Trygg mat fra ren natur

Matvarekjeden i det nye årtusen

Næringsmiddeldagen 2. februar 2000

Åpningsforedrag v/statssekretær Jesper W. Simonsen

Innledning

La meg få starte med å takke for at Miljøvernministeren fikk invitasjon til å innlede på denne næringsmiddeldagen om matvarekjeden i det nye årtusen. Hun kunne dessverre ikke møte og jeg stiller på hennes vegne her i dag.

Nå vil nok mange mene at ansvaret for mat i hovedsak ligger til næringsmiddel-, fiskeri- og landbruksmyndighetene. Slik er det også, men når Miljøvernministeren likevel takket ja til å holde dette innlegget så er det bl a fordi at miljøvern er en utfordring som griper inn i alle samfunnsutfordringer, også i matpolitikken. Slik sett er det en glede for meg å peke på noen av hovedelementene i vår matpolitikk fra et miljøvernpolitisk ståsted.

Hva er mat?

Mat er så mangt. - Mat er overlevelse. - Siden tidenes morgen har et av menneskets viktigste behov vært å skaffe seg mat. I vår rike del av verden er vi stort sett gått over til å sanke mat fra bugnende butikkhyller og disker der maten finnes i overflod. Vi må imidlertid ikke glemme at blant verdens stadig voksende befolkning er det millioner av mennesker som strever med å skaffe seg nok mat. I følge World Watch Institute lider i dag over tre kvart milliard mennesker av under- og feilernæring. For disse menneskene vil nok dagens diskusjon virke som et luksusproblem. Men mat er mer enn bare overlevelse.

Mat er helse. Mat er livskvalitet. Mat er livsstil - Du er hva du har spist. Sunn og riktig mat er nøkkelen til god helse. Å sikre et sunt kosthold er kanskje et av de viktigste tiltakene i det forebyggende helsearbeidet. Men mat er ikke bare en hevet pekefinger. Mat er kultur. Mat er glede og livsutfoldelse.

Mat er også makt fordi mat er verdiskapning. Mat er storpolitikk fordi mat er handelsvare. Selv om vi i Norge importerer mye mat så skal vi ikke glemme at Norge i dag er verdens største netto fiskeeksportør, og fiskerinæringen gir de største eksportinntektene til landet etter oljevirksomheten. Slik sett har vi på matområdet selv viktige handelsinteresser å ivareta.

Hva er matvaresikkerhet?

Først og fremst tenker vi på helsemessig trygg mat. Men begrepet kan også romme miljømessig trygg og etisk forsvarlig produsert mat. Helsemessig trygg mat innebærer at det enkelte næringsmidlet skal være fritt for smitte- og fremmedstoffer. Diskusjonen har blant annet dreiet seg om genmodifisert mat, bestråling av matvarer, kugalskap, plantevernmidler og tilsetningsstoffer. Miljømessig trygg mat er mat som blir produsert uten at miljøet rundt oss forringes. Etisk forsvarlig betyr f eks at maten er produsert i overensstemmelse med et forsvarlig dyrevern, at den ikke involverer ulovlig barnearbeid eller at man tråkker over etiske grenser.

Risikoen for skade og negative effekter er i stadig endring ettersom samfunnet endrer seg. Økt turisme og internasjonal handel medfører f eks større helserisiko fra matvarer. Et eksempel er dioksinsaken i Belgia som har rystet hele Europa. Norge og mange land innførte importforbud for å beskytte dyre- og folkehelsa.

Den teknologiske utviklingen på matområdet er omfattende og matvarekjeden er sammensatt. Tidligere høstet vi og skjøt vi maten selv. Nå spiser vi på restaurant og kjøper ferdigmat. Vi vet ikke hvor maten kommer fra, og det gjør oss usikre på hva maten egentlig inneholder. Likevel er det slik at det ikke alltid samsvar mellom risiko og opplevd frykt.

