Statssekretær Jesper W. Simonsen

SRN's Vassdrasseminar 2000

Innledningsforedrag om oppfølgingen av Villaksutvalgets innstilling, 6.mars 2000

• Først takke for invitasjonen til å holde innledningsforedraget på seminaret

• Jeg har blitt bedt om orientere om hvordan villaksutvalgets innstilling blir fulgt opp - og det vil jeg gjøre ved først å si litt om selve innstillingen, så litt om hva Regjeringen har gjort for å følge opp innstillingen så langt, og hvilke planer som er fastlagt for oppfølgingen videre fremover.

Villaksutvalgets innstilling

• Når Villaksutvalget ble oppnevnt sommeren 97, var det på bakgrunn av den meget alvorlige situasjonen for de ville laksebestandene:

• Fangstene i Norge var mer enn halvert i løpet av det siste tiåret

• Ca. en tredjedel av bestendene var enten utryddet, sterkt truet eller sårbare

• Forekomsten av laks i Norge hadde i historisk tid aldri vært så lave

• Det hastet med å få en gjennomgang av den totale situasjonen for laksebestandene, og å få frem forslag til forvaltningsstrategier og tiltak. Villaksutvalget fikk derfor en kort frist for sitt arbeide. Utvalget var bredt sammensatt, med representanter for laksefiskere, samiske interesser, oppdrettsnæringen, vannkraftbransjen, forskningen og forvaltningen.

• Det er svært verdifullt at disse ulike interessene har greid å samle seg om en felles beskrivelse av situasjonen for de ville laksebestandene, og de truslene bestandene står ovenfor i innstillingen fra Villaksutvalget. Det er også bred enighet om hovedtrekkene i den tiltakspakken som utvalget har lagt frem. Utvalget avga sin innstilling til miljøvernministeren i mars 1999.

• Villaksutvalget redegjorde for situasjonen for de ville laksebestandene, og årsakene til tilbakegangen på en god å grundig måte. De truslene som ble ansett som de viktigste årsakene til tilbakegangen var
• sur nedbør
• vannkraftutbygging og andre vassdragsinngrep
• spredningen av Gyrodactylus salaris

En regnet også med at endringene i havklimaet og spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg har hatt negativ innvirkning på bestandsutviklingen.

Utvalget så også på utviklingen med stadig større innslag av oppdrettslaks i gytebestandene og genetisk interaksjon mellom oppdrettslaks og villaks som svært bekymringsfull.

• Villaksutvalget mente at vernet av laksen kunne ses på som en prøvestein på vår evne og vilje til å bevare det biologiske mangfoldet. "Hvis vi ikke greier å bevare laksen, som er en samfunnsmessig og økonomisk høyt verdsatt art, hvordan skal vi da greie å bevare andre deler av det biologiske mangfoldet ??" var spørsmålet Villaksutvalget reiste. Utvalget mente at Norge er politisk og moralsk forpliktet til å forøke å snu den negative bestandsutviklingen, sett i lys av den store betydningen arten har, og de internasjonale avtaler vi har inngått.

• Utvalget oppfattet det som et hovedproblem at forvaltningen av villaksbestandene og deres leveområder er underlagt et fragmentarisk forvaltningssystem der graden av samordning og samarbeid er for liten. En av hovedstrategiene utvalget foreslo var derfor å legge opp til et sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom myndigheter som berører villaksen og dens leveområder gjennom sin virksomhet.

• Utvalgets hovedforslag - opprettelse av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder må også ses på som et ledd i dette. Ved å konsentrere innsatsen om å beskytte de viktigste laksebestandene og deres leveområder, ønsket utvalget å gi villaksforvaltningen et mer overordnet og helhetlig grep.

• Å bedre kunnskapsbasen for villaksforvaltningen gjennom en kraftig satsing på forskning og overvåking, var også blant utvalgets hovedstrategiforslag.

• Når det gjelder reguleringen av selve fisket, foreslo utvalget å forbedre kriteriene for å åpne for fiske, og å innføre et kvotebasert beskatningssystem.

• Utvalget kom også med en rekke gode forslag på andre områder, som gjaldt bl.a. tilsyn med både fiske og virksomhet som berører laksebestandene, effektivisering og modernisering av kompensasjonstiltakene ved vassdragsreguleringer, restaurering og biotopforbedring i vassdrag, kultiveringstiltak, tiltak mot rømming av oppdrettslaks og tiltak mot lakselus.

Regjeringens oppfølging så langt

• På bakgrunn av den kritiske situasjonen for villaksbestandene, og den korte tiden Villaksutvalget ble gitt til rådighet, var det etter vår vurdering viktig å komme i gang med oppfølgingen av innstillingen så raskt som mulig. Det ble besluttet at hovedtrekkene i det videre arbeidet skulle legges frem for Stortinget allerede i stortingsmelding nr. 8 Regjeringens miljøprofil og Rikets miljøtilstand som ble lagt frem i oktober, 7 mnd. etter at innstillingen ble overlevert.

• I det videre arbeidet med Villaksforvaltningen, har Regjeringene det samme optimistiske synet på mulighetene til å snu utviklingen i de ville laksebestandene som Villaksutvalget hadde, nemlig at de kan gjenvinne mye av sin tidligere styrke ved en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av arten.

