Pressemelding

Dato 20.02.1998

Regjeringen vil ha flere aktive, private eiere i næringslivet

Regjeringen vil stimulere til mer aktivt og privat eierskap. Slike eiere yter et viktig bidrag til næringslivets utvikling. Dessuten vurderer regjeringen å redusere omfanget av offentlig eierskap i næringslivet. Omfanget av dette er i dag betydelig, og kan skape rollekonflikter og uryddighet.

Dette kommer frem i Regjeringens tilleggsmelding om eierskap i næringslivet, fremmet den 20. februar 1998. Beskrivelse av eierskap og eierstruktur fra St.meld. nr. 61 (1996-97) ligger til grunn for meldingen.

Meldingen varsler en kursendring fra Jaglandregjeringens eierskapspolitikk på flere måter. En ønsker for det første et mer spredt og balansert eierskap i norsk næringsliv, og spesielt ønsker regjeringen å stimulere til flere aktive, private eiere. Regjeringens vurdering er at aktive eiere utgjør en viktig ressurs i seg selv. De engasjerer seg i driften av virksomheten, og ønsker å bruke sin kunnskap og kompetanse i utvikling av egen bedrift.

Et av virkemidlene som vurderes for å oppnå dette er endring av skattemessig behandling av opsjoner. Når en ansatt utøver en opsjon på en aksje i bedriften, blir han eller hun medeier i bedriften. Dette vil bidra til å øke de ansattes tilknytning til og engasjement i bedriften. Spesielt for nyetablerte kunnskapsbedrifter vil det også være et virkemiddel for å trekke til seg attraktiv arbeidskraft. Det understrekes imidlertid at det ikke er ønskelig å gå tilbake til den tidligere opsjonsordningen som ga gunstige avtaler til noen få næringslivsledere. Andre virkemidler som vurderes er:

• heve grensen for forsikringsselskapenes plassering i aksjer
• utrede flatere skatt
• øke grensen for skattemessig fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift

Regjeringen vil dessuten redusere omfanget av offentlig eierskap i forhold til Jaglandregjeringen. Statens eierskap i norsk næringsliv er omfattende, og staten vil for mange bedrifter være både eier og myndighetsorgan. Dette kan skape rollekonflikter og uryddighet. Staten vil heller ikke kunne fremstå som aktiv, engasjert eier som tilfører kompetanse eller markedsadgang, som mange bedrifter har behov for. Man vil imidlertid prinsipielt opprettholde statlige eierinteresser innenfor forretningsområder som forvalter viktige naturressurser. Virkemidler som vurderes er:

• statlige aksjeselskaper med behov for økt egenkapital skal kunne innhente egenkapital fra det private kapitalmarkedet gjennom delprivatisering og børsnotering
• organisere det statlige eierskapet slik at eier- og regulatorrolle utøves av forskjellige myndighet for å unngå rolleblanding