Regjeringens matpolitikk

Regjeringen la rett før jul frem en stortingsmelding om norsk landbruk og matproduksjon. Da dette er Landbruksdepartementets jord og bord vil jeg bare kort nøye meg med å nevne noen stikkord om hovedbudskapet i meldingen som er:

• Trygge matvarer

• Høy og stabil kvalitet

Etisk og faglig forsvarlig produksjon

• Redelig frambud

• Tilfredse forbrukere

Ut fra miljøvernforvaltningens ståsted vil jeg imidlertid ta for meg noen temaer som jeg synes er særlig viktige:

• Ren jord, fjord og luft – fri for fremmedstoffer, smittestoffer og radioaktivitet
• Bevaring av biologisk mangfold - for å ha genmateriale å avle på til morgendagens utfordringer i matproduksjonen
• Ny teknologi i matproduksjonen gir nye utfordringer. Eksempel: genmodifisert mat.

• Ren jord, fjord og luft er en forutsetning for rene råstoffer til matproduksjon.

- fremmedstoffer

Det er et generelt krav i lovgivningen at matvarene ikke skal inneholde fremmedstoffer i mengder som kan være helsefarlige ved normalt bruk. Mat og drikke kan tilføres en rekke fremmedstoffer gjennom produksjonskjeden. Disse kan komme via miljøforurensning av luft, jord og vann. Eksempler på dette er tungmetaller og andre miljøgifter. Vi har kostholdsråd om rovfisk i norske innsjøer på grunn av kvikksølv. Derfor er Norge en pådriver for internasjonale avtaler og egne reduksjoner på dette området. Når det gjelder PCB og DDT i norske fjorder arbeider vi for å stoppe nye, og rydde opp i gamle synder.

Emballasje og andre materialer kan forurense mat og drikke det kommer i kontakt med. Næringsmidler kan inneholde rester av innsatsfaktorer fra primærproduksjon og fra videreforedling i næringsmiddelindustrien. Plantevernmidler, legemidler, fôrtilsetninger og prosesshjelpemidler er aktuelle eksempler.

Antallet fremmedstoffer har økt kraftig de siste generasjoner, ikke bare i mat, men også i luft, vaskemidler, kosmetikk med videre. Felles for fremmedstoffene er at det er svært vanskelig å påvise helseeffekter av enkeltstoffer. For noen stoffer utløses forsterkede virkninger når man eksponeres for flere stoffer samtidig, såkalte synergistiske effekter. Andre stoffer kan også oppheve eller sterkt redusere hverandres virkninger, såkalte antagonistiske effekter.

Bruken av ugrasmidler, soppmidler og insektmidler i landbruket reduseres stadig. Likevel utgjør rester av midler fortsatt en risiko både i forhold til helse og miljø. Det gjøres hvert år funn med overskridelser av grenseverdier både i matvarer, i elver, bekker, grunnvann, nedbør og fjordsedimenter. Utfordringen for landbruket framover blir å utvikle produksjonsmåter som reduserer avhengigheten av kjemiske plantevernmidler, og som reduserer risikoen for rester i matvarene og i miljøet. Regjeringens målsetting er at miljø- og helserisikoen ved bruk av plantevernmidler skal reduseres med 25% innen år 2002.

-smittestoffer

Forurenset mat og drikkevann er den viktigste smittekilden for alvorlige infeksjonssykdommer og epidemier i verden. For eksempel er mage- og tarmsykdommer forårsaket av salmonella og hamburgerbakterien et økende problem globalt. I Norge har sykdommer som skyldes smittestoffer i mat og drikkevann blitt mindre utbredt på grunn av økt levestandard, bedre kunnskap og hygiene samt effektiv overvåking og forebygging. Men fortsatt forekommer en rekke matbårne sykdommer, og enkelte sykdommer har faktisk økt de senere årene. En av de viktigste årsakene er at vi reiser mye utenlands- og spiser biff tartar og rå eggeplomme.

