlegging. Helsetilstanden i de raskt voksende byene ble da så dårlig at det ble nødvendig å gi bybefolkningen bedre tilgang til natur og rekreasjonsarealer - til sol, lys og luft.

I dag er ringen på mange måter sluttet. Fortetting og økt satsing på bygging innenfor eksisterende tettstedsgrenser har ført til fornyet interesse for å ta vare på grønne områder. Både helse- og miljømyndighetene fokuserer nå på betydningen av gode nærmiljøer, ikke minst av hensyn til barna. For å bedre bo- og levekårene til befolkningen, legge forholdene bedre til rette for næringsvirksomhet og redusere miljøbelastningen, har Regjeringen besluttet å fremme en stortingsmelding om "Bærekraftig byutvikling."

Victor Hugo slo det fast allerede i 1842 at interiøret er til for eieren - eksteriøret for oss alle, og nyere forskning dokumenterer det flere av oss lenge har følt, nemlig at vår mentale tilstand påvirkes av kvaliteten på de ytre, fysiske omgivelser vi oppholder oss i. Kulturminner og kulturmiljø er viktige elementer i våre fysiske omgivelser. Ved siden av å medvirke til kulturell stedsforankring og følelse av stolthet, gir de også ofte et estetisk bidrag til miljøet. En stor del av kulturminnevernet i Norge er basert på frivillig innsats, enten gjennom frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner. Kulturminner i aktiv bruk gir grunnlag for trivsel, identitet og kunnskapsbygging. God livskvalitet forutsetter et godt kulturmiljø.

Friluftsliv i kombinasjon med opplevelse av kulturminner har et stort potensiale, spesielt med tanke på helsebot, trivsel, følelse av tilhørighet og som kilde for kreativitet i et lokalsamfunn. Mange av oss opplever at våre referansepunkter i hverdagen endres; din barndoms gate er ikke som før, løkka er kanskje blitt parkeringsplass, og det som engang var en «100-meter-skog» er blitt et kjøpesenter.

Et av sluttdokumentene fra FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992 - Agenda 21 - summerer opp hva som må gjøres og hvem som må medvirke for at vi skal nå målene om en bærekraftig utvikling. En utvikling som gir en god balanse mellom økologiske, økonomiske og velferdsmessige verdier. Sentralt i Agenda 21 står tanken om dialog og samarbeid mellom likeverdige parter som sammen setter seg felles mål og hver på sin måte bidrar til gjennomføring ut ifra eget ståsted. Pr. i dag har mer enn 1/3 av landets kommuner og 18 av 19 fylkeskommuner undertegnet den såkalte Fredrikstaderklæringen og dermed forpliktet seg til å gå igang med Lokal Agenda 21 i samarbeid med lokale bedrifter, organisasjoner og innbyggere.

En politikk som legger vekt på livskraftige lokalsamfunn, sosiale nettverk og på å utfordre folks evne til å løse oppgaver i hverdagen, blir ofte avfeid som romantiske overlevninger fra en svunnen tid. Troen på levende lokalsamfunn som en nøkkel til økt livskvalitet, dreier seg imidlertid i vår tid om noe mer enn uformelle treff ved gjerdestolpene. Folkehelsearbeid handler i stor grad om dette: Trygge og livskraftige lokalsamfunn, sosiale nettverk, kulturelle og sosiale møteplasser (som dette flotte biblioteket !) og om folks evne til mestring, til å løse oppgaver, til å få ansvar og være til nytte i hverdagen. For Regjeringen er Lokal Agenda 21, foruten et redskap for oppnåelse av miljømål, en viktig kilde til vitalisering av lokaldemokratiet.

Vi er opptatt av at alle skal ha mulighet til å bidra til å redusere miljøets negative påvirkning på helsen. Dette kan de gjøre både ved å redusere sin egen miljøbelastning, ved å beskytte seg selv mot negative miljøfaktorer og ta i bruk de positive. Dette fordrer kunnskap og informasjon. I dag er ikke slik informasjon lett nok tilgjengelig for allmennheten. Å bedre tilgangen på miljøinformasjon er av den grunn ett av satsingsområdene i miljøvern-politikken. Det er nedsatt et eget utvalg som skal vurdere om rettighetene til slik informasjon er tilstrekkelig ivaretatt i lovverket. Videre er det iverksatt en egen satsing for å bedre informasjonen om helse- og miljøfarlige kjemikalier. Bl.a. utredes nå mulighetene for å opprette en egen database på Internett med informasjon om innholdet av farlige kjemikalier i ulike produkter.

For å få full uttelling av de positive miljøfaktorene, er det viktig at alle deler av befolkningen kan delta. Dette fordrer i sin tur at alle tilbudene og mulighetene er tilgjengelige for alle - enten det gjelder eldre, småbarnsfamilier eller folk med ulike funksjonshemninger. I lang tid har fysisk tilrettelegging av offentlige bygg og utemiljø vært tilfeldig og lavt prioritert. Resultatet er at en stor del av befolkningen har begrenset mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Regjeringen har satt fokus på dette nå, blant annet gjennom et nytt rundskriv som nylig er sendt kommunene. Målet er bedre tilrettelagt hverdagsliv og løsningene må i større grad bygge på erfaringer fra ulike grupper brukere. Vi legger derfor vekt på økt medvirkning i planleggingen av miljøet vi ferdes i. Slik medvirkning er den beste garanti for løsninger som passer alle.

Oppegård har sammen med 12 andre norske kommuner, 2 bydeler og én fylkeskommune dannet et nettverk av helse- og miljøkommuner. Det norske nettverket er opptatt av å skape en bærekraftig utvikling gjennom å følge opp Lokal agenda 21, og det har nylig gitt ut en fersk trykksak om LA 21 og helse. Gjennomføringen av en felles helse- og miljøundersøkelse i alle nettverkets kommuner har også stått på nettverkets dagsorden de to siste årene. Siktemålet er å legge fram resultatene under verdenskonferansen "Healthy Environments - The Local Challenge" i Oslo 5.-9. juni i år, og en søknad om bidrag ligger nå til behandling bl.a. i Miljøverndepartementet. Jeg ser på dette både som et interessant nybrottsarbeid med overføringsverdi til andre kommuner, og er innstilt på å bidra økonomisk til dette prosjektet.

Ved å sette natur, miljø og helse inn i en ny sammenheng, slik vi legger opp til med denne handlingsplanen, åpner vi for å betrakte helse og menneskelige ressurser i et videre perspektiv enn det har vært tradisjon for tidligere.