• I stortingsmelding nr. 8 ble det redegjort for hvordan de aller fleste av utvalgets forslag vil bli fulgt opp. Unntaket var utvalgets forslag om å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Her hadde utvalget etter vår vurdering ikke gått tilstrekkelig i dybden når det gjaldt å beskrive konsekvensene av ordningen for annen virksomhet i fjordene og i vassdragene. Regjeringen fant det derfor vanskelig å ta stilling til dette på et så tidlig tidspunkt, og bestemte seg for å ta seg tid til å se noe nøyere på denne siden av saken før en tok stilling til dette konkrete forslaget.
• Det Regjeringen imidlertid har besluttet, er at innsatsen innenfor villaksforvaltningen skal konsentreres om å sikre de viktigste bestandene og gi deres leveområder en bedre beskyttelse. Dette vil måtte føre til noe reelt nytt innenfor villaksforvaltningen, og det er hvordan dette nå skal arbeide videre med.

• Dette utredningsarbeidet er nå i gang, og Regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet i vårsesjonen i 2001. Høringen av Villaksutvalgets forslag viste at det spesielt i Finnmark er stor motstand mot så omfattende begrensninger i oppdrettsvirksomheten som utvalget foreslo. Her må man i tillegg til å vurdere konsekvensene av utvalgets forslag, også se på om det finnes alternativer med mindre omfattende konsekvenser for oppdrettsnæringen.

• Vi legger opp til å sende et forslag på dette området ut på høring etter sommeren, og ønsker en god prosess i forhold til de som blir berørt av forslaget, både i forhold til organisasjoner og lokalsamfunn. Det er viktig for oss at lokalsamfunnene kan delta aktivt i prosessen, slik at en eventuell forvaltningsordning blir best mulig forankret lokalt.

• Det vil neppe bli aktuelt med tiltak på oppdrettssiden som får omfattende konsekvenser for arbeidsplasser og bosetting på lokalt nivå. Dersom det skulle bli aktuelt med avvikling av enkelte oppdrettsanlegg, vil det være svært viktig å stimulere til alternative oppdrettsformer, alternativ næringsvirksomhet og overgangsordninger.

• Når det gjelder vassdragene, er det en del av disse som i dag ikke er vernet mot kraftutbygging. Utvalgets forslag om nasjonale laksevassdrag forutsetter at det ikke skal etableres ny vannkraftproduksjon i disse vassdragene. I Norge har vi en snart 30-årig tradisjon for at vern av vassdrag mot kraftutbygging vedtas av Stortinget, etter en samlet gjennomgang av vassdragene og vannkraftpotensialet på landsbasis. Det er derfor neppe hverken realistisk eller hensiktsmessig å foreslå vern av disse vassdragene allerede nå, på bakgrunn av lakseinteressene alene. Regjeringen har derfor varslet at en avklaring i forhold til vannkraftinteressene må skje i forbindelse med neste rullering av Samlet plan.

• Når det gjelder utvalgets forslag om å formalisere og styrke samarbeidet mellom myndigheter som berører villaksbetandene i sitt ansvarsområde, skal det opprettes et samarbeidsorgan på direktoratsnivå, der bl.a. DN, NVE, Fiskeridirektoratet og Dyrehelsetilsynet vil delta. DN er bedt om å komme med forslag til mandat og retningslinjer for dette organet i løpet av kort tid.

• Når det gjelder forskningen, er det opprettet et eget FoU-råd for villaksen, som skal sørge for koordinering og målretting av forskningsinnsatsen på villaks. Utvalget er allerede i gang med sitt arbeide, og jobber bl.a. med forslag om bevilgninger til villaksforskningen for neste års statsbudsjett. Innenfor lakseovervåkningen arbeides det med å sette sammen en nasjonal faggruppe som bl.a. skal utarbeide årlige oversikter over bestandssituasjonen.

• Villaksutvalgets forslag om å gå over til å regulere beskatningen av laks med kvoter, vil bli fulgt opp ved at det utredes hvordan et slikt system kan gjennomføres, og ved å prøve ut en slik ordning i noen vassdrag. DN har satt av betydelige ressurser til dette arbeidet for inneværende år, og er godt i gang. Villaksutvalgets forslag om å forbedre kriteriene for åpning av fiske i elvene har blitt fulgt opp gjennom retningslinjer fra DN til fylkesmennene, som fastsetter forskriftene for åpning av fiske i den enkelte elv.

• Fiskeridepartementet er i sluttfasen av arbeidet med en miljørevisjon av oppdrettsloven, der det bl.a. fremmes forslag om å innføre hjemmel for typegodkjenning av teknisk utstyr i oppdrettsanleggene og internkontroll på anleggene etter oppdrettsloven. Det blir også foreslått en egen hjemmel for å forby oppdrettsvirksomhet i nærmere avgrensede områder.

• Når det gjelder bekjempelse av Gyrodactylus salaris er arbeidet nå i hovedsak konsentrert om følgende:

- å gjennomgå metoden for eventuelle fremtidige rotenonbehandlinger

- å avklare rotenonbruk i forhold til kjemikaliepolitikken

- å styrke de smitteforebyggende tiltakene

- å klargjøre saksbehandlingsrutinene

- å få gode rutiner for informasjon til og kontakt med de berørte lokalsamfunnene

Det tas sikte på å konkludere på disse punktene tidsnok til at de kan følges opp i statsbudsjettet for 2001.

Det er for øvrig ikke aktuelt med rotenonbehandlinger av noen vassdrag nå i år.

• Villaksutvalget påpekte selv at det vil ta tid å rette opp de skadene som er påført de ville laksebestandene, og forhindre negative virkninger av nye trusler villaksbestandene står ovenfor. U tvalget mente derfor at tiltakene må sees i et langsiktig perspektiv. Vi mener at vi med de føringene som allerede er lagt, og det arbeidet som er satt i gang som en oppfølging av innstillingen, er godt i gang med det arbeidet som på sikt bør kunne snu den negative utviklingen for villaksen i Norge.