Regjeringens mål er at mat og drikke skal være fri for smittestoffer i mengder som kan innebære helserisiko ved normal bruk. Vi ønsker å ha en god styring med tiltak som forhindrer eller reduserer smittestoffer i matvarer. Nødvendig dokumentasjon skal fremskaffes ved løpende overvåking og kartlegging av smittestoffer i næringsmidler.

-radioaktivitet

To hendelser har medført radioaktiv forurensning i Norge og forurensning av norske matvarer. Det ene nedfallet kom etter de atmosfæriske prøvesprengningene av atomvåpen på 50- og 60-tallet, og det siste etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Nå, tretten år etter Tsjernobyl-ulykken, er det fortsatt produkter fra norsk natur som er forurenset. Ville bær, sopp og rein - for mange symboler på rene norske naturprodukter - inneholder radiocesium over de satte grenseverdiene. En regner med at problemene vil vare i ennå flere år fremover. Nå har vi en rekke målestasjoner på næringsmiddelområdet for å sikre at mat som omsettes tilfredsstiller kravet for akseptabelt forurensningsnivå.

Radioaktiviteten i norske havområder har økt de siste årene, som en følge av økte utslipp fra Sellafield-anlegget i England. Rykter om radioaktiv norsk fisk kan få store konsekvenser for norsk fiskeeksport samt det nasjonale konsum. Det har derfor vært en viktig sak for Norge å få stoppet disse utslippene. Dette er en av grunnene til at Miljøverndepartementet har initiert et overvåkningsprogram for å følge radioaktiviteten i naturmiljøet i årene fremover. Vi har et felles nordisk press mot britene for å stanse en økning i utslippene av technesium 99 fra Sellafield. Britene har gått med på en internasjonal avtale om å utfase de radioaktive utslippene til hav innen 2020.

biologisk mangfold

Bevaring av det biologiske og genetiske mangfoldet både innenfor vill natur og domestiserte arter sikrer at vi har en stor variasjon av arvemateriale i dyr og planter. Vi må ta vare på alle arter, sorter og varianter av planter og dyr også for å ha et variert genmateriale å avle på til morgendagens utfordringer i matproduksjonen. Samtidig er det også viktig at disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte.

Jordkloden kjennetegnes av et overveldende mangfold av liv. I dag forårsaker imidlertid menneskers aktivitet et tap av biologisk mangfold som er flere hundre ganger større enn det naturlige. Bare i Norge har det løpet av de siste 150 år forsvunnet minst 103 plante- og dyrearter. Selv om kunnskapen om hva og hvor mye som forsvinner er mangelfull, er dette tapet urovekkende, fordi livsmangfoldet er grunnlaget for menneskets eksistens, verdiskapning, livskvalitet og velferd.

Årsakene til tap av biomangfold er mange og sammensatte. Direkte årsaker er for eksempel arealbruk, overhøsting, forurensning, og spredning av fremmede arter. Disse direkte årsakene er imidlertid ofte symptomer på forhold som har sin rot i underliggende årsaker eller drivkrefter i samfunnet. Blant de mest grunnleggende drivkreftene er endringer i størrelse, sammensetning og fordeling av jordas befolkning, som følge av befolkningsvekst, urbanisering, krig og epidemier. Like grunnleggende er endringer i forbruk. Økt forbruk og økonomisk aktivitet stimulerer til teknologisk nyvinning, og omvendt. Teknologiske nyvinninger kan indirekte føre til økte miljøbelastninger. På den annen side kan ny teknologi også bidra til å redusere miljøbelastninger. Miljøverndepartementet vil i løpet av året legge frem en handlingsplan for biologisk mangfold som fokuserer på de underliggende årsakene til tap av biomangfold.

Ny teknologi - genmodifisert mat

Debatten om genmodifisert mat går for tiden livlig i mange land, spesielt her i Europa. Men den er også på gang i USA. Slik mat er på veg inn i butikkhyllene, og som forbrukere ønsker vi verken å være forsøkspersoner i et teknologisk eksperiment eller å spille russisk rulett med naturen. Genteknologi handler om mer enn mat. Genteknologien handler om hvordan vi som samfunn skal møte en biologisk og genetisk kunnskapsrevolusjon på terskelen til neste århundre.

Hvorfor er temperaturen i debatten om genmodifisert mat så høy? De som var tilstede her i går på symposiet om genmodifisert mat har nok fått en grundig innsikt om det. Jeg vil likevel gjerne ta opp dette temaet, både fordi det er sentralt og fordi det skjer mye. Denne nye teknologien berører mange grunnleggende verdier og interesser. Det er helt klart at genteknologien rommer store muligheter. Som forbrukere og myndigheter stiller vi oss likevel mange spørsmål:

• utgjør genmodifisert mat en helserisiko?

• kan genmodifiserte planter, dyr og mikroorganismer utgjøre en fare for miljøet?

• er det etisk forsvarlig å tukle med naturen på denne måten?

• er de nye genmodifiserte produktene så nyttige for samfunnet at vi er villige til å ta dem i bruk?

• bidrar genmodifiserte matplanter til en mer bærekraftig utvikling enn vanlige planter?

Det er ikke ett svar på disse spørsmålene som gjelde for alle GMO. Vi må stille disse spørsmålene hver gang!

Genteknologiloven, som regulerer all fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer, har til formål å sikre at framstilling og bruk av GMO skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling, og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Disse spørsmålene må derfor produsenter av genmodifisert mat ta på alvor og svare på når de skal søke om å få godkjent genmodifiserte matplanter.

Så langt har vi ikke godkjent noen genmodifiserte matprodukter i Norge verken etter genteknologiloven eller næringsmiddelloven. Enten fordi våre eksperter ikke har kunnet utelukke helserisiko, eller fordi produsenten ikke har kunnet dokumentere at de ikke utgjør noen risiko. Statens næringsmiddeltilsyn, som skal holde neste foredrag her i dag, vil snakke mer om godkjenning av genmodifisert mat etter næringmiddelregelverket som er deres ansvarsområde.

I fjor sommer hadde miljøministrene i EU et møte der de kom frem til en erklæring som i praksis har medført at EU har godkjenningsstopp for nye GMO. Vi er glade for EU’s tenkepause fordi det stadig kommer nye opplysninger som viser at vi vet for lite om både økologiske og helsemessige konsekvenser av genmodifiserte produkter. Norge har hele tiden ført en mer restriktiv linje enn EU, og vil fortsette å være meget restriktive. All tvil skal komme menneske og miljø til gode!

-antibiotikaresistens

Stortinget vedtok i 1997 å be regjeringen forby GMO produkter som inneholder antibiotikaresistensgener. Miljøverndepartementet har så langt lagt ned forbud mot genmodifiserte oljeraps, mais og sikori-salat med slike antibiotikaresistensgener. Vi kommer også til å forby kommende matprodukter med slike gener. Næringsmiddelmyndighetene vil også forby bruk av antibiotikaresistensgener i bearbeidet GMO-mat

Antibiotikaresistensgener settes inn i plantene eller mikroorganismene som hjelp i fremstillingsprosessen, men de har ingen funksjon i det ferdige produktet. Det vi er bekymret for er at gener fra matplanter kan overføres til sykdomsfremkallende bakterier i tarmen slik at bakteriene blir motstandsdyktige mot antibiotika. I så fall kan dette forsterke den uheldige utviklingen med økende motstandsdyktighet mot antibiotika – som jo er av våre aller viktigste legemidler. Dette er en sjanse vi ikke vil ta!

Det er gledelig å merke seg at EU har begynt å følge etter Norges holdning når det gjelder antibiotikaresistens. I fjor fremla EU’s fremste vitenskapskomite en rapport der det slås fast at genmodifiserte organismer med antibiotikaresistensgener ikke bør omsettes. Også EU-parlamentet har foreslått å forby bruk av slike gener i forbindelse med revisjonen av EU sitt direktiv om utsetting av GMO. Hvordan dette ender til slutt vet vi ikke, da revisjonen ennå pågår, men jeg vil tillate meg å anta at det bare er et tidsspørsmål før bruk av antibiotikaresistensgener i GMO er ute, i alle fall her i Europa i første omgang.

• merking

Fra Regjeringens side legger vi stor vekt på at all genmodifisert mat skal merkes. Som jeg tidligere har sagt mener det er viktig at forbrukerne selv skal kunne velge bort genmodifiserte produkter dersom de ikke ønsker dem. Norge var det første land i Europa med krav om obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer! - i oktober 1997. Merkingen er ikke ment som en advarsel, det ville være å skyve ansvaret for trygge matvarer fra myndigheter og produsenter og over på forbrukerne.

Myndighetene jobber med å utvikle kontrollsystemer for å oppdage om produkter som importeres er genmodifiserte, og vi arbeider internasjonalt for å få innført gode merkeordninger i EU sitt regelverk og i internasjonale avtaler på dette området. Jeg vil straks komme tilbake til dette, men la meg først nevne:

• terminatorteknologi

er teknologi som innebærer genetiske endringer for å regulere en organismes overlevelse. Den mest kjente varianten er den som gjør at korn mister evne til å kunne spire. Dette kan få store følger for fattige bønder i u-land som ikke nødvendigvis har råd til å kjøpe

nytt såkorn hvert år fordi avlingen har "slått av spiringsevnen". Det er også god grunn til å spørre seg om hvordan dette vil påvirke matvaresikkerheten i et land, hva skjer f.eks hvis infrastruktur og utenrikshandel bryter sammen pga krig eller andre former for krise og det blir umulig å få tak i nytt såkorn?

Terminatorteknologien kan også sees på som en ny form for ivaretakelse av patenter. Ved bruk av terminatorgener i sitt produkt kan produsentene sikre seg at bonden må kjøpe nytt såkorn hvert år. På den måten ivaretar teknologien det som patentsystemet juridisk skal sikre, men som det kan være vanskelig å følge opp. Samtidig fjerner man muligheten for gjenbruk av frø og tradisjonell planteforedling i lokalsamfunnet, aktiviteter som har fremskaffet vesentlige deler av landbrukets biomangfold og som fortsatt utgjør ryggraden i småbrukeres økonomi i store deler av verden.

Norske myndigheter er svært i mot at slik teknologi benyttes, bla med bakgrunn i etiske forhold knyttet til slik teknologi, hensynet til matvaresikkerhet og de økonomiske konsekvenser dette kan få for bl.a u-land vedrørende tilgjengelighet på stedegne frøsorter. Vi vet heller ikke om slike terminatorgener kan spre seg i naturen og påvirke våre ville planter og trær. I tråd med det jeg hittil har sagt tok Norge under et møte i Vitenskapskomiteen under FN’s konvensjon om biologisk mangfold i fjor til orde for et moratorium på videre bruk av denne teknologien. Selv om vi ikke lyktes fullt ut ble det likevel et vedtak som gir klare anbefalinger i restriktiv retning. På grunn av forbrukeres, organisasjoners og myndigheters motstand, har produsenten, det multinasjonale selskapet Monsanto foreløpig stanset videre utvikling av denne teknologien.

Internasjonalt samarbeid

I den globaliseringstiden vi nå lever i er det klart at den internasjonale utviklingen i økende grad påvirker utviklingen også når det gjelder matforsyning og matvarepolitikk. Handelspolitikken er viktig, men også i flere andre fora pågår arbeid som vil påvirke rammevilkårene for framtidas matforsyning. Jeg vil her nevne forhandlingene om GMO-protokollen under FN’s konvensjon om biologisk mangfold.

Mat er ikke bare en handelsvare. Mat- og landbrukspolitikk skal også ivareta hensyn som matvaresikkerhet, trygg mat og miljø. Norske myndigheter kan derfor ikke være med på at mat og landbruksprodukter skal håndteres som en "hvilken som helst vare" der rene forretnings- eller handelshensyn er det eneste som teller. Dette dreier seg tross alt om selve eksistensgrunnlaget for menneskene på Jorda. I forberedelsene til WTO-forhandlingene i Seattle før jul gikk Norge klart mot å regulere genmodifisert mat under WTO-regelverket. Norge ønsket å fullføre handelsregler for GMO under GMO-protokollen. Når det nå lykkes å bli enige om en GMO-protokoll er det en seier for miljø- og forbrukerinteressene!

Rammevilkårene for norsk handel med utlandet er hovedsakelig forankret i WTO-avtalen og EØS-avtalen. Som et lite land med stor utenrikshandel, er vi tjent med å ha forutsigbare og klare regler for verdenshandelen. Norge har derfor spilt en aktiv rolle for å etablere og å videreutvikle internasjonale avtaler med dette som formål, slik som i GMO-forhandlingene.

Etter nesten 4 års forhandlinger ble 134 land forrige uke enige om en global FN-avtale om sikker handel med GMO. Jeg var delegasjonsleder fra norsk side, og er veldig glad for gjennombruddet i forhandlingene. Den innebærer følgende:

• Miljø- og forbrukerinteresser blir ivaretatt ved handel med GMO.
• Avtalen gir et importland rett til å si nei til GMOer ut fra føre-var prinsippet.

• Partene er også blitt enige om regler for merking av GMOer. Disse kunne vi ønsket oss ble enda bedre.
• Avtalen er et stort fremskritt for u-landene og små land som Norge, da den gir oss mulighet til å kunne kontrollere all import av GMOer.
• Det ble enighet om at alt som kan spire og gro, også landbruksvarer til konsum og videreforedling (f.eks. soya, mais og hvete) kan forhåndsvurderes av importlandet.
• Avtalen er også et stort fremskritt for miljø- og forbrukerinteresser i internasjonale avtaler.
• Avtalen er et internasjonalt gjennombrudd for den restriktive linje Norge har stått for. Dette er en inspirasjon til andre områder.

EU har nylig kommet ut med en såkalt hvitebok om trygg mat som inneholder en rekke tiltak for å øke matvaretryggheten. Dette er nødvendig for å vinne tilbake forbrukernes tillit etter de siste årenes matvareskandaler i Europa. Praktisk talt alt regelverk EU har på matsektoren er tatt inn i EØS-avtalen. Regjeringen hilser derfor alle tiltak i EU for å øke matvaretryggheten velkommen.

Til sommeren vil alle de nordiske ministrene for mat, landbruk, fiskeri, forbruker og miljø samles for å drøfte et tettere nordisk samarbeid om trygg mat på tvers av sektorer. Samarbeid på tvers av sektorer og land vil bli viktig fremover for å sikre trygg mat og at alle hensyn i matvareproduksjonen blir ivaretatt; helse, miljø, næringsinteresser og forbrukerens valg.

For å avslutte

Som resten av samfunnet er produksjon, foredling og handel med mat i stadig forandring. Trygg mat er avgjørende for alle, og for myndighetene innebærer utviklingen nye utfordringer. Mitt budskap i debatten i dag har vært følgende:

• Myndighetene vil arbeide for trygge matvarer, høy og stabil kvalitet, etisk og faglig forsvarlig produksjon, redelig frambud og tilfredse forbrukere

• Vi vil sikre at maten vi spiser er trygg både i forhold til fremmedstoffer og smittestoffer, radioaktivitet og genmodifisering. Dette arbeider vi for gjennom internasjonalt samarbeid, samhandel og utvikling av kunnskap.
• Ren natur og et mangfold av genetiske ressurser er en forutsetning for å sikre morgendagens matproduksjon.

Norge kan tilby renere mat en de fleste. Vi har et kjølig arktisk klima for landbruk og fiske med færre sykdommer enn i varmere strøk. Dette er et konkurransefortrinn som vi bør utnytte.